Jeg er ikke gamle karen.
Selv om mamma sier det føles som om jeg har vært her alltid, har jeg ikke det.
Bare 4 måneder stor er jeg, tenk litt på det, ikke et halvt år en gang har jeg smakt på luft.
Det er en stor verden å bli kjent med,og jeg er igrunnen temmelig liten.
Lys,lyder, lukter, følelser, ting og tang og mange mange mennesker.
Alle skal se på meg og ta på meg.
Selv om jeg er liten, blir jeg alltid et midtpunkt.
Jeg har igrunnen akkurat har blitt kjent med meg selv.
Her om dagen, oppdaget jeg hadde jeg har to armer OG to ben. TO, og de er mine,
jeg kan bestemme hva de skal ta og hva de skal gripe.
At verden er full av farger, former og teksturer, alt er nytt.
Og ja, visste du forresten at om mamma går vekk fra hvor jeg ligger, blir hun borte og man vet aldri når hun kommer tilbake?
Jeg aner ikke hva det jeg tar vi vil høres ut som, smake som, føles som, men jeg strekker meg villig etter.
Alt skal utforskes, alt skal føles, smakes og høres.
Du også.
Men la meg få undersøke deg i trygg havn.
Ja for det eneste jeg vet, sånn bortsett fra at jeg har to armer og to ben…TO!
Er at mamma og pappa vil meg godt.
De har jeg vært hos så lenge jeg har vært her.
De føler jeg meg trygg på, de føler jeg nærhet til.
De kjenner jeg.
Kall meg gjerne en mammadalt, for det er jeg.
En skikkelig en og, og det er ikke så rart for hun er god hun, det er jeg helt sikker på.
Hun holder meg trygt, akkurat slik hun alltid har gjort.
Du vet sånn ekstra godt inn i armkroken med lette klamp på stompen, akkurat slik jeg liker.
Og pappa, har den trygge gode skulderen å titte over.
Skjegget stikker, men det er akkurat slik det skal stikke. Hans mørke stemme er ikke skummel, den er trygg. Den har jeg hørt siden jeg var i mammas mage.
Så når du kommer og smiler til meg, og jeg venter med å smile til deg.
Gi meg tid.
Jeg har ikke sett deg før, la meg få se på deg litt.
Jeg har ikke hørt deg før, la meg få høre på deg litt.
Jeg er ikke redd deg,
jeg bare ny her.
Du Nina altså😍😍 hva du får satt ord på – og så enkelt og forstå👏👏 Jeg er full av beundring over måten du tenker og handler på🤩 Jeg ble mamma når jeg var 21 og 23 år – for over 40 år siden, tok alt på strak arm og tror ikke jeg tenkte i de baner du gjør🤫 Husker når førstefødte var kommet så sa jeg at nå skulle jeg være hjemme og kose meg med baby leeeenge👏 Men plutselig så sprang den lille avgårde – det gikk alt for fort 😀
Så utrolig fint skrevet🥰 og i grunn sitter jeg med mange av de samme tankene på vegne av min snart fire uker gamle sønn. Det er skummelt og slitsomt med alle nye stemmer/lukter/farger
Du skriver så fint! 🥰👍🏼
Har en liten kar på straks 4 mnd selv 🤩☺️
Kommenterer aldri, men følger med og heier på deg og den fine familien din 👌🏻 Stå på!
Det er akkurat som om du har skrevet ned tankene mine😊
Sitter her å ammer en liten kar på 12 uker. En liten kar som alle vil se på og som ser tilbake med store øyne. En liten kar som er utslitt når det blir for mange nye på en gang. Og som helst vil få pupp i ro og fred, men som ikke alltid får det.
Viktig at dette blir satt litt mer ord på.
Det sies jo at man skal ta det med to i barselstida…det tror jeg fort de rundt glemmer. Sånn føler hvertfall vi det. Det forventes at man skal være klar for besøk og for å dra på besøk, alltid…
Så nydelig skrevet ❤️ Du har nevnt et par ganger at lillebror kun sover 40 min i slengen, hvor mange ganger ila en dag sover han da? Og hvor lenge er han våken mellom duppene? Hvordan går legging på kvelden?
Har selv en liten Oda på to måneder, og kjenner at jeg blir tullerusk av å få dagene til å gå opp med korte dupper og mye innsats både for å sovne, med stadige oppvåkninger, og hjelp til å sovne igjen… 🤪
Han sover 3-4 dupper om dagen, våken 1,5 time mellom slagene.. var våken 1 time når han var 2-3 mnd.
Kjenner igjen tullerusk altså.. men heldigvis blir det bedre <3