Det ble bare oss… i år også…

Jeg er egentlig ferdig med den,
julen 2019 altså.
Sånn skikkelig FERDIG om du skjønner hva jeg mener.

Juletreet er fjernet, pynten er borte, gardinene er ikke lengre røde men i frisk og vårlig mintfarge.
Klare for å skjerme for vårsola som treffer akkurat midt på tv under barne-TV tid.
Det er godt, såpass ærlig skal jeg være.
Det er noe med hverdagen som er best, det er bare ikke alltid like lett å kjenne på det i kampen mot klokken og hverdagsmaset.
Så man trenger slike avbrekk, slik som julen er, innimellom.
Samtidig kjenner jeg at det blir det både tomt og mørkt når julen plutselig er over, mørketiden er fortsatt her, og julelysene er med på å gjøre den hakke hyggeligere.
Tomt og mørkt ja, en følelse som har fulgt meg tett denne julen. Ikke bare nå, men hele jula.
Et skikkelig tomt rom, som bare ikke ble fylt, ikke i år heller.
Det er jo ikke noe nytt, sånn egentlig. Hverken at det skjer denne jula, eller sånn ellers.
Er bare det at kontrastene og situasjonen blir så mye sterkere under juletiden.
det hele starter noen uker før.
Hvem skal dere feire jul med da?
Det er på mange måter en selvfølge for alle.
Ingen spør om vi skal feire med noen, men med hvem.
Nei det blir bare oss i år og gitt , er svaret, også i år.
åååh….så blir de liksom litt målløse og vi kjenner på en heftig runde med pinlig stillhet.

Så bryter jeg det hele med å si at det er helt greit.
For det er jo egentlig det. For bare oss er jo langt ifra bare.
Vi er jo tross alt 8 snart 9 mennesker i hus. Jeg er heldig også i det hele, jeg er jo ikke alene, omringet av en hel flokk jeg er glad i og som er glad i meg.
Så ler vi litt og snakker om kaoset og ungene og forventningene.
Men likevel, vi er fortsatt bare oss. Og det vet jeg så inderlig godt at er et lite bare.
Det er noe med høytideligheten av å feire dagen med noen andre, som blir borte.

Men så kommer romjuls dagene da, hvor sosiale medier er proppet til randen av idylliske bilder og filmsnutter av familier som er samlet, mennesker som har reist på kryss og tvers av landet, ja til og med over hav for å være sammen.
Lange klemmer på besteforeldrefang blir dokumentert med små sjarmtroll med sjokolademunn og stjerner i øynene og pepperkakepysj på. Familier som har etterlengtet tid sammen, skaper juleminner og fyller på koppen med samvær.
Så er det slik,  at jeg er veldig klar over at det hele har et urealistisk idyllisk preg over seg.
At ikke bildene på sosiale medier viser hvor irriterende svigerfars vitser er, eller hvor innpåsliten mamma kan være, eller hvor usannsynlig høylytt tante Olga blir bare etter ett glass rødt.
Men så er liksom det en del av sjarmen og, det jeg vokste opp med.
Romjulen var liksom tiden hvor jeg traff bråkete onkler som ALLTID hadde tid til å leke, besteforeldre, tanter, fettere og kusiner, til og med familie jeg ikke var helt sikker på hvem var. Det er det som var/er julen for meg, da skal man treffe hele familien, ikke bare være sammen med din egen flokk, men oppleve samvær med andre mennesker i familien.
Og i 2019(20) virker det, som hele landet er samlet med sine kjære, fordi man drukner i budskap som forteller nettopp dette.
Vi som feirer alene, drukner i fellesskapet, eller julevakumet om jeg kan kalle det det,  og blir bare, om mulig, enda mer ensomme.
Dette innlegget er ikke skrevet for sympati og medfølelse, men mer til ettertanke og som tankevekker.
At vår situasjon er slik, det er det flere årsaker til, og som sagt ikke noe som bare hører julen til.
Det har ikke alltid vært slik, men vært slik en god stund.
Og kanskje, vil jeg en gang bli vant med det.
Det er bare noe med kontrastene i julen som gjør det hele litt ekstra vondt og sårt.

Så kanskje kan jeg oppmuntre til at vi tenker oss litt ekstra om, når førjulstidens travle dager setter inn om en 11 måneders tid, at man kan veie sine ord litt bedre. Spørre “om” og ikke “hvem” man skal feire med.
Og kanskje, kan man også se om man har rom til de som ikke fyller alle rom i huset med familie.
Kanskje man har tid og lyst til å tilbringe en dag med venner også, slik at de får fylt dagene med noen andre.
Nye impulser, nye inntrykk og nye minner.
For det er slik, at vi som er ensomme,
Vi kommer ikke gjennom glansbildene på sosiale medier med vår ensomhet oppi al
vi roper ikke ut om den, ensomheten altså.. vi sier som oftest…
At det går helt greit…
for det gjør jo det.

