Lekeplass i stua -slik er vår og noen gode tips.

Stua er for alle i familien, også lekende barn.
Men som alle småbarnsforeldre vet, så betyr leker også kaos…ofte.
Iallfall om man har flere barn som leker med sitt i samme rom.

Vi visste vi måtte gjøre en endring når vi flyttet og skulle gå over til en “vanlig” stue på ca 20-30 kvm.
I huset vi flyttet fra hadde vi nemlig 70 kvm stue og kjøkken.

Om du hadde spurt meg for 4 uker siden, om barna har mye leker, hadde svaret mitt vært klokkeklart nei, for jeg følte helt ærlig ikke de hadde mye leker. Vell sannheten er at vi hadde så stor plass at jeg ikke merket vi hadde mengder med leker.

Vi har nå bodd i huset vårt i over 3 uker, jeg har rundt 6-8 store esker med leker som enda ikke er pakket opp, og jeg føler vi har mer enn nok. Har ingen planer om å åpne flere med det første.

Så spør du meg i dag, er svaret det stikk motsatte, barna har MYE leker 🙂 Men så er de jammen mange og da.

Men denne stuas lekeplass er sentral og stor.
Helt perfekt til lek for 2-6 mennesker til en hver tid.

Jeg hadde en liten tour på snapchat i dag (følg oss gjerne HER, og lovet litt linker og info på det vi har i kroken og noen konkrete tips.
Så, her kommer de 🙂

 

Noen gode tips:

 

  1. Gjør den behagelig.
    En god matte/teppe på gulvet som man kan sitte på og gjerne i nærheten av en varmekilde slik at plassen ikke blir kald.
    Vår erfaring er at jo mere sentral den er jo mere blir den brukt.
    Og hvis man først skal ofre stuen og ha leker der, så er det jo supert om plassen blir brukt?
  2. Lag et system.
    La lekene som er i kroken få en fast, tydelig og forståelig plass.
    Dersom det er vanskelig å gjøre systemet tydelig, kan man feks lage lapper med tegninger av hva som skal hvor.
    I vår krok har feks bilene plass i den blå kista og klossene i bjørnen.
  3. Tilpass den minste.
    Hos oss er regelen at alle lekene som er i lekekroken skal være ok å leke med for alle. Det vil si at hos oss må alle lekene kunne lekes med av Daniel. Smålego har dermed ikke noe å gjøre i kroken. Dette er forøvrig også et godt triks til at noen av lekene holder seg på rommet.
  4. Begrens mengden.
    Lettere å holde oversikt, barna får ikke så mye å velge i(som faktisk fremmer til bedre lek) lettere å rydde.
    Og ikke minst blir det julaften, flere ganger i året. Fordi man kan bytte ut innholdet i kroken med nye leker som igjen fremmer ny fantasi, kreativ og lek. Iallfall i den perfekte verden 😉

 

Så, hva inneholder vår lekekrok?

Viktigst av alt er lekematten vår.
Det er stort og behagelig og byr på lek.Matten sklir ikke, er myk og isolerende å sitte på, stor nok til at flere skal leke samtidig og kan vaskes slik resten av gulvet vaskes. Vår er kjøpt HER. Det finnes mange leketepper på markedet, vi har prøvd en del og ingen slår dette.Men ta mål der hvor du tenker å ha lekekrok og se hvor stort teppe du bør ha.

Vi har også en sofa i kroken, som er god å sitte i, både for små og store. Denne kan vi enkelt flytte og bruke når vi ser på tv, Vi voksne dropper rompa ned her dersom vi orker å ta hele veien ned til gulvet, den brukes mye i lek og er perfekt sofa å sitte i å lese bok. Vår sofa er ifra Kids Consept og vi har kjøpt denne hos mimmis. Hatt vår i over ett år nå.

 

Hyllen vår er fra Bloomingville, har søkt etter den og finner den ikke på lager hos noen, vi handlet denne også hos mimmis.
Ser den kommer i nye farger i oktober hos de . Superfin, ferdig montert (må bare sette på bena) fin størrelse og de boksene kan stå i de hyllene du selv ønsker. Opplevde den gikk litt opp i limingen på boksene, men det har vi bare limet på igjen.

Kista med biler er ifra søstrene grene og er i metall og har etter mange år fått sine sjarmerende merker, jeg håper det kommer mange flere. Jeg har googlet men fant ikke noe lignende. Men hva med å bruke en gammel sjarmerende koffert?
Hyllen til småbiler ved siden av er også fra søstrene grene, kjøpt brukt.

Jeg er også stooor fan av oppbevaringsposene fra Blafre, googlet og fant noen på lager HER) dekorative, solide og akkurat passe store så de er håndterbare for de minste. Disse er kjekke å ha stående når man bare må rydde kjapt og ikke har tid til å sortere, eller om man ønsker å frakte lekene til en annen sone å leke der.

Når følelsene vokser fortere enn kroppen

Jeg småler, selv om det på mange måter er en merkelig reaksjon.

En stor kontrast til det jeg står ovenfor.

