Halloween er ikke for alle…

Herremin som jeg digger halloween, ja både voksen versjonen og den med barn.
Kostymer, jeg må bare innrømme det, jeg elsker å kle meg ut.

Er noe med at man fjerner litt grenser så fort kostymene er på.
I tillegg er jeg jo glad i alt man kan gjøre litt stas på, mørketiden er her, og en fest med lykter på trappa nå i passelig tid før jul er jo helt supert.
Men i år, blir det ingen fest, ingen kostymer, ingen masker.
I år, er utelysene våre slukket.
I år, hopper vi over halloween feiringen slik vi har pleid å feire den.
I år har vi et barn i hus som er redd alt som utkledd. Kostymer, masker, aniktsmaling kan gi mareritt i lange stunder etterpå. Rett og slett livredd. Klarer ikke en gang se kostymer i leketøyskatalogen uten å få en ekstra klump i magen. Å gå i butikkene den tiden her har vært en utfordring når til og med dagligvarebutikkene har skumle masker hengende.

Det sier seg selv at hverken mamma eller pappa kan kle seg ut, det ville jo nærmest vært tortur.
Vi velger å respektere det.
Eldstefrøken har arvet min elsk på halloween og var klokkeklar for en feiring, heldigvis ble hun invitert til en god venn og kan få markere dagen omringet av gode venner.
Vi er hjemme får krype opp i sofaen under teppe å se en film sammen.
Og tenke gode tanker.
Trøsten er, at det bare er en dag.
En dag så er det hele over.
Da ryddes kostymene bort fra butikkhyllene og det kommer glitrende engler og koselige nisser i hyllene i stede…
Så får vi bare passe på å unngå maskenissen…

Trøtt.

Det er igrunnen en ting jeg ikke er så innmarri god på.
Det å være trøtt altså.
Og som fem barns mamma, så er det jo i grunnen noe jeg er rett som det er.
Men akkurat nå, med en baby som snart rundet halvåret er søvn et kritisk tema.
Særlig når du produserer babyer med umenneskelig lite behov for søvn.
Kronisk lakenskrekk og en vanvittig selskapssyke.
Jeg vet detgår over, for all, men akkurat nå, er denne trøttheten i ferd med å ta over livet mitt.
Alt jeg ønsker meg, er rundt 5 timer sammenhengende søvn, jeg fantaserer  mer om å våkne av meg selv enn sex, ja appropo, finnes ikke våken nok til å i det heletatt tenke på sex som noe annet enn tallet etter fem.
Seks.

Alt jeg tenker på er søvn.
At jeg burde sove, må sove, ønsker å sove.
Man skjønner det er i ferd med å gå for langt når man finner brillene i kjøleskapet og man glemmer at man har på bilselen i det man skal ut av bilen.
Jeg skulle skride elegant ut av bilen, parkeringsplassen var full, men noe hadde tak om meg, jeg prøver igjen og sitter forstatt fast. Med panikk i blikket prøver jeg igjen og kjenner at kroppen blir stanset, jeg klarer ikke å komme meg opp.og man prøver jeg blir febrilsk og i noen sekunder er jeg sikker på at jeg har blitt magnetisk og sitter fast.
fysisk sitter fast.
Jeg rykker og napper, så håret står til alle kanter.
før jeg innser at det er selen som har taket på meg.

Kan vel si at de på parkeringsplassen fikk seg litt underholdning.
Hun holder meg våken dag og natt,  små glimt, eller skal vi kalle det hint av søvn har jeg, innimellom.
Jeg klager, syter og ynker meg.
JEG -ER -SÅ -TRØTT.

De fleste gir en klapp på skuldra og lover bedre tider.
Innbiller seg at de husker hvordan det var 😉
For man glemmer, virkelig.
Både hvordan det er og at det er forskjell på barna.
INGEN er like.
Det som funket for ditt barn vil mest trolig ikke fungere for mitt.
Ikke gi meg råd hvis jeg ikke spør, jeg er for trøtt til det.
rett og slett.

Plutselig skjer det…

Det har pågått så lenge at det nærmest føles som for alltid.
likevel føles det som om det var i går jeg hjalp henne i søvn for første gang.

