At jeg er en dame med mange prosjekter vet du som har fulgt meg en stund godt.
Etter flere år i dvale med depresjon og sykdom er det ufattelig godt å kjenne at man lever.
Jeg har hele livet drømt om å drive noe eget.
Noe som på en eller annen måte kan gjøre en forskjell.
Et sted som kan skape arbeidsplasser.
Og i dag, sitter jeg og er så usannsynlig heldig og har nettopp klart dette.
Det er blod svette og tårer som ligger i bunn, men fy søren så verdt det.
Det som en gang startet med en liten kalenderbok har i dag blitt en temmelig koselig nettbutikk, om jeg kan si det selv.
I dag er vi fire ansatte som får lov til å gjøre det morsomt vi vet, takket være dere.
Vi får inspirere, informere og ikke minst jakte etter gode småbarnsprodukter som kan gjøre en forskjell i en travel hverdag.
Vi tar et stort steg i sommer, åpner et sted hvor vi også kan møte kundene våre fysisk.
Dette bidrar også til at vi kan utvide sortimentet i butikken.
Vi har rett og slett fylt det lille røde huset på landet som vi driver i til randen.
Jeg vet at mange av mine lesere har gitt meg stor tillitt og handlet hos meg. Hos oss.
Og vi har gjort vårt ytterste for at dere alle skal få en god opplevelse.
At kosmedkaos.no i dag er en arbeidsplass for flere mennesker gjør meg så vanvittig stolt.
Vårt mål er ikke å bygge et konsern med en tykk lommebok, men å skape arbeidsplasser, gjøre en forskjell.
2017 var et vanvittig år.
Første hele driftsår for nettbutikken, vi ble fem barns foreldre og vi fikk ansatt to nye mennesker i butikken.
Og nå, er vi godt i gang med 2018 og planer om å fortsette den gode jobben vi gjør.
Å drive en liten nettbutikk i dag er hard jobb, det er stor konkurranse på nett. Alle kan selge til alle.
Vi blir nok aldri så store som de største, det har vi heller ingen mål om.
Men likevell har vi mulighet til å utmerke oss i noe av det gjeveste en nettbutikk kan nå.
Nemlig netthandelsprisen til Bring.
En pris som deles ut til små, mellomstore og store bedrifter i Norge.
Stemt frem av forbrukerene.
Og vi, har mulighet til å gjøre oss utmerket blant de små.
Så, her kommer altså et aldri så lite spørsmål til deg.
Om du har handlet hos oss og synes vi fortjener en klapp på skuldra.
Har du lyst til å stemme på oss?
Som jeg sa på snap, hvor gøy hadde det ikke vært, om to slitne fembarnsforeldre som driver nettbutikk fra bygda skulle stikke av med en så gjev pris.
Tenk om www.kosmedkaos.no kunne bli årets lille nettbutikk??
Som bonus, om du stemmer er du med i trekningen av et gavekort verdi 10 000 kr 🙂
Mamma, sminker du deg?
Mamma?
Jeg får som regel noen sekunder på badet alene før en eller annen av de fem små snuser opp at mamma er alene.
Det går i grunnen helt fint, jeg begynner å bli vant med det.
Og forstår det godt. SÅ godt og varmt gulvet på det nye badet vårt er.
Og nå står hun der i dørkarmen. Jeg rakk akkurat maskara på det ene øyet før hun kom.
Mamma?
mhmmm sier jeg mens jeg fortsetter på det andre øyet.
Hun ser på meg en stund, jeg snur meg for å gi henne et blikk.
Kom inn og lukk døren sier jeg. Så holder vi varmen inne hos oss.
Hun er ikke vond og be, lukker unna morgenkaoset i bakgrunnen og setter seg på gulvet for å leke med noen badeleker i en haug.
Jeg fortsetter med mitt og oppdager plutselig to store øyene fra gulvet som titter på meg.
Mamma?
Mhmm sier jeg igjen.
Sminker du deg?
Ja det gjør jeg. Bare litt sånn før vi skal dra.
Hun titter og titter.
Jeg titter tilbake og smiler før jeg fortsetter.
Tørker vekk litt maskara som kom utenfor og begynner å gre håret.
