Minsta her, starter og avslutter hver ENESTE dag med den sangen.
Det har hun gjort så lenge jeg kan huske nå.
Hun har to ting som tar hennes opperksomhet om dagen, selvest (meget vitkig med selveste) Kaptein Sabeltann og, FROST.
Ja da, vi er med på bølgen som herjer landet og tilsynelatende aldri tar slutt.
JooHooo for det sier ELSA, det er hennes hardeste argument dersom hun påståelig skal ha frem et poeng. Hun og Elsa er visst enige om det meste.
Sangene er forsåvidt fengende (hjelp hva er det jeg skriver, jeg er bitt selv)
Men sånn fra spøk til alvor, her er det tydelig at de har gått inn for at sangene skal sette seg i en hver 3-4-5-6-7-8-9 og 30 årings sin hjernebark.
Ikke bare hører jeg vesla synger den titt og ofte, men mannen i radion setter den på rett som den er han og.
Frost altså, har du sett den?
Jeg skal ærlig innrømme at jeg synes filmen er fantastisk flott.
Typisk Disney med humor, kjærlighet, dramatikk, spenning og glede.
Olaf, snømannen som elsker sommer og varme klemmer har smeltet hjertet mitt totalt.
Og hans herlige visdomsord og tanker krydrer hele filmen som er spekket med flotte animasjoner og … jada… sanger 😉
Og det er mange som liker Frost.
Dette har Netflix fått med seg, og i morgen, har denne premiere!
I morgen finner du frost på netflix!
Yes da, da kan dere se Frost igjen, og igjen, og igjen, og igjen…og iiiigjen.
Små barn liker gode saker. (På samme måte som vi store barn liker gode saker.)
Jeg har tidligere snakket mye om matglede og viktigheten av at barn får oppleve gleden med mat.
For meg handler ikke dette med matglede nødvendigvis om at barn skal spise absolutt alt de får servert. De aller fleste barn går igjennom en fase med “vil ikke” og “liker ikke” – og som vi vet, visse matvarer må faktisk prøves opptil 15 ganger før smaksløkene venner seg til den nye smaken.
Derfor handler ikke matglede om å spise alt eller å like alt – men det handler om å ha et godt forhold til mat.
I dette ligger det å ikke snakke om visse matvarer som nei-mat eller ja-mat. Vi må ikke bringe barna inn i vår tids kostholdshysteri. En journalist spurte meg en gang “Er ikke du en del av det, du som bare legger ut sunne oppskrifter?”
Jeg er nok en del av det – helt klart. Men jeg ønsker, og håper på å være motparten. Jeg håper å være den som kan sitte her og fortelle dere voksne at ting er sunt, men likevel få frem til dere at til deres barn ikke behøver å høre ord som sunt. Deres barn trenger å høre ting som:
Dette gjør deg sterk Fargerik mat gjør kroppen glad Hjertet ditt elsker dette Dette gjør at du kan løpe enda fortere
(Det er helt sikkert fler enn meg som trodde jeg skulle bli like sterk som Skipper´n av å spise spinat?) 🙂
Likevel er barn barn. De vil selvfølgelig noen ganger ha søtsaker. De liker å snackse, og å kose seg, på samme måte som vi voksne gjør. Istedenfor at man skal måtte si til sine barn at dette er “nei-mat” eller (gud forby) si at “dette gjør deg tykk” – gjelder det å finne noen gode alternativer. Alternativer som du kan gi til barnet ditt, som de kan kose seg med og virkelig nyte samtidig som du som voksen vet at de får i seg masse gode næringsstoffer.
SunnStart ønsker å gi dere mange gode tips til sunne snacks. Ikke fordi vi har null-toleranse for sukker, men fordi vi vil vise dere at du og barna dine kan kose dere på en litt sunnere måte uten å måtte gi opp den gode smaken.
Her kommer en ny oppskrift med noen deilige, frosne godsaker.
Frostbit:Du trenger:
Banan
Gresk yoghurt
Slik gjør du:
Del bananen opp i så store biter du ønsker å lage frostbitene
Dypp en og en bananbit i yoghurten og legg dem på et bakepapir
Legg bakepapiret med frostbitene i fryseren i 1-2 timer
Tadaaaaaaaa – Frostbit til hele familien 🙂
Frostbitene nytes best når de kommer rett fra fryseren, så ta de opp rett før de skal spises.
Håper dere liker Frostbitene. Ta gjerne en sving innom SunnStart for fler tips til matglade barn.
Sommerkroppen 2015 er i vinden. I år igjen. Vel i fjor var det riktignok 2014, men du vet hva jeg mener..
Når startet dette, kan man kanskje lure på? Noen skylder på sosiale medier, mens andre mener det bestandig har vært slik. Kroppsjaget. Viljen til å være best, til å se perfekt ut og til å vise seg fra sin beste side.