Siden hun ble født, har vi kjempet en liten kamp vi to.
En kamp og krig mot søvnen.
Ikke gjør hun det ofte, ikke gjør hun det lenge og ikke gjør hun det alene.
Hun sover kort, lett og lite, men den lille søvnen vi klarer å krige til oss, vell den vinner vi takket være meg.
Både jeg og hun trenger søvn.
De dagene uten blir lange, nærmest uendelig.
Og får vi flere dager blir jeg lei, seig og temmelig sliten selv.

Jeg har funnet mine teknikker, i et halv år, flere ganger daglig har jeg hjulpet henne.
Netter også, noen enklere enn andre.
Rugge, vugge, bysse, hysje, suse, amme, gynge, synge.
Hva som enn måtte til for at de små søte øyelokkene skulle lukke seg og gi oss en ørliten glippe med ro.
Spesielt kveldene, når søvnen skal møte natten har vært den tøffeste.
Vi bruker lang tid, noen ganger veldig lang tid.

Så lang tid at jeg rekker å tenke tanker om at jeg aldri kommer meg ut av rommet vi sammen ligger på.
I Tussmørket, under samme dyne, tett i tett.
hun klar for natten, jeg klar for egentid.
Jeg tørr ikke tenke på hvor mange timer jeg har brukt på søvn.
Hvor lenge jeg har rugget over dørstokker, ammet til puppene ser ut som rosiner, trillet i grøften for å få vognen til å hompe litt ekstra eller ristet i bilstolen for at du skal finne roen.  Enkelte dager føler jeg at alt jeg gjør er å få den vesle jentungen til å sove.
men så skjer det, helt plutselig.
Slik som i kveld.
En lang dag var over, flere ganger iløpet av dagen har jeg tenkt at tiden flyr.
Hun begynner å bli stor.

Så kommer kvelden, slik den alltid gjør.
og jeg gjør meg klar for en stund under samme dyne som den lille kroppen.
To mål for øye, for henne til å sove, og at jeg skal holde meg våken.
Vi legger oss til rette, du klyper deg fast og jeg bretter dynen over oss.
Så blir det krise.
Magen min romler og romler, aj aj jeg visste jeg ikke burde spist to biter av den pizzaen.
Jeg MÅ på do, kobler den lille frøkna av puppen og løper.
Hun smågråter litt, mens jeg småløper ut av rommet.
JEG. MÅ. PÅ. DO.
Men så, blir det stille…
Helt stille.
Ingen rugging, vugging, byssing eller dørkarm.
Ingen rosinpupp, ingen synging eller gynging.
Hun klarte det helt selv.
For første gang.
Fant hun søvnen selv.
 
 
 
Hva skal jeg gjøre nå?
 

5 ting jeg digger – akkurat NÅ.

Herremin er det snart november alt.
Kjære vene som den tiden flyr. Jeg burde jo vært steinklar for jula jeg nå.
Jeg henger en smule etter, men som jeg nyter tiden!
Men alt for lenge siden sist, så vi kjører igang
 
5 ting jeg digger – Akkurat NÅ!
1. Høsten.
Herregud, vi er jo midt i den BESTE tiden på året.
For all del, jeg liker sommeren, når det er gode dager, jeg synes om vinteren når det er masse snø å base i, og jeg synes det er fantastisk deilig når våren kommer og sveiper vinteren vekk. Men høsten, det er ingenting som slår høsten.
Høsten forventer ingenting av deg og vi forventer igrunnen svært lite av høsten også. Er det fint vær, nyter vi høstsolen og de fine fargene, er været rufsete kryper vi med god samvittighet inn, fyrer i peisen og lager deilig lun stemning inne.
Ingen snømåking, ingen plenklipping. Frisk luft, nydelige farger og dager som sniker seg mot jul.

2. Julebrus.
Appropo jul, dere som kjenner meg vet hvor julete jeg er. Men i år flyr tiden fortere enn jeg henger med, så til og med jeg ble litt forfjamset da jeg til min store glede så julebrusen i butikkene igjen.
Jeg ELSKER brun julebrus. Synes faktisk den sukkerfrie er den beste.

3. Den nye kalenderboken min.
Ahhh den er nesten rykende fersk ved siden av meg, og jeg er SÅ fornøyd altså.
Fornøyd og stolt, veldig stolt. Jeg digger den og jeg er så glad for at så mange andre også digger den.

