Jeg er en elendig sykepleier..

Det er ingen tvil om at foreldrerollen er variert.
Rett som det er må man prøve seg i ulike roller.

Jeg skifter mellom mange iløpet av en dag.
Advokat, kokk, baker, servitør, vasker, klovn, organisator, søppelbøtte (?) osv osv.
Men det er en rolle jeg takler svært dårlig.
Og det er sykepleierrollen.

Og med fem små, og en vinter som bygger seg opp.. sier det seg kanskje selv at jeg har en festlig tid i vente??
Det er uutholdelig på flere måter.
Selvfølgelig synes jeg det er tøft å se de små syke.
De mister gnisten, blir tomme i blikket, klamrer seg fast og bruker meg som både trøst, smertestillende og beroligende.
De går tilbake til borrelåsbaby tiden og suger seg fast som blodigler.
Man blir bekymret om de blir riktig syke, når spiste han sist, drikker hun nok, hvor lenge har feberen sittet i?
Også søvnen da, rotete, humpete og langt ifra lang.

Samme hva slags sykdom det er så kommer den alltid ubeleilig.
Man har jo aldri tid til syke barn.
Hva det er, vet jeg ikke, men ved hver sykdomsrunde får jeg en usedvanlig god evne til å se alt som BURDE vært gjort.

Burde kommer å setter seg på skuldra og lar meg ikke være i fred.
Plutselig er kjøkkenet så rotete som det aldri har vært før, jeg får en ubeskrivelig trang til å rydde i skoene i gangen, som alltid er rotete ellers og ikke minst røske opp i vaskerommet som aldri ser ut.
Jeg blir rett og slett litt smågal der jeg sitter.
Men det sier seg selv med en gutt på 40 grader i fanget, og ei lita pjusk ei mellom bena må skoene bare ligge.
Så får jeg heller gråte en skvett når minstemor endelig har lukket øynene, ta en sjokoladebit i selvmedlidenhet, legge meg tidlig og håpe det blir bedre i morgen…
 

5 Fakta og 5 gode tips til ammingen

//annonse

Jeg har selv vært så heldig å amme mine fem barn, og jeg sier heldig for det er ikke alle som klarer eller kan å amme.
4 av 5 amminger hos meg har vært trøblete.

Vi snakker blod og åpne sår, blemmer, tette melkeganger og betennelser.
Amming som jeg lenge innbilte meg var det mest naturlige og enkleste man kunne gjøre som mor, innså jeg at  igrunnen var  ganske komplisert. Jeg søkte hjelp og når det hele hadde roet seg søkte jeg også informasjon og inspirasjon.

Melkekoma

Hva kan man gjøre for å for å forberede seg godt til amming, også som førstegangsmamma?
For all del, jeg sier ikke at alle sliter lite mye som meg, heldigvis. Men dessverre er det mange som opplever utfordringer av ulik grad når det gjelder ammingen.
Alle vet vi at morsmelk er bra for barnet, og det finnes mange helsefordeler for mor også med å amme.
 
Men visste du at:

  • Ammede mødre har redusert risiko for å utvikle diabetes 2?
  • Amming gjør ofte at mensen kommer senere (HURRAY) meeen obs obs på å bruke det som et prevensjonsmiddel.
  • Brystet analyserer spyttet til barnet og tilpasser melken etter behov, er f.eks barnet sykt, produseres det antistoffer i melken.
  • Et bryst kan aldri bli HELT tomt, det er konstant produksjon.
  • Amming kan hjelpe deg å forbrenne opptil 500 kcal pr dag. Det er det samme som en gåtur på 11 km.

