Når en hånd er alt han trenger

Ingen bilder er tatt under denne hendelsen da både mor og far hadde mer enn nok med å håndtere situasjonen.

 

Han var så sint, Skikkelig sint.

Eller det var sånn det hørtes ut i framsete der jeg satt.
Bak meg satt en liten kar på 70 cm og vrælte.
Jammen kan den lille gutten gi stor lyd.

Han gråt og gråt, uansett hva vi gjorde foran, hjalp det ikke.
Vi sang, hysjet, gynget bilen (dere som vet det , vet det)
Vi måtte stoppe.

Jeg hadde aldri hørt han slik.

Den lille kroppen var svett, det var jeg og.
Jammen tar det krefter å gråter, men jammen krever det sitt å høre på også.
Hva er det med barnegråt som setter igang alle systemer i kroppen?

Jeg plukker han opp, tar han tett inntil, gynger lett mens vi ser de andre bilene suse forbi.
Jeg må innrømme jeg er litt misunnelig.
Tenk å bare kjøre sånn, og kun ha seg selv å tenke på.

Herregud jeg kunne kjørt milevis.

Men her står jeg, og bysser lett, på en liten gjennomsvett kropp som synes bilen er grusom, på en busslomme, midt i mellom ingenting.

Litt påfyll, litt nærhet, litt lek, også prøver vi igjen.
Lirker han opp i sete.

UAKTUELT.

Kroppen går i spenn i det han kjenner tekstilen i stolen.
Han vil ikke sitte der.

Det er akkurat som om han er redd, sier mannen.

Tanken har ikke streifet meg en gang.

Kanskje han er redd?

Han ser jo ingen der bak, han er jo vant med å se minst en av oss når tårene triller?

Han har rett, det er jo akkurat det, når veslemann gråter, stormer vi til. Det er en av fordelene med å være en av sju, og minst av alle.

Vi flytter han, skrur av airbag, og setter han foran. Jeg setter meg bak, og ved siden av, sitter pappa.

Jeg bysser, nynner og koser litt ekstra før jeg prøver igjen.
Nok en gang stritter han i mot i det jeg prøver å lirke han litt.

Så så så…sier han ved siden av, og legger hånda si på den lille kroppen.

Som magi stopper han, sperrer opp øynene og ser rett på pappa, vrir hodet og ser rett på mamma.
Og vips, går krisepuls ned i hvilepuls, og disse to små hendene tar et godt tak i den trygge varme hånda som hviler på han.

Det er 10 mil igjen.

De kjører vi i ett strekke.

Han bytter på, titter på meg, så på pappa, så på meg, så på pappa.
Hele turen, mens han tviholder i akkurat det han trengte nå.

En hånd å holde i.

 

 

 

Dette er en takk til deg media aldri skriver om.

Det sa pang, hele landet stoppet opp. Det som vi trodde var en helt vanlig torsdag i mars.
Over natten måtte vi leve etter regler vi ikke hadde sett lignende til i vår levealder.

Skoler og barnehager stengte, arbeidsplasser permiterte og satte ansatte i hjemmekontor, butikker fikk restriksjoner, utesteder og Resturanter stengte, grensene stengte, husstander måtte forholde seg for seg selv.

Vi ble en nasjon i karantene. Hele landet stoppet opp.

Og dette, det er en takk til deg som sjonglerte hjemmeskole, rastløse barnehagebarn, mens du prøvde iherdig å ha hjemmekontor, eller takle det å bli permittert eller i værste fall miste jobben.

Dette er en takk til deg som holdt deg hjemme, gjorde din plikt for å bekjempe viruset som var i ferd med å innta landet og som allerede hadde tatt liv. Som så at dette var en dugnad og at din innsats ville gjøre en forskjell. Ikke bare for andre liv, men for ansatte ved legesenter, sykehjem og sykehus som har stått parat og klare, tilfelle viruset skulle få overtak.

Dette er en takk til deg som fortsatt ser virkeligheten.
Som ser at kampen mot det grusomme viruset fortsatt pågår.

At vi på langt nær er tilbake til slik det var, før denne torsdagen i mars.

Til deg som spriter hendene på vei inn i alle butikker selv om de kanskje både er såre og tørre.
Som ikke tar på alt du ikke skal ha, og som holder en meter avstand så godt det lar seg gjøre.

Dette er en takk til deg som fortsatt er en del av dugnaden. Som viser forsiktighet i å oppsøke folkemengder og gjør det kun dersom det er nødvendig. Til deg som har valgt å holde deg hjemme i sommer, i et håp om at det kanskje bare er snakk om en sommer. EN. Det burde vi tross alt klare?

En takk til deg som fødte alene, uten støtte fra de du trengte mest, når du trengte det mest.
Som satte liv på jorden, når den stod opp ned og på vent. Men som likevel sørger for at verden går fremover.

 

En takk til deg som har holdt barnet ditt og deg selv hjemme, ved det minste symptom, bare for å være sikker.
Som har tatt litt snørr og tørr hals på alvor, for tenk om.

 

En takk til deg som fortsetter å handle i Norge, selv om grensene er åpnet.
Som ser at å spare penger på alkohol, røyk og kjøtt ikke er verdt konsekvensene.
At kampen for å få tilbake hverdagen og skåne de sårbare er verdt mer.

Dette er en stor takk til deg som fortsatt står i det og som tar dine valg og handlinger med omtanke for alle andre til tross for at andre ikke gjør det. Til deg som ser media roper å skriker om alle som gjør galt, som om ingen gjør rett?