Det er tredje året jeg produserer min egen kalenderbok. Etter jeg haddde trålet internett opp og ned for å finne en som var slik jeg ønsket meg. Som ikke bare gave god oversikt over ukene, men også som tok vare på minnene.
Egne sider for jul, bursdagsbarn og sommerferie.
Rom for tanker og drømmer.Og ikke minst et praktisk format som både gir rom nok, er praktisk å ha med seg og som gir god oversikt.Den kommer på lageret til uken og skal sendes ut til nesten 1000 stk som har forhåndsbestilt så langt. Earlybird tilbudet varer til og med søndag, så du har fortsatt mulighet 😉
4. Snapchat.
Herregud så skeptisk jeg var, til det hvite spøkelse som viste deg bilder i 10 sekunder før de ble borte.
Jeg skjønte virkelig ikke konseptet. Var det ikke bedre med noe varig?

Men så testet jeg det ut, og nå. Herregud som jeg elsker snapchat! Det har gitt meg en helt unik og fin dialog med dere som leser bloggen. Dere deler deres hverdag med meg, og jeg vår med dere. Små øyeblikk, store. Morsomme, triste og brutale.
Noen ganger tar vi opp tema, andre ganger tar vi bare dagene som de kommer.
Bli gjerne med på moroa ved å trykke her (om du er på mobil) eller legg meg til med nick: Idebankmamma
 
5. Vår søskenvogn.
Etter en eviglang jakt (føles det ut som) har jeg endelig funnet vognen som svarer til våre behov og ønsker med plass til våre to minste. Jeg har prøvd noen, til og med hatt en lang periode hvor jeg optimistisk tenkte vi kunne klare oss uten.
Jeg huket tak i Ole Johan (han som driver mimmis.no) og søkte råd. Han har tatt i noen tusen vogner og vet hva han snakker om. Rådet hans var klokkeklar. TFK er vognen du burde prøve. Og han hadde så uendelig rett.

Lett å trille, smal men romslig for barna (Oda på 9,5 kilo og 72 cm har fortsatt plass i bag med vinterpose)
Enkel å legge sammen og opp igjen og ikke minst veldig veldig fin.

HVA DIGGER DU AKKURAT NÅ?

10 ting som kjennertegner en god mamma

 

Hva kjennetegner egentlig en god mamma?
Har du lurt på det? Det har jeg, mange ganger.
Å føle at man er en god mamma, er en følelse som gjemmer seg godt, iallefall for meg.
 

10 ting som kjennetegner en god mamma.

1, Fødsel.
Ja la oss starte der hvor det hele starter, ja altså ikke heeelt i starten, det får bli et annet kapittel, men selve fødselen. For en god mamma, hun føder nemlig naturlig, uten smertestillende og i stearinbelysning. En god mamma velger å benytte seg av lystgass, epidural eller annen smertestillende dersom hun trenger det og dersom keisersnitt er det riktige valget, går hun for det.


2. Den første næring.
En god mamma, vet at pupp er best, at morsmelk er spesialdesignet for barnet og det mest naturlige. En god mamma, vet at det er en tilstedeværende og oppegående, mindre sliten mamma som er det viktigste, så hun gir flaske dersom det er det beste for mor og barn.

3. Bleier.
Å bruke tøybleier, ta hensyn til miljøet og ha det mest naturlige mot barnas hud er et valg en god mamma gjør. En god mamma velger å gå for engangsbleier som sitter behagelig på barnet og gjør stell enkelt og effektivt.

4. Leggetider.

En god mamma legger barna strukturert til samme tid hver eneste kveld, ingen tøying eller bøying på tiden, kl 19 er det tid for sengen. En god mamma lar barna være litt ekstra oppe en helt vanlig tirsdag bare fordi hun og barna har lyst på litt ekstra tid sammen.

5. Søvn.
Samsoving, så lenge barnet selv ønsker er hva en god mamma holder ut med, ja noen har de til og med i egen seng på sitt rom. En god mamma lar barnet sove på eget rom fra starten av dersom det er slik alle sover best.

6. Klær.
En god mamma kjøper alt nytt til sitt barn,fordi hun kan og har lyst, gjerne av en kjent designer eller kjedebutikk. En god mamma lar barna bruke klær som går i arv fra enten søsken, venner eller ukjente og lærer barna verdien i gjenbruk.

7. Middager.

En god mamma lager alt fra bunnen av, gjerne sammen med barna. En god mamma vet at Toro Tomatsuppe eller grandiosa nå ikke tar knekken på noen. Og kun en god mamma vet, at innimellom så er det ikke verdens undergang om det ikke blir noen middag i det heltatt.