Merker jeg blir så stressa at nakken klør.
Jeg titter litt rundt meg, mens kverna går. Hvordan i alle dager skal jeg vippet henne ut av dette.

Hun står foran meg, pittelitten, mye mindre enn meg.
Men akkurat nå fyller stemmen hennes hele rommet, hele bygget,  hele byen og enda litt til.

Jeg merker det godt, at folk titter.
Tenker sitt i det de farer forbi i sitt travle liv, tilsynelatende uten trass og utfordringer.

Kom nå da, sier jeg igjen så rolig jeg bare kan.
Prøver iherdig å minne meg selv på at jeg både vet bedre og er større enn treåringen som står foran meg.

JEG VIL IKKKEEEEEEE
Vræles det tilbake.

Ansiktet er rødt og spor av tårer fra begge øynene dekker begge kinn.

Jeg vil ikkkke, gjentar hun selv om jeg ikke har sagt noe.

Mon tro hva hun tenker, hun som gir både meg og veslefrøken et blikk før hun suser videre med veska på skuldra og solbrillene på toppen av hodet.

Jeg ser hun smiler.

Enten kjenner hun seg igjen, eller så tenker hun jeg er håpløs.
Bekymringsløs suser hun videre.

Vi må gå nå vennen, alle venter på oss.

Jeg vil være HER!

Hun har ikke tenkt å gi seg med det første, det er tydelig.
Hva som gjør at hun nekter å forlate Nille nå er uvisst, men bestemt seg har hun.

Hun nekter å rikke seg.
Søt når du er sint er på sin plass, hun er ganske så sjarmerende der hun står med hendene i kors og stamper.
Skulle så inderlig likt å forstå hva det er hun tenker på og føler nå.

Det er klart det er utfordrende, når følelsene vokser fortere enn kroppen.
Når viljen plutselig hvisker deg i øret at du er herre over egen kropp, egen vilje.
Og du innser du har muligheter med makt.

Vi trør varsomt jeg og pappan, selv om vi prøver å veilede, så trygt og tydelig som vi kan.
Men i denne fasen og tiden, vet vi at det lønner seg å velge sine kamper.

Men noen kamper dukker på mange måter opp litt uanmeldt,
for selv om du sier at du ville vi skulle dele skiven i to, var det ikke alltid det du mente.

For selv om yndlingspysjen din var med peppa gris på i går, trenger det ikke nødvendigvis være det i dag.

For selv om du for 10 minutter siden skulle klare alt selv, kan det fort hende at du ønsker å være liten litt senere.

Det er ikke lett å være stor heller, spesielt ikke når man skal veilede en liten kropp som skal bli større.
Å holde seg rolig er en kunst jeg ikke alltid mestrer i slike situasjoner.

Innimellom kjenner jeg min egen trass presse på, og jeg får lyst til å løfte den lille kroppen din opp under armen og trampe ut og vekk fra folk. Innimellom kjenner jeg at hele meg har lyst til å vræle tilbake, høyt og tydelig.

Jeg har gjort det også, både løftet og vrælt, jeg er jo tross alt bare et menneske jeg også.
Men i dag, traff du meg på en god dag.

Så da står jeg der, (u(tålmodig og venter, til du finner ut, at det å følge etter resten av flokken blir det riktige å gjøre.
Mens jeg utad holder meg så rolig som jeg kan, mens jeg nikker og smiler, til alle som gir oss et blikk og tenker sitt.

Vi har jo tross alt all tid i verden…du og jeg
Sånn nesten.

Dette skjer til høsten!

Jeg ELSKER høsten.

Sånn skikkelig.

Og her, på Røros, kommer det små drypp av høst innimellom sommeren rett som det er.
Siden vi tok med oss pikkpakket vårt og flyttet har vi hatt alt fra 25 varme sommergrader, til 5 friske “smak av høst” grader.

Og jeg merker, at selv om det kanskje ikke gir umiddelbar sommerfølelse, synes jeg 10 grader er helt topp.
Det er noe med lufta som gir meg energi i den temperaturen.

I en lang periode nå, har vi gjort det samme.
Pakket opp og pakket ned.

Fult fokus på å samle sammen, pakke opp og prøve å få orden.

Vi har blitt gode på å leve i nuet kan du si, men jammen har jeg savnet noe der framme som jeg skikkelig ser frem til.
Det er klart, jeg gleder meg til hverdagen tar oss igjen her. Akkurat nå føles det som om vi bare er her på besøk.

Jeg har kjent litt på, det å gå i ring.
men plutselig kom det kastende over meg, på en deilig trilletur i 10 grader.
Fy søren jeg gleder meg til høsten.

Jeg gjør det.

Det er som et tåkeland der fremme.
Alt blir nytt, både for oss og for barna.

Ny skole, ny barnehage og ny hverdag for oss her hjemme.

En tid vi har lenge sett frem til.
Helt fra den dagen vi slo hammeren i bordet og bestemte oss for at vi ville noe annet med hverdagen vår.

En ny hverdag, med mer av det vi ønsker oss.
Mer tid med barna.