Så tar jeg på litt gloss som siste finish.
Sminker du deg enda?
Ja men nå er jeg straks ferdig.
Åhh ja, men…
Hvem skal du bli egentlig?
Du putter barnet ditt i en dødsfelle!
Er du klar over at du putter barnet ditt i en dødsfelle??
Burde ikke du vite bedre?
Snappene begynte plutselig å renne inn. Jeg burde kanskje skjønt det når jeg la ut videon men i et millisekund der glemte jeg å tenke meg om to ganger.
Jeg har blitt ganske god, på å unngå situasjoner hvor jeg vet jeg står i fare for å bli angrepet.
Det er enkelte punkter jeg trår forsiktig, meget forsiktig.
Men noen ganger glipper det. Slik som i går.
Situasjonen gjorde meg både glad og trist.
Det sier seg selv, det er sjeldent man er rustet til å ta imot en mordertittel sånn en søndags ettermiddag.
Likevell har budskapet ironisk nok en form for omsorg.
Som foreldre har vi alle meninger å forholde oss til.
Men vi har også regler.
Hvor det svart på hvit er fortalt hva som er riktig og hva som er galt.
Som feks bilsikring.
Og det er nettopp innenfor dette tema jeg ble stilt til veggs av det berømte mammapolitiet i går.
I en liten snap, hvor jeg følte jeg fanget et samspill mellom størst og minst i ungeflokken som tullet i baksete, et øyeblikk med kjemi og søskenmagi fanget jeg også opp en bærebøyle på en bilstol som var feilplassert.
En feil som kunne fått store konsekvenser om vi kjørte slik.
For all del, de hadde jo rett.
Det kunne kanskje vært en dødsfelle.
Men, trenger man å si det?
Jeg mener, skal jeg fortelle deg hvor gang du tar en slurk kaffekopp at ditt barn kan bli ett av de ukentlige barna legges inn med brannskade pga en foreldres kaffekopp?
Eller holder det at jeg gjør deg bevist på å ha et ekstra øye på den koppen for det er så inderlig fort gjort?
Det er viktig at vi bryr oss, spesielt når det er nødvendig.
Når vi ser en forelder gjøre noe som kan få kraftige konsekvenser.
Men vi vet alle at det sjeldent er godt å få fortalt at man gjør noe galt.
Og enda værre når våre gale handlinger kan få alvorlige konsekvenser for andre.
Konsekvenser for mennesker man er vanvittig glad i.
Om man ønsker å gi et godt råd, en god veiledning eller en rette noe du ser gjøres galt.
Del budskapet på den måten du kunne tenkt deg å få det servert selv.
Og husk, noe må du se gjennom fingrene på, eller være helt sikker på at du ser det du tror du ser.
Jeg mistet tellingen etterhvert, på hvor mange snaps jeg fikk.
Jeg endte med å slette videoen, orket ikke flere angrep.
Men la meg få si
Jeg er takknemlig for hver og en av de.
Alle har jo en form for omsorg i seg, til tross for både morderstempel og halveis trusler om at barneværnet måtte på plass.
Dere ville jo alle at minstemor skulle komme seg trygt og godt hjem.
Dere bare valgte å si det på ulikt vis…
Kjære Adam, tusen takk
//annonse
Det er travelt, for en mamma, uansett om hun har 1 eller 5, slik som meg.
Hverdagene flyr unna, og innen man får sukket fra seg og lettet går inn i fredagen mot helg, er det plutselig mandag og starten på en ny uke.
At tiden går fort er klisje å si.
men herremin som den flyr.
Hverdagene fylles opp med både det ene og det andre. Med hverdagenes hektiske skjema rekker man knapt og kaste i seg middagen innimellom slagene.
Og det er nettopp disse jeg vil takke deg for.
For kjære Adam.
Så vet du det kanskje ikke, der du står over grytene og planlegger menyer i de ulike matkassene dine,
at for oss skaper du en liten dose hverdagsmagi.
For det er ikke lett, skal jeg si deg.
Å være både sykepleier, organisator, lærer, psyokolog og kokk i ett.
Gjerne samtidig.
For all del, gjør så godt jeg kan og noen ganger enda mer også.
Men hvem er vel god på alt?
Iløpet av en dag vasker jeg gulv, benk og romper, jeg tørker melk, gulp og snørr.
Jeg trøster, bærer,bysser, rugger og vugger.
Jeg lytter, svarer, både klokt..og.. vell ikke så klokt.
Men jeg gjør så godt jeg kan.
Også over grytene.
Jeg er glad i å lage mat, forstå meg rett.
Men det er ikke alltid like festlig å planlegge en meny for en familie som har brent seg fast
i PPP menyen (Pølse -Pizza og Pasta)
Og når vi ramler inn dørene etter lang dag med skole, møter, barnehage, turn og korsang.
Er motivasjonen min lav, interessen liten men sulten stor.
Hva skal vi ha til middag?
Noen ganger Adam, er du som fra himmelen sendt.
Ikke bare kommer du med friske, sunne råvarer.
men du har menyen, ferdig planlagt.
I de proppfulle eskene vi får levert i våre mest travle uker,
serverer du oss fristende råvarer, pakket sammen i gode og enkle menyer.
Men ikke bare det Adam, du gir oss så mye mer.
Du gir oss hverdagsmagi Adam. God og ekte hverdagsmagi
Du gir oss matro, matglede og felleskap.
Du gir meg inspirasjon og motivasjon.
Jeg mener, denne uken laga jeg fiskesuppe for første gang.
For første gang, og det tok meg 20 minutter, og det beste av alt? Den falt i smak?
3 middager stod du for denne uken, kjære Adam.
Og 2 av 3 middager falt i god smak hos ALLE.
Middagene dine gir oss tid.
Kvalitetstid.
Tid til å le, prate og smake nye smaker, sammen.
Så takk kjære Adam.
Tusen takk.
Og har du en travel uke i vente? Eller havnet inn i PPP kjøret?
Eller kanskje bare trenger inspirasjon eller utfordring til nye smaker?
Vi er så heldige å få gi dere 50% på en levering fra selveste Adam og gjengen hans.
Bruk rabattkode BLOGGSMABARN og få halv pris på første levering.
DVS du får halv pris på hele handlekurven
Velg blant mange forskjellige matkasser, fruktkasse, texmex, pizza, eller hva med litt ekstra vinterskos?
Vi bruker Ekspress familie pluss, som er tre middager til 6 personer.
Masse mat til raske sunne middager som maks tar 20 minutter å lage.
Herremin jeg er så spent…
//skriver om egen bok
Nesten hver dag nå tikker det inn snaps ifra dere med ei veldig veldig kjent fremside.
En fremside på en bok jeg og to vakre damer (redaktør Nina Grove Hansen, og illustratør Hanne løvdal)
har jobbet iherdig hardt med i over et år med.
En bok hvor 14 andre vakre damer har bidrat med sine vakre fødselshistorier.
Noen brutale, noen intense, noen korte, noen lange, noen i vann, andre med snitt.
Hver av de unike og vakre.
men til felles har de at
en mamma ble født.
Og hver dag, får jeg bilder av boken på fanget til en annen kvinne.
Kanskje skal hun føde selv, kanskje har hun nylig født eller kanskje har hun lagt fødslene flere år bak seg.
Jeg er så uendelig uendelig spent på hva dere synes.
Og dere aner ikke hvor stas det er at dere kjøper boken.
Psst om du også ønsker boken med spesiell hilsen kan den kjøpes HER.
Men du kan også få tak i den hos de fleste av landets bokhandlere
Jeg sitter alene på et hotellrom.
Det føles så merkelig, så rart og ikke minst vanvittig stille.
Over halvparten av flokken har vi lagt igjen hos vår fantastiske bonus familie.
Som med utstrakte armer og gigantiske glis tar imot våre barn.
De kunne jeg skrevet bok om.
De gjør slike ting vi gjør i helgen mulig.
For det er slik, med fem barn, at enkelte ting er mer utfordrende å gjennomføre enn andre.
Enten fordi det er mange barn med ulike behov, eller fordi det rett og slett blir for dyrt.
Jeg er et sted nå, hvor jeg vet absolutt alle i flokken hadde storkost seg.
Barnas hotell i Sarpsborg.