 

Dette er en takk til deg som fortsatt holder ut.

Som ser at sammen kan vi gjøre en forskjell, sammen kan vi faktisk vinne.

Om vi bare holder sammen.

Dette er en takk til deg.
Vit at du skal være stolt, og vit at mange er svært takknemlige.
Vit at du redder liv.

TUSEN TUSEN TAKK

 

 

5 gode tips for en god hverdagsøkonomi.

Jeg må innrømme at jeg liker hverdagen aller best.
Ferie og avkobling er godt, men det er enda bedre å krype tilbake til de faste gode rutinene.
Vi går et nytt spennende halvår i møte, 2 barnehagebarn, 3 skolebarn og nye prosjekter på oss voksne.
På helt ny plass.
Jeg både gleder meg og gruer meg.
Jeg får en giv over meg så snart vi har bikket midten av august.
En lyst og iver etter å ordne opp, fikse og gjøre i stand. Legge til rette.
En siste innspurt for å gjøre året godt.

Mye kan skje, som man ikke kan kontrollere, og min erfaring er at om man har kontroll over økonomien hjelper det på mye annet og man er bedre rustet for uforutsette ting.
Å ha stram økonomi vet vi alt om, i flere år var jeg syk og ute av stand til å arbeide. Vi levde på en inntekt og tynn lommebok.
Men det gikk det også. At vi sitter på en tykk lommebok nå er å ta i, men at vi er litt bedre stilt nå enn tidligere er heldigvis tilfellet.
Ser man kun på årsinntekt ser det ut som vi sitter meget godt i det, men Vi har sju barn. Det koster. Faktisk forsørger vi 2 husstander på sett og vis. Og i tillegg til å drive bedrift sammen i arbeidslivet, føles det jammen meg ut som vi driver familien as også.

Vi er i en ny situasjon igjen. Vi leier, det må jeg innrømme er rart. Målet for de neste årene er å fylle sparekontoen så drastisk at vi kan bygge eller kjøpe om det skulle dukke opp, drømmehuset.

Vi har solgt huset vi flyttet fra, bufferen vi har spart opp for denne flyttetiden er straks brukt opp.

Vi har levd med litt vel lave skuldre i sommer, og hatt for lite kontroll over pengebruken.
NÅ er det på tide å gå over og se hvilke tiltak vi må gjøre for å få en god hverdagsøkonomi.
Det er så viktig både for trivsel, parforholdet og familien.
I en stor (og liten) familie kan alt skje. når som helst.
Lommeboken er preget av en ferie, nå er det på tide å ta tak.

Men hvilke tiltak gjør vi?
Her er 5 gode tips til en god hverdagsøkonomi:

  1. Regningene.
    Få kontroll over alle faste utgifter. Gjerne på hele året, men om aller viktigst hva som er igjen av dette året.
    Hvor mye må settes av hver måned til regninger?
    Opprett gjerne en egen regningskonto. I vår nettbank i Sparebank1 kan vi enkelt opprette en ny konto som vi ved få klikk kan føre penger til. Vi har flere kontoer,både bruks og sparekontoer. Av bruks kontoer har vi en hver, en felles med kort og en regningskonto. Alle våre penger kommer inn til regningskontoen og fordeles derifra. Vi har også egne konto til “faste utgifter” vi vet kommer som vi setter av litt til hver måned. Bilservice, vannavgift ol.
    Hvor mye som står på regningskontoen varierer men er beregnet ut ifra et gjennomsnitt gjennom året. Men det er viktig å gå igjennom utgiftene på nytt dersom livssituasjonen forandrer seg. Slik som den har gjort hos oss. Og undervurder ikke å sette mest mulig på avtalegiro eller efaktura. Det kan faktisk være mye å spare i det også da du ofte slipper fakturagebyr.
  2. Sparevaner.
    Jeg har tidligere snakket om viktigheten å spare både til seg selv og barna, men føler jeg aldri får snakket nok om det. Jeg må innrømme at jeg i lengre tid ikke har prioritert sparing fordi jeg følte jeg ikke fikk spart nok. Jeg klarte ikke å se at alle monner drar.Gjett om jeg angrer på det i dag. I dag prøver vi å spare når vi kan.
    En felles sparekonto som skal komme alle tilgode i tillegg til en konto til hver av barna er etablert.
    Det finnes mange måter å spare på, et fast trekk hver måned, en annen smart måte er å mikrospare, hvor du trekker et beløp for hver gang du betaler med kort, runder opp til nærmeste tier feks. Og jeg ELSKER spareappen dreams.
    Der har vi spart nesten 20 000 nå uten å merke det.
  3. Det store matsuget.
    Vi bruker vanvittig mye penger i dagligvare om vi ikke prøver å ha kontroll. Vanvittig stor forskjell på en planlagt og uplanlagt uke. og nå har vi lagt bak oss 8 uplanlagte uker. GRØSS!
    Om vi handler litt hver dag, mangler planer og oversikt ender vi med for mye mat i kjøleskapet, få fornuftige valg og ikke minst kaster vi mye mat (og dermed også penger) Å planlegge middager gjør det ikke bare mer kontrollert men også rimeligere. Både fordi man ikke kaster mat og fordi man kan planlegge rimelige middager.
    Målet er å ukeshandle, vanskelig, men fornuftig. Kanskje vi skal dele litt der?
  4. Luksusdyr?
    Ved en rask overblikk i nettbanken kan man raskt se hva som sluker penger. Ofte er det de små beløpene som blir overraskende store. Vårt skrekkeksempel er halvlitere med drikke. Vi har vært elendig med å bringe med oss drikke når vi har vært ute på farten i sommer, og halvliterbeløpet (jeg snakker da ikke om øl 😉 ) er så høyt at jeg ikke tørr si det.
    Vi har investert i noen gode drikkeflasker til både liten og stor. Og målet for resten av 2020 er å IKKE handle halvlitere flere ganger løpet av uka, kun noen få ganger. Sparebanken1 sin nettbank som vi bruker, kan man med noen enkle tastetrykk se hvor og  hva du bruker mest penger på og hvor du har lagt igjen de pengene.Kanskje får du deg en overraskelse også?
  5. En gjennomgang?
    Det kan være mye penger å spare ved å se over forsikringer og be om tilbud andre steder. Ofte er det lurt å ha alt samlet hos en leverandør. Har du oversikt over alle abonnementene dine? Både digitale og fysiske. Netflix, Viaplay, lydbok app osv. Bruker du alle? Hva med bokklubben til deg, eller barna?
    Hva med strømmen? Kan det være penger å spare ved å bytte leverandør?

