Jeg synes nesten han har blitt større på den uka vi har lagt bak oss jeg.
En uke i barnehagen er vell overstått og vi er godt inn i uke 2.
Vi priser oss lykkelig over en barnehagestart som har gått helt knirkefritt.
Rett og slett ikke noe skummelt, vanskelig eller utfordrende.
I dag smiler han fornøyd og vinker høyt og tydelig hadet når de tusler ut av døren.
Minstestoresøster (som går sisteåret i barnehage) har på seg sekk med matboks til begge to og tusler med han.
Hun synes det er stor stas å ha lillebror med i barnehagen, spesielt nå som hun er størst.
Han har jo vært i barnehagen et par ganger i forbindelse med henting og levering.
I tillegg var vi å lekte på uteområdet i sommerferien.
Men så fort området fylles med ukjente barn, ja da hjelper det kanskje ikke stort at man er kjent med området.
Men Jonatan var klar, nysgjerrig på verden, over den værste perioden med frykt for at mamma og pappa aaaldri kommer tilbake når de runder et hjørne.
Han må gjøre seg forstått i den nye hverdagen, og det merker vi.
Nye ord triller ut av karen, han som i grunnen ikke var særlig snakkesalig har litt av hvert å fortelle rundt middagsbordet.
3 dager tilvenning i godt samarbeid med barnehagen. to korte dager og tredje dagen prøvde han seg alene.
Og vips, så var han igang.
Under tilvenning har han hatt fri tilgang til noen kjente og kjære ting.
Smokken feks, (vi bruker de fra navnesmokken, så vet alle hvem som faktisk er han smokk, om den skulle komme på avveie…. rabattkoden her gjelder forøvrig fortsatt)

Og kosedyret sitt (en gaupe han kaller pus) har også vært lett tilgjengelig om barnehagehverdagen plutselig skulle bli for voldsom.
En vogn å sove i må han ha, han er ikke den som er mest vant til å sove i vogn, men har fått med seg sine faste sovekompiser og det hele har gått veldig bra.
Vi har godt med skift med, så han er beredt for det meste, slipper å oppleve å bli våt/kald osv som ofte kan prege dagen unødvendig. Vi har skift til han og søstern i hver sin smartpack, og DET  er litt av en redning for vår del.

Fullstendig oversikt ved hjelp av et kjapt blikk og ja, for all del jeg må ikke glemme.. Jeg merker ALT. På den måten kan jeg litt tryggere sende med de dyreste vottene osv, selvfølgelig ingen garanti, men sjansen for at de “forsvinner” er mindre. Merker med askeladden sine klistrelapper. Opplever at de sitter godt på vaskeanvisningslappen på alt av tøy.
Av yttertøy har han har regntøy, støvler (vi foretrekker dockboots) og en softshell dress (elsker nameit sine, ) Og med det rivet som er i luften nå er jeg skrekkelig redd for at det straks er på tide med både votter og luer også.
Korte dager i begynnelsen, og så rolige ettermiddager hjemme som mulig.
Om det er noe vi merker, så er det at han er sliten når kvelden kommer. Det er ikke rart, så mye inntrykk det er å fordøye.
Jonatan, ELSKER barnehagen og det ELSKER vi at han gjør.
Det gjør hverdagen vår så mye enklere.
Fy søren så flinke dere som jobber i barnehage er.

Jepp, i går avslørte vi altså hvordan vi har planer om å spare for å få litt ekstra å rutte med til jul.
Og slang ut en julespareutfordring.
Og i den, lovet jeg å komme med noen sparetips.
Dette er jo en spare UTFORDRING.
Og en utfordring skal ikke være lett.
Dette er sparing som kommer oppå eventuell vanlig sparing.
Så her gjelder det å finne smutthull som kan bidra til noen kroner ekstra i kassen.
Og for all del, ta de rådene her etter hvor stor sum du ønsker å spare iløpet av utfordringene.
Vi satser på storbeløp og må derfor legge inn pittelitt mer innsats enn de som feks ønsker å spare minstebeløp.
Dette er tips med fokus på små tiltak som fungerer umiddelbart. Gode spareråd til generelt kan vi ta senere.
Men her kommer altså,

Sparetips til Julespareutfordringen.

