1. Newbie. Rett og slett elsker klærne og kvaliteten fra Newbie Kappahl. Heldigvis har de laget litt større strl og Matilde er liten 😉
2. Bæremeis. Matilde fyller tre år og er i grunnen stor nok til det meste. Men hun har litt utfordringer når det kommer til motorikk av forskjellige årsaker. Mamman bruker ergoen og manducaen mye, men pappaen er ikke like glad i den. Denne bærmeisen ser både enkel og grei ut og hadde løst en del utfordringer for oss.
3. Stol. Vi bruker tripptrapp stolen fast, men skulle gjerne hatt en stol som både er enkel å ha med seg, som tåler å stå litt ute og som kan tilpasses litt enklere. Denne stolen ser supersmart ut, og kan justeres både til å være en lav stol og høystol i tillegg til at den kan foldes sammen.
4. Kunstermappe. Matilde er en liten kunster, og tegner og tegner og tegner. Et slikt arkiv tenker jeg vil gjøre det lettere å stå i tegningstormen 😉
5 SÅ, var det den katta da. Matilde er tre år, og det er virkelig i skuddet med rollelek, spesielt med seg selv og oss som statister. Vi får rett som det er servert mat og vi blir ofte invitert i butikken hennes. I tillegg er hun storfan av den helsikkes katta 😉 Denne vil nok være midt i blinken.
6. Bokklubb. I likhet med storesøster er hun veldig glad i å lese bøker. Hun ønsker seg medlemskap i en bokklubb også, Barnas egen bokverden har en kjempe fin startpakke nå som vi vurderer å gå for å gi henne et år med bøker som gave.
Innlegget inneholder annonselenker, ved benyttelse av disse støtter du idebanken og jobben vi gjør.
dette innlegget er fylt opp av sommerfugler, lavendel duft og rosa skyer. Hverdagen min er så langt ifra slik som det skrives her, men innimellom kommer disse stundene.
Noen dager, er proppet full av lykke, ordentlig mammalykke, og da bobler hjertet over.
Jeg har nå vært mamma i over 8 år, og det er ikke mange dagene jeg har kjent på akkurat denne følelsen. For i over 6 av de årene har jeg vært rammet av en langvarig fødsel/barsel depresjon. Dagene med mammalykke og boblende hjerte var overhode ikke tilstede. Men så kom jeg meg ut av den tykke tåken, dagene ble lysere, og det ble også mammarollen. Tre barn, de lager uendelig mye kaos, men og uendelig mye glede, lykke og fantastisk mange minner.
De gode dagene, er så kvalmende gode. 100% picture facebook perfect som jeg liker å kalle det.
For de finnes, de dagene hvor alt bare glir på skinner. Hvor alt klaffer og kanskje man får en hyggelig bonus eller fem iløpet av dagen.
Hvor tassende små barneføtter en tidlig morgen er den beste lyden som finnes, selv om klokken er 05.30. Og den beste måten å våkne på er å få en liten nesetipp mot din mens du hører det suttes forsiktig på smokken.
Jeg sier ikke at de dagene kommer ofte, de dagene hvor ALT går som planlagt er av de sjeldene. Men alle dager…eller ok de fleste dager har et snev av slike øyeblikk.
For noen, noen få dager er proppet med disse øyeblikkene.
Det er de øyeblikkene hvor hjerte bare svulmer over. Hvor følelsene danser uten på kroppen og stoltheten gjør deg 15 cm høyere.
De dagene hvor du knapt kan ta blikket av minsten mens han sitter å spiser kveldsmaten sin. De dagene hvor smatting og slurping bare er usannsynlig sjarmerende og herlig.
De dagene hvor stua er fylt med barnelatter og små løpende barnebein. Og du star klar om en stødig klippe for å ta i mot store krokodilletårer og snørrvalper.
Hvor middagen både går som en drøm og lage, OG blir spist.