Å se gjennom, telle og regne er kanskje ikke det mest givende man gjør, men når de gir resultater og kanskje man fint takler den uforutsette verkstedregningen, kan unne seg den nye jakken med god samvittighet eller kan ta med hele familien på tur, ja da er det jammen verdt det.

Har du et godt økonomisk råd?

Jeg er ikke redd deg

Jeg er ikke gamle karen.
Selv om mamma sier det føles som om jeg har vært her alltid, har jeg ikke det.

Bare 4 måneder stor er jeg, tenk litt på det, ikke et halvt år  en gang har jeg smakt på luft.

Det er en stor verden å bli kjent med,og jeg er igrunnen temmelig liten.
Lys,lyder, lukter, følelser, ting og tang og mange mange mennesker.

Alle skal se på meg og ta på meg.

Selv om jeg er liten, blir jeg alltid et midtpunkt.

Jeg har igrunnen akkurat har blitt kjent med meg selv.
Her om dagen, oppdaget jeg hadde jeg har to armer OG to ben. TO, og de er mine,
jeg kan bestemme hva de skal ta og hva de skal gripe.

At verden er full av farger, former og teksturer, alt  er nytt.
Og ja, visste du forresten at om mamma går vekk fra hvor jeg ligger, blir hun borte og man vet aldri når hun kommer tilbake?

Jeg aner ikke hva det jeg tar vi vil høres ut som, smake som, føles som, men jeg strekker meg villig etter.
Alt skal utforskes, alt skal føles, smakes og høres.

Du også.

Men la meg få undersøke deg i trygg havn.

Ja for det eneste jeg vet, sånn bortsett fra at jeg har to armer og to ben…TO!
Er at mamma og pappa vil meg godt.

De har jeg vært hos så lenge jeg har vært her.
De føler jeg meg trygg på, de føler jeg nærhet til.

De kjenner jeg.

Kall meg gjerne en mammadalt, for det er jeg.
En skikkelig en og, og det er ikke så rart for hun er god hun, det er jeg helt sikker på.
Hun holder meg trygt, akkurat slik hun alltid har gjort.
Du vet sånn ekstra godt inn i armkroken med lette klamp på stompen, akkurat slik jeg liker.

Og pappa, har den trygge gode skulderen å titte over.

 

Skjegget stikker, men det er akkurat slik det skal stikke. Hans mørke stemme er ikke skummel, den er trygg. Den har jeg hørt siden jeg var i mammas mage.

Så når du kommer og smiler til meg, og jeg venter med å smile til deg.
Gi meg tid.

Jeg har ikke sett deg før, la meg få se på deg litt.

Jeg har ikke hørt deg før, la meg få høre på deg litt.

Jeg er ikke redd deg,

jeg bare ny her.

 

5 gode tips til skolestart

Skolestart, det kribler i magen nesten bare ved tanken.
Jeg husker første skoledag som den var i går.
Hvor usannsynlig stolt jeg var over de nye skoene med glitter på og ikke minst sekken på ryggen.

Som barn var skolen en skrekkblandet fryd. Noe spennende som lå å ventet etter en laaang sommerferie.
Jeg visste lite om hva som ventet meg der jeg stod som en pittteliten førsteklassing med sommerfugler i magen.

Det føltes grunn på akkurat samme vis når jeg stod der som stolt mamma.
Sommerfuglene i magen, og usedvanlig stolt av den tannløse førsteklassingen jeg hadde foran meg.

Men det er ingen tvil om at det er stor overgang fra barnehage til skole.
Husker jeg lenge følte at ingen passet på barnet jeg hadde sluppet løs.
Men forstod raskt at barnet både ble sett og følte seg trygg.

5 gode råd til skolestart

1 . Uten mat og drikke duger eleven ikke.
Noen er vant med å måtte smøre matpakke, andre har flaks og slipper å smøre for barnehagebarna.
men når det kommer til skole er det svært svært svært sjelden man slipper unna.
En god matboks med god plass, flere rom til litt variasjon og en drikkeflaske er en god investering til skolebarnet.
Min favoritt er uten tvil blafre sin treroms dersom man ønsker å lage en stor matboks.
Beckmann sine er også veldig fine med mulighet for å endre fra tre til et rom.