Samtidig som dette kroppspresset vokser frem er det spesielt èn ting jeg spør meg selv: Hvor har matgleden tatt veien?
I dag kan du nesten daglig lese i landets største aviser og så å si overalt på internett hva som er sunt eller usunt for deg. Hva som er «fem frukter du aldri må spise» og hva «kostholdsekspertene aldri ville spist». Du leser om lavkarbo, low-fat, faste og raw-food. Du får tips om såkalt «detox» av kroppen, og om 5:2 dietten. Du leser om at gulrøtter og andre rotfrukter som vokser under bakken er fy-fy, og dessuten er visst gluten og laktose nærmest gift å regne. Du har hørt at man skal spise slik man gjorde i steinalderen, men så sjekket du opp blodtypedietten og ifølge din blodtype skal du vissnok holde deg langt unna kjøtt. Vin og sjokolade blir fremstilt som sunnere og sunnere, mens brød, bananer og poteter er noe av det verste du kan putte i deg. Og karbohydrater…. Ojojoj.. Ja her er det virkelig fare på ferde.
Media spyr ut den ene påstanden etter den andre, sitert fra dårlig utdannede (og ofte uutdannede) bloggere og selvutnevnte kostholdseksperter. Og tilbake sitter du… med hodet fylt av et salig kaos.
Man kan jo bli gal av mindre?
Men oppi alt det her så prøver du å henge med i svingene. Du skjønner jo at ikke alt dette kan være helt sant.. Ofte begynner folk da å plukke ut sine egne «sannheter». Gjerne en god miks av alle disse ulike rådene og kostholdsretningene. Til slutt sitter man igjen med et meget restriktivt kosthold preget av masse nei-mat og svært lite matglede. Eller så har du bare gitt opp og bestemt deg for at det bare er tull alt sammen, også ender du opp med et kosthold preget av fastfood, posemat og potetgull.
Samtidig er det kroppen din som får lide under alt dette, og mange ender opp et sted mellom en evig slankekur eller i kroppslig forfall. Felles for de alle er at man mister matgleden, og isteden vokser det frem et missnøye. Et missnøye med egen kropp, og et anstrengt forhold til mat.
Og mitt spørsmål er: Hva tror du dette gjør med barna dine?
Barn oppfatter mer enn vi voksne ofte liker å tro. Og med i et land hvor 1 av 5 åtteåringer er overvektige og 1 av 5 barn og unge mellom 8 og 24 år gått på en slankekur – ja da er det på tide at vi voksne tar en god titt på oss selv og de signalene vi sender til våre barn.
Mat skal bringe gode følelser. Bestemors pai eller frukten fra hagen kan bli et barndomsminne du bærer med deg resten av livet. Du skal kunne tenke på noe godt. Noe som får magen til å rumle og spyttet til å samle seg i munnen. Mat skal nytes. Alt med måte, selvfølgelig – men poenget er at man skal finne glede i maten. Er det disse signalene du sender til dine barn? Er det dette du viser ved atferden din og ditt eget kosthold? Mat skal ikke være skyldbetinget eller gjøre deg ille til mote. Det ER ikke noe som heter ja-mat og nei-mat! Gi deg selv tilbake matgleden. Gi deg selv friheten og muligheten til å nyte maten du skal spise. Spis regnbuen, nyt deilige frukter og saftige biffer. Tygg på en crunchy salat og la en cherrytomat eksplodere i munnen. Nyt noe litt ekstra godt en gang i blandt, men ta dine valg og kos deg med dem! Og lær dine barn at mat er fantastisk. Den er proppfull av næringsstoffer som kroppen blir hoppende glad for å få i seg. Fokuser på det positive istedenfor det negative, og utforsk maten sammen med barna.
Og snakk om kroppen. Ikke om hvor stor eller liten, tykk eller tynn den er. Men om hvor fabelaktig den er! Har du noen gang satt deg ned og tenkt på hva kroppen din egentlig gjør for deg hver eneste dag? Hvilket maskineri som egentlig er i gang for at du i det hele tatt klarer å sitte oppreist og lese dette akkurat nå? Tenk på hvor hardt kroppen din har jobbet for deg hver eneste dag i hvert eneste sekund siden dagen du ble unnfanget?
Akkurat nå vokser det en liten jente i magen min. To små celler smeltet sammen, delte seg og delte seg igjen og igjen til det ble mange milliarder av dem. De ble til akkurat de cellene kroppen trengte, plassert på akkurat det riktige stedet, til akkurat riktig tid. To små celler som smeltet sammen og skaper det som skal bli et lite menneske. Et menneske med følelser, tanker og meninger. Et menneske som skal spise sin første mat, også den produsert av kroppen min. Som blir laget akkurat helt perfekt for å føde opp den lille kroppen med akkurat de næringsstoffer hun trenger. Kroppen hennes vil vokse og gro, den vil jobbe døgnet rundt og den vil gjøre en formidabel jobb med å puste, nære, avgifte, reparere og pumpe – akkurat slik den skal, etter nøyaktig de behovene kroppen hennes har til akkurat de riktige tidspunktene i hennes liv. Er det ikke egentlig helt utrolig!!?