Dette er jo noen få av de mange motivasjonspunktene man kan ta med seg for å få ammingen til. De aller fleste ønsker jo å amme.
Motivasjon hjelper, uten tvil. I tillegg er det lurt å ha noen gode hjelpemidler på lur.
Dette er ikke ting man MÅ ha for å klare ammingen, men jeg snakker av erfaring når jeg sier at flere av de kan være kjekke å ha i hus. Jeg har prøvd ulike duppedingser og utstyr. Flere har blitt stående på hylla, men noen har reddet hele situasjonen.
Hjulpet sårene å hele, lettet på trykket og ikke minst gjort ammingen mer behagelig.
Hva anbefaler jeg å ha klart?
I samarbeid med Medela vil jeg anbefale disse 5:
Nødhjelp til såre brystvorter.
Hydrogel pads, åh halleluja for disse altså. I løpet av få timer merket jeg bedring første gangen jeg brukte de. Etter å ha bitt meg selv i tunga og latt tårene strømme mens jeg ammet googlet jeg desperat etter noe som kunne hjelpe og det raskt. Jeg hadde prøvd både lufttørking og kontrollert at taket var godt fra babyen sin side, men sårene ble ikke bedre.
Et døgn senere var de nesten borte, jeg fortsatte å behandle med purelan som inneholder lanolin, som også er praktisk siden barnet kan amme selv om salven er på, i begynnelsen vet man jo aldri når neste amming er.

God støtte.
Brystene forandrer seg både i svangerskap og under amming. God støtte er viktig.
Ammebhen ifra Medela, er sømløs og elastisk. strech-stoffet gjør at den tilpasser seg bryster i forandring. At den ikke strammer og er uten spiler forebygger også tette melkeganger.

Sov i ro.
Denne <3 Denne har jeg sendt noen takketanker til flere ganger. Ammebh med enkel tilgang er FANTASTISK om natten, iallefall om du er så uheldig som meg og lekker litt i løpet av natten.
Ingen knapper som må hektes på etter amming, nei denne holder ammeinnlegg på plass og gir enkel tilgang når mini er sulten i nattemørket.  For meg med litt større bryster gir den for lite støtte til å bruke på dagen, men HELT perfekt om natten.

Pump it.
I denne siste ammingen har jeg nesten ikke hatt behov for pumpe, men de fire andre kunne jeg ikke vært for uten.
Brystnekt, brystspreng, vonde vorter eller bare rett og slett noen timer ut av huset og vips, har du behov for en brystpumpe.
Det finnes også de som ikke ammer, men som pumper for å gi barnet litt morsmelk til tross.
Det finnes ulike brystpumper, både manuelle og elektriske. Dersom du tror du skal pumpe mye vil jeg virkelig anbefale deg en elektrisk og aller helst en dobbel. Mere effektivt!

Kjekt å ha:
Så er det disse små tingene, noen flasker, ammeinnlegg, steriliseringsmuligheter.
Et starterkit fra Medela kan anbefales. her har du 12 ammeinnlegg så du kan teste de (hvilke ammeinnlegg du foretrekker er veldig individuelt. ) To eksemplarer av deres unike flaske Calma som har en flasketut uansett alder. Denne justerer melkestrøm ettersom barnet suger. Desinfiseringspose til mikrobølgeovn og noen poser til oppbevaring av morsmelk.
En aldri så liten godtepose som kan være veldig kjekk å ha i hus,

 
Uansett, om målet og ønsket ditt er å amme, vil jeg anbefale deg å lese, forberede deg godt og kanskje ha noen nødhjelpsprodukter i hus, men det aller viktigste du kan anskaffe deg er kunnskap. Og ikke være redd for å spørre om du synes ting er utfordrende. Sykehuset du fødte på, jordmor du gikk til i svangerskapet, helsesøster eller en ammehjelper.
Og sist men IKKE minst.
Mamming er viktigere enn amming.
Husk det.
 

Dette skjer når man viser det uperfekte (ekte)..

Jeg har hele veien fått heiarop og støtte for å vise det som er ekte.
For å tørre snakke om det man ikke snakker om.
I tillegg får jeg stadig snapper fra andre mødre som lurer på hvordan jeg kan ha så kontroll.
Være så tilstede og rolig. Ha det så ryddig, lage så mye mat fra bunnen av osv osv.
Sannheten er jo en helt annen, jeg er jo en rotekopp, jeg blir rett som det er sinna og stresser for den minste ting.  Vi har ukentlig ferdigmiddager i en eller annen variant og av og til sitter jeg med en følelse av å knapt kjenne mine egne barn.
Jeg rekker jo ikke over alt.
Sannheten er,
jeg er ikke superwoman..