2. Ikke bare bak pulten.

Heldgvis er også elevene ute på flukt innimellom.
Noe som også krever at skolebarna har klær og utstyr “i orden”
Gå over garderoben hjemme før skolestart, passer støvlene, hva med regntøy? Ull? og hva med resten av garderoben. Visste du at barna også skal ha med seg skiftetøy på skole?  Å handle første skoledag tøy er stas, men ikke glem resten av garderoben også. Før du aner det skal de på blåbærtur og regnskyene henger tungt.

3. Lag plass til lekser.
Dersom dette er familiens første skolebarn vil dette bli noe helt nytt og noe kanskje overraskende tidkrevende.
Mange gjør bommerten med å etablere en plass til skolebarnet hvor det ikke er plass til flere.
Å ha et sted hvor både liten og stor sitter godt er viktig, for lekser kan ta tid.
Med å lage plass til leksene mener jeg både fysisk og psykisk.
Lekser tar tid og krever tålmodighet både for liten og stor.
Gjør plass, både ved å ha et sted å gjøre de, men aller viktigst ha tid.
For å hjelpe barnet med å trives med skole og skolearbeid er det viktig å prioritere lekser.

4. Ha et godt system.
I begynnelsen av hvert skoleår ramler det mange lapper og beskjeder inn.
Mange aktiviteter som tilbys, foreldremøter og informasjon ifra klasseforstander.
Fotballtrening, kor, teater, håndball, kunstskole osv osv.
kanskje det er lurt å ta stilling til hvor mange aktiviteter det er rom til før alle lappene ramler inn. Viktigst av alt snakk med barna om dette.  Skole og kanskje SFO har andre tider, plutselig har dere en deadline på morningen også.
Sørg for å ha med hele familien på de nye tidene og den nye rytmen.
Her bruker vi en kalenderbok og en magnettavle på kjøleskapet hvor vi noterer ned alt som skal gjøres.

5. Det blir annerledes.
Siste råd er til deg som foreldre. Forbered deg på at det blir annerledes.
Jeg så selv kanskje lett på det å få skolebarn, med lave skuldre gikk jeg inn og frydet meg over at barnet gledet seg sånn.
Det er viktig for meg og oss og alltid framsnakke skole med barna til stede, for å hjelpe barna med en positiv holdning til skolen.
Men jeg merket allerede på skolegården at jeg følte at jeg kastet ungen inn til ulvene.
Helt alene, ingen voksne å snakke med når barnet ble hentet. Ingen rapportering om dagen eller dovaner.
Hvor mye han eller hun hadde spist eller hvem hun hadde lekt med.

Å finne en måte å snakke godt med skolebarna er kanskje ikke så lett, men knekk den koden og jeg skal love deg at skolestarten blir litt enklere å takle. Spør spesifikke spørsmål. Hvem har du lekt med, Hva lærte du i dag? Følg med på timeplaner og sett deg inn i hverdagen til barna så godt du kan.

Og sist men ikke minst.
GLED DERE!
Dette kommer til å gå så fint.

 

Barnehagebarn? HER finner du 5 gode tips til barnehagebarna

5 gode tips til barnehagestart.

 

Vi er i siste innspurt folkens.
Hverdagen lusker rundt dørkarmen og jeg må innrømme at det gir meg sommerfugler i magen
Juli 2020 har ikke gitt oss mye ferie, men vært preget av pakking, stress, og pappesker.

I dag tikket det inn meldinger med glade barnehagebarn, folket er på vei tilbake til hverdagen.

Barna har hatt fri, falt ut av rutiner og rytme og vi er i full sving med å etablere de igjen.
Eller iallfall planlegging av det, dette er siste uke med feriemodus for vår del.

I år blir alt nytt for oss, ungdomsskoleelev først og fremst. alle på ny skole, og barnehagebarna skal begynne i ny barnehage og bare ha halv plass.
Det begynner å bli litt kriblinger både her og der.

Først er det skolestart, 1. september er det barnehagestart.

Jeg må innrømme at jeg gleder meg til hverdagen, den er den jeg liker best, selv om avbrekk er deilig selvfølgelig.
Men, det å kjenne på hverdag på ny plass er etterlengtet.<

Men hvordan få hverdagen til å gå rundt da med barnehage og eller skolebarn.
Flere har etterspurt om vi har noen gode råd å dele, så klart vi har.

5 gode tips til barnehagestart.

1. En god start på dagen
Sett deg inn i barnehagens rytme og planlegg morningen deretter.
Om det er rom for frokost i barnehagen er det ofte en god start for barnet å få spise en matbit i barnehagen før leken begynner.
Andre barn foretrekker en rolig start hjemme, men da er det viktig å vite når ting starter i barnehagen så man kommer i god tid.
Det er hverken gøy for de andre barna eller barnet ditt om alle må vente på dere.

2. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig..
Du har sikkert hørt utrykket før og min erfaring er at dette stemmer. Både for liten og stor.
men aller mest kanskje de minste små. Klærne i barnehagen er viktige, både ute og inne.
Gode, myke, bevegelige klær er like viktig inne som ute.
De er aktive alle plasser. Klær som tåler en støyt, som tåler å bli brukt og ikke minst vasket utallige ganger.
Barn i barnehagen blir møkkete, de trenger ofte mere skift enn når de er hjemme.
I collagen (asnnonselenker) ser du noen av våre favoritter, trykk på de for mer info og størrelser.