Kroppen er fantastisk. Den er sterk, standhaftig og rett og slett helt utrolig! Uansett størrelse eller form – kroppen er det aller beste og mest imponerende som finnes i mine øyne. Tenk så synd at vi bruker så mye tid av vårt liv på å sloss med den…
Jeg må starte med å si, at de tankene jeg deler nå, de sitter langt inne.
Det er ikke tanker som får fingertuppene til å danse lett over tasteturet.
Tanker jeg stolt deler, og roper høyt.
Men motivasjonen som ligger bak derimot, gjør det hele mye enklere.
Jeg vet at jeg ikke er alene med disse tankene, følelsene og ikke minst frykt og skam.
men selv om mange føler og opplever det samme, er vi ikke mange som snakker om det.
Jeg har brutt stillheten før, og akter ikke holde munn denne gangen heller.
Det er en terapi for meg å dele, det er en terapi for meg å høre at jeg ikke er ensom, det er en terapi å vite at man kan hjelpe andre.
3 ganger tidligere har jeg opplevd det jeg ikke unner noen.
Svangerskap og barseldepresjon.
Mammadepresjon om du vil kalle det det.
En depresjon som sakte men sikkert har bygget seg opp under svangerskapet, som bryter ut i full blomst i det barnet er født og som jeg må jobbe hardt med å riste av meg. Første gang, holdt det på å gå skikkelig galt. De to andre, var jeg forberedt på en helt annen måte.
Alikevell ble det tøft, kanskje noen av de tøffeste kampene jeg har kjempet.
Nå sitter jeg her med fjerde barn i magen, en overraskelse jeg aldri så komme.
At jeg, at vi skulle ha fire barn. Det var ikke en gang i mine villeste tanker.
Ikke etter de kampene vi hadde kjempet rundt svangerskap og barna som hadde kommet inn i vår familie.
Blod svette og tårer hadde vi lagt igjen, sammen som familie og karret oss opp igjen.
Mannen som et stødig fjell, sjonglert ungene, støttet meg og prøvd hardt å ikke glemme seg selv oppi alt.
Mye har skjedd siden sistefrøken kom ut av magen.
Jeg har vel kanskje aldri vært så langt nede som da hun ble født.
Men sammen var vi sterke og nå har jeg vært frisk i to år, mistet 65 kilo og kommet meg ut i jobb.
Ikke bare det, jeg har startet for meg selv. (du leser jo jobben min akkurat nå ;))
Og nå, sitter jeg her igjen, med kul på magen.
Liten og liten fru blom, ekke halveis en gang jo 😉
Som sagt så kunne vi ikke vært mer overrasket, alikevel er dette kanskje det svangerskapet jeg gleder meg mest over. Jeg fryder meg over barnet som har bestemt seg for å flytte inn i vår familie.
Umiddelbart følte jeg et bånd, bekymringer, tanker og gleder kom idet det blå krysset lyste mot meg.
Tidligere, har jeg vært iskald.
Reka i magen er snart halveis ferdig ruget, det er fra nå tiden både går sakte og fort.
Jeg kjenner på følelser jeg ikke har kjent på tidligere svangerskap, en glede, lykke og forventning.
Men av frykt for å glede meg for mye, dreper jeg gleden forsiktig.
I mitt romantiske lykke drøm kaster jeg inn iskalde biter av virkelighet.
Ikke bare virkelighet men mest sannsynlig en depresiv virkelighet.
I mine drømmer om sovende baby på brystet med fyr i peisen og glitrende juletre (ja for babyen kommer jo i førjulstiden)
Men helledussan seee da..
Kaster jeg inn kollikk, gulp, såre pupper, en lengsel etter å få være alene,
nattevåk og bæsjebleier.
Jeg er redd for å la meg selv bli for lykkelig.
Jeg er redd for å skape et bilde, et perfekt bilde som overhode ikke er realistisk.
Jeg er redd for å glede meg.
For jeg kjenner igjen de små tankene som er i ferd med å snike seg på, de som sakte men sikkert har dratt meg ned tidligere. De små tankene som er begynnelsen på en svart svart dal.
Jeg nekter å gi etter, enn så lenge seierer fornuften. Den roper høyere enn de små sorte.
For det er ikke enkelt, å være mamma til tre utenpå, en baby inni og samtidig en god venn og kone.
Og om man legger på en salig svangerskapsmigrene og en heftig bekkenløsning får man en salig blanding.