8. Hus og hjem.
Et ryddig hjem, hvor alt har sin faste plass og faktisk ligger der, er noe som virkelig kjennertegner en god mamma. For en god mamma vet at i et hus skal det synes at noen bor, at det ikke er krise om ting flyter litt så lenge alle har det godt.

9. Et nei er et nei.
En god mamma holder ved sitt nei, og rikker ikke. En god mamma vet å velge sine kamper og ser hvilke situasjoner hvor det kanskje er beste å lure inn et ja aliekvell.

10. Gjør sitt beste.
En god mamma, gjør sitt beste og gjerne enda litt til.
En god mamma elsker sine barn og setter de først, selv når de burde pleiet seg selv.
En god mamma er der, lytter og ser sine barn, gjerne mer enn hun trenger.
En god mamma, gjør det hun kan for at barna skal ha det godt.
En god mamma kjenner ofte på at hun kanskje ikke hun er en god mamma, fordi hun ikke gjør det samme som en annen mamma. En god mamma føler seg ofte mislykket selv hvor godt barna har det.
En god mamma føler ofte hun ikke strekker til
En god mamma, trenger å høre at hun er en god mamma.
Ikke at valgene hun har tatt er feil fordi hun ikke har gjort det samme som deg.

Verdens beste storesøster?

Størstesøster.

Hun er unik, på alle mulige måter den frøkena her. Selvfølgelig kan jeg si det, som mamman hennes. Men virkelig, denne jenta har på mange måter vist oss og meg at hun er noe helt spesielt.
Omtenksom, empatisk og snill er egenskaper som står høyt hos henne.
For all, sta, egen og smålig preteen er hun også men slik skal det jo være 🙂
Jeg har igrunnen vært bevisst på det hele veien, men ettersom ungeflokken har vokst har jeg flyttet det lengre og lengre frem i hjernebarken.

Det er viktig for meg, veldig
Det å ikke forvente noen ting av henne.
 
I en flokk hvor hun er eldst må hun også oftest være den tålmodige, den som venter lengst, som må ta mest hensyn og ikke minst den som bidrar mest.

Derfor har vi bevist, hele veien ikke forventet noe av henne, når det kommer til søsken.
Som eldst har hun fått privilege til å velge helt selv når hun ønsker å dele sin tid med sine søsken.

Vi stiller ingen krav om at hun passer på, steller, skifter bleie eller underholder.
Selvfølgelig spør vi henne, men hun har rom for å si nei.
Det er flere situasjoner jeg har lagt bak meg, spesielt etter Oda kom hvor jeg ikke helt vet hvordan jeg skulle kommet meg rundt uten hennes armer og hjelp.  Hvor hun har underholdt lillebror mens jeg har ammet minstemor i søvn.

Det er kanskje takket være henne at vi opplever så lite sjalusi fra minstebror som plutselig fikk kastet en lillesøster i armene?
Det er kanskje takket være henne vi har ei lite frøken på fem som snart kan alle bokstavene og gleder seg til skolen.
Det er uten tvil pga henne vi har flere fine øyeblikk med lek på stuegulvet hvor alle er med, leker, herjer, hopper og danser.
Hun har aldri skiftet en bleie, hun har ikke tatt kveldsstell eller matet de.
Hun har derimot lakket neglene på en lillesøster med 38 i feber og vondt kropp slik at hun skal føle seg bedre,
passet på en lillebror som opplevde å bli terget på skolen,
snurret minstebror så begge så dobbelt og øynene gikk i kryss,
lest nattahistorier så både liten og stor har hikstet så vi har hørt latteren helt opp i andre etasje,
Holdt en minstesøster nær seg når verden er litt stor og skummel.
 
Hun ER verdens beste storesøster, og det når hun selv ønsker.
Heldigvis er det ofte.

Jeg tenker på det, hver eneste dag hvor takknemlig jeg er for at hun er den hun er.
Hun har selv valgt å skrive litt om hvordan det er. Og det fikk jeg lov å dele med dere.

Hvordan livet som storesøster er!

Hvordan det er får meg og være eldst.

Jo det er jo gøy, men noen ganger er det jo (litt) plagsomt.

Når du har 4 småsøsken.

Det er ganske gøy og ha småsøsken får da kan du leke med de.

Sånn som Jonatan, når jeg leker med han så er det masse rart som skjer. Først snakker vi under et teppe, så skal vi snurre, så kose litt med Oda, så leke med traktor osv… .