Tenk gjerne også på hvilken sekk du velger til barna, velger du en god kan de også bruke den når de skal på turer osv.

3. Søvn er viktig.
For de aller minste som fortsatt sover på dagen, innebærer det selvfølgelig at barnet også må sove i barnehagen.
Min anbefaling er å la barne få sove i vante omgivelser.
Om du går til innkjøp av en sovevogn i barnehagen, la barnet få sove/teste den litt hjemme også.
En god sovevogn kan være den vognen dere har, eller en vogn du går til innkjøp av for dette formålet.
Dette kan absolutt være en fordel å se på bruktmarkedet, men ha i bakhodet at dette blir barnets sovemiljø.
Så vognen bør være fri for mugg og jordslag. Om vi skal komme med ET tips til sovevogn i barnehagen er det Britax B motion 4 pluss. Den er lang i liggelengde, god oppbevaring til myggnett og regntrekk, lun med god kalesje og som bonus er den temmelig kompakt sammenlagt og kjekk å ha i ferier osv.

4. Lange dager.
Jeg skal IKKE gi et råd om at man skal unngå lange dager. For noen er dette rett og slett umulig å unngå pga reisevei og arbeidstid eller rett og slett egentid. Og det går som regel helt fint, jeg lover.
Det jeg derimot kan gi et godt råd om, er å huske på at det er lange dager også for barna.
Og vet du hva som går hånd i hanske med lange dager i barnehage? Rolige ettermiddager.
Rist vekk dårlig samvittighet og tillatt dere selv å ha 3-4 ja kanskje til og med 5 rolige ettermidager i starten om det er mulig. Her skal det selvsagt også tilpasses barna, noen takler de travle dagene utmerket, andre får mer enn nok og synes at fredagen i barnehagen er like slitsom som du synes arbeidsdagen er.
En helt rolig ettermidag, med rolig tempo og påfyll av samvær med familie, er så absolutt å anbefale både for liten og stor.

5. Ta den tiden barnet trenger.
Tilvenning har ofte en liten oppskrift for hver enkelt barnehage.
3 dager hvor barn, foreldre og barnehage skal jobbe sammen for å etablere en trygg og god barnehagestart.
Noen barn faller rett inn i rytme, barnegruppa og opplegget og stortrives.
Kanskje holder det i massevis med en dag sammen med mamma og eller pappa men så er det klar for å utforske på egen hånd.
Andre igjen, synes det er trist, skummelt eller veldig annerledes i en god stund, mye lengre enn tre dager og trenger kanskje enda lengre tid.
Man har krav på fri i forbindelse med tilvenning, men i begrenset dager.
Utover det må man bare ha god dialog med barnehage, gi urolige barn litt kortere dager om så mulig og betrygge barnet om at dette er både trygt og godt.

 

Og før jeg gir meg, det kan vel kalles et råd dette og,
Vit at barnehagen vil barnet ditt sitt beste. Det er fantastiske mennesker som jobber med barna våre hver eneste dag.
Det er mange å ta hensyn til for de ansatte løpet av en dag. Ikke bare er det barna men oss (krevende) foreldre på sidelinjen også. Gjør det du kan med å skape et godt samarbeid med barnehagen fra første stund. Vær åpen om det du tenker kanskje er vesentlig at de som jobber med ditt barn vet. Ta opp ting, dersom det er noe, direkte med barnehagen i stede for venner, familie og sosiale medier. Og husk at det er stor forskjell på å gjøre ting annerledes versus galt.

Det vil ikke bli helt likt som hjemme for hvert eneste barn i barnehagen, men hensyn taes det til alle.
Det ligger mye nyttig lærdom for barna å ta hensyn til andres behov også.

Og sist men ikke minst.

LYKKE TIL !!
Håper dere får et fantastisk barnehageår, med lite baselusker, mye vennskap, lærdom og opplevelser.

 

 

HAR DU ET GODT TIPS, DEL DET GJERNE I KOMMENTARFELTET!

Lekeplass i stua -slik er vår og noen gode tips.

Stua er for alle i familien, også lekende barn.
Men som alle småbarnsforeldre vet, så betyr leker også kaos…ofte.
Iallfall om man har flere barn som leker med sitt i samme rom.

Vi visste vi måtte gjøre en endring når vi flyttet og skulle gå over til en “vanlig” stue på ca 20-30 kvm.
I huset vi flyttet fra hadde vi nemlig 70 kvm stue og kjøkken.

Om du hadde spurt meg for 4 uker siden, om barna har mye leker, hadde svaret mitt vært klokkeklart nei, for jeg følte helt ærlig ikke de hadde mye leker. Vell sannheten er at vi hadde så stor plass at jeg ikke merket vi hadde mengder med leker.

Vi har nå bodd i huset vårt i over 3 uker, jeg har rundt 6-8 store esker med leker som enda ikke er pakket opp, og jeg føler vi har mer enn nok. Har ingen planer om å åpne flere med det første.

Så spør du meg i dag, er svaret det stikk motsatte, barna har MYE leker 🙂 Men så er de jammen mange og da.

Men denne stuas lekeplass er sentral og stor.
Helt perfekt til lek for 2-6 mennesker til en hver tid.

