Veslemann er en real fyr.
Nysgjerrig på verden, mennesker og livet generelt.
Han tar sin plass i familien, og til tross for størrelsen er han familiens store midtpunkt.
Han er temmelig allrigth å ha med å gjøre, vi begynner å kjenne han nå og kommunikasjonen blir tydeligere for hver dag som går.
Ammingen er på plass, magen fungerer, henda begynner å fungere og rett som det er siktes det nøye inn på en leke som får seg en real dask.
Men denne sovingen, den er ikke så enkel.
men vi har på vår måte knekt den koden, en rugg på vognen og litt hvit støy er det som skal til.
Og om overtrøtten har tatt over, hjelper det med en liten hump i ruggen, som over en dørkarm eller på lekematten.
Og om det er helt krise, er det kun puppen som gjelder.
Vi har knekt den koden også, vi og minstemann.
For sove, det gjør han.
Men nå skal han jo sovne selv?
Hvorfor rugger du?
Lar du han sovne til brystet?
Et hefte blir utlevert på den faste tremåneders kontrollen i en sliten voksen hånd, med en småtrøtt kar på armen som er klar for litt rugg og suselyd.
I følge boka, så er tiden inne nå.
3,5 måned.
Nå skal alle barn på magisk vis være klar for å sovne på egen hånd.
Akkurat som om det er en magisk knapp som skrues litt på.
Vi har ikke funnet knappen enda.
Men vi har det ikke travelt.
Iallfall ikke du velsemann.
Jeg skal ikke være seig med å innrømme at jeg gleder meg litt.
Til den dagen jeg kan gjøre som med dine søsken.
Kose litt, lese litt, synge litt, kysse på pannen og si god natt.
Jeg vet den tiden kommer, bare ikke enda.
Den kommer, når du er klar.
kanskje trenger du litt hjelp, kanskje trenger du litt veiledning, men det viktigste av alt, du må være klar.
Det er rart, at det finnes en bok, som forteller meg når du skal være klar.
Når boken hverken kjenner deg eller meg.
I likhet med at vi deler vårt første smil til ulik tid,
setter oss opp til ulik tid,
Tar vårt første skritt til ulik tid.
Kommer også kunsten å sovne av seg selv også til ulik tid.
Slik er vi nemlig.
Ulike.
👏👏👏 Helt enig👏👏👏
Synd at de skal prøve å få alle til å passe inn i den boksen😕
Enig med deg, men sånn har det blitt. Finnes statistikker på alt og den skal til og med små barn følge
Jenta mi er fem og sover fortsatt sammen med meg og jeg elsker det❤️ Men jeg har kunne henne da og det blir ikke flere så har all mulighet til det! Drit i boka la oss gjøre det som passer barnet best👍🏼
Ja!! Heilt einig!
Det beste soverådet eg har lest er at det er bare et søvnproblem, om situasjonen er et problem for deg som forelder.
Vi fekk beskjed frå helsesøster da han var ti dager, at vi måtte lære han å sovne aleine…!
Tenke på usikre, første gongsmødre som får det rådet, snakk om å legge lista høgt!
Hilsen mamma til ein på 7 mnder, som fortsatt ofte søv i fanget rett som det er, og vi nyt det 😊💕
Jeg har sovet flere netter i en lenestol på rommet til veslejenta mi enn jeg har sovet i senga mi de siste 20 mnd, med hu på brystet. Aldri har jeg sovet så godt som da, for da har vi sovet heeele natta, i flere timer i strekk 😅 nå er hu snart 2 år, på magisk vis er ikke pupp must før natta lenger og hu sovner best i senga si og alene på rommet. Der var hu visstnok klar! Men var jeg det? 😬
Her sovner minstemor på snart 8 Mnd til puppen. Vi synes det fungerer veldig bra for oss!
😅😅 sovne selv 😅😅 3,5 mnd 😅😅 for det første så er det et urinstinkt og være på og i nærheten av foreldrene sine. Og puppen lukter trygt ❤ min er 1,7 år, og ammes i søvn når det er jeg som legger. Når pappa legger er det sang og kos på fanget ❤ for og si det sånn, det er veldig få som får pupp når de begynner på skolen 😉
Tusen takk. Denne trengte jeg å lese akkurat i dag❤️ Var på 3. mnd kontroll i dag. Takk for at du setter ord på det.