Noen ærlige ord om julen – fra en sliten småbarnsmamma.

2. juledag er her
På mange måter litt dagen derpå derpå
Våkner tvers gjennom sliten, ørlitt hodepine, litt småkvalm etter alle feil mat i går og litt susete i hodet.
Det er sjeldent jeg er så PÅ som de dagene som har vært nå.
Julaften – Forventningene er til å ta og føle på.
Ungene spretter ut av senga som nypoppa popcorn gjerne før vi kan kalle det morning,
og loppene i blodet er i fyr og flamme før de har satt sine barføtte ben inn på stua som står å skinner i all sin prakt.
Vi er rike, 6 barn fyller huset vårt, snart 7.
Men det er få dager i året som krever så mye av meg som julaften.
Såpass ærlig skal jeg være.
Det er ikke bare de små soldatene sin feil, min også.
Jeg vil få med meg alt, hvert et slitsomt og magisk øyeblikk vil jeg suge til meg.
For jeg vet, så inderlig godt at på et blunk er den over, og da er det et helt kort og langt år til neste gang.
Men når jeg tenker meg om, er det på mange måter er det litt rart,  at jeg som småbarnsmor gleder meg så inderlig til denne dagen. For om man virkelig ser på den med virkelighetsbriller burde julaften være alle småbarnsforeldres store skrekk.
Jeg mener, en dag uten det meste av rutiner uansett hvor mye man prøver, med lite søvn, mye sukker, lite mat, mye utålmodighet, ufattelig mye venting, og lopper i blodet som fører til merkelig oppførsel på små soldater er jo ikke akkurat oppskriften på en drømmedag.
En vanlig tradisjonell julaften, med de faste tradisjonene er nærmest tortur for de som er ekstra spente og ikke minst heldige som har noen liggende på vent under juletre og en skål med godt i gjemt på hvert et hjørne og hylle.
Se det fra de minstes perspektiv, så er det helt klart en uendelig lang dag, nye lukter i huset, stramme pentøy, middag som ikke smaker både fordi det er uvante smaker og fordi magen står oppned, og når man endelig får lov til å åpne fristelsene under treet, er man egentlig så trøtt og sliten at eneste riktige plassen en liten kropp burde være er sengen.
Trøtt, utslitt og egentlig litt sulten er ingen god oppskrift for en overtent 4 åring med en ønskeliste større enn han selv.
Derfor valgte vi, for alles del, å gå helt ut av de fleste tradisjoner i år.
Vi var alene, jeg og min mann, med ungeflokken på 6 (og 1 i magen) og spør du meg, er dette den ultimate foreldretesten.
Her blir både forståelsen og tålmodigheten tøyd til det ytterste, x antall ganger løpet av en ekstra lang dag.
For det ER ikke alltid lett å forstå, hvordan det føles å være så spent som bare ei på 2,5 kan være.
og det er ikke enkelt å takle lopper i blodet som er så mange at de tyter ut ørene.
Og det er IKKE lett å holde ut lavt blodsukker på samtlige av seks små samtidig som de er så spente at de på ekte nesten kan knekke i to.
Man gjør jo så godt man kan,
Men når man står der, og bruker sinnastemmen for nte gang før Timmy gresshoppe i det heletatt har begynt å synge julen inn,
Brøler IKKE ENDA fordi 9 åringen spør om det ikke er klart for pakkeutdeling snart for 657 gang før klokken er nærmet seg 12,
har tatt 8 pauser på do før ribba er i ovnen og grått en skvett, Prøve å se noen ørsmå glimt av tre nøtter til askepott til mens to av de minste apekattene nok en gang krangler over hvem som skal sitte nærmest pakkene under treet, ja da kjenner man at man lever.
Og innimellom lurer vi på, hva i huleste er det vi driver med?
Men så skjer det, innimellom alt det som står oppned og på tverke.
De magiske juleøyceblikkene som man i sitt idylliske hodet tenker at julen kun skal bestå av.
Det skjer ikke, ikke på dager som denne,
ikke på noe dager.
Dager kun med idyll altså.
Men de er der, vakre, nydelige, herlige, minnerike, fantasiske og ekte.
Det gjelder bare å se de, for de er korte, og tar på langt nær så stor plass som søskenkrangling og mas.
Det er tre små som leker sammen, som deler leker selv om det er helt nye og lærer av hverandre.