Men alle disse snappene har fått meg til å tenke.
De er jo temmelig motstridene. Slitne mødre som lurer på hvordan jeg har stell på alt og heiarop for å være ekte.
For… jeg må nok innrømme at selv om jeg kanskje er mer på jorda enn gjennomsnittet på sosiale medier, rydder jeg alltid litt før snappes slåes på.
Det er alltid noe dere ikke får se.
Og det finnes alltid stunder jeg unngår å snappe.
Bortsett fra i dag.
I dag ryddet jeg ikke, i dag snudde jeg ikke ryggen til, i dag snappet jeg da jeg ikke pleier å snappe, i dag viste jeg øyeblikk, rom og jah, rot som ellers ikke får plass på min igrunnen ganske så uperfekte snap.
 
Og vet dere hva som skjedde?
Jo dette:



 
Tenk det da, ikke bare får jeg heiarop for å vise hvem jeg egentlig er, jeg får også bekreftet, nok en gang at jeg så langt ifra er alene.  Det er flere enn meg som ikke har det ryddig bak hver en krok, alltid tomme skittentøyskurver og mat laget fra bunnen av. Det er flere som ikke styrer og ordner for enhver merkedag, som ikke liker å leke og som synes det å ikke kunne gå på do i fred er temmelig kjipt.
Det er altså bare slik at ingen av oss tørr å si det, vise det, slik det EGENTLIG er.
Så, min oppfordring i dag er enkel, ta en ekstra titt på bildene.
Og nyt de. Vit at ingen av oss er perfekte, og alle gjør vi så godt vi kan.
Vil du se min uperfekte dag? Da legger du meg til på snapchat: Idebankmamma

Hyyyyyysjjj…

//annonse

 
Noen ganger må jeg klipe meg selv i armen når jeg forteller at jeg er mamma til fem.
Det er nærmest uvirkelig og jeg må støtt og stadig telle de bare for å være sikker på at jeg husker riktig.
Er det virkelig fem?
Hvordan har jeg hatt tid til det?
Eneste som virkelig bekrefter at ungeflokken har vokst de siste årene er lyden.
DET ER SÅ MYE LYD.

 
Du vet det nærmer seg desibell grensen din når du knapt klarer å høre dine egne tanker, jeg mener når du virkelig fokuserer og faktisk ikke kan høre hva du selv tenker. Eller når det er umulig å kjøre en samtale med mannen som står rett ved siden av å kutter agurk til fredagstacoen.
ja, for det er enkelte dager hvor stemningen er ekstra høy, slik som fredager feks.
Ofte har vi både minidisco og trampeklapp mens vi lager middag og fire av fem små har en
hel uke som det skal rapporteres om når vi endelig samles rundt bordet.
Men så kommer den endelig, fredagskvelden.
Den som har tatt en usving og blitt til noe helt annet enn det var.
Det er ikke mascara og øyenskygge, det er lesebriller
Det er ikke strawberry daiquiri, det er kanskje et glass vin om jeg har overskudd nok.
Det er ikke Eminem, postgirobygget eller britney spears, det er en peis du kan høre tikke fordi den er varm og fordi det her helt helt stille.
På denne tiden var det vorspeil som gjaldt.
Nå er stillhet.
Stillhet, fyr i peisen, levende lys, stillhet, varme sokker, god bok, stillhet,kanskje et glassvin,
et deilig pledd og nevnte jeg stillhet?
Det er ikke hæler, det er kosesokker, eller lesesokker om du vil kalle det det.
Jeg koser meg med stillhet, en god bok, ja akkurat nå er det listebøker, vi planlegger førjulstiden.
Ark.no vet å sette litt ekstra stas på en liten sliten småbarnsmamma som trenger å koble av.
I posten fikk jeg tidenes mykeste og koseligste overraskelse.

De mykeste lesesokkene og lesepledd. (rabattkode lengre ned i innlegget)
Perfekt til en deilig kveld som denne

Myke, lekre sokker og et  pledd akkurat passe tykt til at jeg fortsatt kan fyre så peisen tikker.
Sokkene finnes til dame, herre og barn fra 5-12 år.
Med en god og myk innside og antiskli.
perfekt til en småkald førjulsmorgen

eller når man vil krype opp i sofaen med en kopp varm te og en god bok.
En superfin julegave til en lesehest, kanskje med en god bok i følge?
Her skal eldstejenta vår få lesesokker og pledd i julestrømpa, perfekt for en liten lesehest i romjulen.