Hvor man har en unge i hver armkrok og en mellom bena og ler i kor til Rodde og Kikkan.
Hvor barna pusser tenna med et stort gap (uten lyd) og legger hoda på puta med et smil.
Hvor det plutselig er stille i huset før kl 21 og du tusler kontrollrunden innom alle tre barna.
De dagene hvor tårene kommer på besøk på kveldsbesøk, sånn helt uten forvarsel. Ikke fordi du er trist og grå,
Men rett og slett fordi du er så uendelig takknemlig stolt og rik. Tenk at jeg har laget dere.
To ganger har jeg tapt kampen mot den hersens katta. Og nå snakker jeg ikke om en søt og nusselig slik en,
Nei da, jeg snakker om denne grusomheten.
Jeg må spørre jeg, Hva er det med denne katta? Den utrykksløse og kjedelige katta. Og hvorfor i huleste har hun ikke MUNN? Jeg mener, løper Kitty i frykt her eller kommer hun for å gi deg en god klem?
Jeg bestemte meg når førstefrøken ble født og jeg oppdaget at Hello Kitty var printet på det meste av barnetøy, den katta skulle IKKE inn i mitt hus. For å si det enkelt, jeg tapte kampen relativt raskt.
Og nå, feiler jeg altså igjen. En ny runde med katten er i gang i huset, og denne gangen ser det ut til å bli den værste av de alle.
Minstemor har fullstendig dilla på Hælla Kætti som hun selv sier. For å si det enkelt, 3 års dagen skal feires i denne kjolen som mora selv har kjøpt. Jepp, jeg blir svak når bursdager kommer, og jeg sa hun skulle få velge kjole selv…..
Men den katta er over alt, til og med der du ikke skulle tru, at Kitty kunne bu.
eksosrør.
Ja det finnes faktisk et eget kitty sykehus.
Rest in Kittypease
HandycapKitty
Hit hadde minsta flyttet inn uten å blunke
Kittytrikken…
Kanskje ikke like barnevennlig?
Kitty gjør tørkejobben til en lek.
Lunsj med Kitty
Kitty for voksne:
Har katta flytta inn hos dere også? Del deres Kittymoments med oss på instagram med å bruke #smabarnsforeldre og @smabarnsforeldre.
Å der var du, endelig kom du. Trodde denne babycallen skulle gjøre at du hørte meg? Tror du bør ta en ekstra titt på den for her har jeg ropt en halvtime, MINST.
Å kjære mamma, er du syk? Du ser nemlig ikke helt frisk ut der du står. Er du det dere kaller trøtt og sliten?
Kom hit å plukk meg opp så skal jeg gi deg en god klem, vi to skal jo være sammen i hele dag, hele tiden, aldri skilles, ikke engang når du skal på do.
Jeg elsker at du bærer meg opp trappen, du er fortsatt varm ifra dyna di og da er du ekstra god å kose på.
Men kos ender ofte i kaos, og turen opp trappen ender alltid inn på badet, det stedet jeg absolutt ikke vil. Jeg prøver å gjøre det klart og tydelig hver eneste morgen, alikvell drar du meg inn på det hersens rommet.
Mitt ønske om sette oss rett i sofaen er så sterkt at jeg helt mister interessen for å bruke ord og fornuftig handling. Da skriker, sparker og vrir jeg meg, bare for at du virkelig skal forstå hva jeg mener. Du sier det er du som bestemmer, jeg har planer om å bruke en god stund til for å sjekke om det virkelig er slik. For en ting kan jeg fortelle deg, å gå fra en god varm kos, til et kaldt stellebord og kald rompe er INGEN god start på dagen.
Men du er dreven, skiftet går raskt og vips er vi ute av rommet og på vei inn til sofaen for herlig morgenkos og barnetv.
Vi har en hel dag foran oss vi mamma, en hel verden å utforske. Jeg er klar som bare jeg kan være.