Men noe må vi jo også leve av?
Vi kan ikke leve på luft og kjærlighet.

Selv om man kanskje har lyst.

Vi har en plan, og jeg krysser alt jeg har for at det skal gå veien og vi klarer å ha et annerledes år med et roligere tempo.
Selv om livet med sju barn langt ifra er vanlig.

Det er to prosjekter vi har jobbet en stund med nå, i det skjulte

Før helgen avslørte og lanserte vi første prosjekt på snapchat

Julens minnebok. (skal fortelle mer om den senere)

Men det er jo ikke jul hele året?

Vårt siste prosjekt er et helårsprosjekt.
Et prosjekt som bygger opp under det som har gitt oss mye glede tidligere.
Og som gjør at vi kan huke av flere av punktene på vår liste av ønsker til ny hverdag.

– Mer tid med barna
– Dele mere inspirasjon
– Være mer kreativ
– Lære og mestre mer sammen som familie.

Vi åpner en ny nettbutikk, i en mindre skala enn tidligere og en annen drift.

Den fine gjengen som lager juleboka vår, skal også drifte nettbutikken vår.
De skal passe på alle tingene våre, pakke de, og sørge for at de kommer trygt frem til kundene våre.

Det jobbes innimellom alt nå.
Vi plukker ut varer, tester og styrer.
Planlegger og koser oss.

Navn og logo er på plass. Og spør du oss.
Sier den alt.

Så hva skjer til høsten?

Kort oppsummert.

Inspirasjon!
Du finner facebooksiden til prosjektet HER, og her vil det komme mer info etterhvert.

Masse lavterskel kreativt, som skal gi mestringsfølelse, lærdom og ikke minst kvalitetstid rundt bordet.

Vi gleder oss, sånn skikkelig til å fortelle dere mer.

Gjør du?

 

Sju, hvem trenger det liksom?

1-2-3-4-5-6-7

 

Ofte glemmer de seg, og teller helt åpenlyst. Jeg ser leppene bever seg i tydelige tall mens øynene ofte blir større og større.
Noen mister alle hemninger, peker og hvisker til naboen.

Det gir en blandet følelse, såpass ærlig skal jeg være.

At vi er en familie utenom det vanlige er jeg klar over.

Eller for all del, i disse tider er det mange familier som er preget av mine dine våre og som raskt kommer opp i samme antall på de mest fullbooka ukene, men at det finnes mange som har syv små, som er laget kun av to er jeg klar over at det ikke er mange av. Og derav burde jeg kanskje også forvente en del oppmerksomhet?

 

For to dager siden bega vi oss ut på et aldri så lite mission impossible.
Jeg og min mann, alene på IKEA med syv små, 2 som ikke kan gå, en som krever mat i tide og utide, en treåring som er en tikkende trass bombe, en fireåring som vandrer, en sjuåring som helst ville handle hele IKEA, en 9 åring som aller helst IKKE ville til IKEA og en 13 åring jeg er EVIG takknemlig for at i det heletatt ville bli med oss til IKEA.

Det gikk strålende, over all forventning faktisk.
Ungene, eksemplariske, alt vi ville ha var på lager, og selv om jeg ikke fikk kost meg gjennom nips og naps, fikk jeg rasket med meg litt jeg ikke viste jeg trenge likevel.

Jeg har ikke ett eneste bilde fra den strabasiøse turen.  Den krevde sin kvinne og sin mann, et stadig fokus, og en årvåkenhet, her kunne ingenting skeie ørlitt ut, da kunne hele tårne velte.

Vi slapp tross alt “løs” sju kids etter en over 2 timer lang biltur, på IKEA, med en handleliste lang som et uvær.

Vi var ikke de eneste, som hadde tenkt at IKEA var verdt turen den mandagen.
vi stod i kø inn, og opplevde hele butikken som temmelig full.

Det var mange mennesker der inne.

Mange.

Jeg merket vi tok plass, og jeg merket vi ble lagt merke til.

Kanskje ikke så rart, når 7 små står i en klynge og venter tålmodig på mor og far som ikke klarer å bestemme seg for hvilken kommode de burde gå for.

En barnevogn, 2 handlekurver og god stemning tar plass i gangene.

Det er liksom noe med ubehaget som ligger der, den ubehagelige stillheten med den alt for tydelige selvfølgeligheten i hva andre tenker i det de titter, ja faktisk glaner etter oss.

1-2-3-4-5-6-7….7!!!

Jeg gikk temmelig rakrygget og stolt gjennom IKEA selv om jeg merket at flere tittet.
Ungeflokken jeg hadde rundt meg brukte ørene godt, og jeg og mannen fungerte som en olja maskineri.
Klart jeg var stolt over flokken min jeg merket flere måtte gni seg i øya for å tro på.

De hjalp hverandre, tullet og fjaset akkurat passe mye, lyttet til beskjedene de fikk (på første forsøk!)
Så usannsynlig sjarmerende ut, og der gikk jeg, med hode på kroppen som hadde laget alle disse fine små soldatene.

Plutselig, var vi der ved kassen og flokken fortsatte den eksemplariske trenden.
De stilte seg opp, tålmodig i kø.