Og du, bruker du rabattkode NINA får du 20% rabatt både på sokkene og pleddet. Utvalget finner du HER.

Pepperkakebakesøndag.

I går delte jeg vår pepperkakeoppskrift som har kongelige rykter.
I går bakte vi den selv og i dag var det på tide å kjevle og stikke ut.
 
Det har rett og slett vært en pepperkakebakesøndag.

Vi benyttet muligheten når nest minstemann sov.
Samlet mammas samling pepperkakeformer og tok deigen ut av kjøleskapet.
1,5 kilo pepperkakedeig klar til å bakes ut
.
Julemusikken på, kjevlene klare og 1,5 time senere var vi tomme for deig og en gigantisk
pepperkakeboks med pepperkaker rikere.
Det var minstemors første opplevelse av deilig pepperkakeduft som fyller huset.

Etter iherdig innsats var det på tide med en aldri så liten pust i bakken.

Pepperkakekiosken ble etablert og vi alle fikk utdelt gratiskort som gav oss valgfri pepperkake og inngang til snekker Anders på storskjerm i stua.

Denne helga har vært full av førjulstemning med besøk av oldemor, pynting av juletre, og baking av pepperkaker.

Klesvasken har hopet seg opp, gangen er totalt kaos og jeg ser på det faktum at det er mandag i morgen med skrekkblandet fryd.
Men hjerte er fult, veldig fult.
 
følg oss gjerne i førjulstiden på snapchat: idebankmamma

Kongens (?) pepperkaker

Det er noe ekstra spesielt med oppskrifter som har vandret tradisjoner.
Hun hadde nok ikke trodd at denne oppskriften som hun stod å kjevlet ut en førjulsdag for nesten 100 år siden at den skulle gå i flere generasjoner.
Denne pepperkake oppskriften er JUL for meg. Min mormor baker den, min mor baker den og nå baker jeg den som mamma til mine.
Og i dag, bakte en oldemor og et oldebarn den sammen.

Dyp konsentrasjon hos både ung og gammel

Pepperkaker er noe jeg må bake for at julestemningen skal komme.
Det er noe med samarbeidet, lukten og smaken som gjør det hele komplett.
Og ingen, absolutt ingen oppskrifter slår denne for meg.
Kongens pepperkaker heter de.
Og rykte sier jo selvsagt at oppskriften er kongelig.
Om den er det vet vi ikke, men at den er knakanes god, DET kan vi bekrefte.
Jeg har sømfart andre oppskrifter, og måten denne bakes på er unik.
Så om du tenker å bake pepperkaker selv i år, anbefaler jeg denne av hele mitt julehjerte.

 

Du trenger, (100% avskrevet av den ordinære oppskriften)
1/2 kg romtemperert smør
1/2 kg sukker (6 dl)
1/2 kg mørk sirup (vel 3 dl)
2-3 ss kanel
2-3 ss ingefær
1 ts pepper
1/2 ss nellikk
1 rom temperert egg
3 dl kremfløte
ca 1,250 gr hvetemel (ca 2,5 liter)
1 ss natron.
Slik gjør du:
Bland først melet med natron og smuldre smøret inn smøret med fingertuppene.
Stivpisk fløten til krem i egen bolle, tilsett sukker, sirup, egg og krydderier i kremen og rør det lett inn.

Tilsett litt og litt melblanding inn elt sammen til en jevn og smidig deig. At den er litt klissete er ok, den må stå kaldt til neste dag før den kan jobbes med.
Bedre med litt klissete deig som man kan tilføre mel under utkjevling.
bakes ut med mel og stekes på 225 grader.
OBS denne deigen er STOR og gir dere MASSE pepperkaker.
Deigen står klar, juletre er pyntet og i morgen skal vi bake ut, åååå som jeg gleder meg.

 

Hvorfor barna våre heter det de heter.