 

1. Ikke spise ute.
   Her er det stor forskjell fra familie til familie hvor ofte man spiser ute og ikke minst hvor mye det er å spare på å kutte det ut. Men hos oss er vi klekkelig klar over at det å velge å spise ute iløpet av denne 13 ukers periode vil gi oss et kutt i sparebudsjettet.
2. Trenger vi dette?
   Ja skal ikke være sein om å innrømme at jeg ELSKER å shoppe.
   Jeg er en salgs magnet og elsker følelsen av å ha spart penger (når jeg egentlig har brukt) Vi har introdusert en aldri så liten shoppestopp i denne perioden, ikke det at det ikke er lov å handle. Men kun det vi TRENGER, ikke det vi ønsker.
3. En billig middag i uka.
   Matbudsjett kunne jeg nok pratet i evigheter om, og har mange gode tips til hvordan spare inn på matbudsjettet men akkurat å til disse 13 ukene er mitt tips å ha en rimelig middag i uken. eks er Tøm kjøleskapet middag (restemiddag) havregrøt, omelett, tomatsuppe, osv osv.  Vår er faring er at ofte er rimelige middager også raske middager. Perfekt kombo da vi har minst en ettermiddag hvor behovet for rask middag så absolutt er tilstede.
4. Pant alt, alltid.
   Vi er igrunnen ganske gode på det, å pante. Men i spareperioden vi har nå, er planen å ta panten i putte rett i sparebøssen.
5. Bake selv?
   Brød er en stor post på matbudsjettet vårt. I en drømmeverden baker jeg alle brødene selv.
   Men det vet jeg aldri vil gå, men om jeg feks baker 2/3 av brødene vet jeg at det er gaaanske så mange kroner iløpet av en måned. Jeg skal regne litt mer på det, men planen er uansett å bake disse ukene. Mer enn jeg pleier.
6. Trumf/coop?
   Det er kanskje å jukse, men har du sjekket trumfsaldoen i det siste. Hvem vet..kanskje du har litt der du kan putte i julesparebøssen også?
7. Hva har vi i skapet.
   Siste akkuttsparetipset vårt er å se hva man har i skuffer, skap og boder. Er det noe man kan selge tro?
   Barneutstyr barna har vokst ifra, leker som ikke brukes, interiør eller møbler som bare står i veien?
   Alle monner drar, om det er 20 kr for en ulldress eller om det er en 50 lapp for et dukkehus som står å støver ned.
   Alt vi selger, skal gå i sparepotten.

Hvilke sparetiltak har du tenkt å gjennomføre?

Du gråter, ikke av full hals, men en sår, sliten gråt.
Du er trøtt, inderlig trøtt, men roen er vanskelig å finne.
Jeg spretter opp av sofaen, sukker litt i det jeg tusler inn til deg. Igjen.
Og igjen og igjen. Alt jeg ønsker meg akkurat nå er litt kveld for meg selv.
Gråten forandrer seg i det jeg går i døren, du hører noen komme.
Tussmørket har tatt rommet, så du ser ikke, bare hører.
Med åpne øyne gråter du og får øye på meg når jeg står ved sengekanten.
Gråter stopper, du krøller deg sammen som en liten ball og bare venter på at jeg skal krølle meg inntil.
Slik ligger vi, du og jeg. Tett i tett. Under samme dyne. Jeg legger nesen mot pannen din. Merker pusten roer seg og ser øynene dine lukker seg sakte men sikkert. Innimellom gløtter du opp, bare for å se, om jeg fortsatt er der.
 

Et innlegg delt av Idebank for småbarnsforeldre (@smabarnsforeldre)

Tenk å være så glad i meg.
Meg som sukker oppgitt av deg flere ganger daglig. Som føler jeg har lyst til å rive av meg håret til tider fordi jeg føler jeg ikke makter, forstår eller får det til, det å være mamman din.
Jeg som tenker at jeg feiler, hver eneste dag.
Du skal vite at jeg gjør så godt jeg kan, og noen ganger enda litt til. Men selv med mammatittelen er jeg fortsatt bare et menneske, likefullt proppet med feil og mangler som alle andre.
Du stoler på meg fult og helt. Ser det beste i meg til en hver tid.
Selv om jeg klumser det til, ikke finner ut av det du trenger med en eneste gang eller igrunnen føler for å gjøre alt annet enn å ligge ved siden av deg.
Du, lille klump. Tenker bare gode tanker.
Det lyser, av øynene dine når du ser meg.
Smiler med hele kroppen. Spreller ivrig med armer og ben.
Bare en tur på toalettet kan gi deg gjensynsglede når vi gjenforenes.
Jeg har flere ganger tenkt, der jeg titter ned på deg i lekegrinda.
Blir du aldri lei?

Visste du, at vi i gjennomsnitt bruker 11 000 kr ekstra PR person til jul?
Da er pynt, gaver og ekstra julemat tatt med i regnestykket.
DET er mye penger.
Og den smertefulle sannheten er, at mange av oss, bruker penger vi ikke har.
Kredittkort i fri flyt for å unne oss det lille ekstra og mange sliter i flere måneder etterpå med kredittkort gjeld etter julemoroa.
Og DET er ikke moro.
Jeg kunne selvsagt hatt en moralpreken her, om å ikke bruke mer enn man har, at man ikke trenger å kjøpe de dyre gavene og at man i grunnen ikke trenger mere mat enn normalt selv om man er i desembermåned. Og det mener jeg selvsagt.
MEN jeg skal også innrømme at jeg liker å unne meg det lille ekstra i desembermåned.
Slik at jeg kanskje kan kjøpe meg litt ekstra til juleverkstedet, kjøpe den julekulen jeg sikler på, litt ekstra godt julepålegg og kanskje en ekstra godbit under treet til noen jeg tenker fortjener det.
Så i år, er planen å unne oss det lille ekstra, ved å ha spart opp litt ekstra i forkant.
Hvordan? Jo ved hjelp av en julespareutfordring.

Er du med?
Konsepteter enkelt, men, det er en utfordring så det krever selvsagt litt.
Vårt mål,er å spare 5000 kr klarer vi 6000 kr er det fantastisk. Det er et beløp vi har satt som vi tenker er passe bonus for oss.
Hvordan vi har tenkt å oppnå det? Jo det er ved hjelp av en spareplan.

Vi skal spare et beløp hver uke.
Vi bruker fysiske penger og en sparebøsse.
Planen vi bruker har jeg lagt ved så dere også kan printe ut om dere ønsker å prøve å henge dere på.
Filen finner du HER
Hvordan vi bruker den?
Hver uke er det et ulikt beløp vi kan velge å spare.
Målet er å spare mest mulig, men det er ikke alltid like lett (derfor vi kaller det utfordring)
Man vet aldri hva som skjer, og vi vet jo at noe uforutsett kan dukke opp.
likevell er målet er å spare litt også på de tøffe ukene og drømmen er å spare toppgevinsten så ofte som vi kan.
Men selv om vi er optimister, er vi fortsatt realister 😉
Det er 13 uker til 1. søndag i advent.
Let the sparegames begynne.
Hvordan spare penger tenker du?
Følg med, straks kommer det et innlegg med enkle sparetips.
Kanskje du har et supert sparetips å dele?

Jammen meg var det på tide med en fem ting vi digger akkurat nå post.
Leeenge siden sist.
Men ting vi digger akkurat nå.. det forandrer seg støtt og stadig,
men her er

5 ting vi digger akkurat NÅ:

1 .Magnettavlen vår.
ok, så er det kanskje litt sært å ha en ting man har laget selv som nummer en på listen av ting jeg digger akkurat nå.
Men denne altså. Gir ikke bare meg, men resten av flokken temmelig god oversikt over uka og ikke minst vi unngår dobbeltbookinger, som er fort gjort med sju i familien. Du finner den her til superpris (egenreklame)

 
2. Hakkebakkeskogen.
Jeg blir så glad inni meg av denne fine fine fine filmen.
Vi har kjøpt den på itunes og har den dermed tilgjengelig på ipader også.
Denne fenger minstemann også. Så når det er behov for en liten timeout er denne en fin redning.
Tips: musikken er også å finne på spotify:

3. Game of thrones.
Åhhh herreguuud for en serie! Jeg rett og slett elsker den og kjenner jeg får lyst til å gråte en skvett når jeg innser at i morgen, er det jammen meg siste episode for denne sesongen.
Nesten så jeg vurderer å begynne på sesong en igjen, bare for å få min daglige dose. Ja for det har nesten blitt litt hver eneste dag da vi ikke akkurat har mye ledig kveld for tiden med frøken urolig.
4. Havregryn.
Jeg har rett og slett DILLA om dagen, havrekjeks, havregrøt og havrer i det som havres kan.
Appropo, disse havrekjeksene er superkjekke i matboksen, og litt sprinkles på grøten kan gjøre underverker.

5. Bye bye bathroom.
I 1,5 år har dette vært starten på dagen min. og hvordan jeg har avsluttet dagen.
Jeg tenkte først at det var kult. Morsomt retro bad med sjarm. HAH! Badet gjorde meg etterhvert uvel.
og jeg DIGGER at i morgen, går disse veggene NED

Hva digger du akkurat nå?

 
 
 

Jeg burde egentlig sovet…
Men får det ikke til.
Jeg er sliten, tvers igjennom. Øyelokkene tunge som bly.
Allikevell klarer jeg ikke finne søvnen.
En liten bylt, 3 måneder stor,likevell minst.
Ligger ved siden av meg, med taktfull pust.
Brystet går opp og ned. små rykk i fingrene innimellom.
Det er nesten så hun snorker.
Jeg burde egentlig sovet.
Istedet ligger jeg her og ser, titter og beundrer.
Tenk at jeg har laget henne, hun er et resultat av kjærlighet jeg har til den fineste mannen jeg vet om.
Hun er en av fem.
Hun sutter litt på egen leppe, smokk nekter hun jo selvsagt.
Småsmiler litt mens hun småhikster før pusten roer seg igjen.
Hun er perfekt, fra topp til tå.
Bollekinn, potetnese og en pitteliten hake.
Hun har aldri tenkt en vond tanke.
Alt hun gjør er å lære, spise, sove og beundre, alt hun ser.
Jeg burde egentlig sovet.
Men må bare ligge her å titte litt til.
I morgen er hun større, i morgen kan hun enda mer.

Jeg får nesten vondt, når jeg ser bildene. 6 år siden i disse dager og vi har mimret.
Bildene er fra en av de lykkeligste dagen i mitt liv, likevel har jeg det ikke godt.
Selv i solskinn, pyntet i brudkjole er jeg omringet av uvær. Både inni meg og rundt meg.
Jeg står der å smiler, men smilet er langt fra ekte. Aller mest har jeg lyst til å finne en seng, krype under dyna og gjemme hodet under puta.

Jeg har ei på 4 år ved siden av meg, mannen har en på 11 mnd i hendene og i magen har jeg en voksende spire. Drømmen for mange, for meg et totalt kaos. Jeg skulle ønsket jeg kunne fortalt meg, det jeg i dag vet.
Der stod vi, som en drømmefamilie, et glansbilde i brudestas. Nygift og lykkelige.

Overvektig og depressiv var slik jeg følte meg. Skulle jeg bli mamma til tre? Jeg som knapt hadde overskudd til å komme meg ut av sengen. Som hadde dager hvor jeg følte bare det å puste var en anstrengelse.
Dager hvor jeg ikke orket å se et menneske, vekslet et ord. Bare være i fred, ikke en gang være mamma.
Jeg skulle ønske jeg kunne fortalt meg at jeg bare om litt vil omfavne det å være mamma med alt jeg har. At jeg om noen år vil være omringet av en flokk med små som vil gjøre meg så stolt at hjerte svulmer og tårene triller. Som vil lære meg ting jeg ikke viste både om livet og verden. Som vil utfordre meg som vil gjøre meg sterkere, tålmodig og takknemlig.
Takknemlig, Jeg var uendelig takknemlig den dagen, den fineste mannen jeg visste om fortalte høyt til alle at det var akkurat meg han ville dele resten av livet med.
Men hvorfor kunne jeg ikke skjønne.
Hva var det med meg, som fortjente han? Den fineste jeg visste om.

Jeg skulle ønske jeg kunne vist meg hvilket team vi er i dag, hvordan vi går sammen som hånd i hanske. Utfyller hverandre og ikke hadde noen av oss klart oss uten den andre. Hvordan vi som i en dans sjonglerer unger mot samme mål.
Det krevde mye av meg, den dagen. Å stå der i oppmerksomhetsglansen. Alle øyne rettet mot meg.
Blits som blinket og et kamera om hvert et hjørne.
Jeg hatet den, oppmerksomheten. Måtte ta meg pauser, flere ganger den dagen Bare for å kvinne meg opp til å gå ut igjen.
Jeg trivdes lite med å være hovedatraksjonen, følte meg beglodd. Følte alle målte meg, snakket om hvor tykk jeg var.
Jeg satte tanker i andres hode, hørte ord som ikke ble sagt.

Kvelden før, gråt jeg. Ingen lykke tårer, gode tårer eller rørte. Men tårer fylt med udugelighet. Jeg følte meg mislykket. Som en som ønsket mye men aldri klarte noe. Ikke hadde jeg fullført skole, ikke hadde jeg jobb, ikke klarte jeg engang å være en ordentlig mamma.
Hva hadde vel jeg oppnådd?
Knapt sosial liv jeg stengte meg inne for å skåne meg selv og verden rundt meg for den jeg var.
Hvor skulle dette ende, jeg som knapt orket å møte dagen. Hva var det jeg skulle kjempe for.
Jeg skulle bare visst.
Kjære meg, jeg skulle bare visst.
Jeg var nær ved å gi opp, barna og mannen holdt heldigvis et godt tak i livbøyen. De hjalp meg å holde hodet over vann når stormen herjet som verst.
Jeg gav ikke opp, heldigvis.
Det ble som alle sa, det ble bedre. Mye bedre.
Kampen var tøff, seig som få. Til tider som kvikksand. Dro meg ned så jeg nesten trodde at kampen var over. Men så fant jeg en rot å gripe tak i, tvi holde i, til jeg hadde styrke nok til å dra meg opp.
Jeg stod der på trappen, et barn i hver arm og et i magen.
Følte jeg hadde mer enn nok, likevel lite å leve for.
Jeg skulle bare visst.
Visst hvor bra dette skulle bli,
Jeg skulle bare visst hvordan livet på kort tid kan endre seg
Hvordan livet er verdt å kjempe for, uansett hva.
Alltid.
Jeg skulle ønske jeg kunne gitt meg en klem den dagen. Hvisket i øret.
Hold ut jenta mi,dette blir bra. Veldig bra, jeg lover
Jeg vet ikke om jeg hadde trodd på meg, men kanskje, kanskje hadde et ørlite håp begynt å spire.
Livet kan ikke planlegges, vi må ta det som det kommer. Alle opplever vi motbakker.
Og selv om svetten pipler og pulsen er på maks får vi alle se utsikten når vi kommer på toppen.
Noen bedre trent enn andre, men toppen når vi. Bare vi fortsetter å gå.
Jeg er full av arr, noen synlige, andre lettere å gjemme.
Men herdet er jeg, rakrygget som få.
Sårbar også, selvfølgelig.
Veien er fortsatt kuppert, rett som det er venter en motbakke rundt svingen.
Men så fort jeg snur meg, vet jeg jo. At det blir bedre, bare man når toppen.
Alt ordner seg, tenk over det, det gjør jo det.
Kanskje ikke alltid slik du hadde tenkt, men en ny sti kommer alltid tilsyne og hvem vet hvor den tar deg?
Jeg hadde ingen aning, 6 år siden.
Der jeg stod på trappa med en i hver arm en i magen og verdens fineste mann.
Hva som ventet meg, rundt neste sving.

Og står du, med en storm i hjerte og en vind som suser i ørene.
Vit, at det blir bedre.
Jeg lover.
Du skulle bare visst.

//Annonse

Med et riv i luften som gjør luften litt ekstra frisk.
Og barnehage porter som igjen står vidåpne for å ta imot både erfarne og ferske barn er det den rette tiden for smokkesuppe.
Med få ingredienser og kort tilberedningstid er den perfekt nå som høstmørket kommer smugende med sine basselusker på slep.
 
Hva trenger du.

En god neve smokker (Jonatans favoritt er de fra navnesmokken.no)
en fargerik kasserolle
og noen kreative matlagingslyder laget av barnemunn.
Slik gjør du:

fyll den fargerike kasserollen med en neve smokker
rist godt
Lag noen kreative matlingslyder
Server med et smil.

 
Nytes i godt selvskap med overdrevne smattelyder.
 

 
Tenk at denne gutten er er barnehagegutt a dere.
Og gjett om det går fint. Kan se ut til at dette var det perfekte tidspunkt for denne karen å begynne i barnehagen. Selvfølgelig overgang er det. Men vi har samarbeidet godt med barnehagen og det hele går enn så lenge temmelig bra. En traktor hjemmefra og smokk når han ønsker har blant annet vært en del av taktikken.
Når man er fersk i den travle barnehagehverdagen og verden nærmest snurrer, kan smokken være god å ha.
Han er ikke den eneste ferske, og heller ikke den eneste med fri tilgang til smokk for tiden.
Derfor er jeg veldig glad vi har smokkene fra navnesmokken på lur.
Tydelig og trygt merket med navn med et trykk som sitter etter vask, kok og bruk.
Ingen tvil for de ansatte hvem sin smokk det er og Jonatan kjenner de igjen selv også.

Vi bestiller smokkene fra navnesmokken.no og kan selv bestemme tekst og symboler.
De har et hav av ulike smokker å velge i, rund, flat, spis tut og forskjellige størrelser.
Flere av de lyser i mørket også. Veldig praktisk når man er på smokkesøk i de sene nattetimer.
Skulle du også kjenne at det hadde vært kjekt at mini kunne få beholde sine egne smokker
deler vi ut en rabattkode som gir 10% på alle ordre.
Bestill dine smokker HER
Rabattkoden gjelder ut september.