Her er det en gjeng som trenger en heidundranes belønning.

Tar du varene, sa jeg til den fine mannen min, så tar jeg med meg flokken og kjøper is.

Gjør det! Sa han, og så 5 minutter med egentid.

Jeg tok med meg hele gjengen, sendte de bort til sitteområdet og stilte meg i kø.

Med ett øre borte hos flokken ventet jeg (u)tålmodig.

7 softis og 8 kanelboller sa jeg uten å nøle i kassen.

sju?

Hun i kassen måtte også dobbeltsjekke.

Jepp sju, sa jeg stolt.

Rundt hjørnet stod de hele gjengen, og ventet tålmodig.
Lite visste jeg at rett foran meg, ventet to opplevelser som skulle gjøre hjerte både varmt og sårt.

En etter en får de servert is.

Jeg merker to varme blikk i nakken mens jeg delte ut.

1-2-3-4-5-…

En far og en sønn(?) står ved bordet rett ved oss, og jeg ser han sliter med å få oversikt.

1-2-3-4-5-6….

Jeg løfter opp mini fra vogna.

1-2-3-4-5-6-7

Jeg hadde nesten lyst til å nikke bekreftende til han når jeg så han hadde telt alle sammen.
Vi spiste is, mens jeg så han fulgte nøye med, lo når veslemor fikk brainfreece og resten av gjengen prøvde å tulle det vekk, han forsvant liksom litt inn i vår verden.

Han fullførte isen før oss.

Når han dro, gikk han innom meg, klappet meg på ryggen og sa
Dette vil du nyte godt av som gammel, fin gjeng du har laget deg.

Takk sa jeg, og kjente han hadde rett.

Det ledige bordet blir overtatt av to venninner.

Jeg tipper de er på min alder.

De synes visst også de fortjente en is.

Hun bruker ikke like lang tid,

 

1-2-3-4-5-6-7

Hun teller en gang til.

 

1-2-3-4-5-6-7

 

sju!

Hun dulter borti venninnen sin som var for opptatt av is til å telle.

Hun har sju altså, hører jeg hun si.

Hmm?

Hun har sju!

Sju?

Ja sju unger?

Så ser de begge at jeg ser på de.

De later som ingenting, til de tror jeg er for opptatt med mine.

Sju!  OJ.

Jeg gløtter bort igjen og ser hun ruller tydelig med øynene.

SJU!
Hvem trenger det liksom?

Jeg vet, trodde det bare var svartinger som fikk så mange.

Det er helt greit å titte, det er helt greit å se, det er helt greit å undre, det er helt greit og lure ja til og med å spørre.

Men det er ikke greit å miste respekten.

Så enkelt, men så vanskelig er det faktisk.

Men nå skal han jo sovne selv?

Veslemann er en real fyr.
Nysgjerrig på verden, mennesker og livet generelt.

Han tar sin plass i familien, og til tross for størrelsen er han familiens store midtpunkt.
Han er temmelig allrigth å ha med å gjøre, vi begynner å kjenne han nå og kommunikasjonen blir tydeligere for hver dag som går.

Ammingen er på plass, magen fungerer, henda begynner å fungere og rett som det er siktes det nøye inn på en leke som får seg en real dask.

Men denne sovingen, den er ikke så enkel.
men vi har på vår måte knekt den koden, en rugg på vognen og litt hvit støy er det som skal til.
Og om overtrøtten har tatt over, hjelper det med en liten hump i ruggen, som over en dørkarm eller på lekematten.
Og om det er helt krise, er det kun puppen som gjelder.

Vi har knekt den koden også, vi og minstemann.
For sove, det gjør han.

Men nå skal han jo sovne selv?
Hvorfor rugger du?
Lar du han sovne til brystet?

Et hefte blir utlevert på den faste tremåneders kontrollen i en sliten voksen hånd, med en småtrøtt kar på armen som er klar for litt rugg og suselyd.

I følge boka, så er tiden inne nå.
3,5 måned.

Nå skal alle barn på magisk vis være klar for å sovne på egen hånd.
Akkurat som om det er en magisk knapp som skrues litt på.

Vi har ikke funnet knappen enda.

Men vi har det ikke travelt.

Iallfall ikke du velsemann.

Jeg skal ikke være seig med å innrømme at jeg gleder meg litt.
Til den dagen jeg kan gjøre som med dine søsken.
Kose litt, lese litt, synge litt, kysse på pannen og si god natt.

Jeg vet den tiden kommer, bare ikke enda.
Den kommer, når du er klar.

kanskje trenger du litt hjelp, kanskje trenger du litt veiledning, men det viktigste av alt, du må være klar.

Det er rart, at det finnes en bok, som forteller meg når du skal være klar.
Når boken hverken kjenner deg eller meg.

I likhet med at vi deler vårt første smil til ulik tid,
setter oss opp til ulik tid,
Tar vårt første skritt til ulik tid.

Kommer også kunsten å sovne av seg selv også til ulik tid.

Slik er vi nemlig.

Ulike.