Navn,
kanskje en av de vanskeligste oppgavene man skal gjøre før man virkelig har inntatt foreldrerollen til barnet. En liten sjel man knapt kjenner skal man navngi og tildele ordet, navnet som han eller hun skal leve med resten av livet.
Uff når jeg skriver det, føles det nesten som om vi har tatt for lett på oppgaven.
Navnene våre barn har fått har på hver sin måte vært gjennomtenkt eller planlagt men alikevell er det ikke noe vi har brukt veldig mye tid på å avgjøre.
De har hver sin unike grunn for sitt navn,
 
Amalie,

Hun er oppkalt etter sin Oldemor som døde lenge før vår Amalie i det heletatt var påtenkt.
Agnes Amalie som hun het, har jeg selv ikke møtt.  Men historiene om en meget hyggelig, god, klok, omtenksom bestemor har jeg hørt mange av. Jeg husker godt første gang mannen tok meg til hennes grav. På veien hadde vi snakket om navn av alle ting. Det ligger på hans side å kalle opp, men Bestemors(som også er familiens midtpunkt var allerede brukt flere ganger av hans mor og søskenbarn.
Vi tuslet bort til graven mens mannen fortalte meg om denne damen, Agnes kalte han henne, det han ikke var like klar over var at hennes mellomnavn var Amalie. Da jeg så det på gravsteinen bestemte jeg meg..eller vi oss.. om det skulle bli en jente, skulle navnet bli Amalie.
Markus

Denne karen er ikke oppkalt, han har fått navnet sitt rett og slett fordi det er et navn jeg har likt så lenge jeg kan huske. Vi har vel alle våre favoritt navn, og Markus er det for meg.  Mannen likte det også så da var det ikke mer å tenke på. Markus ble det.
 
Matilde

Hun kom kastet på oss, vi skulle jo egentlig ikke ha flere barn.
Jeg gikk lenge med henne i magen uten at vi i det heletatt klarte å bestemme oss for navn.
Hun var et lite uvær i magen, romsterte og stod på hver eneste kveld.
Når terminen nærmet seg og jeg lå i helspenn i sofaen sa jeg til mannen, se om du finner et navn som betyr kraft. Han gjorde klokelig som han fikk beskjed om.
Matilde, sa han etter en stund…
Matilde?
Ja, Matilde betyr kraft.
Og vips, ble det Matilde.
Jonatan.

Det kom jo tre bonuser, Jonatan som fjerde mann og andre bonus. Vi hadde fått bena bedre under oss og det tok igrunnen ikke lang tid før vi vente oss til tanken, så gikk overraskelsen over til glede og spenning. Jeg følte rett og slett vi hadde fått en gave. Tenk, vi skulle bli foreldre til nok et barn.
Mannen fortsatte trenden, han googlet, og fant ut at Jonatan, betyr gave.
Og derfor heter han Jonatan.
Så tok det ikke lange tiden før Oda meldte sin adkomst.

Jeg ble temmelig sjokkert da det viste seg at femte barn var på vei.
Om noen hadde fortalt meg for tre år siden at jeg skulle bli fem barns mor hadde jeg bare ledd av de.
GALSKAP! Hvordan i all verden skulle jeg få det til?
Så satt jeg der plutselig, med positiv test nummer fem, og skulle bli beriket med fem barn.
Ja, for uansett hvor mye man jobber og sliter for disse små, så er de virkelig en berikelse.
Og Oda, betyr rikdom.
 
 

Den forbanna magefølelsen.

Det er kanskje det vanskeligste som mamma, synes jeg.
Selv om dette er femte barn, synes jeg det er vanskelig å stå stødig i min egen magefølelse.

Stole på at det den sier, er det som er riktig.
Man skal ikke kimse av en god dose magefølelse.
Gjentatte ganger har den nærmest ropt til meg iløpet av min karriere som småbarnsmor.
Men den roper sjeldent alene.