Men hva sitter du der for, opp med øya nå mamma, jeg er sulten.
Jeg foretrekker skive, med leverpostei, slik jeg alltid vil ha den. Men for all del, del den ikke opp mer enn to biter, og gjør det ihvertfall ikke før du har spurt. Jeg må ALLTID bekrefte, del ikke opp skiven før jeg har sagt det er ok.
Og husk, to biter, fire er krise.
Og ta for all del riktig drikkekopp, når jeg sier lilla så mener jeg den rosa. Det burde du ha lært til nå.
Ekstra fest blir det, om jeg får sitte i sofaen å spise frokosten. Spesielt om Lille Jack surfer innom skjermen i samme stund.
Da sitter jeg rolig, iallefall mens introen er. Den sangen er jo fengende. Joggi Joggi Joggi, bo bo biii SYNG da mamma! SYNG!
Resten av episoden må jeg sjekke om Jack er like søt mens jeg ligger på magen, på ryggen, står på hode og er en tur på gulvet. Aller helst skal du se meg i hver eneste posisjon, se på meg da mamma, se på meg nå. Se nå, nå er jeg langt unna TVen og så næææærme TVen jeg klarer.
Visste du forresten at man kan pynte tv med fingeravtrykk? Det er ganske lett skal jeg si deg. Ofte blir merkene borte og, men da er jeg raskt ute med å pynte på nytt.
Når jeg oppdager at det er leverpostei på den siste biten, slik som jeg bestilte, blir jeg virkelig skuffet. Du burde jo vist at jeg vil ha variasjon og at magen også har lyst på en brunost bit.
Dagen er knapt i gang mamma, og vi har allerede fått masse tid sammen.
I dag skal vi bygge tårn og rive de ned igjen, vi skal tegne, leke med plastelina, gå en tur, synge, danse, klappe og le.
Jeg skal se på deg gå på dusje og fotfølge deg rundt for å vise min kjærlighet til deg. Ja kanskje jeg til og med skal ta med storebror så kan vi se på deg gå på do.
I dag skal jeg sørge for at du ALDRI føler deg alene, ja, for vi er da bestevenner, er vi ikke?
Framgangsmåte: Start med å pensle bollen godt med olje. Ha i perler og dytt de inn mot kanten, her kan du velge selv hvor høye kanter du ønsker bollen din skal ha. Sett bollen i ovnen, 200 grader i ca 10 min. Her er det individuelt på hvor tykt det er med perler osv. men når alle ser smeltet ut tar du ut bollen av ovnen. Tar en slikkepott og klemmer de smeltede perlene lett sammen.
Senk så stålbollen i kaldtvann, perleskålen vil løsne fra stålbollen innen kort tid. Dersom den sitter litt fast i toppen kan man forsikt skrape og løsne med en kniv.
Del gjerne ideen med dine venner! Psst husk at dersom du lager perleskål vil vi gjerne se, bruk #smabarnsforeldre og @smabarnsforeldre på instagram
Ååå var det godt vennen? Vesla sitter å smatter i seg middagen Jeg drar håret hennes litt tilsiden så hun slipper å dyppe hele parykken i maten
Det er vel nesten ingenting som er bedre enn å sette en middag på bordet som barna spiser godt av. Alle tre sitter å smatter i seg maten, Yes tenker jeg.. for en god følelse.
Men du… er det mulig da? sier jeg å dulter borti mannen. Hmm? Sier mannen med skjea i munnen og gløtter på meg.
Nei du smatter da så naboen hører det.
Hæh? sier mannen og slår ut med arma, JEG? Hør da…. sier han og ser rundt bordet.
Nei, men hysj nå..de spiser da bare.
-Noe av det beste jeg husker fra tiden barna sov på vårt rom, var å tusle inn på rommet, så stille som mulig. Legge seg ned på puten og sovne til søt søt snorking fra minsten i sengen ved siden av.