En ting er sikkert, kroppen er ikke seg selv.
Det gjør til tider veldig vondt å henge med.
og da kommer samvittigheten bankende på. En dårlig samvittighet som vokser så jeg nærmest blir kvalm.
En ekkel følelse som sitter godt planta i hjerterota og i magen.
Jeg burde vært med å lekt sisten, rullet i gresset, kastet ball, hoppet på trampolina, badet barna og lekt på gulvet. Jeg burde laget ordentlig middag, ryddet kjøkkenet, vasket badet og gitt mannen litt mer kos.
Jeg burde, burde og burde.
Jeg burde vært en bedre mamma, en bedre støttespiller, en bedre venn og en bedre kone.
Ingen gode tanker, de gir ingen gode følelser. men enn så lenge seirer fornuften.
Og det har jeg tenkt det skal gjøre gjennom dette svangerskapet.
Jeg vet at det er midlertidig, jeg er klar over at de rundt meg har forståelse.
Selv om mamma har vondt for å henge med og røre på seg, skaper vi magiske stunder alikevell.
Barna, mannen og jeg er med babyen i magen på en reise.
Mamma bygger en ny verdensborger, og barna følger med.
De følger med, gleder seg og spør spørsmålene vi voksne ikke tenker på.
Og disse øyeblikkene klamrer jeg meg til og putter i lommen til når jeg trenger de.
For frykten kommer, når jeg kjenner de små svarte tunge tankene og den dårlige samvittigheten.
Frykten er der, ikke bare er jeg redd for å være for lykkelig,
Jeg er og redd for at de tungene tankene skal vinne over fornuften.
Nå nærmer magen seg halveis, ja tenk det…
halveis i rugetiden.
Synes tiden har gått både fort og sakte.
Sakte fordi bekymringene igrunnen aldri har vært større enn denne gangen.
Denne gangen har jeg hatt morsinnstiktet på plass fra det sekundet plusstegnet lyste mot meg.
Ultralyden (skriver om den snart.) ble en magisk opplevelse.
Og med klarsignal om at alt var som det skulle, satte redebyggeinnstinktet umiddelbart inn.
Jeg har (u)heldigvis 😉 kvittet meg med alt som har med babyutstyr å gjøre, vi skulle jo ikke ha flere vi..
Men så feil kan man ta.. og huset skal igjen fylles opp med alt vi trenger og kanskje noe vi ikke trenger.
Men redebyggingen er i gang, noe er allerede i hus noe har jeg på ønskelisten.
Valget ble denne av flere årsaker.
Men at den er liten sammelagt, at det følger med både bag, sportsdel man kan ha mot deg og sportsdel er et pluss. I tillegg er det brukt ekstra slitesterke materialer.
Ekstra bonus at det følger med en knallfin stelleveske. Jeg har allerede falt for en annen stelleveske som jeg var så heldig å få snappet til meg på salg, men pappan likte veldig godt stellevesken som fulgte med.
Jeg gleeeder meg til å få sett skikkelig godt på denne.
Her er stellevesken jeg har falt pladask for:
Jujube BFF The Marquess.
Med tre unger har jeg innsett at en god stelleveske er et must.
Med de to tette i midten hadde jeg tvillingstellevesken til Skiphop, denne er totalt utslitt.
Sier vel litt hvor mye den er brukt.
Jujube sin valgte jeg blandt annet fordi den er 100% vannavstøtende, ikke en flekk setter seg.
Og, (hold deg fast) den kan bæres som en sekk! Oh yes. Enkel inndeling av lommer og en lett tilgjengelig lomme til mammastæsj. Genialt.
Så har jeg rekjøpt en bæresele jeg faktisk har kjøpt meg to ganger tidligere (solgt begge gangene fordi jeg ikke skulle ha flere barn he he)
Caboo Carrier Close.
Enkel, liten, trygg og fantastisk til å bære de minste i.
Jeg ELSKER den. Samme komfort som et sjal men overhode ikke alle de meterene med stoff og null knyting.
Med pittelite bad og et stellebord som har holdt ut i konstant bruk i 12 år (kjøpte brukt), har vi nå valgt å kjøpe oss et nytt vegghengt.
Valget falt på Viggo fra bassonbaby, vi har tidligere kun erfaring med Ikea sitt, så dette er jeg spent på.
Og der stopper listen over foreløpig innkjøp.
Så over til
ønskelisten:
Denne fra Chicco har jeg sååå lyst på.
Har halveis samsovet med alle tre, og det blir både trangt og dårlig søvn av, men en slik enkel sak ved siden av sengen har babyen sitt eget rede men alikvell er den rett ved når det er på tide med en nattetår.
I alle mine tre barselperioder har jeg vært 100% avhengig av ammepute.
