At tiden flyr er så klisje å si, men når man virkelig opplever at det FLYR ja da forstår man hva som menes.
Jeg husker godt første svangerskap. Hvordan jeg med stålkontroll visste akkurat hvor langt jeg var på vei til en hver tid.
Man blir litt slappere andre svangerskap, og hos meg fortsetter trenden.
Takket være en app på tlf har jeg tellingen og jeg blir like overrasket hver gang jeg sjekker den.
Hvor langt er jeg på vei nå?

Tro det eller ei men appen forteller meg at jeg er hele 33+3 det vil si at dersom jeg
føder til termin er det under 50 dager igjen av dette svangerskapet.
Hvor stor er babyen?
En gjennomsnittlig stor baby er på denne tiden like stor som en Cantalope melon
Oh holy…

Jeg er temmelig glad det ikke er denne fasongen babyen kommer ut med.
 
I magehulen:
Det har de siste ukene dukket opp en form rytme hos han, og kort oppsummert håper jeg at den ikke fortsetter utenfor magen.
For her er det temmelig stille på dagtid og veldig aktivt kveld og natt.
Han styrer noe voldsomt når han først er i gang og har overrasket sine søsken med laaange ålete bevegelser som får magen til mamma til å danse.
Innimellom skulle man tro at han prøvde å utvide plassen men tro meg når jeg sier, det er det ikke rom til.
Han romsterer, hikker og vi kan faktisk se at han øver seg på å puste på utsiden av magen.
Han begynner å bli klar 🙂

 
Søvn og humør:
Pga romsteringen på nattetid blir nattesøvnen også forstyrret.
Ikke bare er det ubehagelig at han rører seg men jeg blir også temmelig uvell av all romsteringen og må ofte opp å røre litt på meg for å “roe han ned”.
Iløpet av en natt har jeg gjerne flere timer våken og får veldig oppstykket søvn.
Noe som selvsagt går utover humøret og formen.
Jeg er fortsatt tilstede på jobben men merker at konsekvensene er at jeg ikke strekker til noe særlig ellers.
Jeg har feks ikke begynt på en eneste julegave, skitåentøyshaugen vokser og hver eneste middag er en ork.
Jeg føler jeg ikke tørr å sette meg ned… redd for å få for mye tid til å tenke. Men merker også at det er så absolutt på tide å roe ned.
Blodtrykket er på bærtur så hvile er et must.
Cravings?
Jeg får innfall. Type helt plutselig og som nærmest gir meg en krise følelse.
Jeg må ha BOLLE nå! Eller gulrot, pepperkake, eple, julebrus og lignende.
Men jeg har en fast følgesvenn. ISBITER.
jeg spiser nok 2 kilo is om dagen og fyyyy så godt det er.

 
Fødselsforventninger:
Med en GIGANTISK mage blir jeg minnet på hver eneste dag, ja nærmest hver time at det forbaska fødselen nærmer seg.
Jeg må innrømme at jeg veksler veldig. Men aller mest tynger det på at jeg gruer meg noe skikkelig.
Samtidig er jeg veldig spent. Kanskje ikke så rart med en aktiv fødsel på 18 min med Oda.
Jeg har blitt tett oppfulgt pga størrelse på barn tidligere og denne karen ligger allerede godt 15% over snitt.
Legen har nærmest bekreftet at det vil være rom for igangsettelse. Så må jeg bare bestemme meg…
Kroppen gir meg små tegn på at den gjør seg klar.
Hoven både er og der, nedpress og kynnere som tikker og går spesielt på kveldene.
De kommer regelmessig og noen er smått ubehagelig også.. men verre skal det bli.
Shopping:
Jeg husker jeg skrev om dette siste og måtte sjekke når det var. Forrige oppdatering var i uke 30 og status er dessverre det samme.
Her er det ikke gjort et eneste innkjøp enda.. Men NÅ er det på tide.
Så litt klær er bestilt online da stakkars veslemann ikke har et eneste plagg og bilstol er bestilt 🙂
Det blir en baby-safe fra Britax.

 
Kroppen:
Jeg husker jeg begynte å merke at det var i ferd med å bli tungt, men nå ER det tungt.
Magen er virkelig stor nå og ligger langt over skjema på symfysemåling.
Denne karen har sørget for god plass med andre ord.

Å snu seg i sengen er tungt, alt som faller på gulvet er dødt for meg og blodtrykket er temmelig lavt noe som gjør at det er vanskelig å være normalt aktivt på jobb.
Litt bekkenslark, men absolutt ikke ille. Men kroppen er ikke spesielt glad i å løfte tungt.