Den mest beroligende og trygge lyden jeg kan høre. Snorking.
Ja, sånn helt til mannen setter i gang. FINNES det noe mer irriterende når man tusler inn på rommet, så stille som mulig. Legger seg ned på puten og PRØVE å sove til mannens irriterende snorking!
Jeg er ikke for vold, men må innrømme at jeg har slått fra meg noen kvelder…
Oj var du så tørst? Gutten er smårød i toppen og svett i luggen. Det knirker og slurpes fra wowcuppen mens han ivrig drikker.
Jammen var det godt at vi fant litt drikke nå..
Mannen slår seg ned ved siden av, tar en gooood sluuuuuurp av kaffekoppen. Jeg snur meg sakte og bare ser mens frysningene har tatt godt overhånd i hodebunnen?
Hm? sier han med nesa neddi koppen.
Nei, er kaffen varm eller bare høres det sånn ut?
Tassende barneføtter over stuagulvet. Det er kanskje den beste lyden jeg vet om. Spesielt hvis jeg allerede sitter å venter i sofaen med kaffekoppen om morgenen, fyr i peisen og fått inntatt noen minutter stillhet. Når to sett med barneføtter kommer tassende opp trappen blir jeg varm om hjertet. Det er ikke ofte det har skjedd, det skal sies, men de gangene de skjer, er de magiske. Små søte par med ben kryper opp i sofaen jeg pakker de godt inn i henda og varmer de etter den kalde turen opp trappen.
Når det derimot kommer noe som høres ut som en galloperende elefant opp trappen, og noen sure føtter slenges opp i sofaen. Er ikke lydene like varme..
Lyder, som trebarnsmamma har jeg mer enn nok av de rundt meg. Helt ærlig vet jeg ikke om jeg egentlig husker hvordan stillhet høres ut? Ja, for når det er tilnærmet stille her, ja da kommer den irriterende datavepsen på besøk i øret.
Men det som kanskje fasinerer meg mest er hvordan samme lyd kan gå fra fantastisk koselig til usannsynlig irriterende. Lydene er jo igrunnen de samme, de kommer bare i forskjellig form og størrelse.
Hvilke lyder bare elsker du, så lenge de kommer fra barna?
– Ååå fyy… Jeg reiste meg fra PCen og stormet opp trappa til mannen min som stod på badet og ante fred og ingen fare.
– Jeg har GARANTERT lus! Jeg bare VET det!!
Mannen så ut som et spørsmålstegn, så jeg fortsatte tiraden med stadig høyere stemmevolum.
– Du vet da du sjekket meg med lusekammen forrige dagen fordi jeg hadde klødd noen dager? Da sa du at jeg bare hadde flass og tørr hodebunn… Vel, eggeskallene til lusa ser ut som flass!
Mannen bare så på meg, og jeg stirret anklagende på mannen mens jeg kjente panikken treffe. LUS!! Bittesmå, ekle kryp som legger egg og suger blod. ÆSJ!!
Vi har ikke sjekket oss ofte nok, det må jeg bare innrømme. Man får alltid en oppfordring om det ved skolestart og er flink en stund. Kanskje kommer det en påminnelse en gang til i løpet av året, men ellers blir det litt glemt altså. Heretter blir det en forandring på det, det skal jeg love deg!
Jeg tok meg en dusj og fikk mannen til å gå gjennom håret mitt med lusekammen på nytt, og etter noen pinefulle minutter kom dommen.
– Jepp. Du har lus, ja. Her er det egg. I massevis.
Og da jeg reiste meg opp, krøp en liten (men mye større enn forventet) lusejævel rundt i stolen. Ungene hylte i skrekkblandet fryd, jeg var nær ved å brekke meg, mens mannen lot seg fascinere og imponere over hvor hard lusa var – og dermed vanskelig å ta kverken på.
