Det er kanskje det vanskeligste som mamma, synes jeg.
Selv om dette er femte barn, synes jeg det er vanskelig å stå stødig i min egen magefølelse.
Stole på at det den sier, er det som er riktig.
Man skal ikke kimse av en god dose magefølelse.
Gjentatte ganger har den nærmest ropt til meg iløpet av min karriere som småbarnsmor.
Men den roper sjeldent alene.
Det er ikke alltid man skal lytte til magefølelsen, det er viktig å få sagt. Noen situasjoner skal man legge sin lit til fagfolk også.
Men så finnes det utallige situasjoner i foreldrerollen som det IKKE finnes fasit på.
Hvorfor?
Fordi barna er forskjellige
og fordi du og jeg, min familie og din familie er helt forskjellige.
Noe fellestrekk kan vi selvfølgelig ha, interesser, vaner, verdier.
Men vi er fortsatt unik, hver og en av oss.
Situasjonene, problemer, utfordringene derimot, kan flere av oss ha vært borti.
Flere av oss kan også ha funnet en form for løsning.
Men glem for all del ikke at din løsning og din fasit,
ikke er min.
Jeg står midt i suppa av en utfordring som flertallet av foreldre kan dra kjennskap til.
Nemlig søvn.
Jepp, de aller fleste av oss har ved en eller annen gang i større eller mindre grad hatt våre utfordringer rundt søvn.
Enten er det for mye (hah luksus), for lite, fort kort, for lang, for urolig, for rolig(?) eller rett og slett bare vanskelig å finne.
Oda har jeg kjent i 6 mnd (på utsiden) jeg er kanskje det som kjenner henne best, men det betyr ikke at jeg kjenner henne ut og inn. Hun har vært her i 6 mnd og for hver dag har hun vist meg nye sider ved seg selv.
Hun er en av de fineste jeg vet om, men når det kommer til søvn er hun i ferd med å gi meg både grått og gnagesår.
Vår utfordring?
Søvnen er kort, urolig og vanskelig å finne.
Magefølelsen min har begynt å skrike,som magefølelser flest er den vanskelig å tyde, men med klar tale sier den at noe må gjøres. Prossesen er i gang og vi har tatt noen store steg som jeg håper jeg skal hjelpe oss å finne en roligere, lengre søvn som er enkelre å finne, både for henne og meg.
Men mens jeg prøver iherdig å tolke og stole på magefølelsen som roper til meg, ropes det også fra alle andre kanter.
Andres magefølelser, synsinger og erfaringer. Alle vil de anbefale sin metode, sin løsning, sin fasit.
Selv ikke fagfolk er enige når det kommer til søvn.
Jeg spør selv, og søker råd når magefølelsen ikke er tydelig nok.
Det er godt med råd,
Så lenge man ber om de 😉
Vi er på dag to, dette skal vi finne ut av… jeg og hu.
Bare jeg stoler på
Den forbanna magefølelsen.
Den forbanna magefølelsen.
2 kommentarer
Jeg kjenner meg så godt igjen i den desperate jakten på søvn med en baby som kun sov maks 1 time av gangen uansett tid på døgnet, omtrent bare sovnet med stimuli (rugging/trilling/amming), og ofte i tillegg var våken flere timer i strekk PÅ NATTA. Værs’go å bli sprø! Alt jeg gjorde dreide seg om hvordan jeg kunne få hentet inn litt søvn og få henne til å sove bedre.
Jeg følte at hver gang jeg hadde tenkt ut noe nytt og lurt så hadde hun forandret seg litt og behovene endret seg også. Først var det mye magevondt som var problemet, så var det at hun var konstant sulten, så var det tenner osvosv, og i mellom der var det nok både litt forkjølelse og ellers ukjente grunner for at det var helt umulig å sove. Det er nå 10 år siden, men jeg husker det fortsatt som om det var i går, det var rett og slett sykt slitsomt!
Nå skal det sies at dette var mitt første barn, så jeg hadde kun henne og meg å ta hensyn til. Jeg bøyer meg derfor i hatten og tar av meg støvet for alt du får til med mange barn, husprosjekter og jobbprosjekter. Er du litt utenomjordisk og har superkrefter?
Og noen ganger er det bare å ta tiden til hjelp. Ikke så mye trøst i det, men alt går i perioder.
Min minstemann sov utrolig urolig og kunne våkne hver/annenhver time hver natt, men plutselig når han nærmet seg 13 mnd, begynte han og sove hele natta gjennom. Først bare en gang eller to, så litt flere ganger i uka, og innen kort tid sov han hele natta gjennom, uten at vi hadde gjort noen forandringer! (vi hadde prøvd alle andre triks før det, som å sove på eget rom alene, sove på madrass ved siden av senga hans, samsove, slutte med nattamming, forskjellig type kveldsmat, leggetidspunkter osv). Så noen ganger er det bare å vente og prøve å finne tid til sin egen søvn mellom slagene