Størstesøster.

Hun er unik, på alle mulige måter den frøkena her. Selvfølgelig kan jeg si det, som mamman hennes. Men virkelig, denne jenta har på mange måter vist oss og meg at hun er noe helt spesielt.
Omtenksom, empatisk og snill er egenskaper som står høyt hos henne.
For all, sta, egen og smålig preteen er hun også men slik skal det jo være 🙂
Jeg har igrunnen vært bevisst på det hele veien, men ettersom ungeflokken har vokst har jeg flyttet det lengre og lengre frem i hjernebarken.

Det er viktig for meg, veldig
Det å ikke forvente noen ting av henne.
 
I en flokk hvor hun er eldst må hun også oftest være den tålmodige, den som venter lengst, som må ta mest hensyn og ikke minst den som bidrar mest.

Derfor har vi bevist, hele veien ikke forventet noe av henne, når det kommer til søsken.
Som eldst har hun fått privilege til å velge helt selv når hun ønsker å dele sin tid med sine søsken.

Vi stiller ingen krav om at hun passer på, steller, skifter bleie eller underholder.
Selvfølgelig spør vi henne, men hun har rom for å si nei.
Det er flere situasjoner jeg har lagt bak meg, spesielt etter Oda kom hvor jeg ikke helt vet hvordan jeg skulle kommet meg rundt uten hennes armer og hjelp.  Hvor hun har underholdt lillebror mens jeg har ammet minstemor i søvn.

Det er kanskje takket være henne at vi opplever så lite sjalusi fra minstebror som plutselig fikk kastet en lillesøster i armene?
Det er kanskje takket være henne vi har ei lite frøken på fem som snart kan alle bokstavene og gleder seg til skolen.
Det er uten tvil pga henne vi har flere fine øyeblikk med lek på stuegulvet hvor alle er med, leker, herjer, hopper og danser.
Hun har aldri skiftet en bleie, hun har ikke tatt kveldsstell eller matet de.
Hun har derimot lakket neglene på en lillesøster med 38 i feber og vondt kropp slik at hun skal føle seg bedre,
passet på en lillebror som opplevde å bli terget på skolen,
snurret minstebror så begge så dobbelt og øynene gikk i kryss,
lest nattahistorier så både liten og stor har hikstet så vi har hørt latteren helt opp i andre etasje,
Holdt en minstesøster nær seg når verden er litt stor og skummel.
 
Hun ER verdens beste storesøster, og det når hun selv ønsker.
Heldigvis er det ofte.

Jeg tenker på det, hver eneste dag hvor takknemlig jeg er for at hun er den hun er.
Hun har selv valgt å skrive litt om hvordan det er. Og det fikk jeg lov å dele med dere.

Hvordan livet som storesøster er!

Hvordan det er får meg og være eldst.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jo det er jo gøy, men noen ganger er det jo (litt) plagsomt.

Når du har 4 småsøsken.

Det er ganske gøy og ha småsøsken får da kan du leke med de.

Sånn som Jonatan, når jeg leker med han så er det masse rart som skjer. Først snakker vi under et teppe, så skal vi snurre, så kose litt med Oda, så leke med traktor osv… .

Men med Markus er det helt annerledes.

Vi pleier veldig ofte og leke en lek som heter Ta flagget.

Med en gang jeg får et poeng, så løper han vekk og skriker: DET TELSTES IKKE!!

Det skjer egentlig nesten hver gang vi leker en lek sammen.

Oda hun vil helst snakke med meg. Og le.

Hun er min lille bamse, søt latter, bollekinn,osv… .

Og så er det Matilde, min lille musikk elskende skuespiller.

Jeg går på en showskole, og det tror jeg hun syntes er (litt) spendene.

Her om dagen viste jeg både henne og Markus sangene jeg skal synge.

Markus fulgte egentlig ikke med, men Matilde hun ville til og med lære en hel dans.

Ja det er litt av hvordan livet mitt som største barnet i familien.