Herlig! Akkurat som jeg skulle sagt det selv. Babyer er så forskjellige, og mamma vet best💛
Finne søvnen alene etter 3,5 mnd… altså? Det tror jeg hører ti unntakene. Nærhet og trygghet er jo essensielt lenge ennå. Skummelt hvor utdaterte helsestasjonene kan være. Du er et viktig forbilde som lytter til mammahjertet (så har du jo jammen erfaring også!) Lykke til, hyggelig å få følge med på deg og den fine familien din❤️
Jeg kommer til å gi min sønn det han trenger selv om det kanskje ikke passer inn i “normalen”. Er første gangs mor men heldigvis sikker nok på at jeg vet stort sett best hva han trenger. Ikke helsesøster, ikke foreldre eller svigerforeldre. Men vil helst ikke si til noen at jeg plukker han opp hvis han gråter, holder han ekstra lenge om han trenger det å gir han all kjærlighet jeg kan. Det er så trist at man skal bli sett ned på for å gi barnet den tryggheten, man kan ikke skjemme bort barn med kjærlighet ❤️
Så godt skrevet, her slet vi med soving i et helt år før hun nå faktisk sovner av seg selv ved legging på kveld💗 mamma, nærhet, trygghet og kos er så essensielt første leveår💖
Takk for innlegget. Håper andre som er førstegangs mødre leser dette. Før jeg fikk vår baby trodde jeg at jeg aldri kunne finne på å sove med ham og at han burde sove i egen seng. Men helt fra fødselen så følte jeg så sterkt behov å alltid være med ham, og det gjorde han og. Jeg hadde egentlig funnet det som fungerte best og mest naturlig for oss, nemlig samsoving. Jeg fikk mye god søvn og ammet etter behov og vi var begge glade og trygge å sove ved siden av hverandre. Men så kom helsestasjonen med heftene og eldre folk fra familien som “følte synd” på meg at han ikke sovner på egenhånd og prøvde å hinte at jeg burde begynne å legge ham i egen seng. Alt dette gjorde var at jeg ble usikker på meg selv og ødela hele 4 måneders perioden pga dårlig samvittighet at han ikke kan sove på egenhånd, forsøk på å legge ham i egen seng og mye gråt (både jeg og ham) til hjertet mitt gjorde vondt. Så fant jeg ut at jeg egentlig driter i alt det andre sier og neste gang noen prøvde å gi meg råd om å legge ham i egen seng informerte jeg at sammen sov vi nesten 10 timer hver natt og hadde det kjempekoselig mens hvis han skulle sove i egen seng så ble jeg ufattelig urolig og han gråt i evigheter så det ble 0 søvn på noen av oss. Med neste kommer jeg til å gjøre det som magefølelsen min sier uten å forholde meg til noen oppskrifter fra andre. Nå er han 1 år og sover i egen seng halvparten av natten og så kommer opp til oss for litt kos. Denne perioden går så fort og jeg er så glad i å kose med ham når han er rolig på natta at jeg bryr meg ikke lenger om hva som er “korrekt”, men vi gjør det som fungerer utmerket for oss og gir best søvn hos alle.
Her tenker jeg helsesøstre og helsestasjon har en utrolig stor jobb foran seg! De burde begynne å omformulere hva de sier, og høre mer på foreldre om hvordan situasjonen er hjemme og om det funker, fremfor å si at nå SKAL barna sovne av seg selv, nå SKAL barna gjøre sånn og slik. Det skaper et stress for foreldre og man kan falle i den fella å tro noe er galt med barna sine. Tro meg, jobber i barnehage og har stått mine timer og rugget på både 1 og 2 åringer som sliter med å finne søvnen på egenhånd 🙈 det er bra du belyser dette temaet og fremsnakker det å følge egen magefølelse!
Hvem fant på at små barn skal sovne selv? Tenk om ingen hadde funnet på det begrepet og vi bare kunne fokusere på å gi dem nok søvn!
Seriøst? Er ikke krise om 1åringen ikke klarer å sovne selv når di begynner i barnehagen? Kjenner det stresser meg på at han må klare det, selv om det er 6mnd igjen til han begynner. Hilsen førstegangs mor 🙈
Nei det vil jeg ikke si 🙂 Har opplevd flere ganger at disse fantastiske ansatte i barnehagen tryller.
Legger ungen rett i vognen uten å rugge og vips så sover de. Men hjemme, må det rugges 😉
Okei. Hva skal jeg si da, som enda stadig (9 av 10) legger meg sammen med 5 åringen vår når h*n skal sove?
Selvsagt er det ganger vi blir oppgitt og frustrert. Men nå nærmer det seg, for nå begynner han å bli klar. Vi gjorde det samme med førstefødte, jammen sovner h*n ikke av seg selv nå. Gjør det som er best for din fine familie, det vet jeg dere er veldig gode til♡