Du putter barnet ditt i en dødsfelle!

Er du klar over at du putter barnet ditt i en dødsfelle??
Burde ikke du vite bedre?
Snappene begynte plutselig å renne inn. Jeg burde kanskje skjønt det når jeg la ut videon men i et millisekund der glemte jeg å tenke meg om to ganger.
Jeg har blitt ganske god, på å unngå situasjoner hvor jeg vet jeg står i fare for å bli angrepet.
Det er enkelte punkter jeg trår forsiktig, meget forsiktig.
Men noen ganger glipper det. Slik som i går.

Situasjonen gjorde meg både glad og trist.
Det sier seg selv, det er sjeldent man er rustet til å ta imot en mordertittel sånn en søndags ettermiddag.
Likevell har budskapet ironisk nok en form for omsorg.
Som foreldre har vi alle meninger å forholde oss til.
Men vi har også regler.
Hvor det svart på hvit er fortalt hva som er riktig og hva som er galt.
Som feks bilsikring.
Og det er nettopp innenfor dette tema jeg ble stilt til veggs av det berømte mammapolitiet i går.
I en liten snap, hvor jeg følte jeg fanget et samspill mellom størst og minst i ungeflokken som tullet i baksete, et øyeblikk med kjemi og søskenmagi fanget jeg også opp en bærebøyle på en bilstol som var feilplassert.
En feil som kunne fått store konsekvenser om vi kjørte slik.
For all del, de hadde jo rett.
Det kunne kanskje vært en dødsfelle.
Men, trenger man å si det?
Jeg mener, skal jeg fortelle deg hvor gang du tar en slurk kaffekopp at ditt barn kan bli ett av de ukentlige barna legges inn med brannskade pga en foreldres kaffekopp?
Eller holder det at jeg gjør deg bevist på å ha et ekstra øye på den koppen for det er så inderlig fort gjort?

Det er viktig at vi bryr oss, spesielt når det er nødvendig.
Når vi ser en forelder gjøre noe som kan få kraftige konsekvenser.
Men vi vet alle at det sjeldent er godt å få fortalt at man gjør noe galt.
Og enda værre når våre gale handlinger kan få alvorlige konsekvenser for andre.
Konsekvenser for mennesker man er vanvittig glad i.
Om man ønsker å gi et godt råd, en god veiledning eller en rette noe du ser gjøres galt.
Del budskapet på den måten du kunne tenkt deg å få det servert selv.
Og husk, noe må du se gjennom fingrene på, eller være helt sikker på at du ser det du tror du ser.
Jeg mistet tellingen etterhvert, på hvor mange snaps jeg fikk.
Jeg endte med å slette videoen, orket ikke flere angrep.
Men la meg få si
Jeg er takknemlig for hver og en av de.
Alle har jo en form for omsorg i seg, til tross for både morderstempel og halveis trusler om at barneværnet måtte på plass.
Dere ville jo alle at minstemor skulle komme seg trygt og godt hjem.
Dere bare valgte å si det på ulikt vis…

6 kommentarer
    1. Jeg synes det er tragisk at det er så mange som tenker at det er greit å gå frem på denne måten?.
      Jeg så et magisk øyeblikk mellom søsken?.
      Har ikke folk filter?
      Er ikke greit å formidle på den måten, det er mobbing på høyt nivå fra VOKSNE mennesker?.
      Vi kan jo ikke tenke at voksne mennesker eller foreldre ikke tar ansvar, uansett si det på en fin måte?.
      Er det rart det er mye mobbing blant barn .
      Nettvettregler er noe barna har om på skolen, kanskje det burde være kurs for voksne også.

    2. “Jeg har blitt ganske god, på å unngå situasjoner hvor jeg vet jeg står i fare for å bli angrepet.”
      Tenk om du kunne benyttet sjansen til å lære, til å vise at de er er skikket til å selge bilstoler, til å takke for tipsene uten å bruke utdaterte skjellsord om de som vet bedre enn deg.
      Tenk om innlegget lød: ” Jeg har blitt ganske god på å sikre barna mine, og jeg vet at reglene er kraftig mangelfulle. Derfor følger jeg anbefalingene, og ikke bare reglene. Derfor setter jeg meg inn i riktig montering og riktig bruk av utstyret jeg sikrer barna mine med, og som jeg skal.selge til andre. Jeg er mitt ansvar bevisst, og takker ydmykt for hjelpen når jeg tydelig ikke vet nok.”
      Du er ikke en rosa tenåringsblogger, du kan bedre.

    3. Nå handler dette innlegget ikke i bunn og grunn om bilsikring men hvordan vi tar oss friheten til å fortelle at noen gjør noe galt. Hvordan vi uten hensyn tramper over et menneske for å bevisstgjøre det på at handlingen som gjøres er feil.
      Feilen som ble påpekt hos meg var aldri noen dødsfelle, fordi vi ikke kjørte slik jeg filmet bilstolen.
      Men at de tok seg tid til å informere var godt å se, noe jeg takket for i mine sosiale kanaler.
      Jeg setter meg inn i regler og anbefalinger og annser meg som godt oppdatert, det betyr derimot ikke at jeg ser det på min rett og plikt å kappe av hode til en mamma som gjør feil.

    4. Respekt for deg og alle andre som gidd denne yrkesveien. Jeg gjør feil hver bidige dag, men de er heldigvis ikke så synlige. Jeg har blant annet stappet babyen ned i bilstolen og bilstolposen, levert de andre i barnehage og skole, komt hjem og oppdaget at hun satt uten seler. To ganger. God følelse? Nei. Flaks det gikk bra? Ja. Dårlig mor? Nei.

    5. Jeg blir helt matt av og til. At folk ikke kan oppføre seg! At de reagerer å anser det verste er en ting men det går da ann å si/skrive ting på en annen måte! Det går da ann å skrive ting på en litt mer ydmyk måte. Men noen klarer ikke la være. Stå på Nina! Digger deg!

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg