Dere får bare gå ut, sier jeg til eldste som står klar i gangen med sine to brødre mens jeg
bærer minstemor på armen.
Heldigvis er hun en storesøster som ikke er redd for å ta i et tak når hun må.
Kom da Jonatan, så gå vi ut.
Han smiler fra øre til øre. Tålmodig hadde han ventet en stund. Fryktet vel vi skulle ombestemme oss, eller smelte bort i gangen.
Matilde, nå må du komme snart.
Hun svarer ikke.
Jeg går bort til den lukkede døren,
Matilde? Hører du.
Jaaa daaa, men jeg skal sitte her litt til.
Jeg går tilbake til kjøkkenet, fisker med meg alt jeg trenger, ikke trenger og litt til og putter i stelleveska.
Småkaster litt på veslemor som tålmodig henger på armen og nyter utsikten.
Jeg hører noen lyder fra doen, ja for det er der hun sitter.
Ferdig nå?
Neeeeei
 
Jeg slukker lys, kontrollerer at alle er like hele ute før jeg på nytt steller meg ved døra.
Matilde,
er du ferdig snart?
NEI, sier jeg jo. Hun begynner å bli lei av maset.
Men, sier jeg og kjenner tålmodigheten er brukt opp.
Jeg åpne døren.
Men kjære deg, vi venter?
Du har jo sittet her i evigheter.
Ja? Sier hun oppgitt, gløtt så vidt på meg før hun blar om til neste side i donaldbladet.
Nå må du faktisk komme.
Nei, jeg er ikke ferdig enda. Jeg har ikke sittet her lenge nok.
Men vennen min, sier jeg så hyggelig jeg klarer inn i en eng av frustrasjon,
hvor lenge skal du sitte da?
Jeg skal sitte så lenge pappa pleier å sitte.
Så er jeg klar….
 

Jeg må innrømme den kom som kastet på meg denne gangen. Jeg er egentlig ikke klar for ferie.
Sanneheten er igrunnen at vi ikke skal ha så stort med ferie i år.
I fjor slo vi på stortrommen, tok med oss ungeflokken og tok en uke på all incl i sydenvarmen.
I år, sjonglerer vi på skolebarna som er hjemme og barnehagebarna får være i bhg, for vi “må” jobbe.
Men, vi ønsker selvsagt å fylle på litt med barna i høstferien også.
Men budsjettet vårt er derimot temmelig stramt så aktivitetene må være temmelig rimelige.
men hva kan man finne på med barna da? Som nesten er gratis?
Vel her deler jeg 10 ting med dere, vi får nok ikke gjennomført alle
men for noen kan det kanskje være som mål å krysse av alle? 🙂
 

1. Bladjakt.
   Ta på dere godt med tøy og gå på bladjakt. Hvor mange forskjellige blader finner dere?
   Kanskje kan man lage noe gøy av de etterpå? Lage bladdyr eller kanskje noen fine lyslykter?
2. Pynt inngangspartiet.
   Det høres kanskje ikke så gøy ut, men tro du meg det kan bli temmelig god stemning hos både små og store med å gjøre det litt hyggelig i inngangspartiet. Dette trenger ikke koste penger, man kan plukke pynten i skogen. Mest sannsynlig har du en gammel lykt stående eller dere kan lage noen små lykter av feks syltetøyglass.
   En Høstkrans med håndavtrykk kan være prikken over ién.
   
3. Begynne halloween forberedelsene?
   Vi går tross alt inn i oktober, det finnes mye gøy man kan lage, Her finner du 10 enkle ting du kan lage. Vil også anbefale denne klippepakken (egenreklame) hvor du kan pynte et helt rom med saks, lim og papir.
   
4. Fargejakt.
   Denne fenger både store og små. Og alt du trenger er eggekartong og maling/tusj. Fargelegg i eggerommene. Ta på støvler og jakker og gå på fargejakt Finner dere noe i naturen som har samme farge?
   
5. Bakemestere?
   Det er noe med høsten som gir meg et ekstra bakegir. Hva det er vet jeg ikke, men bakelysten kommer alltid snikende.
   Hva med å sette en deig boller før dere går en tur på fargejakt? Eller avslutte dagen med å lage havrekjeks med mørk sjokolade og kakao?
6. En god film.
   Været på høsten er varierende, som alle andre årstider i grunne. Men noen dager kan det eneste som frister være å krype under teppe, fyre litt i ovnen, tenne noen lys, poppe litt popkorn og se en film. Å gå på kino for oss er et realt hugg inn i budsjettet. Vi har istede valgt å investere i en appletv, her kommer de fleste filmer veldig raskt tilgjengelig på leie og om man velger å kjøpe blir de også tilgjengelig på familiens Ipads (om man har det)
   
7. Hodelykttur.
   Dette må mor i huset innrømme hun synes er litt skummelt. Jeg er ikke særlig tøff i mørket. Men hodelykttur er jammen meg spennende. For de minste barna er mørket fasinerende, de husker knapt hvordan mørketiden var. Merker det godt på femåringen som virkelig påpeker hvor mørkt det er både morgen og kveld.
8. Middagen ute.
   Alt smaker godt på bål. Iallefall nesten. Og nå er det lov å tenne bål de aller fleste steder i landet. Gjør det enkelt med pølser, eller om du har utstyret er det heller ikke vanskelig å lage en grønnsakssuppe feks.
9. Utforsk nærmeste by.
   Det er ofte mye som skjer i bygd og by i høstferien. Arrangementer, ofte også gratis skjer både her og der. Hvem vet, kanskje dere kan være turister i egen by en dag? Smør med niste så blir opplevelsen rimeligere også. Eller hva med en tur på biblioteket?
10. Inviter en venn.
    Det er mange som ikke reiser bort i høstferien, og tiden går fortere i godt selskap.
    Hva med å invitere til en høstlunsj feks. Bak noen gode scones eller havrevafler, be besøket ta med seg et godt pålegg eller to og nyt en fridag sammen.

Oda nærmer seg fem måneder med stormskritt.
Dagene har både gått fort og sakte samtidig.
Du som har vært gjennom denne tiden vet hva jeg snakker om.
Enkelte dager går jo nesten ikke over, men så plutselig er ungen nesten et halvt år.

 
Ettersom ungeflokken har vokst har jeg også blitt flinkere til å se hva en babytid faktisk krever og ikke minst hvor dyrebar tiden er. For oss, krever den unntakstilstand. Hva det er? Kort fortalt; En tid hvor alt er lov og ingenting er nødvendig.
En tid hvor vi kun gjør det vi må, alt annet er en bonus.
Jeg tenker at de fleste trenger en slik periode etter de har blitt foreldre, men det er ulikt hvor lenge.
Perioden vår har vokst med ungeflokken, og når Oda meldte sin adkomst mente vi at fem månender skulle bli det magiske tallet.
Unntaktstilstand er både godt og litt, tja, slitsomt.
For jeg lover deg, jeg bruker den til det fulle, og det, bærer huset preg av og lommeboken også.

For i unntakstilstand så tar man ikke klesvasken før man må, man rydder ikke i kleshaugen i gangen før man må klatre over den, man støvsuger ikke under sofaen og man har kanskje ikke orden i alle kjøkkenskap og blir ufattelig dårlig på å legge ting tilbake der man fant de.
Fordi man ikke har planlagt middager, vært flink å  storhandle, skrive handleliste og ikke minst bruke av skapene . Jeg har sjeldent så full fryser og fulle skap som etter en slik unntakstilstand som vi har vært i nå.
Jeg både gleder og gruer meg til å komme tilbake denne gangen.
For sannheten er at jeg knapt kan huske “normal” tilstander da vi har klint til med to tette og flyttet innimellom her. Vi har faktisk ikke etablert en god rytme på ting som MÅ gjøres her i dette huset.
Et aldri så lite fungerende kaos her altså altså.
Og det er jo kos med kaos (;) ) Men jeg liker rutiner, rytmer og kontroll, til en viss grad og i forbindelse med prosjekt ro ned, har vi bestemt oss for å gjøre oss klare til den ordentlige hverdagen.
Fem barn, det er slik det skal bli i huset her, og huset her er i ferd med å bli slik vi ønsker også.
Nytt kjøkken, nytt bad, kjellerstue med tilhørende bad og vaskerom.
Smart garderobeløsning og en gang med fungerende og forståelig system (det krever litt logistikk når det er så mange som skal ut av huset samtidig)
Det er mye å rydde i, men vi ser et lys i tunnelen. Det er ting over alt akkurat nå. ingenting har sin plass.
Stua og kjøkken er i ferd med å få et system, nå mangler “bare” resten.
Tre ting jeg ønsker å få på plass.
Middagsplanlegging og storhandel.
Sparing (et resultat av storhandelen forhåpentligvis)
Rutiner rundt husarbeid, faste dager for alt og fordele oppgavene som kan fordeles.

Unntakstilstand har vært godt, men nå er det nok.
Skippertakene er jeg lei, kleshaugen i gangen også.

Hva er din hemmelighet for at hverdagen skal gå glatt?
Hvilke rutiner og vaner ha du laget deg som gjør at ting er litt mer på plass.

Del gjerne ditt tips i kommentarfeltet, jeg trenger alle gode råd jeg kan få.
Nuh kjør vi!

Vi gjør litt stas på Halloween, faktisk merker jeg at tradisjonen vokser for vår del, år for år.
Vi har en liten eske med halloween”pynt” vi drar frem hvert år, men aller mest lager vi mye av effektene selv. Det er jo perfekt, når høstmørket kommer krypende på å finne på litt inneaktiviteter.
I tillegg kan jeg med god samvittighet kaste mye av det etter feiringen er over.
Noe taes vare på i minnebanken vår.
Har dere lyst til å slå to fluer i en smekk, med litt kvalitetstid rundt bordet og i tillegg gjøre stas på halloween? Vell her kommer det.
8 enkle lag selv ideer til Halloween.

1. dekorer døren
   Kartong, papptallerkener som øyne. bruk dobbeltsidig tape for å feste på døren.

2. spøkelse på pinne?
Går det noen små monstre på knask eller knep hos deg. Disse spøkelses kjærlighetene er moro å gi, moro å få. Kjærlighet, sort tusj, hvit kjærlighet og strikk er det du trenger.

3. Pinnemani
Endelig en kreativitet som får brukt alle pinnene som sju åringen har samlet gjennom våre skogturer.
3 pinner og tau er det man trenger. For ekstra effekt kan man gjerne strø på med litt glitter.

 
4. Vi elsker papptallerkener.
Dere som har fulgt oss en stund vet at vi elsker papptallerkener. Det finnes så mange muligheter.
Her har du to ideer til halloween.

5. Kopper kan også bruker.
Plastkopper kan også bruker, males eller dekoreres med farget papir.
Bruk led t-lys inni og de blir en tøff effekt på bordet.

6. Små mumier.
Noen tomme syltetøyglass og litt gassbandasje pluss to øyer og du har noen alldeles søte mumilyslykter.
Anbefales å bruke ledt-lys i disse også da det fort kan bli veldig varmt med vanlig tlys mot glass og bandasje.

7. Gjennbruk:
hvem visste at falne blader og eggekartong kan bli spøkelser og flaggermus.
Dette er en fin kreativitet for de minste barna også.

8. Svermende effekt.
Sort kartong og litt “lærertyggis” eventuelt dobbeltsidig teip kan bli en hel flaggermussverm på veggen.
Råkult om du spør oss.

 
All inspirasjon er hentet fra pinterest

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Da hopper jeg i dusjen.
Ja gjør det du sier han og tar øyne 3 millisekund fra fotballkampen.
Jeg nærmest småløper ned gangen og kler av meg på veien.
Det er stille i huset, klokken har bikket halv ni og kveldsroen har endelig senket seg.
For en dag!
Dusjen er varm og god, han har dusjet før meg. Slo to fluer i en smekk, badet barn og tok seg en vellfortjent god og lang dusj. NÅ var det min tur.

Pokker, akkurat i det jeg har trådd inn i det fuktige kabinettet kommer jeg på at jeg glemte håndkle, jeg sender en melding opp med en ekstra hyggelig smily i håp om at han kan ofre noen sekunder av kampen for meg. Kort tid etter kommer han.
Tror du må kjappe deg litt, sier han
Kjappe meg? jeg har jo så vidt begynt.
Oda gråter, jeg skal prøve å roe henne ned, sier han mens han snur og tramper opp trappen igjen.
Hårkuren som skulle virke får knapt omfavnet håret mitt før jeg raskt skyller det ut.
Ansiktsskrubben får jeg bare drøye til en annen gang, kanskje neste år.
Jeg tørker meg raskere enn supermann, opp trappen hører jeg minstemor HYLE.
Han står i tussmørket og bysser. Han trygg, rolig og god. Hun ILDSINT.
Han legger henne ned, og hun omfavner meg med to gripende hender og et søkende gap.
Vips, stille.
Helt stille..
Det er mye å ta innover seg det, for en enkel sjel som meg.
At jeg, jeg er løsningen til den minste lille ting. Så lenge hun har meg og puppene, er alt godt.
Verden trygg og hun utforsker så lenge hun kan se meg, føle meg, lukte meg.
Pappan er selvfølgelig en inderlig god avlaster,han gjør så godt han kan, men ingenting er som meg.
For henne, er jeg alt. Absolutt alt hun trenger. Mat, kjærlighet, trygghet, varme, stell og omsorg.
Verden kunne rast sammen rundt henne, så lenge hun har meg er alt godt.
Og det er både godt, skummelt og inderlig vakkert å tenke på.

Den avhengigheten, den tilhørigheten mellom mor og baby, mellom meg og mitt barn har slått pusten ut av meg flere ganger. Følelsen av å være uerstattelig gjør noe med en. Selv med mine feil og mangler er det kun meg som gjelder for henne.
Det er vanskelig på alle mulige måter, det er vanskelig å forstå men også vanskelig å godta innimellom.
Det er klart jeg skulle ønsket jeg kunne få skrubbet ansiktet og barbert de leggene. Ja for ikke snakke om håret på hodet som skriker sårt etter en hårkur. Ikke minst tatt en dusj så lenge som JEG ønsker.
Iløpet av babytiden er det flere invitasjoner jeg kunne tenkt meg å takke ja til, men av hensyn til henne må jeg si nei.
Jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg til å bli min egen tids sjef igjen.
Dyrke egentid, egne interesser og hobbyer, for ikke snakket om et glass vin…sukk viiin.
likevell tviholder jeg på det vi har nå.
Det er som om vi er bundet med spindelvevstråd, ingen kan se den men vi begge kan føle den.
Myk, tøyelig men veldig veldig sterk.
 
Jeg vet båndet slites, borte blir det ikke, men annerledes blir det.
Jeg er fortsatt uerstattelig for hun på 10, men hun klarer seg selv, står på egne ben og sender knapt et blikk bakover i det hun tar sats og utforsker verden.
Hun sukker tungt, hun som våknet når mamma tok seg en dusj.
Hun har funnet drømmeland igjen. Og jeg tar en ninjamove over dobbeltsenga og krysser fingrene for at hun sover minst et par timer så jeg får pustet litt med begge armene fri.
Det vanskeligste med å være babymamma, synes jeg er å være uerstattelig.
 
Det fineste med å være babymamma er å føle seg uerstattelig.
 

Morningene her går i ett, det kommer kanskje ikke som en overraskelse siden både du og jeg vet at det er minst 5 mennesker som skal ut av dette huset iløpet av kort tid.
men vi har funnet vår greie og alle bidrar med sitt.
Men om dagen er det ekstra kaos da vi venter på at badet skal bli ferdigstilt og dermed er eneste toalett vi har nede i underetg, borterst, innerst, noe som gir meg mindre kontroll på hvor alle er.

I dag tidlig var en slik morgen hvor jeg følte jeg hadde null kontroll på noe.
Eneste jeg hadde kontroll på var klokken, og at den gikk alt alt alt for fort.
Flokken nesten samlet til frokost, maten blir kastet ned i små mager.
Men, hvor er Matilde?
Alle ser på hverandre og løfter på skuldrene, ingen har sett henne.
Så merkelig. jeg tar en runde i øveretg, men ingen frøken å se.
Er hun nede tro? jeg roper forsiktig ned, ingen svar.
Jeg vet jo igrunnen at hun ikke er der nede, hun liker det ikke.
Å være nede alene altså. Hun synes det er for mørkt.

 
Jeg hører surving og småkrangling rundt bordet og innser jeg må gå tilbake.
setter meg ned i det jeg hører trappegrinda slå opp.
Matilde kommer løpende.
Hun var jo alene nede, sier jeg i det jeg hører at stegene runder hjørnet.
Jeg tenker hun kommer i panikk, men det som møter oss er tidenes største smil.
Sånn, nå kan jeg flytte ut sier hun i det hun kaster på håret og setter seg storfornøyd til bordet.
Flytte ut?
Jaaa?!
Nei men du skal vel ikke flytte ut sier jeg og tygger siste rest av den alt for tørre brødskiven.
Joo, nå kan jeg det sier hun og jafser i seg første bit av sin.
Ja men, hvorfor skal du flytte ut nå da?
Fordi, jeg rekker opp til lysbryteren vel…
 

Det sier seg jo selv, at det går i 5000 km/t når man sjonglerer fem barn og to bedrifter, et bokprosjekt i sluttspurten, aktiv fotballgutt, åpning av fysisk butikk i bygda og oppussing av bad med soverom i stua i over 2 uker.
Denne uka skal tempo skrues ned litt, vi må det kjenner jeg.
Å komme seg opp om morningen blir bare tøffere og tøffere. Kroppen værker, hode er grøtete og humøret deretter.
For jeg vet at om litt er det plutselig travelt igjen da desember måned kommer kastet på oss
Målet for uka er klar.
Badet skal ferdigstilles (der får vi heldigvis ikke gjort stort stort, men det å få håndtverkere ut av huset.
Eldstemann i huset skal spille sin siste fotballkamp for sesongen.
Butikken skal ferdigstilles og åpningsdag skal ropes ut over bygda.
Boken skal sendes inn til språkvask (gleder meg til jeg kan fortelle dere mer om den!)
Og, jeg skal begynne på julgegavene!
Nyte høstluften og SLAPPE av der jeg får til.

 
Hva skal dere denne uka?

Hun er de siste første små dult i en voksende kulemage.
De små pirkene fra innsiden som gjør det helt sikker på at det er liv ifra en ny sjel du kjenner i magen.
De siste morgendultene du ligger å venter på før dagen kan starte.

Hun er den siste storesøsken tålmodig utålmodig venter på.
Små hender som møter små dult fra innsiden, undrende og nysgjerrig.
Hun er de siste første gallporende hjertelydene på en liten høytaler i jordmors hånd.
Som et tog med dårlig tid treffer det deg både i magen og hjerte samtidig og gjør det hele litt mer virkelig og enda mer uvirkelig. Ett nytt liv vokser til i magen

Hun er det siste første møte.
Hvor en sliten liten kropp møter sin mor og sin far for første gang.
To par øyne møtes for første gang alt forvandler seg inne på det pittelitt rommet.
Hun er den siste første hud mot hud.
En nærhet og følelse som ikke engang kan beskrives med ord, men som kjennes i hele kroppen bare du tenker på det

Hun er den siste første amming.
Hvor både mor og barn må lære, kjenne seg frem. Liten kropp som søker næring og en nybaktmammas hånd som stryker over et lite hode med små fjon etter det første bad.
Hun er den siste første våkennatt, hvor i møtes i nattens mørke, hun og jeg og stillheten.
Huset sover mens vi bysser, synger og ser på stjernene.

Det siste første bad.
Hun er den siste første hjemtur og trilletur.
Siste første smak på ordentlig mat, med de små grimasene som følger med og grøtmasken over hele fjeset etterpå.

Hun er den siste første påske, jul og bursdag.
Siste første vår, sommer, høst og vinter.
Jeg prøver å nyte de  første så godt jeg kan.
Samtidig som jeg gleder meg uendelig til de neste.
 
 

Jeg er like spent på hva som blir årets julekalender på NRK
For vår del et aldri så lite høydepunkt i mørketiden.
Hvor vi setter alt til side og kryper opp i sofaen sammen med ungeflokken.
Årets julekalender på nrk 2017 er Jul i svingen
Vi skal igjen følge Linus, familien hans og alle de gode vennene i svingen i sine juleforberedelser.

Første gang serien ble sendt var desember 2006,
serien har blitt vist tre ganger tidligere i 2006, 2009 og 2013
Jul i svingen er en julekalender som vil fange de fleste i familien, både små og store.
Godt variert innhold hvor de fleste vil kjenne seg igjen i en karakter eller to.
Apropos kjenne igjen, noen som kjenner igjen hun til høyre?

Et hint, SKAM 😉

 
Musikken til Jul i svingen er også verdt å få med seg, den ble tildelt spellemann i 2007.
Du finner den her på spotify

 
Odd Nordstoga står blandt annet for både stemningsfulle låter og gode tekster.
Desember er vår favorittmåned.
Hvor vi virkelig KOSER oss og gjør hver lille hverdag til en “fest”
 
Ta dere tid til å la tiden stoppe opp, kryp opp i sofaen sammen med barna og se kalenderen sammen.
Jeg lover, den vil gi mange gode samtaler rundt kveldsmaten.
 

Hva synes dere om at Jul i svingen skal vises igjen ?

Hun står der å stamper i gangen.
Det aldri så søte ansiktet har et mørkelilla preg over seg mens hun vræler ut.
At en så høy stemme kan komme ut ifra den lille søte kroppen overrasker meg stadig.
JEG VIL SITTE FORRRAAAAANN!
Vi trodde det skulle bli stas og kjekt for alle. En ny liten snerten bil har fått plass i garasjen.
En hendig liten sak i forhold til den store bussen vi må kjøre om vi er alle mann.
En nyere bil, faktisk helt ny og en av finessene er mulighetene til å skru av airbagen foran.
 
….
 
Lite visste vi, at det å sitte foran skulle bli dagens, morningens store høydepunkt.
Og ikke minst nok en mulighet for å krangle litt.
Han var taktisk smart i dag. Storebror.
Han sa ikke god morgen når han kom tuslende opp.
Kan jeg sitte foran? Sa han mens han tok de siste trinnene.
Klart du kan sa pappan, vell uviten om hvilket helvete han hadde satt igang.
Og nå stod vi der å diskuterte med en fem år gammel hissigpropp som synes verden var både urettferdig og vrang.
 
Jeg VIL sitte FORAAAAAANN!
Ta på deg sko og jakke nå Matildemor sier faren og prøver å få henne på andre tanker.
Men denne frøkena er temmelig sta og egen.
Hun har ikke tenkt å ta på seg hverken sko eller jakke før fremsete er hennes.
Broren stikker snuta ut rett som det er, småerter for å fyre oppunder de fem år gamle glørne som rett som det er skyter flammer rundt seg.
Men pappaaa…JEG vil jo sitte foraaaaan.
Ny taktikk, store tårevåte øyne, valpeøyne som blunker opp mot den nesten 2 meter høye mannen.
Museflettene dingler i takt med blunkingen og tårene triller ned kinnet som en disneyfilm.
 
Nå begynner han å slite, jeg mener, hvem klarer å motstå valpeøyne?
Ta på deg jakke og sko nå vennen sier han mildere og sørger for at minstemann har fått på seg sko og jakke også.
Hun einer et håp, og kler plutselig på seg.
Hun merker pappas mykhet og smir på mens leken er god.
Sånn pappa sier hun fornøyd. Sko og jakke på.
Supert sier pappan og regner med at kampen er glemt.
Ut døren, alle fire små og pappan etter.
Tre steg unna bilen…
JEG VIL SITTE FORAAAAAAN..
Der var hun igang igjen. En meget fornøyd storebror i forsete og en meget skuffet femåring på utsiden.
Bakhånd står pappan, 2 meter høy uten en anelse om hvordan løse floka.
Men..
Matilde…
æææÆÆÆÆÆÆæææÆÆÆÆÆ
 
Prinsessen som ingen kunne målbinde modus er på.
Tårene spruter og ulene blir høyere og høyere.
Så spretter storesøster frem.
Markus, du kan jo sitte foran på vei hjem fra skolen.
Da er det jo bare du og pappa.
Også kan du sitte bak sammen med meg nå.
Han nøler litt.
Jeg ser pappan sender en stille bønn om at det skal funke.
Døren går opp.
Og jammen er han ikke verdens kuleste storebror, redde dagen og kravler et hakk bak.
Pappan gir han en vellfortjent men skjult high five.
Femåringen kravler usannsynlig stolt opp i framsete
Storesøster stoltere bak og pappan uendelig lykkelig for at forsetekampen er løst.