Og hjelpe meg som jeg har styra med å pakke oppunder og puter og dratt og styra.
Denne gangen ønsker jeg meg en SKIKKELIG ammepute. BBhugme er den jeg har siktet meg inn på.
Denne kan jeg bruke i svangerskapet også som støtte og avlastning når jeg skal sove.
Den kan knytes rundt meg så den ikke stikker av. Og skal vistnok ikke krympe sammen som de ammeputene jeg har brukt tidligere. Jeg har både fått ta og føle på den da jeg hadde en kampanje for de tidligere. Puten jeg hadde da var bare til låns og gikk videre til en heldig vinner.
Jeg drømmer om babynest.
bildet lånt fra www.lilleverden.no
Det er så mange fine der ute. SÅ mange flinke damer der ute som syr.
Det blir nok et nest som babyen kan sove i i sengen sin. Jeg må bare komme over det perfektet først.
Tips meg gjerne i kommentarfeltet dersom du vet om ei som lager flotte.
Babynestet tenker jeg vi også bruker som dagsoveplass i starten i en lekegrind vi velger å kjøpe brukt.
Så har jeg enda ikke bestemt meg for hva vi skal ha i vognen.
Jeg har falt pladask for posene til RisaRosa, vakre poser i håndlaget kvalitet. Erfaringene rundt de er og veldig gode.
jeg hadde utgangspunktet tenkt dundyne og skinn, men da er denne posen et liksågodt alternativ.
Lunere også i og med at den er lukket med glidelås i siden og har den lune og gode hodeenden sin.
Bildet lånt av risarosa.no og carolinebergeriksen.no
Babyen kommer i november.
Kaldt og surt. Og denne babyen må nok ut uansett vær noen dager. Jeg ser for meg at en bilstolpose vil bidra til å gjøre
hverdagen enklere og ikke minst tryggere for babyen da vi bare kan putte den i bilstolen uten mange lag med klær.
En pose jeg liker spesielt godt, er LUN fra refleks.
Ja appropo trygt, bilstol må vi jo også ha.
Vi har hatt maxicosi på de tre andre, og vært veldig fornøyd med den stolen.
Spørs om det ikke blir det denne gangen også.
Bilsikring for meg er meget vitkig, og mye har skjedd siden sist jeg handlet babystol, så jeg skal nok sette meg litt inn i tester osv før det endelige valget taes.
Og tilslutt, noe jeg ikke vil ønske meg (for jeg haaaater å bruke det) men som jeg vet er veldig veldig kjekt å ha i hus. Nemlig brystpumpe.
Nok en gang har jeg god erfaring med et merke og kommer nok til å gå for det igjen.
Avent har vært min følgesvenn de tre andre svangerskapene.
Noe sier meg at denne ønskelisten kommer til å vokse, men det er da en start 😉
Hva hadde du i barseltiden som du ikke kunne klart deg uten?
Anbefal meg gjerne.
Pssst: linkene i innlegget er kun basert på hvor jeg selv har funnet eller handlet de.
Det er nok flere forhandlere som har samme produkt, kanskje en butikk nærheten av deg også?
Det var en forespørsel jeg fikk i begynnelsen av dette året.
En nyhet med kjempe suksess i Sverige ville vise seg frem til norske kvinner også.
Hormonfri prevensjon?? Tenkte jeg. Går det virkelig ann?
Og jo da det gjorde visst det, erfaringene var mange og gode. Natural Cycles fungerte.
Jeg selv, hadde da en hormonspiral godt plassert (ha ha) men fikk bedskjed om at jeg fint kunne teste den alikevell bare for å få feeling på hvordan det hele fungerte.
For det er slik at når man har hormonspiral har man normale sykluser, man har eggløsning, men ingen mulighet for at egg skal kunne feste seg (ha ha)
Hormonfri prevensjon hadde jeg drømt om, og ville jeg bidra med å spre informasjon om at denne løsningen fantes.
Esken med medlemskap og temperaturmåler kom i posten.
Appen var god og oversiktlig og konseptet var enkelt.
Så står du opp og gjør det du pleier. Hele seansen tar ca 30 sekunder.
Appen lærer deg å kjenne, ja etterhvert så kjenner den visst kroppen din bedre enn deg selv, det skulle jeg om kort tid få erfare.
Jeg må innrømme at jeg tenkte det å skulle tempe hver morgen skulle bli stress og mase, men etter få dager ble det en veldig naturlig del av rutinene, og en veeeldig god unskyldning til å ligge 30 sekunder ekstra dersom det hastet for en av barna 😉
Jeg skulle bare teste noen uker, men det ble straks en rutine for meg og jeg glemte nesten at jeg tempet på autopilot. Jeg kjente jeg likte kontrollen som appen gav meg med hva som skjedde med kroppen.