Status en uke etter flytting – bildedryss

Jeg kan knapt tro at det har gått en uke alt.

En uke siden vi satte oss i bilen etter noen timer totalt nedpakkekaos.
Vi jobbet heftig mot klokken. Alt vi hadde brukt de siste dagene skulle pakkes i esker og bilen skulle være klar før neste minste var klar for dupp. Planen var å time det slik at første strekket av bilturen skulle gjøres unna mens han hadde sovetid.
Vi hadde tre timer på oss, og med ni mennesker i hus, er det mye som er i bruk til siste stund.

Jeg har aldri følt jeg har passet bedre til begrepet hodeløs høne.
Jeg og mannen flakset rundt, delegerte og pekte til de små som kunne hjelpe, sjonglerte baby og liten kar og pakket så svetten sprutet.

Kl 12, ca en time på overtid satte vi oss i bilen. Og foran oss ventet 5,5 time effektiv bilkjøring.

Jeg kjente jeg grudde meg, og min største motivasjon var at jeg visste vi ikke skulle kjøre tilbake.

Vi ankom Røros 18.30
Turen hadde gått overraskende greit.
Vi kastet av en håndfull unger til bestefar, tok med oss de to minste og møtte huseier med sommerfugler i magen.

Huset, overrasket positivt.
Større enn vi hadde trodd.

og utsikten, altså… wow!
Vi ser rett på den magiske røroskirken fra stua og rett inn i skogen fra spisestua.

Ungene ankom enormt spente, to små timer etter vi overlatte de til bestefar.
I ekstase undersøkte de huset, mens neste minstebror hadde sluknet.

Alt vi hadde med oss var noen plagg, en madrass til alle, og litt kjøkkenutstyr.
nok til å klare oss et døgn, for neste dag skulle flyttelasset komme.

Første natt ble katastrofal.
Jeg var proppfull av adrenalin og sommerfugler i magen og slet med å finne roen.
Huset var proppfull av huslyder ingen av oss var kjente med,
nest minste ble pjusk Iløpet av natta og Oda som er vant med å sove 13 timer, fikk seg 5 timer før hun plutselig stod i gangen og ropte. (første natt i åpen seng)

Trenger ikke utdype at vi kanskje ikke var de med mest overskudd når første flyttelass kom lempet inn et døgn etter vi selv ankom.

 

Men inn kom det, og nå en uke senere sitter jeg i en temmelig ok stue, to barnerom som er temmelig ferdige og et ellers sabla kaos he he.

Men vi har bestemt oss for å skru ned tempoet litt.
Vi har lenge bare pakket og pakket og pakket.
Nå var det på tide å gjøre noe annet også.

Så vi har tatt gode pauser i utpakking for å være sammen, gjøre noe, oppleve, utforske og supe til oss gode doser frisk fjelluft.

Jeg tror ikke det har gått opp for noen av oss enda, at vi faktisk skal bo her.
med feriemodus på hele gjengen, føles det nettopp ut som ferie.

Og at huset vi leier, er bare til låns for en kort tid.

Huset overrasket oss som sagt positivt, vi hadde jo faktisk ikke sett det før vi flyttet inn.
Bildene viste oss et mindre hus, det var større enn antatt og absolutt levelig!

 

De siste månedene vi har lagt bak oss, vil jeg på mange måter ikke ha tilbake, selv om vi også er blitt beriket med sisteminstemann og fått mange gyldne øyeblikk med han.

Men med alt som har skjedd, kjenner jeg at jeg er uendelig glad for at den tiden er bak oss og ikke foran oss.

Det er rart, å ha min familie i nærhet, klarer ikke helt å fatte det faktisk.
Og følelsen av å forte oss med å skvise inn så mye tid som mulig sammen sitter fortsatt i blodet.

 

Det er en helt annen puls på oss alle nå, skuldrene til mor og far er lavere, vi kjemper ikke lengre mot flytteklokka, og nå er planen å finne ut hvor alt er av skoler og barnehage. Hvilke plasser vi kan dra på utflukt, hvor vi liker best å handle, lekeplasser i nærområde osv osv.

Bli kjent i nærmiljøet rett og skape fine sommerminner til sommeren vi forandret alt.

 

Badetøy for mammakroppen? Med rabattkode!

//annonse

Jeg skal gå rett på sak,

Jeg liker ikke det ordet, mammakroppen altså.

For selv om all logikk tilsier at mammakroppen burde vært et ord fylt med positive assosiasjoner, power og krutt er det et ord de aller fleste forbinder med lange pupper, strekkmerker, cellulitter, dinglete mage og blå ringer under øynene.

Men sannheten er jo, at mammakroppen er like ulik som alle andre kropper.
Noen bærer tydelige spor etter å ha båret barn, andre ikke.

Noen er tykke, noen er smale, noen er lange, noen er korte.
Noen er formfulle, noen er rette som streker.

men en ting har de til felles.
Og det er at kvinnen som bæres av kroppen, burde vært stolt av den.
For enhver mammakropp er RÅ,
Rå sterk
Rå tøff

og
Rå fin

I flere år, lot jeg meg hindre, satte meg begrensinger, fordi jeg tenkte at min kropp ikke var god nok.
Jeg må innrømme at jeg trodde komplekser var forbeholdet “slike som meg.”
altså de med litt ekstra på kroppen.