Jada, jeg vet at det ikke er farlig å ha lus. Og ja, jeg vet at det ikke er forbundet med skam lenger å ha lus. Men herregud så EKKELT uansett! Et blikk på klokka fortalte meg at apoteket var stengt for dagen. Ingen lusekur å oppdrive før dagen etter, med andre ord.
Gutta mine på fire og sju år ble grundig sjekket selvfølgelig. Mannen også. Men nei, ingen lus eller egg på noen av dem. De påfølgende timene før leggetid følte jeg meg derfor som en spedalsk i eget hjem.
– Ikke rør meg, jeg vil ikke ha lus!
– Ikke sett deg der, der har mamma sittet!
– Æææh, mamma, du SPRUTER lus på meg!!
Mytene om lus lever for øvrig i beste velgående, fant jeg ut. Å prøve å overbevise en sjuåring om at lus faktisk IKKE kan hoppe eller fly, er ikke spesielt enkelt. Eller å overbevise mannen om at ikke alle i huset trenger å behandles og at vi ikke trenger å ha storrengjøring og fryse ned alt som er. Det var i gamledager man skulle gjøre det.
Dagen etter gikk jeg slukøret på apoteket for å kjøpe lusekur. Håret hadde jeg satt opp i en stram hestehale, av frykt for at noen skulle få øye på lus eller egg. Fullstendig irrasjonelt selvfølgelig, jeg vet. Kur ble kjøpt og kur ble brukt, slett ikke uten trøbbel, men en hel flaske nervegift, et sviende øye og utallige brekninger senere var massedrapet i gang.
Forhåpentligvis blir jeg kvitt utyskene på første forsøk. Det vil si andre forsøk, siden man skal ta ny kur åtte dager etter den første. Jeg gredde i hvert fall ut en haug med døde lus fra håret dagen etter første behandling,så massakren er foreløpig vellykket.
Har du erfaringer med lus, så tar jeg gjerne imot. Selv om jeg snart har lest alt som er å finne om det på nettet, så er det alltid kjekt å få høre folks egne erfaringer. Hvis du trenger å vite mer om lus, vil jeg anbefale deg å lese på nettsiden til Folkehelseinstituttet. Her er link direkte til søk på hodelus:HODELUS
Er du påpasselig med lusesjekk hele året, eller slurver du også?
Kjersti, tidenes koseligste wokkekokk (prøv å si det 10 ganger raskt etterhverandre da ) er på besøk hos oss. Hun dytter en rå rødløk bit bort til eldstefrøken. Hun skjærer en til seg selv også.
Hun gløtter lurt ned på Amalie som ser skeptisk ut.
Kom igjen a, vi gjør det samtidig. Jeg står i bakgrunnen, sier ikke et ord. Men jeg er sikker i min sak, den jenta kommer IKKE til å ta opp den løken.
Ok, la oss smake nå, også smaker vi om det er noe forskjell når vi har stekt den litt også? Til min store overraskelse, svarer frøkena mi plutselig ja uten å en gang nøle, plukker opp biten og tygger i vei.
Var ikke så værst, sier hun og svelger.
Kjersti er på besøk hos oss for å vise oss hvor enkelt wok EGENTLIG er. Og ikke minst hvor enkelt det er å variere smaker med små enkle triks.
I følge Kjersti er wok den perfekte familiematen. Rask, enkel, rimelig og veldig næringsrik. Og når hun fikk tømt posene sine med råvarer, skjønte vi jo VELDIG godt hva hun snakket om.
Og har man lyst og tid, kan det å lage wokken bli en stund for familien sammen. Man kan velge å kjøpe ferdig kuttet grønnsaker til dager man har dårlig tid, og de dagene hvor man har tid (og tålmodighet) kan man ta seg tid til å utforske grønnsakene og la barna få være med i kuttingen.