Jeg hadde en liten tour på snapchat i dag (følg oss gjerne HER, og lovet litt linker og info på det vi har i kroken og noen konkrete tips.
Så, her kommer de 🙂

 

Noen gode tips:

 

  1. Gjør den behagelig.
    En god matte/teppe på gulvet som man kan sitte på og gjerne i nærheten av en varmekilde slik at plassen ikke blir kald.
    Vår erfaring er at jo mere sentral den er jo mere blir den brukt.
    Og hvis man først skal ofre stuen og ha leker der, så er det jo supert om plassen blir brukt?
  2. Lag et system.
    La lekene som er i kroken få en fast, tydelig og forståelig plass.
    Dersom det er vanskelig å gjøre systemet tydelig, kan man feks lage lapper med tegninger av hva som skal hvor.
    I vår krok har feks bilene plass i den blå kista og klossene i bjørnen.
  3. Tilpass den minste.
    Hos oss er regelen at alle lekene som er i lekekroken skal være ok å leke med for alle. Det vil si at hos oss må alle lekene kunne lekes med av Daniel. Smålego har dermed ikke noe å gjøre i kroken. Dette er forøvrig også et godt triks til at noen av lekene holder seg på rommet.
  4. Begrens mengden.
    Lettere å holde oversikt, barna får ikke så mye å velge i(som faktisk fremmer til bedre lek) lettere å rydde.
    Og ikke minst blir det julaften, flere ganger i året. Fordi man kan bytte ut innholdet i kroken med nye leker som igjen fremmer ny fantasi, kreativ og lek. Iallfall i den perfekte verden 😉

 

Så, hva inneholder vår lekekrok?

Viktigst av alt er lekematten vår.
Det er stort og behagelig og byr på lek.Matten sklir ikke, er myk og isolerende å sitte på, stor nok til at flere skal leke samtidig og kan vaskes slik resten av gulvet vaskes. Vår er kjøpt HER. Det finnes mange leketepper på markedet, vi har prøvd en del og ingen slår dette.Men ta mål der hvor du tenker å ha lekekrok og se hvor stort teppe du bør ha.

Vi har også en sofa i kroken, som er god å sitte i, både for små og store. Denne kan vi enkelt flytte og bruke når vi ser på tv, Vi voksne dropper rompa ned her dersom vi orker å ta hele veien ned til gulvet, den brukes mye i lek og er perfekt sofa å sitte i å lese bok. Vår sofa er ifra Kids Consept og vi har kjøpt denne hos mimmis. Hatt vår i over ett år nå.

 

Hyllen vår er fra Bloomingville, har søkt etter den og finner den ikke på lager hos noen, vi handlet denne også hos mimmis.
Ser den kommer i nye farger i oktober hos de . Superfin, ferdig montert (må bare sette på bena) fin størrelse og de boksene kan stå i de hyllene du selv ønsker. Opplevde den gikk litt opp i limingen på boksene, men det har vi bare limet på igjen.

Kista med biler er ifra søstrene grene og er i metall og har etter mange år fått sine sjarmerende merker, jeg håper det kommer mange flere. Jeg har googlet men fant ikke noe lignende. Men hva med å bruke en gammel sjarmerende koffert?
Hyllen til småbiler ved siden av er også fra søstrene grene, kjøpt brukt.

Jeg er også stooor fan av oppbevaringsposene fra Blafre, googlet og fant noen på lager HER) dekorative, solide og akkurat passe store så de er håndterbare for de minste. Disse er kjekke å ha stående når man bare må rydde kjapt og ikke har tid til å sortere, eller om man ønsker å frakte lekene til en annen sone å leke der.

Når følelsene vokser fortere enn kroppen

Jeg småler, selv om det på mange måter er en merkelig reaksjon.

En stor kontrast til det jeg står ovenfor.

Merker jeg blir så stressa at nakken klør.
Jeg titter litt rundt meg, mens kverna går. Hvordan i alle dager skal jeg vippet henne ut av dette.

Hun står foran meg, pittelitten, mye mindre enn meg.
Men akkurat nå fyller stemmen hennes hele rommet, hele bygget,  hele byen og enda litt til.

Jeg merker det godt, at folk titter.
Tenker sitt i det de farer forbi i sitt travle liv, tilsynelatende uten trass og utfordringer.

Kom nå da, sier jeg igjen så rolig jeg bare kan.
Prøver iherdig å minne meg selv på at jeg både vet bedre og er større enn treåringen som står foran meg.

JEG VIL IKKKEEEEEEE
Vræles det tilbake.

Ansiktet er rødt og spor av tårer fra begge øynene dekker begge kinn.

Jeg vil ikkkke, gjentar hun selv om jeg ikke har sagt noe.

Mon tro hva hun tenker, hun som gir både meg og veslefrøken et blikk før hun suser videre med veska på skuldra og solbrillene på toppen av hodet.

Jeg ser hun smiler.

Enten kjenner hun seg igjen, eller så tenker hun jeg er håpløs.
Bekymringsløs suser hun videre.

Vi må gå nå vennen, alle venter på oss.

Jeg vil være HER!

Hun har ikke tenkt å gi seg med det første, det er tydelig.
Hva som gjør at hun nekter å forlate Nille nå er uvisst, men bestemt seg har hun.

Hun nekter å rikke seg.
Søt når du er sint er på sin plass, hun er ganske så sjarmerende der hun står med hendene i kors og stamper.
Skulle så inderlig likt å forstå hva det er hun tenker på og føler nå.

Det er klart det er utfordrende, når følelsene vokser fortere enn kroppen.
Når viljen plutselig hvisker deg i øret at du er herre over egen kropp, egen vilje.
Og du innser du har muligheter med makt.