Her har vi vært flere ganger. (kan lese om ett av besøkene her)
Absolutt et hotell for både liten og stor.
Men denne gangen er turen lagt hit for en meget meget spesiell 11 åring.
Hun er den som gav meg mammatittelen.
Som forvandlet meg fra bare Nina, til mamma.
Hun er den som har vist meg at det er i motbakke man blir sterkere.
At ingenting er umulig og at man kommer uendelig langt med å være snill.
Hun er den som forvandlet livet mitt, og kanskje til og med reddet det?
Uten at jeg ønsker å legge det ansvaret hos henne.
Hun er ett av mine forbilder, noen jeg ser opp til og beundrer.
Ei jeg er ufattelig ufattelig stolt av.
Hun fylte 11, og ønsket seg opplevelser.
Og her sitter jeg da.
Så hvorfor er jeg ikke med henne da, tenker du kanskje?
Hvorfor sitter jeg alene?
Det er fordi hun ikke er alene, hun løper rundt med sin hjertevenn.
Som vi rev henne vekk fra da vi valgte å flytte for 3 år siden.
Men hun har og vist meg at ekte vennskap, det tåler avstand.
Vennskapet består og om jeg ikke tar feil er det kanskje enda sterkere.
Det er nærmest rart å se på, hvordan de nærmest bare begynner der hvor de avsluttet sist selv om de så hverandre sist for tre uker siden.
De forsvinner inn i en boble, snakker nærmest sitt eget språk.
Men fnis og knis og hvisketisking.
De skal være sammen, hele helgen.
Dele rom, dele dag, dele natt.
Oppleve sammen, være sammen.
Så skal jeg sitte klar, 100% klar når hun har tid og lyst til å sitte litt i armkroken min også.
Håper jeg.
Når sinne er større enn kroppen.
Han står å stamper i gulvet.
Vræææler mot meg med smokken i munnviken og tårer nedover begge kinna.
Men kjære lille venn sier jeg og strekker armene ut mot han.
NEEEEEI skriker han tilbake.
Smokken faller ned på gulvet.
Han tar seg tid til å hente den opp før han fortsetter å rope.
Det er ikke lenge siden vi hadde en helt annen stemning.
Vi lå på gulvet sammen, jeg og han.
Lekte med dinosaurer og traktorer.
I skjønn harmoni.
Men så skjedde det noe, jeg vet ikke hva skal jeg være ærlig.
Mulig jeg tok feil dinosaur eller kjørte traktoren feil vei.
Og nå står han der, i kroken på kjøkkenet og skriker.
Og jeg sitter som en aktiv brannslukker å prøver å forstå.
Det er en ganske regelmessig jobb om dagen.
Det å være en forståelsesfull brannslukker, alltid parat.
Man vet aldri når lettantennelig glør blir til flamme.
Man går nærmest litt på stå, i enkelte situasjoner.
Det er ikke enkelt å forstå når sinne er større en kroppen.
Vell, sint og sint, noen vil kanskje kalle det trass…
Jeg vil kanskje kalle det frustrasjon.
Han forstår det meste vi sier og gjør.
Vi forstår ikke han.
Han har klare meninger om hvordan og hva.
Vi forstår ikke alltid hvordan og hva.
Han har en plan, den innebærer ofte han selv og de fleste rundt han.
Problemet er at vi ikke vet hva han har planlagt.
Han tramper og stamper, skriker og roper og er oppriktig sint og lei.
Hvorfor er det ingen som forstår meg??
Det er ikke alltid jeg klarer å sitte der som en tålmodig brannslukker, noen ganger går alt i stå hos meg også
og jeg ender opp med å være en trykkoker i ubalanse.
Lunten er kortere enn den bør være og forståelsen knapt tilstede.
At han ikke føler seg forstått overgås av at jeg overhode ikke forstår.
Jeg orker bare ikke.
Skjerp deg, må jeg noen ganger si.
Ikke til han, men til meg selv.
Det sier seg selv at kombinasjonen ikke er god.
og frustrasjonen blir selvsagt ikke mindre av å kommunisere med en mamma som er midt i værste trassalder selv.
For om vi så skal kalle det trassalder, varer den fra 0-100 år
Den gir seg aldri.