Du vet hva de sier, selvkuttet mat smaker ….. tja, bedre? 🙂
Posen til Kjersti inneholdte mange råvarer jeg hadde sett før, friske grønnsaker både hele og ferdigkuttet. I tillegg hadde hun med mange spennende produkter fra Go-Tan som ENKELT gir wokken det lille ekstra. Veldig spennende var det for eldstefrøken å få bestemme hvilke smaker vi skulle bruke.
Kanskje Curry og kokkosmelk?
Vi brukte en hel dag på kjøkkenet, smaksløkene danset seg fra den ene wokken til den andre. Og når jeg trodde jeg hadde funnet min favoritt, viste det seg at neste var bare enda bedre.
Jeg må innrømme at slik jeg kjente wok og så på wok før så passer den overhode ikke som familiemat, iallefall ikke for våre barn ( vi er jo alle forskjellige) Men med Kjerstis små tips og tilbehør har jeg straks skiftet mening.
Mye smak, spennende konsistenser og veldig veldig enkelt.
Så enkelt at eldstefrøken avsluttet hele seansen med å lage sin egen wok.
Å wokke er igrunnen ikke noe nytt for oss, men vi lærte selvfølgelig mye av Kjersti.
Så her Kjerstis 3 hemmelige tips for en super wok:
1. Masse varme 2. Ikke vær gjerrig med oljen 3. Wokker du med kjøtt er først og fisk er sist.
Altså dersom wokken inneholder kjøtt skal man begynne med kjøtt deretter grønnsaker. Skal wokken derimot ha fisk i seg er rekkefølgen motsatt.
I dagene fremover skal vi prøve oss litt over wokkepanna (eller stekepannen faktisk, for vi har ikke wok) Skal ikke se bortifra at vi deler noen oppskrifter med dere. Vi finner inspirasjon og oppskrifter inne på Go-Tan sin nettside
Og husk, steking av wok tar altså kun 5 min. kjøtt/ fisk 2 minutter Grønnsaker 2 minutter
Ta panna av plata og la den stå å godgjøre seg med en deilig Go-Tan saus. mmmmmmm supergod fastfood 😉
Og noen ganger, kommer jeg ikke på noen god grunn eller årsak uansett hvor godt jeg tenker etter. Øyeblikkene varer heldigvis ikke lenge, og de kommer ikke ofte..
Du vet, de dagene som starter med krangling før du i det heletatt har veltet den døsige kroppen ut av dyna. De dagene hvor du må være fredsmekler, superhelt, kokk, sykepleier, hobbypsykolog og tryllekunstner samtidig.
De dagene hvor alt er rotete, møkkete, kaotisk, uendelig og slitsomt. De dagene hvor du må sette 100% av deg selv tilside og gjøre alt du orker, kan og makter for at alle andre skal ha det bra.
De er de dagene jeg virkelig må tenke etter.
Hvorfor ble jeg egentlig mamma?
Hva var det som gjorde at jeg ville dette? Sette mye, ja til tider alt av meg selv tilside.
Ja for det er faktisk slik.
Noen ganger har både mine planer, drømmer og ønsker måtte vike.
Men om jeg sier det til noen? At jeg er sliten, oppgitt, sliten av mine egne barn?
Aldri.
Nei, det er her mammafasaden kommer opp.
Jeg har selv valgt dette, sier jeg ofte til meg selv. På de værste dagene, hvor jeg har mest lyst til å bare pakke kofferten og reise. De dagene jeg nesten brekker meg når jeg hører Maaammaaaaaa..
Men det er mye jeg selv har valgt her i livet, mannen, huset, jobben, venner.
De klager jeg jo både til og over. Innimellom er mannen en skikkelig dritt, og jeg klager og syter til venniner, noen ganger er sjefen en real møkkamann, jeg jeg spyr ut både galle og gruff til mannen og familie om det.
men barna….
Nei.
Hvilken mamma er jeg, dersom jeg blir sliten av mine egne barn? Eller det værste, lei av de?