Og plutselig en dag, viste den meg et blått egg. Oj sånn… den har visst spottet eggløsning hos meg. Jeg lo litt og viste mannen det hele. Jøss da funker det jo da.
Jeg bestemte meg for å fortsette å tempe til jeg fikk menstruasjon igjen, så hadde jeg tempet en hel måned og sett hele gangen i produktet. Jeg ville vite hva jeg snakket om dersom noen skulle spørre meg om produktet, noe mange av dere har gjort.
Men så… kom det jeg aldri hadde sett komme.
Plutselig, begynte denne appen å mase. Mase om at jeg kanskje burde ta en test.
PFØY tenkte jeg, nå surrer den fælt, var det jeg visste. Det ble bare rot når jeg hadde hormonspiral fra før.
Jeg ignorerte appen…
Men så…
Hmmm begynte disse puppene å bli ømme tro?
Og den hodepina hvor kom den fra?
Og sove… det kunne jeg gjøre hele tiden.
ooooops
Jeg sa det til mannen, at appen mente jeg burde ta en test. Han lo.
Det gjorde ikke jeg.
Jeg kjøpte en test.
Klokkeren, uten tvil, jeg var gravid.
Tiden rett etterpå er blank, som et svart hull.
Jeg husker jeg gråt, gråt av sjokk, redsel, lettelse for å få et svar på hvorfor kroppen var så rar.
Jeg kom meg straks til legen.
Vi måtte først og fremst finne ut hvorfor spiralen ikke hadde gjort jobben sin.
Sjansen for å bli gravid med hormonspiral er jo så og si ikke mulig.
Legen kunne ikke finne den.
Sporløst forsvunnet og i livmoren lå et lite hjerte å banket.
Dersom alt går sin gang er du firebarnsmamma iløpet av 2015 sa han.
Jeg visste ikke om jeg skulle smile, le, gråte, hikste.
Jeg fikk stotret fram et oi, mens tårene rant.
Ikke fordi jeg var lei meg denne gangen, men av en lettelse og spenning.
Skulle jeg bli firebarnsmamma, JEG ? Skulle vi bli beriket med fire barn i familien?
Tiden etterpå gikk med til mange undersøkelser som i all hovedsak gikk ut på å lete etter spiralen, overlege og gynekologer og spesialister har alle lett, ingen har funnet.
Når man blir gravid med hormonspiral, eller annen prevensjon har man i utgangspunktet null oversikt over sin egen syklus. Men jeg hadde jo i denne tiden testet Natural Cycles og hadde stålkontroll.
Jeg hadde aldri hatt så kontroll som nå.
Jeg hadde fått alt servert på sølvfat av den geniale appen. Jeg hadde bare ikke hørt på hva den sa.
Natural cycles visste når det hele skjedde, og den var sikker i sin sak. Den visste når denne lille spiren hadde begynt sin reise og plassert seg i den trygge hulen.
Legene, var ikke sikre.
Termin fikk vi ikke, før den ordinære ultralyden skulle utføres.
Og den dagen, ble leger og Natural Cycles enig, faktisk så enig som de kan overhode bli.
Jeg gløttet på appen før jeg gikk inn til undersøkelsen.
17+4 er du i dag sa den.
Jeg hadde puls og klamme hender i det jeg entret undersøkelsesrommet. Var alt bra med babyen? Hvor langt var jeg egentlig?
For å gjøre ting kort.
Alt fint med babyen, full rulle i magen, og antatt lengde i svangerskap 17+4.
Konklusjonen?
Spiralen: har stukket av, gjemt seg godt eller gått i oppløsning. Har uansett ikke gjort jobben sin.
Natural Cycles: Gjorde jobben sin og vell så det.
Jeg: Skal bli firebarnsmamma og går i dag stolt og ruger.Har godt av å lære kroppen min enda bedre å kjenne og uendelig glad for at jeg valgte å teste Natural cycles.
Etter fødsel skal jeg holde meg langt unna hormonell prevensjon. Jeg skal stole og ikke minst LYTTE til Natural cycles.
Grønne dager er good to go, røde dager må vi ta våre forhåndsregler.
Jeg har fått bevist at Natural Cycle både kan brukes preventivt og som et hjelpemiddel dersom du ønsker å fylle huset enda litt til.
Det var helt tilfeldig en dag jeg surfet gjennom facebook en morning (som alltid)
og kom over dette bildet:
Og selvfølgelig er jeg nysgjerrig 😉
Dette måtte jeg sjekke ut mer av.
Mosy er et konsept som er helt nytt her til lands. Hver måned får man en eske, tilpasset barna med produkter du ikke vet hva er før du åpner esken. Damen bak mosy.no, er selv småbarnsmamma og bruker all sin tid på å jakte på små godsaker, som vi småbarnsforeldre kanskje ikke hadde kommet over selv.