Men med Markus er det helt annerledes.

Vi pleier veldig ofte og leke en lek som heter Ta flagget.

Med en gang jeg får et poeng, så løper han vekk og skriker: DET TELSTES IKKE!!

Det skjer egentlig nesten hver gang vi leker en lek sammen.

Oda hun vil helst snakke med meg. Og le.

Hun er min lille bamse, søt latter, bollekinn,osv… .

Og så er det Matilde, min lille musikk elskende skuespiller.

Jeg går på en showskole, og det tror jeg hun syntes er (litt) spendene.

Her om dagen viste jeg både henne og Markus sangene jeg skal synge.

Markus fulgte egentlig ikke med, men Matilde hun ville til og med lære en hel dans.

Ja det er litt av hvordan livet mitt som største barnet i familien.

 

En lørdag uten planer..

Jeg faktisk ikke huske sist vi hadde en helg med null på skjema.
Selvfølgelig et lass med “burdeburde” men ingen MÅ.
Helga var altså helt blank, ikke en eneste avtale eller forpliktelse.
Hva i huleste skulle man fylle den med?
Enda værre ble det når lørdagen ble ekstra lang,takket være en veldig (VELDIG) tidlig morgen.
Allerede da klokka snuste på 10 tallet kjente vi på rastløsheten. Vi er altså så dårlige på å gjøre “ikke no”
Siden høstværet viste seg fra en realtivt ok side og vi trengte litt luft, plass og ikke minst bevegelse bestemte vi oss for å gå til nærbutikken.
ca 2 km en vei, perfekt strekning til å slå ihjel litt tid og energi.

For to år siden tok vi det store steget og igrunnen vanskelige valget om å flytte hit vi bor nå.
Ikke kjente vi noen, det ville gi oss en annen hverdag, både for oss og barna. I tillegg var flere av familie og venner temmelig skeptiske til plassen og valget.
Men magefølelsen var sterk, dette burde vi prøve.
To år siden, og jeg er så uendelig glad for at vi turte å lytte til den lille stemmen som pep der nede mellom tarmene (magefølelsen altså) Aldri har vi blitt bedre tatt i mot, barna har det godt, skolen er god,barnehagen også. Folkene her er fine og sist men ikke minst, så er det veldig veldig vakkert her.


Det er rett og slett balsam for sjelen å gå seg en tur til butikken.
Og når man først kommer til butikken venter ferske vafler, en hyggelig betjening som gledelig hjelper deg å fylle poser og bære ut. Som kjenner barna på navn og som ønsker deg en riktig god helg når du tusler ut.
Vi har snart vært en del av bygda i 2 år, en del av meg føler vi alltid har vært her, som om vi har kommet hjem. En annen del av meg gir meg følelsen av å være på ferie. Ting går litt saktere her, automatisk, siden det er lite å stresse rundt etter.Vi går stadig på oppdagelsesferd her og oppdager titt og ofte nye perler.
Lørdagen uten planer ble en lørdag fylt med mye.
Ingen planer ble til en dag full av  nye opplevelser og nye smaker 😉

 
En blank lørdag er jammen ikke så værst.
følg vår blanke søndag på Snapchat; idebankmamma

Når alt handler om søvn…

I dag våknet jeg i det jeg hørte mannen forlate huset med våre fire eldste.
ja jeg vet jeg er heldig som har funnet han der, men jammen er det fortjent og for Odamor synes ikke natten skal brukes til å sove. Hun våkner hyppig, uten at jeg kan se å finne årsaken. Og eneste som hjelper henne å finne roen igjen er å komme nær meg, gjerne med litt påfyll av melk.
I natt telte jeg, vi snakker 6 oppvåkninger fra 23-06 det er ikke rart både jeg og hun føler for å slumre litt.
Det er sjeldent vi gjør det, men å våkne til at klokka lyser 08, istede for 06 var himmelsk i dag.
jepp, 08 er å sove ut..
 
Fredag er praktisk talt en del av helgen for vår del, skolebarna er ferdige allerede klokken 12, så om vi har noe som må gjøres må vi kaste oss rundt.I dag var det videoproduksjon med vår nye ansatt som stod på skjema. Og med lille frøken vil ikke sove kan det å jobbe effektivt være en utfordring.
 