Mitt blod, mine kjæreste?
Nei, den dagen jeg står og gråter over skittentøyshaugen, da gråter jeg stille tårer som jeg holder for meg selv, ingen får hverken galle og gruff fra meg da.
Tårene tørker jeg før jeg forlater vaskerommet og trer på meg den trange ekle mammafasaden på vei opp trappen. Kanskje sprekker jeg ovenfor barna, roper og smeller litt, glefser her og der. Men innrømme at jeg er sliten og lei av mine egne barn?
Aldri.
Hva er det med oss? Som gjør at vi plutselig skal være superhelter og maskiner når det kommer til mammarollen.
Jeg har tre barn, Tre vakre, gode, snille barn.
Jeg har aldri angret, sånn ordentlig…
Tre barn har gjort meg sterkere, klokere, snillere, varmere, tøffere og uendelig stolt.
Men det å være mamma har også gjort meg sliten, utmattet, motløs, skuffet, såret og veldig veldig ensom.
Ensom med de tunge følelsene,
Ensom med de ærlige følelsene.
Innimellom lengter jeg tilbake til den tiden før jeg ble mamma. Om den var bedre?
Vell det vet jeg ikke, men den var annerledes.
Det jeg savner aller mest er det at jeg ikke måtte finne hverken en god grunn eller årsak til å prioritere meg selv. Jeg måtte på ingen måte forsvare hvorfor akkurat jeg skulle gjøre noe bare jeg hadde lyst og ønske om.
Nå, lar jeg meg selv drukne i mine tre barn. Egentid må vente, og kommer den, må den forsvares og begrunnes med flere punkter.
Når beslutet jeg, at jeg ikke er så viktig lenger?
Når det faktisk er slik at jeg aldri har vært så viktig som jeg er nå?
I dag er jeg et forbilde, en omsorgsperson, en mamma. Det er nå jeg burde prioritere meg.
Jeg kaster den fra meg, her og nå.
Mammafasaden er av.
Vet du hva,
Til tider er jeg DRITTLEI mine egne barn, Til tider sliter de meg ut, gjør meg så sint som ingen andre kan,
Frustrert, lei og oppgitt.
De jeg elsker aller mest på denne jord, de som gjør meg uendelig stolt og uendelig rik.
Noen ganger skulle jeg ønske at de bare kunne la meg være i fred, gå unna, så jeg får gå den veien jeg egentlig vil gå.
Jeg er ikke bare Mamma, jeg er også Nina.
Jeg er bare meg, ingen superhelt(inne), tryllekunstner eller kokk. Men jeg gjør mitt aller beste.
Barna vokser fort. Ufattelig mye skjer på kort tid og små personligheter vokser fram og blir veldig store.
Hva og hvordan barna tenker forandrer seg også med tiden! Årene går fort som småbarnsmamma, og det er først når jeg ser tilbake på bildene jeg virkelig skjønner hvor mye som har skjedd iløpet av året som har gått.
Hvordan barna forandrer seg dokumenterer vi godt med bilder og video, men hvordan de tenker, er ikke like lett å fange på bilder 😉
Derfor har jeg laget dette bursdagsintervjuet.
9 forskjellige spørsmål. Første gangen man spør vil man kanskje knapt få svar, neste gang mye spennende, neste gang kanskje de kan skrive navnet selv? Og plutselig sitter du der og alle svarene er fornuftige og mini synes bare du er teit som spør?
Uansett er jeg sikker på at dette vil gi gode minner, som både blir koselig å ha for dere og for barnet.
Pssst, bursdagsspørsmålene er selvfølgelig med i vår kalenderbok som ikke bare tar være på bursdagsminnene men også alt det andre fine som skjer gjennom året.
![[Alt-Text]](data:image/svg+xml,%3Csvg%20xmlns='http://www.w3.org/2000/svg'%20viewBox='0%200%201%201'%3E%3C/svg%3E)