Mia har en nese for vakre, smarte, innovative, geniale, praktfulle og morsomme saker, det er det ingen tvil om. Første esken fikk både meg og barna til å klappe i hendene å glise.
Esken viser så absolutt at dette ikke er store maskiner og konserner som står bak.
Pakket med kjærlighet og silkepapir og et håndlaget kort med personlig hilsen på.
WOW!
Jeg var superspent på første eske og valgte å åpne den selv uten barna rundt meg, for å se hva som var inni de, her kan du se hva jeg synes om innholdet:
Som sagt i filmen, vi digger konseptet og likte innhold i pakken godt.
En slik eske i månenden vil nok bli (min) og barnas høydepunkt. Supert en lang søndag, regnværsdag eller i sjukdomstider. Og skulle det være noe jeg ikke føler er aktuelt nå kan jeg spare til feks kalender eller bruke til bursdager.
SÅ hva synes barna da?
Barna elsket innholdet rett og slett.
Matilde gikk rett på maten, Markus gransker bruksannvisningen 🙂
Ekstra stas var det med plusspluss klossene, som var på en måte puslespill, byggeklosser og alt i ett.
Så hva gjemte seg egentlig i boksen?
1. Håndlaget kort av Mia
2. Sand og vannleke fra andemorshop.no
3. Sunt godteri fra rentliv.no (disse var namme namme!)
4. Kopp fra Blomingvilles nye serie.
5. Plaster for tøffe små pirater.
6. PlussPluss byggeklosser
7. Gavekort på butikken hos mosy.no
Nå er det ca 12 dager igjen til bestillingsfristen til juliesken hos mosy, hva som er inni ANER jeg ikke, men jeg og barna gleder oss allerede.
Det var stooooore øyne på de små idet vi nærmet oss den flotte utescenen rett ved elva i Hønefoss.
Møkkete barnehagebarn som har gledet seg i hele dag entrer scenen, i god tid før portene åpner.
Utstyrt med et rundtstykke i den ene hånden og litt vann i den andre, suuuger de til seg alt av inntrykk.
Plutselig åpner porten og vi kan tre inn på tribunen.
Det er ingen plassbilletter så her er det førstemann til mølla for det du/dere føler er de beste plassene.
Tredje rad, midt foran midt på.
Vi sitter PERFEKT.
Mellomste har knapt sagt et ord etter vi passerte porten.
Han måper og jeg må dulte litt borti han så han skal huske å puste innimellom.
Kommer de snart nå mamma??
Ja nå er det fem minutter igjen vennen.
Og deer, plutselig.
Kommer den herlige gjengen vi har savnet sånn:
Padda, Pelvis, Pingla og Kvikk, Kvakk og Kvekk.
Endelig var det igang.
Vi forsvinner med en gang inn i de grønne froskenes herlige univers, og at vi sitter nesten midt i Hønefoss by er en fjern tanke.
Rockefroskene driver en godt etablert resturant med dinnershow.
Men Kvikk Kvakk og Kvekk er sugen på å reise på turne igjen.
Som alltid møter de hinder på veien, og ikke bare må de kjempe for å lage en hit.
Men Laila Snever , en managermamma med ekstreme forhåpninger til sin sønn Jostein Bever, lusker rundt og forsøker å stjele hiten froskene tilslutt klarer å lage.
Laila finner froskenes svakeste punkt, Pingla. Den herlige sjarmerende frosken som lett faller for damer og lett blir forelsket.
Vil Laila klare å lure han til å gi ifra seg hiten? Eller vil rockefroskene nå til tops med sin hit?
Det er spenning, humor, følelser, herlig musikk og dans i forestillingen.
De fikk til og med publikum til å lette litt på stumpen å røre seg.
Rockefroskene er så absolutt en forestilling for hele familien, herlige voksenpoeng og detaljer, kjente sanger som vi har hørt før, både fra Rockefroskene og kjente sanger med ny tekst.
Alle barna fulgte nøye med, en perfekt forestilling til alderen 3-10 vil jeg si.
Jeg reiser meg halv opp og gløtter rundt meg, jøssenavn.
Hvor mye er klokka egentlig?
Jeg myser mot telefonen, jøss sju jo?
Hvor er alle sammen.
PANG!
Der smeller døra opp, og lyden av fuglekvitter ble straks brutt av en hviiin ifra minstesøster.
Du er våken ja.
Sier mannen innimellom barnelatter og rop.
Han står midt i gangen, tar på seg buksen og rister oppgitt på hodet.
Rundt han løper Selveste Kaptein Sabeltann og verdens søteste Sunniva.
Jeg våkna nå ja sier jeg og legger hode ned på puta igjen.
Mamma… du skal gå planken! Sier en alt for opplagt liten Sabeltann og svinger på lekesverdet.
Jaaa, gå planken duuu roper veslemor med museflettene i bakgrunnen.