Men GJETT hvem som klinka til med hele 2 timers dupp i dag?
Jeg rakk jo nesten savne henne før hun våknet.
Godt babycaller har en lyttefunksjon for jeg trodde flere ganger noe var galt.
Men nei da, to timer etter at mannen hadde lagt henne, kunne jeg plukke opp en temmelig fornøyd frøken fra vogna. Mon tro det er sovestøv i vognposen hennes, jeg skjønner henne godt, for den virker virkelig fantastisk.
 

Det er rart hvordan alt man tenker og gjør i denne babytiden til syvende og sist handler om søvn.
Enten sover de for mye, for lite, for lett eller for tungt. Fort kort, for lenge, for sent eller våkner for tidlig.
Og når man i tillegg selv ender opp med å sove for lite, ja da er det sannelig ikke rart man blir tullerusk denne tiden.
At jeg i tillegg ikke har permisjon, men jobber og sjonglerer de fire andre gjør situasjon ekstra spennende til tider.
For å forklare hvor trøtt jeg er…
Kan jeg fortelle at sist jeg leta etter brillene mine fant jeg de i fryseren, ordet jeg slet med å komme på var agurk og noen ganger er jeg usikker på om det er fire eller fem barn jeg har… jeg mister på en måte… ehh tellinga.
 

Og noen ganger må jeg innrømme at jeg er usikker på om det er helt innafor det jeg driver med.
Jeg ville rett og slett ikke anbefalt det til noen. Rett og slett hardkjør både for kropp og sjel.
Men så dukker de opp da, de fine snappene fra fornøyde kunder som har fått ordre fra nettbutikken som vi jobber så uendelig hardt med. Og det er SÅ moro å se at dere liker produktene vi jakter etter like godt som oss. Dere må for all del ikke slutte å dele med meg, jeg blir helt mør rundt hjerte av det, rett og slett.
og da får jeg plutselig motivasjon til å fortsette da, for det er jo GØY. DET er det ingen tvil om.
Fredagen ble avsluttet som fredager flest, med lesestund på gulvet,


fredagstaco og slaraffenliv på sofaen.
 
 
Ha en fin helg a folkens.
Det skal vi

Mestringsfølelse

Flere av dere har etterspurt det å høre litt mer fra hverdagen vår, så da prøver jeg igjen da, å skrive litt dagbok for dere 😉
I dag har vært en innholdsrik dag, rett og slett.
Og når man starter dagen med å forsove seg, ja da skaper det litt ekstra spenning i hverdagen.
Jeg er gift med superpappa, så han kan svinse seg rundt temmelig raskt.
Sikker på at han holder verdensrekorden i morgenstell, jeg mener. 30 minutter på å fikse seg selv, 4 barn, tre frokoster og 4 matpakker på 30 min, DET  er det ikke mange som fikser.
I dag var en av disse morningene. Da gjør jeg og Oda det klokelige valget med å holde sengen.
Jeg benyttet muligheten å tusle i dusjen mens Markus underholdte lillesøster.

Et meget spennende møte stod på agendaen i dag (ooohh det er så klisje blogg, å skrive slikt uten å fortelle noe mer, men jeg lover dere får vite mer snart). Vi satte snuten mot Jevnaker så fort alle barna var levert på skole og barnehage. Rakk det akkurat.

Møte vell unnagjort var det en reser runde innom butikker vi visste vi trengte noe i (gjelder å utnytte mens man er i sivilisasjonen) også var det å sette snuta mot bygda igjen.
Noen mail, litt papirarbeid, noen telefoner, nyhetsbrev som fortalte at kalenderboken er rett rundt hjørne og litt pakking og visp så var ettermidagen her.
Og den, skal jeg være helt ærlig å si at jeg ikke så frem til. Sliten etter dagens inntrykk visste jeg at en ettermiddag alene med alle fem barna ventet.
Det er nok ikke anbefalt det jeg driver med om dagen, lite søvn og full fres.
Oda sover vanvittig dårlig for tiden, jeg ligeså. Vi snakker 6 oppvåkninger fra midnatt til 06
Alikevell spretter jeg opp på morningen og tusler ikke i seng før klokken snuser på 23 tallet.

Det går fint, helt til jeg turen ut blant folk. Det er da jeg kjenner hvor bomullshjerne jeg har.
Hvor mye som kreves av meg for å i det hele tatt følge med og ikke minst få med meg det som blir snakket om.
Men jammen dukker ikke mestringsfølelsen opp, når man står der å sjonglerer fem unger alene.