Den er rett som det er på besøk til meg også.
Men i dag, er jeg tålmodig, tålmodig som få.
Med armene rett ut og all oppmerksomhet til den vesle karen som står i hjørnet på kjøkkenet og kjenner på store følelser.
Sitter å venter mens han skal la sinne og frustrasjonen skal bli liten nok til at han får plass i favnen min.
Hvordan er det egentlig å føde?
Om du er som meg, har du nok googlet det.
Ja kanskje googlet du akkurat nå og havnet her inne, hos meg.
Du sitter kanskje med en kul på magen, i full firsprang på vei mot slutten av svangerskapet.
Kanskje har du bare en liten måned, kanskje uker ja til og med dager til det store skal skje.
Fødsel er både skummelt, vanskelig og spennende å forholde seg til.
Selv når vi har kommet så langt som til 2018 er fødsel en av de tingene vi ikke helt kan kontrollere.
Det var kanskje det jeg slet mest med, i forkant av alle mine fødsler.
Det å ikke vite når.
Jeg husker, med mitt første barn, var jeg blant annet livredd for at vannet skulle gå mens jeg var på butikken.
Statistikken sier at 10-15% opplever at fødselen starter med vannavgang og da svært få som opplever den slik vi ser den på film.
Med andre sjansen for at det skal skje er minimalt, allikevel en av mine største frykter.
Jeg hadde fødebagen stående klar fra uke 30 og trodde grunnen det kunne skje NÅR SOM HELST den dagen jeg bikket uke 37.
Statistikken derimot, tilsier at jeg som førstegangs skulle gå overtid.
At jeg skulle føde var både ubegripelig og uendelig virkelig.
Jeg skulle få oppleve livets under, bringe et liv til verden.
Jeg skulle føde… JEG!!?
Jeg leste flere bøker jeg hadde gjort i mitt korte liv til nå.
21 år ung, alikevell følte jeg meg veldig klar for å bli mamma.
Vi følte oss klare til å bli foreldre.
Jeg leste om faser, pusteteknikker og fødselstegn.
Om slimpropp, tang og klyster.
Bøker som forklarte pressetrang, stjernekikkere og at det er normalt å bæsje på seg.
Men ingen fortalte meg hvordan det er å føde?
Hvordan er det egentlig å føde?
Utrykket “praksis og teori er to forskjellige ting” har du kanskje hørt?
Jeg tenker at det stammer fra en jordmor 😉
For til tross for at jeg hadde lest meg opp og ned på alle fasene på en fødsel, hadde jeg ingen peiling på hva som ventet meg.
Fødsel, det burde egentlig vært det mest normale å snakke om.
Og da mener jeg ORDENTLIG om.
Vi er nesten der, vi snakker mer om fødsler enn noen gang.
Bøker, Instagram, fødselshistorier på blogger, forum osv. T
v program hvor vi følger gravide par gjennom innspurt i svangerskap og fødsel.
Vi er der.. neste..
Vi mangler fortsatt litt.. jeg mener..
Har du noen gang sett en morkake bli født på tv?
Jeg er for at vi skal snakke enda mer.
Enda mer om det øyeblikket som gjør at livene våre endres, på godt eller vondt.
Ja kanskje til og med begge dele, for det er overveldende. Man ramler inn i en fødsel som seg selv og kommer ut igjen som en mamma.
Måten en fødsel oppleves og bearbeides på i etterkant er med på å forme barseltiden og hvordan man selv har det i etterkant.
Enten man vil eller ikke så er fødsel med på å forandre livet ditt ganske så mye.
Så lurer du kanskje på, hvordan det er å føde.
Og godt ned i innlegget kan jeg fortelle deg at det er umulig å fortelle deg.
En ting er smertene, men sannheten er at smerter kun er en liten del av det å føde.
For den største delen av en fødsel handler om følelser.
Og ingen, selv ikke du vet hva du vil føle når fødselen er i gang.
Jeg har lært på min reise som fembarnsmor, at det er uendelig viktig hvordan du har det når det nærmer seg termin.
Mitt beste fødselsforberedende tips er å ta ekstra godt vare på seg selv både psykisk og fysisk.