Vi trør varsomt jeg og pappan, selv om vi prøver å veilede, så trygt og tydelig som vi kan.
Men i denne fasen og tiden, vet vi at det lønner seg å velge sine kamper.

Men noen kamper dukker på mange måter opp litt uanmeldt,
for selv om du sier at du ville vi skulle dele skiven i to, var det ikke alltid det du mente.

For selv om yndlingspysjen din var med peppa gris på i går, trenger det ikke nødvendigvis være det i dag.

For selv om du for 10 minutter siden skulle klare alt selv, kan det fort hende at du ønsker å være liten litt senere.

Det er ikke lett å være stor heller, spesielt ikke når man skal veilede en liten kropp som skal bli større.
Å holde seg rolig er en kunst jeg ikke alltid mestrer i slike situasjoner.

Innimellom kjenner jeg min egen trass presse på, og jeg får lyst til å løfte den lille kroppen din opp under armen og trampe ut og vekk fra folk. Innimellom kjenner jeg at hele meg har lyst til å vræle tilbake, høyt og tydelig.

Jeg har gjort det også, både løftet og vrælt, jeg er jo tross alt bare et menneske jeg også.
Men i dag, traff du meg på en god dag.

Så da står jeg der, (u(tålmodig og venter, til du finner ut, at det å følge etter resten av flokken blir det riktige å gjøre.
Mens jeg utad holder meg så rolig som jeg kan, mens jeg nikker og smiler, til alle som gir oss et blikk og tenker sitt.

Vi har jo tross alt all tid i verden…du og jeg
Sånn nesten.

Dette skjer til høsten!

Jeg ELSKER høsten.

Sånn skikkelig.

Og her, på Røros, kommer det små drypp av høst innimellom sommeren rett som det er.
Siden vi tok med oss pikkpakket vårt og flyttet har vi hatt alt fra 25 varme sommergrader, til 5 friske “smak av høst” grader.

Og jeg merker, at selv om det kanskje ikke gir umiddelbar sommerfølelse, synes jeg 10 grader er helt topp.
Det er noe med lufta som gir meg energi i den temperaturen.

I en lang periode nå, har vi gjort det samme.
Pakket opp og pakket ned.

Fult fokus på å samle sammen, pakke opp og prøve å få orden.

Vi har blitt gode på å leve i nuet kan du si, men jammen har jeg savnet noe der framme som jeg skikkelig ser frem til.
Det er klart, jeg gleder meg til hverdagen tar oss igjen her. Akkurat nå føles det som om vi bare er her på besøk.

Jeg har kjent litt på, det å gå i ring.
men plutselig kom det kastende over meg, på en deilig trilletur i 10 grader.
Fy søren jeg gleder meg til høsten.

Jeg gjør det.

Det er som et tåkeland der fremme.
Alt blir nytt, både for oss og for barna.

Ny skole, ny barnehage og ny hverdag for oss her hjemme.

En tid vi har lenge sett frem til.
Helt fra den dagen vi slo hammeren i bordet og bestemte oss for at vi ville noe annet med hverdagen vår.

En ny hverdag, med mer av det vi ønsker oss.
Mer tid med barna.

Men noe må vi jo også leve av?
Vi kan ikke leve på luft og kjærlighet.

Selv om man kanskje har lyst.

Vi har en plan, og jeg krysser alt jeg har for at det skal gå veien og vi klarer å ha et annerledes år med et roligere tempo.
Selv om livet med sju barn langt ifra er vanlig.

Det er to prosjekter vi har jobbet en stund med nå, i det skjulte

Før helgen avslørte og lanserte vi første prosjekt på snapchat

Julens minnebok. (skal fortelle mer om den senere)

Men det er jo ikke jul hele året?

Vårt siste prosjekt er et helårsprosjekt.
Et prosjekt som bygger opp under det som har gitt oss mye glede tidligere.
Og som gjør at vi kan huke av flere av punktene på vår liste av ønsker til ny hverdag.

– Mer tid med barna
– Dele mere inspirasjon
– Være mer kreativ
– Lære og mestre mer sammen som familie.

Vi åpner en ny nettbutikk, i en mindre skala enn tidligere og en annen drift.

Den fine gjengen som lager juleboka vår, skal også drifte nettbutikken vår.
De skal passe på alle tingene våre, pakke de, og sørge for at de kommer trygt frem til kundene våre.

Det jobbes innimellom alt nå.
Vi plukker ut varer, tester og styrer.
Planlegger og koser oss.

Navn og logo er på plass. Og spør du oss.
Sier den alt.

Så hva skjer til høsten?

Kort oppsummert.

Inspirasjon!
Du finner facebooksiden til prosjektet HER, og her vil det komme mer info etterhvert.

Masse lavterskel kreativt, som skal gi mestringsfølelse, lærdom og ikke minst kvalitetstid rundt bordet.

Vi gleder oss, sånn skikkelig til å fortelle dere mer.

Gjør du?

 

Sju, hvem trenger det liksom?

1-2-3-4-5-6-7

 

Ofte glemmer de seg, og teller helt åpenlyst. Jeg ser leppene bever seg i tydelige tall mens øynene ofte blir større og større.
Noen mister alle hemninger, peker og hvisker til naboen.

Det gir en blandet følelse, såpass ærlig skal jeg være.

At vi er en familie utenom det vanlige er jeg klar over.

Eller for all del, i disse tider er det mange familier som er preget av mine dine våre og som raskt kommer opp i samme antall på de mest fullbooka ukene, men at det finnes mange som har syv små, som er laget kun av to er jeg klar over at det ikke er mange av. Og derav burde jeg kanskje også forvente en del oppmerksomhet?