Det er jo på kanten til risikosport til tider, en på snart 2 uten hemninger, en på snart 6 mnd med seperasjonsangst, ei på 5 og en på 7 med kranglebehov og ei på 10 som er gull og ha når man trenger en hjelpende hånd.
Jeg gikk i mellom rommene til de to minste så mange ganger at jeg mistet telling, hun gråt fordi jeg gikk og jeg gikk fordi han gråt fordi hun gråt og hun gråt fordi jeg gikk og jeg gikk til han fordi hun gråt.. ja du skjønner tegninga…
Men så, ble det stille..
Kvelden ble avsluttet med havregrøt kokt av 10 åringen og litt høytlesning fra storytel.
Smertefri tannpuss og en nattasang i hurtigversjon.
Klokka snuser 22 og jeg kjenner at det kanskje er pittelitt på tide å finne senga..

Bare nyte stillheten, pittelitt til
 

Når veslemor skal sove – bildedryss av vår søskenvogn

Det er ikke alltid lett å være liten og skulle mestre alt.
Oda er fersk, kun fem måneder gammel i denne verden, selv om det føles som om hun alltid har vært her.
Oda takler det meste, men søvn, det jobber vi fortsatt med.
Å finne roen, og beholde den er en utfordring for den vesle gode frøkna vår.

Det er klart, det tærer på tålmodigheten, men vår erfaring tilsier at dette går seg til med tid og stunder.
Det er et sted hun sover bedre enn alle andre plasser og det er i vogna, det ser ut til at det blir en sprek høst. Jeg hadde jo et ønske om å trille mer denne babytiden, Oda sørger for at det blir oppfylt 😉
Vi skjønte raskt at en god søskevogn måtte på plass.
Jeg har testet og prøvd og lett etter en vogn som kan dekke alle behov og kriterier, jeg var i ferd med å gi opp da vi ble anbefalt å teste ut TFK.
I min vognkarriere har jeg testet mange merker, men ikke TFK.
Jeg leste mange erfaringer og bestemte meg for å gi den en sjans.
Og GJETT om jeg er glad for det.

For en DRØM av en vogn.
Trillekomfort med stor T. Den er nesten for god, for Oda liker at det lugger litt. Det er god fjæring i vogna til tross for at det er trehjuling den gynges litt om veien er for slett. Du med ruggebaby vet hva jeg snakker om 😉
Det trilles ofte med Jonatan ved siden av, men slik som i kveld passet det at vi delte oss litt, så jeg fikk litt luft og ikke minst stillhet rundt ørene og de andre litt pappatid.
Vognen er enkel å manøvrere, selv med ett barn i.
Oda på sine 9 deilige kilo har fortsatt plass i bagen.

Ligger lunt og godt med en veldig god kalesje som kan trekkes godt opp og gir et lunt sovemiljø.
Hun er nok for stor til at vinterpose får plass i bagen med henne når vinteren setter inn for fult, så da må jeg ta valget om skinn i bag og dyne over eller å tusle over til sportsdelen.
Sportsdelen har god liggelende, full hvilestilling og justerbart fotbrett.
Med andre ord en vogn som også Jonatan sover godt i.

Det som gir denne vogna de små ekstra plussene er de gjennomtenkte løsningene.
Det er enkelt å knipse bag av og på.
Den har skivebremser
Den har små stropper på kalesjene som man feks
kan feste jakker osv når man er ute på farten og ungene kler av seg.

Kurven er lett å komme til, selv med bag og søskensete i hvilestilling.
Den har glidelås bak på kalesjen, medfølgende karabinkroker og vesker til oppbevaring på sidene.

Det har allerede blitt noen 1000 meter med denne vogna og noe sier meg at det blir noooen 1000 metere til. Vi skal bli spreke sammen, jeg, vogna og mine to minste, det er planen.
Tfk har flere modeller, vi har kun testet og erfaring med Twin Adventure. Den kan brukes både som søsken og tvillingvogn. Sportsdelen følger med og bag kjøpes til.
Vi handlet vår vogn hos mimmis.no (ser vår modell er på salg nå), fikk god veiledning og anbefalinger om nettopp den vognen vi har nå pga vårt behov.
Jeg GLEDER meg til å teste den på snø.

Følg oss gjerne på trilleturene våre på snap: Idebankmamma
 

HVILKEN VOGN TRILLER DU?