Fyll på med ting man liker å gjøre, som gjør godt, som gir deg gode følelser.
Søk hjelp om du sliter med negative tanker.
Vi er blitt flinkere til å snakke, dele.
Men vi holder fortsatt igjen.
Det er ikke bare morkaken, men også tankene og følelsene under en fødsel.
Jeg har selv født fem ganger, og har en hel regnbue av fødselserfaringer å vise til.
Jeg har vært sterkt preget av fødselsangst og jeg har følt meg som Superwoman.
Jeg har vært livredd og uendelig lykkelig.
jeg har følt avsky og jeg har vært hodestups forelsket.
Jeg har vært ut av meg selv og helt tilstede.
Jeg kan ikke fortelle deg hvordan det vil være å føde for akkurat deg.
Det jeg derimot kan fortelle deg..er at uansett hva.
Så vil det å føde være noe av det råeste, skumleste, tøffeste og etter en tid kanskje noe av det vakreste du har gjort.
Jeg lover.
Følg oss gjerne på vår Snapchat: Idebankmamma
Snømann med lag selv fluffymaling
Disse sjarmerende snømennene males med hjemmelaget fluffymaling.
mest sannsynlig har du ingrediensene du trenger hjemme i skapet.
Du trenger:
Flytende lim og barberskum.
Til hatt, øyne og nese har vi brukt farget kartong, men man kan også bruke papir som man fargelegger.
For litt ekstra fest er det alltid moro med litt glitter.
Slik gjør du:
Bland 1 del lim med 2 deler barberskum.
Mal i vei (kan være enklere å bruke skje til de minste med mindre tålmodighet men store pensler kan også brukes.
Dersom det ønskes litt farge kan litt flytende akrylmaling eller konditorfarge brukes i blandingen.
Når malingen tørker blir den myk og fluffy.
Virkelig festlige vintertegninger.
Vi har tegnet snømenner, og har man med seg noen mindre kan man feks male smeltede snømenn.
20% rabatt på vår favoritt vårdress!
/annonse
Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte når jeg skrev overskriften på dette innlegget.
For ute er det 2 meter snø og lite som minner om vår.
Men vi merker at plussgradene rett som det er titter innom og dagene er lysere og lengre.
Herremiiin som jeg gleder meg til VÅR.
Erfaringen sier derimot, at plutselig er den her. Selv om vi venter i det uendelig kommer den plutselig.
Derfor, klok av skade gjør vi oss klare til vår før den er her.
Ofte har vinteren gitt barna noen ekstra cm og det er sjeldent fjorårets vår/høst dresser passer.
Det trengs minst en eller to dresser og en jakke eller to når man har en ungeflokk på 5.
Da passer det MEGET bra at denne månedens rabattkode gir hele 20 % rabatt på vår vårdress favoritt.
Softshell dressene fra nameit.
Dette er fjerde året jeg skriver om de, og femte år vi bruker de.
Og for vår del er det så desidert den beste dressen.
Barnas favoritt og mammas også 😉
Myk, lett, pustende og veldig veldig fine.
Perfekt tykkelse til å tåle overgangen mellom vinter og vår.
Med et lag ull eller fleece kan dressene fint brukes ned til -5
De er myke på innsiden, så å gå veldig lettkledd under er ikke noe problem når varmere dager er på besøk
Vi har faktisk enda tilgode å bli våte i de.
Vindtett og vannsøyle på 8000 mm bør de tåle å base i smeltende snø.
Markus fra jakken i fjor.
Vi har god erfaring både med jakkene og dressene, men brukt dressene absolutt mest.
Når det gjelder størrelse er de gode i størrelsen.
I fjor testet vi vottene, disse ble favoritten til vår minstemann.
Årets dresser er altså på plass, og jeg har fått mast meg til å få lov til å gi dere rabatt på de.
Jeg vet at det er flere av dere som følger meg som har fått de som favoritt også.
Bruker du rabattkode: Ninasoft20 får du altså 20 % rabatt på ALT av softshell
Både jakker, dresser og votter.
De har også et godt utvalg tilbehør.
Og skulle du trenge et lag under vil jeg bare pssst si at du også finner en innmari god pris på ullsett akkurat nå, de finner du her.
Softshell finner du HER