Det er ikke alltid man skal lytte til magefølelsen, det er viktig å få sagt. Noen situasjoner skal man legge sin lit til fagfolk også.
Men så finnes det utallige situasjoner i foreldrerollen som det IKKE finnes fasit på.
Hvorfor?
Fordi barna er forskjellige
og fordi du og jeg, min familie og din familie er helt forskjellige.
Noe fellestrekk kan vi selvfølgelig ha, interesser, vaner, verdier.
Men vi er fortsatt unik, hver og en av oss.
Situasjonene, problemer, utfordringene derimot, kan flere av oss ha vært borti.
Flere av oss kan også ha funnet en form for løsning.
Men glem for all del ikke at din løsning og din fasit,
ikke er min.
Jeg står midt i suppa av en utfordring som flertallet av foreldre kan dra kjennskap til.
Nemlig søvn.

Jepp, de aller fleste av oss har ved en eller annen gang i større eller mindre grad hatt våre utfordringer rundt søvn.
Enten er det for mye (hah luksus), for lite, fort kort, for lang, for urolig, for rolig(?) eller rett og slett bare vanskelig å finne.
Oda har jeg kjent i 6 mnd (på utsiden) jeg er kanskje det som kjenner henne best, men det betyr ikke at jeg kjenner henne ut og inn. Hun har vært her i 6 mnd og for hver dag har hun vist meg nye sider ved seg selv.

Hun er en av de fineste jeg vet om, men når det kommer til søvn er hun i ferd med å gi meg både grått og gnagesår.
Vår utfordring?
Søvnen er kort, urolig og vanskelig å finne.
Magefølelsen min har begynt å skrike,som magefølelser flest er den vanskelig å tyde, men med klar tale sier den at noe må gjøres. Prossesen er i gang og vi har tatt noen store steg som jeg håper jeg skal hjelpe oss å finne en roligere, lengre søvn som er enkelre å finne, både for henne og meg.
Men mens jeg prøver iherdig å tolke og stole på magefølelsen som roper til meg, ropes det også fra alle andre kanter.
Andres magefølelser, synsinger og erfaringer. Alle vil de anbefale sin metode, sin løsning, sin fasit.
Selv ikke fagfolk er enige når det kommer til søvn.

Jeg spør selv, og søker råd når magefølelsen ikke er tydelig nok.
Det er godt med råd,
Så lenge man ber om de 😉
Vi er på dag to, dette skal vi finne ut av… jeg og hu.
Bare jeg stoler på
Den forbanna magefølelsen.

Vår magiske nissedør…

Iløpet av helgen viste vi så vidt frem vår magisk nissedør som har kommet opp.
En aldri så liten juletradisjon for oss.  Den døren står klar, fordi vi venter på vår kjære lille husnisse.
Adventus heter han, og er en aldri så liten rampenisse.
Den magiske nissedøren er en del av vår nedtelling til jul.
Vår julekalender rett og slett.
Døren settes opp noen dager før 1. desember.
Den har ingen fast dato, men kommer når vi merker det begynner å krible i blodet på våre små soldater.
Døra kommer opp som et tegn på at tiden de venter på er her snart.
Nissedøren er døren til Julemagi, et sted som er nesten som Snøfall om dere så det.
Et fantasisted hvor julenissen bor. Hvert år, sender han sine små nisser til oss for å spre ut litt juleglede og ikke minst få med seg hva barna i huset ønsker seg. I tillegg hjelper han de voksne med å minne barna på å gjøre sitt beste med å være snille og greie og ikke minst bry seg litt ekstra om de man er glade i.
Adventus er en rampenisse som våkner til liv når Alle mennesker puster sovepust.
Da utforsker de nysgjerrig menneskeverden for å se om vi har spredd litt juleglede i løpet av dagen.
Mange har spurt oss hva man kan gjøre med en slik nissedør.
Og jeg tenkte jeg kunne dele noen ideer med dere.
Det er ikke slik at alle kan se rampenissene. Noen har rampenisser som bor i veggen på dagen.
Små rampestreker kan de uansett gjøre.
Og det er nettopp rampestreker som gjør denne døren så morsom.
Rampestreker og aktiviteter. På en måte fungerer døren som en aktivitetskalender.
I det settet vi har, følger det med små ting som vi kan sette frem hver dag som viser at nissen har funnet på noe i løpet av nattetimene i tillegg til rekvisitter vi har rundt omkring i huset.
Ideer til rampenissen:
Bakedag:
Hva med å sette ingrediensene frem på benken, kanskje har rampenissen sølt litt utover, laget fotspor i melet?