Husker du jeg skrev at vi var på jakt etter ny familiebil?
Du kan lese innlegget her.
og akkurat nå prøvekjører vi en av de. Toyota Proace Verso.
Den vi kjører er ekstra lang, og en ting er sikkert. DET trenger vi.

Minstemor har sovnet og vi rægger rundt og blir kjent med bilen.

Bilen vi kjører har 8 skinnseter (med massasje i forsetene),
superpraktisk når man har unger i bilen med tanke på rengjøring osv.
Den har isofix i alle seter bortsett fra fremsetene, soltaket  gir en luftig følelse og gir bilen mer rom.

Automat og to skyvedører gjør det hele ekstra behagelig.
Det er så gøy å være i gang med jakten, sånn på ordentlig.
En ting er sikkert, drømmen om ny bil krymper ikke av å kjøre rundt i denne 😉

Bli med oss på prøvekjøringen på snapchat: Idebankmamma

(del 1 finner du her)
Alt lå klart på bordet til meg.
Jeg kjente det knyte seg i magen på meg.
Jeg ble rød i kinna og ør.
Jeg skal settes i gang?
Klart du skal, sier jordmor og viser med hendene at jeg skal sette meg på sengen.
Du virker overrasket? Sier hun mens hun tar av meg skoene.
Overrasket er mildt sagt sier jeg og småler nervøst.
Vi har vurdert det til at det er det beste sier hun og nikker bekreftende.
Med tanke på din psykiske helse også, fortsetter hun, ser vi at det absolutt er en fordel å gjøre dette under ordnende former.
Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Alt som jeg har kjempet sånn for blir plutselig for brått og plutselig.
Skal jeg føde, i dag??
Hva tenker du da Nina? Skal vi bare sette igang?
Jeg får umiddelbart en pipelyd i øret, inne i kroppen føles det ut som krig.
Jeg tror jeg må tenke litt, sier jeg og gløtter på mannen.
Jordmor fanger opp blikket mitt, hva tenker du? Sier hun til mannen.
At det bare er å få unnagjort sier han og sender meg et blikk tilbake.
Hun har ikke godt av flere dager slik som dette.
Jeg vet han har rett, men sier ingenting.
Her er et forslag, jeg undersøker deg nå. Også tar vi det med i beregningen.
Er du fullstendig umoden lar vi det hele kanskje vente litt. Dette skal vi gjøre på best mulig måte.
Oss skal du stole på, du er ikke alene om dette Nina, vi er her sammen med deg. Alle sammen.
Undersøkelsen unnagjort, gode nyheter.
Moden som en spiseklar avokado og alt klart til å ta vannet.
Jeg nøler likvel, men, når føler man seg klar for en igangsettelse?
Jeg ber henne gå ut, så jeg får pratet med mannen i fred.
Jeg ender opp med å hulke som et lite barn i det hun går ut.
Redd, forvirret og en smule lettet. Jeg fikk det jo som jeg ville. Men alt så inderlig plutselig.
Vi bare gjør det, sier han mens han holder hardt rundt meg. Vi bare gjør det nå, så er det over.
Jeg er her med deg hele veien, og vi vet jo at dette klarer du fint. Jeg vil hilse på minstemor.
Greit sier jeg, vi kjør på. nuh.
Jeg kaster bort tårer, legger meg til rette og gir mannen et klarsignal på å dra i snoren.
Lets do this!
Jeg går rett inn i fødselforkledning. Med nettingtruse og bleie.
Vannet taes og sildrer ut krystallklart, akkurat slik det skal være.
Sånn, sier hun fornøyd og kaster unna vannkroken og hanskene.
Dette kan ta timer, det kan ta dager. Men nå er vi igang Nina!
Hun er en smule mer begeistret enn meg, en adrenalindusj har tatt over kroppen og jeg sliter litt med skjelvinger. Allerede mens vi snakker kjenner jeg små murringer, men langt ifra vonde.
Hun går ut og mannen reiser seg.
Hvor skal du??
Jeg skal bare hente bagen din, nå trenger vi fødebagen vettu.
Han er så fornøyd der han står, nå var vi igang, på sykehuset. Han visste at sjansen for at han skulle ende opp som jordfar var temmelig minimal.
Så går han ut, og jeg og veslemor ble sittende alene.
Et øyeblikk jeg aldri kommer til å glemme. Jeg hørte barn leke på utsiden, kjente solen varme kjennom vindu og gardinen danset i vårvinden fra vinduet som stod på gløtt.
Det i grunnen en fin dag å komme ut på, sa jeg til henne mens jeg la hånden på magen.
Vi skal klare dette du og jeg. Hun gjorde noen krumspring der inne så jeg kjente det sildret vann. En underlig følelse av å tisse på seg.
Jeg lukket øynene, dro pusten inn og lente meg tilbake. Stemmen fra lydbåndet jeg hadde hørt på før fødsel (den kan du lese mer om her) kom på besøk. Fortalte meg at dette skulle gå helt fint. Dette skulle jeg selvsagt klare.
Plutselig var mannen tilbake, fødebag og en iskald cola Zero.
Nuh var det dags.
Kjenner du noe?
Nei lite sier jeg, noen murringer nå og da… men ikke vondt.
Husk å gå på do nå da, så slipper du det senere.
Han hadde rett.
Jeg kviet meg for å reise meg, var redd det hele skulle falle ut som et fossefall.
Det gikk fint.
Hun får svart hår sier jeg fra toalettet.
Jeg hørte han nærmest datt av stolen.
Kommer hun nååå?
Nei nå må du gi deg sier jeg og ler.
Men ser sort hår i bleia, helt merkelig.
Appropo, jeg trenger ny bleie.
Det er lite med fødsel som er sexy 😉
Han åpner skyvedøra, stikker en hånd inn med ny bleie.
Du må ikke sii sånn sier han mens han smeller døren igjen.
Murringene kommer og går.
men ingen så jeg vil påpeke at dette gjorde vondt.
Tusler tilbake til sengen og humøret er grunnen ganske bra.
Vi tuller og fjaser, diskuterer hvordan vi skal fortelle de fire andre om at lillesøster endelig er her.
Vi undrer på hvem hun er lik og hvor stor hun er.
Murringene kommer og går, men ingen så vonde at de avbryter den gode praten.
Jeg tar meg til og med tid til å ta en fødeselfie.

Det er bare meg, han og hun der inne, ingen forstyrrer oss.
En ny tur på do, jeg har tømt en mugge med saft i det gode selskapet.
På veien ut, forteller kroppen meg klart og tydelig at dette vil så langt ifra ta dager.
Jeg griper tak i sengeenden på vei ut av døra og tar imot en rie.
Auuu sier jeg når den slipper, rynker på nesa og sender sambo et skeptisk blikk.
Han smiler, jeg er ikke like happy.
En ny kommer på, uten kontroll lager jeg lyder. Svetten begynner å piple og jeg merker roser i kinnene.
Han kommer mot meg, lar pannen min hvile mot brystet hans.
Nå er vi i gang hvisker han og rister litt i meg.
Denne var hardere enn den første.
Jeg tror vi må ringe på sier jeg.
Jeg merker han strekker seg etter tråden og den jevne dype duringen begynner å rope etter en jordmor for oss.
Jeg forsvinner nå sier jeg, han vet hva jeg mener.
I hver fødsel har jeg nærmest vært utilgjengelig. Jeg forsvinner i en tykk tykk fødeboble. Får med meg alt som skjer utenfor men for konsentrert til å si så mye selv. Fokuset er å takle smertene og beholde roen.
Mannen blir mitt talerør fra nå av, han kjenner meg godt, jeg stoler på han.
Så kommer de endelig.
To ivrige hvitkledde.
Nå! Skjer det noe her?
Jeg orker ikke svare, bare nikker mens jeg tar imot enda en ri.
Så flott sier de begge og begynner straks å kle av meg klærne jeg har på meg og kaster på meg en sykehusskjorte.
Da går vi over Nina, så får vi gjøre klart til lillesøster skal komme.
Kl er 14.30
Vi får samme fødestue som jeg fødte størstebror i 2010. Ingen gode minner i veggene. Jeg var syk og redd. Ville ikke en gang ha han på brystet når han ble født. Jeg bestemte meg for at det skulle bli annerledes denne gangen.
Jeg får hoppe opp i fødesengen.
Sitter sånn halveis behagelig, orker ikke å anstrenge meg mer.
Skal jeg undersøke?
Jeg nikker.
5 cm Nina, nå er vi igang.
Å kjære vene, ikke mer tenker jeg i mitt stille sinn.
Jordmor registrerer litt, jeg stønner meg gjennom nok en ri. De gir meg knapt pause.
Er du tørst?
Jeg rister på hodet.
Jo du må drikke litt vettu Nina.
Jeg drikker etterpå får jeg stotret ut.
Nei, hent en mugge med saft hun liker sier hun og ser på mannen.
Jeg griper tak i han i det han reiser seg.
Sier ingenting men han skjønner.
Jeg tror ikke hun ønsker jeg skal gå sier han forsiktig.
Barnepleieren som ordner i stand i bakgrunnen melder seg frivillig.
Jeg tviholder i armen til min standhaftige mann, en smertestillende i seg selv.
Da må du bare si ifra Nina, om du ønsker no. Varmepute, lystgass kanskje ball?
Jeg og jordmor er i konflikt. Jeg føler jeg snart er ferdig.
Og her skal hun fikse både treningsball og mugge med saft.
Alt jeg kan tenke er når i pokker skal jeg få til å drikke den?
Jeg blir usikker, tenk om hun har rett. Tenk om dette bare er starten.
Jeg bestemmer meg for at jeg skal klare fire rier til. Om ikke noe har skjedd da skal jeg takke ja til lystgass.
Hun står fortsatt ved siden av meg, og venter på svar.
Jeg tror ikke du får noe svar sier mannen som merker jeg synes det er irriterende at hun står der å venter.
Nei, men da henter jeg en ball jeg, sier hun og spretter bort på lette bein.
Jeg hører døren smeller igjen i det en metallsmak fyller munnen min.
Dette kjenner jeg igjen fra før.
Trykk på knappen, dra i snora sier jeg.
Mannen er rask og drar i snora.
Jordmor som akkurat har forlatt rommet, snur heldigvis umiddelbart og kommer inn igjen.
Ringte dere?
Hun kommer nå sier jeg i det jeg kjenner trykketrangen ta overhånd.