Men eldre og klokere er jeg klekkelig klar over at alle (dessverre) har en eller annen kompleks, vi har bare veldig forskjellige måter vi takler de.

Selv om det krever øving, er det mulig, å bli glad i egen kropp.
Og mye handler om å ikke sette begrensinger.
Godta kroppen for det den er, og ikke minst ikke la ulike komplekser den hindre deg.

Og en ting jeg hindret meg lenge i, var å bade.
Jeg som ELSKET å bade, ble en fungerende badevakt, godt påkledd og langt ifra å joine badingen.

Men no more.

og godt nytt.
Det finnes badetøy, for en hver kompleks.
Og det handler ikke om å skjule, men å kle seg i noe som gjør at man føler seg vel.

Ellos, har noe for en hver.
Ikke bare forskjellige fasonger, men også i størrelser fra 34-60

Jeg viser dere noen eksempler, men er du utålmodig må du ta med deg rabattkode: 415448
Den gir deg 33% på dyreste vare til ordinærpris og 5 % ekstra på salget.
Den gjelder selvsagt på HELE utvalget til Ellos om du skulle ha sikret deg badetøy for sesongen fra før.

 

Denne finnes i utallige varianter, både i fasonger og i farger.

 

 

 

Denne finnes også flere farger, og her kan stroppene taes av.

 

Snittet på denne er morsomt, og finnes i masse fine farger.

Altså, leo <3 (finnes også i mange ulike fasonger, både topp og overdel)

Og denne morsomme kjolevarianten er og verdt å ta med, den har jeg selv og er veldig fornøyd med den.
Finnes også i flere farger.

5 ammevennlige kjoler

//annonse ellos

 

Jeg er svært takknemlig for at vi ser ut til å ha lykkes med ammingen denne gangen.
Det er temmelig praktisk når man skal prøve å være spontan iallfall.

For det er neimen ikke bare bare med sju unger med på lasset.
Men, for at ammingen skal være praktisk må også maten være tilgjengelig.

Og jeg innser at min garderobe bærer preg på at forrige baby fikk mat på flaske.

Jeg synes ofte at ammetøy ser veldig ammetøy ut, det er få som klarer å lage gode løsninger til ammingen som ikke er synlig ellers og dermed blir det plagg man bare bruker mens man ammer.

Jeg liker å investere i plagg som holder etterpå også.

Kjoler er kanskje den største utfordringer, det er neimen ikke bare bare å skulle dra opp hele den for å finne matfatet, faktisk har jeg hatt situasjoner hvor jeg har hatt babyen under kjolen for å gi mat.

Så nå er det behov for et par ammevennlig kjoler i skapet.

Og i den forbindelse har jeg selvsagt rabattkode til dere!
Den gir dere hele 33 % på dyreste ordinære vare, og som en bonus får du 5% ekstra på salget.

rabattkoden: 415448

Den gjelder på hele sortimentet til ellos, men skulle du trenge litt inspo kan jeg vise deg noen av kjolene jeg tenker kan
gjøre det hakke letter å slenge ut puppen når sulten skriker.

Denne må jeg innrømme jeg synes var råtøff.

og med knapping hele veien kan man ha så lange pupper man bare vil 😉

 

Eller denne sommerlige blomstrete herligheten

Denne har skjult knappestolpe, men hvem av de jeg liker best klare jeg ikke bestemme meg for ha ha.

omslag er også praktisk, denne finnes i flere mønstre, også ensfarget sort.

 

Alle disse kjolene er ammevennlige og kan fint brukes både med mage og i tiden etter at puppen er ferdig som matfat.

Rabattkoden 415448 gjelder på hele sortimentet.

 

Spørrerunde juli

Jeg ser flere har det som en ukentlig greie, spørsmål og svar.
Og jeg opplever en del henvendelser som ønsker seg nettopp dette hos meg.

En ukentlig spørsmål og svar kan vel bli ørlitt i overkant, men en gang i måned tenker jeg kan bli hyggelig.

Så kjører vi igang.

Spørrerunde JULI

 

Hvordan ser flyttedagen deres ut? Hvordan organiserer dere alt?
Jeg antar du mener den o store flyttedagen nå, hvor vi offisielt ikke bor her lengre men har adresse Røros.
Vel, vi skulle egentlig flytte fredag, men siden flyttebil kommer kjempe tidlig velger vi å flytte torsdag.
Vår plan er å reise opp til huset med en henger full av det vi må ha for å klare oss til flyttelasset kommer.
I hengeren har vi madrasser, litt enkelt kjøkkenutstyr, litt klær og stellesaker og litt leker.
Dagen etterpå kommer flyttelasset.