Farge melken grønn.
litt konditorfarge i melken og vips dere får en ekstra morsom frokost.
Pakkenisse.
Kanskje øver rampenisse seg på å pakke inn, en ekte pakkemester trenger øvelse.
Kanskje han pakker inn sekkene til barna?

Nissematpakke.
om du smører matpakke til barna kan de få en ekstra nissete overraskelse i matpakken.
Hva med å skjære osten til en nisselue?
Pappa, en ekte nissefar?
Hva om rampenissen synes far i huset ikke ligner nok på nissen og fikser litt ekstra selv?

Nissegrøt?
Hva med å sette frem litt havregrøt en morgen, så barna starter dagen med en skikkelig nissegrøt.
Pssst: strø strøssel på grøten istede for sukker så blir den ekstra festlig.
Klippe snøkrystaller.
Om man vet det skal snø den dagen blir denne aktiviteten ekstra magisk.

Blir du med å lager snømann?
Lag snømann av doruller.

Når alt blir levende.
Sett små øyne på alt i feks kjøleskapet, eller fruktfatet. Vi garanterer en god latter.

Gjemsel?
Små lapper med hint om hvor nissen er, enten finner barna nissen.. alternativt kan de finne lørdagsgodt eller noen adventsgaver.

En hilsen på badet.
Hva med en liten hilsen fra Nissen på badet.
Speilet kan skrives på, det samme med toallettet.

Tull med bilder.
Hva med å tegne på noen bilder av familien, eller lime på nisseluer?

Bruke andre leker.
Det blir ekstra moro om det også har skjedd noe gøy med de andre lekene iløpet av natten.
Kanskje er fantorangen syk eller turtles går luciatog?

Grillet marshmellows på stearinlys.
Dette lo barna våre godt av, om du ikke har nisse kan jo restene ligge igjen på morningen.

En liten gave.
Noen ganger bringer førjulsnissen liten førjulsgave, og DET er stas det.

Tegne på bananer.
Det er også slik at man skrape en beskjed inn i skallet som ikke bli lesbart før man åpner matpakken feks.
Filmkveld.
Finn frem en julefilm, strø litt popcorn utover sofaen og legg igjen tydelig spor etter en lang og fin filmkveld.
Nonstop beskjed
Skriv en hyggelig hilsen med nonstop på kjøkkenbenken.
Skattejakt.
Hva med å etterlate et skattekart som leder til noe barna ønsker seg?
Julekort?
Sender dere julekort?
Hva med å gjøre klart med utstyr man trenger for å lage egne?
Postit crazy bananas.
gå bananas og heng opp postitlapper over hele kjøkkenet. Kanskje det står en bokstav på hver og de skal settes sammen til et ord.
Avtrykk i vindu.
Klipp ut en nisse på et ark sett den mot vindu og spray med snøspray
Dra fram fantasien.
Lek med fantasien, ha det moro. bruk fantasien.
Kanskje bruker nissen dorullen som kjelke?

Det er bare fantasien som setter grenser.
God førjulstid <3

Pyntede pepperkaker på pinne – uten meliskliss

Jeg ELSKER pepperkaker.
Og vi baker det gjerne i flere omganger hver førjulstid.
Men da i forskjellige varianter.
I helgen laget vi pepperkaker på pinne med nonstop.
Vi viste seansen på snapchat (følg meg gjerne: idebankmamma)
Og lite hadde jeg forventet en så vanvittig respons.
Derfor lager jeg selvfølgelig et aldri så lite steg for steg innlegg.
Denne pepperkakedeigen er en ferdig deig, hjemmelaget er absolutt best, men noen ganger det enkleste det beste 😉

Du trenger:
Pepperkakedeig.
Pepperkakeformer
Nonstop
Papirsugerør (kan også bruke ispinner)
 
Pepperkakedeigen kjevles litt tykkere enn normalt.

Legg pinnene på et stekebrett og legg pepperkakene over.

Pynt pepperkakene med nonstop og stek som normalt, siden pepperkakene er litt tykkere vil de også bli litt “mykere” å spise.

La pepperkakene kjøles av på en rist
(NB vær forsiktig når du flytter de da pepperkakene fortsatt er myke når de er veldig varme)