 

For to dager siden bega vi oss ut på et aldri så lite mission impossible.
Jeg og min mann, alene på IKEA med syv små, 2 som ikke kan gå, en som krever mat i tide og utide, en treåring som er en tikkende trass bombe, en fireåring som vandrer, en sjuåring som helst ville handle hele IKEA, en 9 åring som aller helst IKKE ville til IKEA og en 13 åring jeg er EVIG takknemlig for at i det heletatt ville bli med oss til IKEA.

Det gikk strålende, over all forventning faktisk.
Ungene, eksemplariske, alt vi ville ha var på lager, og selv om jeg ikke fikk kost meg gjennom nips og naps, fikk jeg rasket med meg litt jeg ikke viste jeg trenge likevel.

Jeg har ikke ett eneste bilde fra den strabasiøse turen.  Den krevde sin kvinne og sin mann, et stadig fokus, og en årvåkenhet, her kunne ingenting skeie ørlitt ut, da kunne hele tårne velte.

Vi slapp tross alt “løs” sju kids etter en over 2 timer lang biltur, på IKEA, med en handleliste lang som et uvær.

Vi var ikke de eneste, som hadde tenkt at IKEA var verdt turen den mandagen.
vi stod i kø inn, og opplevde hele butikken som temmelig full.

Det var mange mennesker der inne.

Mange.

Jeg merket vi tok plass, og jeg merket vi ble lagt merke til.

Kanskje ikke så rart, når 7 små står i en klynge og venter tålmodig på mor og far som ikke klarer å bestemme seg for hvilken kommode de burde gå for.

En barnevogn, 2 handlekurver og god stemning tar plass i gangene.

Det er liksom noe med ubehaget som ligger der, den ubehagelige stillheten med den alt for tydelige selvfølgeligheten i hva andre tenker i det de titter, ja faktisk glaner etter oss.

1-2-3-4-5-6-7….7!!!

Jeg gikk temmelig rakrygget og stolt gjennom IKEA selv om jeg merket at flere tittet.
Ungeflokken jeg hadde rundt meg brukte ørene godt, og jeg og mannen fungerte som en olja maskineri.
Klart jeg var stolt over flokken min jeg merket flere måtte gni seg i øya for å tro på.

De hjalp hverandre, tullet og fjaset akkurat passe mye, lyttet til beskjedene de fikk (på første forsøk!)
Så usannsynlig sjarmerende ut, og der gikk jeg, med hode på kroppen som hadde laget alle disse fine små soldatene.

Plutselig, var vi der ved kassen og flokken fortsatte den eksemplariske trenden.
De stilte seg opp, tålmodig i kø.

Her er det en gjeng som trenger en heidundranes belønning.

Tar du varene, sa jeg til den fine mannen min, så tar jeg med meg flokken og kjøper is.

Gjør det! Sa han, og så 5 minutter med egentid.

Jeg tok med meg hele gjengen, sendte de bort til sitteområdet og stilte meg i kø.

Med ett øre borte hos flokken ventet jeg (u)tålmodig.

7 softis og 8 kanelboller sa jeg uten å nøle i kassen.

sju?

Hun i kassen måtte også dobbeltsjekke.

Jepp sju, sa jeg stolt.

Rundt hjørnet stod de hele gjengen, og ventet tålmodig.
Lite visste jeg at rett foran meg, ventet to opplevelser som skulle gjøre hjerte både varmt og sårt.

En etter en får de servert is.

Jeg merker to varme blikk i nakken mens jeg delte ut.

1-2-3-4-5-…

En far og en sønn(?) står ved bordet rett ved oss, og jeg ser han sliter med å få oversikt.

1-2-3-4-5-6….

Jeg løfter opp mini fra vogna.

1-2-3-4-5-6-7

Jeg hadde nesten lyst til å nikke bekreftende til han når jeg så han hadde telt alle sammen.
Vi spiste is, mens jeg så han fulgte nøye med, lo når veslemor fikk brainfreece og resten av gjengen prøvde å tulle det vekk, han forsvant liksom litt inn i vår verden.

Han fullførte isen før oss.

Når han dro, gikk han innom meg, klappet meg på ryggen og sa
Dette vil du nyte godt av som gammel, fin gjeng du har laget deg.

Takk sa jeg, og kjente han hadde rett.

Det ledige bordet blir overtatt av to venninner.

Jeg tipper de er på min alder.

De synes visst også de fortjente en is.

Hun bruker ikke like lang tid,

 

1-2-3-4-5-6-7

Hun teller en gang til.

 

1-2-3-4-5-6-7

 

sju!

Hun dulter borti venninnen sin som var for opptatt av is til å telle.

Hun har sju altså, hører jeg hun si.

Hmm?

Hun har sju!

Sju?

Ja sju unger?

Så ser de begge at jeg ser på de.

De later som ingenting, til de tror jeg er for opptatt med mine.

Sju!  OJ.

Jeg gløtter bort igjen og ser hun ruller tydelig med øynene.

SJU!
Hvem trenger det liksom?

Jeg vet, trodde det bare var svartinger som fikk så mange.

Det er helt greit å titte, det er helt greit å se, det er helt greit å undre, det er helt greit og lure ja til og med å spørre.

Men det er ikke greit å miste respekten.

Så enkelt, men så vanskelig er det faktisk.