 

Er det fast bestemt at Tobias er siste barnet, hvordan kom dere eventuelt frem til det?Ja det er vi, om det skulle komme er det et medisinsk mirakel.
Hvordan vi kom frem til det. Vel jeg jeg kjenner at jeg er så usedvanlig takknemlig med de syv jeg har fått, men kjenner at kroppen begynner å bli sliten og jeg vil gjerne få være 100% med hele flokken fra nå av. Ikke være hindret av gravid kropp eller amming. (etterhvert)

Hva skjer med kalenderboka.
Jeg har ikke midler til å “legge ut” for en ny runde nå , koster ganske mange penger å lage de.
men er i dialog med et forlag som kanskje er interessert i å hjelpe meg 🙂

Vurderer du å skrive flere bøker.
Så absolutt. Har en drøm om å lage en barnebok skal jeg være ærlig.
Har historien klar, spørsmålet klart, men ikke svaret 😉
Så må bare vente til det dukker opp i hodet.

for de som ikke visste, har jeg skrevet denne:

Hvis du skulle spise middag helt alene, hva ville du valgt.
Ok, skulle ønske jeg kunne svare noe superspennende og eksotisk nå.
Men der som jeg skal svare helt ærlig. Havregrøt.

Jepp, det er det aller aller beste jeg får. Og gjerne med litt chiafrø og linfrø og toppet med nøtter og friske bær.
NAM!

 

Du virker så rolig og avbalansert. Blir du aldri rasende og forbanna.
Ha ha denne måtte jeg le litt av, leste den faktisk høyt til mann og barn. Og vet du hva de gjorde?
Gapskrattet. For er det noe jeg ikke er så er det rolig og avbalansert. Jeg er ei skikkelig krutttønne.

Så jeg blir sint både på barna, mannen og meg selv, men ikke uten grunn. Det er enkelte ting som trigger meg litt ekstra kan du si .

Er du oppvokst på Røros? Og hvor er den fine dialekten blitt av?
Jeg har ikke vokst opp på røros. Det er min eks stemor som er herifra, og takket være henne har jeg tilbrakt mange ferier og helger på den magiske plassen. Nå bor pappan min der, og resten av min familie er noen timer unna i Trondheim by, Trønderdialekta ligger rett under og vaker og popper opp så fort jeg prater med en trønder. Men jeg flyttet ned hit når jeg var 13 år så dialekta ble vasket bort for å ikke skille meg for mye ut.

 

Tips før fødsel?
Snakk med den som skal være med deg, fortell hva du ønsker at en fødsel skal bli for deg.
Hvil og sov, se på Netflix og spis god mat, ta lange dusjer.

 

Tenker dere å åpne barnebutikk på Røros?

hvem vet hva som skjer i fremtiden, men det vi VET er at vi ikke skal etablere noen butikk umiddelbart. Vi skal sette til livs noen spennende prosjekter, men ikke fysisk butikk med det første.

Vi vet derimot at det er et stort ønske der oppe, så vi får se hvor lenge vi sitter på fingrene.


Hva gleder du det mest til ved å flytte?

Oj, det var et vanskelig spørsmål å svare kort på.
Men aller mest gleder jeg meg nok til å være litt nær egen familie skal jeg være ærlig. Det har jeg ikke gjort siden jeg var barn.
Jeg gleder meg også til en roligere hverdag hvor jeg får vært mere med barna.

 

Hvordan har det gått med robotstøvsugeren.
Vet du, jeg tror mannen er lei den, for er det noe jeg skryter av om dagen så er det den.
Jeg ELSKER den.

At vi bare kan la den gå over gulvet under bordet etter vi har spist, ta over gulvene når vi er ute og sveipe en runde rundt brødfjøl når det trengs er magisk. Og for dere som ikke aner hvem jeg snakker om, så er det denne vi har.

Hvordan får dere råd til å bygge hus?
Vi har solgt huset vi bor i med fortjeneste i forhold til hva vi har i lån,skrudd ned en del utgifter når vi nå flytter og har planer om å spare masse ved å være bevisste med pengebruk de kommende åra (ingen innkjøp dersom ikke nødvendig) Altså ikke noe vi har lyst på, bare det vi må ha. Kanskje vi skal dele litt underveis på hva vi gjør for å spare penger?

Har du en fast leggerutine på mini nå?
Her skulle jeg så inderlig ønsket jeg kunne svare ja… men svaret er nei.
Ingen fast leggerutine. Og siden den ikke hadde kommet enda for en uke siden, har jeg ikke orket å stresse med den før vi flytter. Noen kvelder tar han en lengre økt i vogna, men som regel våkner han titt og ofte og holder meg med selskap. Sa jeg at jeg savnet egentid?

Hva er umulig å leve uten som stor familie?
Ingenting er umulig å leve uten selv om vi er mange, men kjenner jo at enkelte ting gjør det vesentlig enklere å fungere.
Vi har jo to vaskemaskiner, to oppvaskmaskiner her, og jeg må innrømme det er litt skrekkblandet fryd jeg reiser til et kjøkken med kun en oppvaskmaskin. Vi spiser jo alle måltid felles, så allerede ved lunsj er vi oppe i  14 kuverter og full oppvaskmaskin.