Så river det i hele kroppen, jeg husker hvor mye jeg hater pressriene. Jeg mister all kontroll for kroppen skal ha ungen ut umiddelbart. Jeg fokuserer på å følge kroppen, lar den ta styringen. Kroppen snakker med STORE bokstaver. TRYKK sier den, jeg trykker..

Oj se her ja, sier hun mens hun drar på hansker og drar ivrig i snoren etter barnepleieren som kommer inn med en mugge i hånden.

Jeg griper etter mannen, men finner han ikke ved min side han tar tak i hendene mine, han har flyttet seg, som et superteam jobber vi sammen, uten å si noe til hverandre. Han står bak hodet, akkurat der jeg trenger han. Jeg strekker ut armene og han griper dem. Han holder imot. Jeg tar i, alt jeg makter.
Kroppen tar ingen pauser, jeg presser og presser. Kjenner babyen skli nedover fødselskanalen. Herregud, jeg er snart ferdig tenker jeg. Snart ferdig. Og der river det tak igjen. Ingen pauser, ingen brennende følelse der nede bare et heftig tak i hele kroppen som har bestemt seg.

Har du ri enda Nina? Har du?

Jeg har ikke sjanse til å svare, kroppen bare presser, vrenger seg nesten.
Så kjenner jeg hodet, som et plopp er det ute og et lite press til så er kroppen ute også.
Jeg merker mannen knekke sammen.

Jeg hører hun gråter, så blir det stille.
Veldig stille.

 
Går det fint med henne? Er alt bra?

Alt er fint Nina hun bare titter seg rundt, se her sier hun og løfter henne opp til meg.
Jeg griper rundt barnet mitt med begge armene. Jeg gråter ikke, det gjør mannen.
Jeg er klar, tilstede og suger til meg øyeblikket. Jeg fikk premien min. Og jammen er hun velskapt også.

Selskapet i fødestuen varte i 18 minutter.
14.48 ble hun født.
For 18 små minutter siden tuslet jeg over til fødestuen,
for 30 minutter siden snakket jeg til henne på innsiden.
Nå kysser jeg henne på pannen.

Jeg vant, over angst og frykt.
Jeg hadde babyen på utsiden. Hel, fersk og uendelig vakker.

Noen få pyntesting måtte til, også fikk vi være bare oss.
Hun på puppen umiddelbart.

Hun var en proff.

Vi fikk flere timer på fødestuen. Bare vi tre.
Og som ekstra service ble vi trillet på eget rom etterpå.
På enerom fikk jeg tid for meg selv. Mannen ble med for å se at Oda ble vasket, veid og målt.
Jeg lå helt alene. Knakk sammen.
Lettelse, lykke og en uendelig deilig følelse av mestring.
Jeg bestemte meg for å filme, videoen sitter langt inne å dele, men jeg gjør det likevell. den viser akkurat hvordan jeg følte det.
 

 
Småkald etter et bad ble hun pakket godt inn og lagt i armene til pappa.

En videosamtale til barna ble tatt og de stolte storesøsken kunne få vite at nå var hun endelig her.
Gjett om vi gledet oss til å vise henne på ordentlig.

 
Følg vår hverdag med fem små på snapchat: idebankmamma