Jeg hører stamping opp trappen og opp kommer en meget trøtt storesøster.
Flytt dere da…
Faaaang henne roper Sabeltann og snur seg i retning den trøtte storesøsteren.
Hun rekker akkurat å smekke igjen baderomsdøren for to små pirater.
Mannen rister på hodet,
smiler mot meg og får på seg skjorten.
Og denne galskapen her skal vi fylle på?
Hæ? sier jeg og smiler.
Skal vi virkelig øke denne gjengen med en til? Han tusler mot meg, letter på dyna og gir magen en kos.
Du lille inni der, du aner ikke hva du har i vente du sier han og gir magen enda en klapp.
Er vi gærne? Som velger å fylle dette huset med fire barn? Han ser på meg og forventer et godt svar.
Noen ganger gærne, andre ganger rike og heldige og veldig ofte slitne svarer jeg.
Han ser på meg mens vi hører våre små pirater bryter ut et angrepshyl idet storesøster har forlatt badet og har satt retning mot brødfjøla.
La storesøster få lage seg frokost nå småtroll, roper pappan.
De snur og kommer heller ropende mot oss.
Hyyysj sier pappan, må ikke vekke babyen.
de blir umiddelbart stille, og de små røverne lister seg stille inn med store øyne på magen.
Er babyen våken nå lurer veslesøster på.
Mmmm jeg tror det sier jeg, selv om magen er stor og ukene er mange har jeg enda ikke begynt å kjenne daglig liv, men de små fiskehalene er titt og ofte innom.
Begge to dulter forsiktig borti magen.
Pappaen flytter seg så begge to får plass foran.
Har vi plass til denne babyen da, spør pappan mens han smiler.
Jaaaa svarer begge i kor.
Men dere barna er jo så mange, vi vet ikke vi altså.
Joooo svarer mellombror, vi trenger denne babyen!
Trenger den?
Jaaa?
Hvem skal ellers være Langemann?
Hvor mange barn har du? Og hvor mange ønsker du deg?
Vi gleder oss vilt, det skal bli godt å komme bort litt hjemmefra.
Men når man reiser med 3 små, og skal være borte i en uke er det jammen ikke bare å sette seg i bilen å reise. Og jeg er et listemenneske, planleggingsmenneske og ordensmenneske (iallefall når jeg vil)
SÅ en hver ferie har en pakkliste.
Sist gang vi skulle pakke til hele familien var når vi skulle til sydligere strøk, og jeg merker godt på listen hvor mye enkelere det blir denne gangen.
Det er enkelte ting vi rett og slett slipper å ta med, og som er SÅ deilig å slippe.
Bleier og mat feks. Bleier får vi kjøpt i Danmark, vi trenger igrunnen kun de som vi trenger på reisen, jeg har alltid med noen ekstra. For man vet liksom aldri. I tillegg kan man unne seg å ta med litt av det man vil ha med..bare fordi man kan.
Vi reiser med Stena Line nedover, skal sove en natt på båten.
Det lønner seg for oss å pakke smart slik at vi slipper å ha med oss alt på båten opp i lugaren (siden de stenger bildekket)
Derfor blir det to pakklister, en til båten og en til en uke i feriehuset:
Håper å få plass i en koffert. Vi skal ligge i en firesengs lugar med vindu, siden vi er fem skal vesla ligge i samme seng som meg eller pappan.
I feriehuset vi skal bo i er det både tørketrommel og vaskemaskin.
Alikvell velger vi å ha med klær så barna har så de har et nytt skift nesten hver dag.
Av erfaring vasker jeg alltid MYE tøy når vi er på ferie (er så innmarri deilig å komme hjem uten skittentøy i bagen)
Så jeg er superhappy for at det er vaskemaskin der.
Pakkliste til barna:
Enten reiser barna med jakken eller så er den med i kofferten.
Når vi pakker har vi alltid yttertøy lett tilgjengelig i bilen
I tillegg er det noe vi mangler som jeg må gå til innkjøp av:
I huset er det også et underholdningsrom med biljard og lignende.
Av utstyr tenker vi at vi tar med det som vil oss comfort.
Enten i form av noe vi er vant med å ha hjemme, eller fordi det kanskje kan gjøre at barna kan underholde seg litt selv.
Uteleker osv velger vi nok å kjøpe noen rimelige sett i Danmark som vil overleve vår lek i en ukes tid.
Er det noe som holder ut lengre så blir det med hjem.
Bilen blir full og vell så det, med så mange i bilen vurderer vi å kanskje ha med oss takboks.
For bedre trafikksikkerhet.
Men obs obs, skal du ha med takboks må du passe på å booke riktig på båten 😉
En uke skal altså tilbringes i dette huset, hjem igjen blir med superspeed som vi har reist med før.