 

Hvor er kroppen din etter fødsel? Hvordan få tid til å ta vare på seg selv?
Vell, to armer, to dissete ben, en (hengete) mage, lange pupper, et friskt, fult og rikt hjerte og et slitent men klokt hode.

Slik det er nå får jeg ikke særlig god tid til å ta vare på meg selv. men målet er å ta litt av den tiden når babyen ikke er så avhengig av meg som han er nå.

Hvordan har dere det for tiden.
Altså, vi er så innmari slitne nå at det gjør for vondt å kjenne etter. Men motivasjonen er på plass, og vi gleder oss til det som venter. Så akkurat nå biter hele gjengen tennene sammen og bare holder ut. De fire siste månedene vil jeg helt ærlig ikke oppleve igjen.

 

Har dere vurdert å skaffe aupair.
Vi har vært inne på tanken, men jeg skal være ærlig å si at jeg ikke orker tanken på enda et menneske i huset mitt he he.
Men aller mest har vi slått det fra oss, da vi spurte oss selv hva motivasjonen egentlig var.
Og svaret var jo for å få jobbet mer. Vi snur heller helt om og prøver så godt vi kan fra nå av å legge hverdagen slik at vi kan tilbringe mer tid med barna og mindre tid med jobb.

 

Hvilken barnevogn liker du best.
Ohh jeg har prøvd så mange, og spørsmålet er egentlig veldig vanskelig å svare på.
Jeg har funnet ut at den perfekte barnevogn ikke finnes. Det er alltids ett eller annet som mangler.
Og alle har vi ulike behov. Men dersom jeg skal velge utifra komfort og vår bruk, er nok TFK og babyjogger aller høyest på lista, selv om jeg uten tvil har andre modeller jeg har vært fornøyd med.
TFK og babyjogger har skilt seg ut med en magisk trillekomfort og meget kompakte vogner sammelagt med god plass til barnet.

Hva jobber dere som?
Jeg jobber med dette, altså sosiale medier og har såkalt influenser som tittel.
Min mann er i skrivende stund arbeidsledig etter avvikling og konkurs, men har straks noe å sette fingra i 😉

 

Dette var jo gøy.

Takk for alle spørsmål dere har sendt inn, jeg får dessverre ikke svart på alle 🙂 men svarer på så mange som mulig.

 

 

Men får de eget rom da? (litt bilder fra huset)

Overskriften er det mest spurte spørsmålet i vår flytteprosess.

Får barna egne rom da?

Det er klart, vi trenger plass, stor familie som vi er.
Men jeg skal være ærlig og si at det på langt nær har vært et krav at alle skulle få eget soverom.

Vi må ha plass så vi kan puste, røre på oss, leke og leve.
men at alle skal få sove alene er ikke noe jeg har satt på lista.

Vi flytter til et mindre hus, men det er ikke voldsom kvadratmeter forskjell egentlig.
Den største utfordringen blir nok at vi flytter inn i en normalstor stue og et normal stort kjøkken.

Og det er en utfordring når vi svært ofte, er samlet i flokk.

Her vi bor nå har vi et stort rom på 70 kvm som rommer kjøkken og stue i en åpen løsning.
Som gir oss muligheten til å være samlet uten å sitte helt oppå hverandre.

Jeg kan lage mat, noen kan tegne, noen kan leke på gulvet, noen kan se på  TV og enda har vi rom til flere med oss.
I det nye huset, er det mindre plass, men to stuer.
Så får vi se hvor lang tid det tar før det blir naturlig for flokken og dele seg, for det tror jeg at hodet mitt trenger at de gjør iblant.

Det er ikke soverom til alle, huset har fire soverom.

Og planen er at to og to skal dele rom, og minstemann skal sove på vårt til vi flytter inn i huset vi har planer om å bygge.

I perioder hvor det blir krise, enten pga nattevåk, sykdom eller lignende vil kjellerstua være et alternativt krypinn.
Men eget soverom får de altså ikke.

Og vet du hva?
Det er noe kanskje ungene gleder seg mest til.
Det å dele rom.

Både de små, de større og de største.

Vi skrev en liste over hva vi gledet oss til sammen.
Og det å skulle dele rom var en av de første tingene som ble ropt ut.

I dag sover heller ikke alle på eget rom, vi har to som deler.
og hvem er det som gleder seg aller mest til å legge seg her i huset tror du 😉
Jepp, nettopp… de to.

Jeg må innrømme at det forundrer meg litt også, at dette er noe de fleste av oss ser på som en selvfølge.
Vi som er barn av en generasjon som knapt hadde hørt om det å ha eget rom.

Jeg selv delte rom med mine søsken når jeg var hos pappan min, og har utelukkende gode minner fra det.
Selvfølgelig må retten til privatliv, muligheten til at venner kan komme på besøk osv være tilgjengelig.
men det kan da løses på så mange måter.

Vi skal bygge hus, og jeg VET jeg vil ha stort kjøkken, et felles rom som rommer oss alle, og god plass.
Men om jeg skal fylle huset med 8 soverom derimot, det er jeg ikke så sikker på.