Det er noen som opplever alt for første gang, og oss som er så heldige å få oppleve det med han.

Det er noen som får akkurat det de ønsker seg under treet og følelsen sørger for at tårer spruter.

Det er godteri en mørk desembermorgen under teppe, foran julemorgen, selv om det varer i bare 15 min og 2 åringen vil ha mere sjokolade.

Det er latter, spenning og forventing.

Det er takknemlighet og tid sammen.

Det er ufattelig mange øyeblikk, som bare julen kan gi.
Og DE , de gleder jeg meg over.
men helt ærlig… så gleder jeg meg kanskje like mye over hverdag.

Fortsatt god jul alle mammaer og pappaer der ute.
Dere gjør en fantastisk jobb.

Kjære du, som skal feire jul med barn.

Kjære du, som skal feire jul med barn.
Denne er til deg.
Siste innspurt er i gang, om få dager sitter du, tro det eller ei,  i en stue med
pakker under treet, julepynt på hylla og kanskje har du, på den tiden
akkurat nå fått lagt en nysgjerrig liten kropp under dyna.
At jon blund kommer ekstra sent i juletiden er det ingen tvil om.
Om få dager er selveste julaften her.
Det er sannelig ikke rart det kiler litt i magen på de små.
Jeg kjenner det helt ærlig selv også, sånn hvis jeg virkelig kjenner etter.
Førjulstiden er i ferd med å ta farvel og selveste julen banker på.
Og med den følger tradisjoner og fremtidige barndomsminner.
Ansvaret synes jeg er skremmende skal jeg være ærlig.
Det er jo tross alt vi som har ansvaret for barnas jul.
For den kommer den, den julen de snur seg og ser tilbake på som voksen.
Med minner som gjør at det fortsatt kribler litt i magen selv man er blitt for voksen til sånt.

Det er min 13. jul som mamma.
En ting har jeg lært, med barn på slep vet man aldri hva som kan skje.
Men uansett hva man gjør, hvor på hodet man står akkurat nå, og hvor uendelig lang listen er, blir det jul.
Jula den kommer uansett.
Så enkelt, så irriterende, frustrerende og gledelig er det.
Og jeg kan fortelle deg, at alt kommer til å ordne seg.
Senk skuldrene,
Pust ut og ro ned. Det gjør absolutt INGENTING
om det fortsatt er støv bak sofaen, eller møkk under teppet.
En uthvilt mamma og pappa er den beste vidunderkur for å glemme både støv og møkk.
Nyt øyeblikkene.
Like fort som de kommer er de over.
Som småbarnsforeldre vet man godt at veien fra komplett lykke til kaos er ufattelig kort.
Julen er intet unntak.
Øv deg på å virkelig se de gode øyeblikkene og kjemp deg gjennom de litt mer kaotiske.
De vil gå over, jeg lover.

Mitt aller beste råd?

Ta deg tid, sett deg på gulvet.
Det er der det skjer, samspill, leken, samtalene.
Vær med barna, vær SAMMEN med dem.
Legg vekk facebook, snap og insta.
Kanskje du til og med skal gå offline for en liten stund?
Og sist men så langt ifra minst.
Ta hensyn.
Respekter barnets grenser.
Du er en del av barnets minner.
Du gir barnet tradisjoner.
DU skaper barnets jul.
Brett opp ermene, gjør en innsats for deg selv og de rundt deg.
De små ser ikke sprø svor, passe utvannet pinnekjøtt,
nyvasket kjøkken eller stilren julepynt.
De bryr seg ikke om de dyreste gavene.
De ser det som virkelig betyr noe.
DEG!
Gi dem litt av deg,
gi dem TID med DEG!
Og du får julens flotteste gave tilbake.
Du får se julen gjennom barnas øyne.

Med ønske om en fredfull jul.
Stor juleklem fra oss i
smabarnsforeldre familien.

Hei Desember – der var du endelig.

Det er merkelig hvordan man legger seg en  lørdagskveld og alt er helt vanlig, og man står opp dagen etterpå til magi.
Desember, plutselig var du her.
Desember er måneden som står for alt, rett og slett absolutt alt jeg elsker.
En måned proppfull av minner, magisk musikk, gode lukter, mat, og fellesskap.
Med små og store hemmeligheter gjemt bak hver en krik og krok og rygg.

Esker med julete skatter, som man bare får nyte synet av på denne tiden av året.
Skatter som bringer med seg store minner.
Det er nesten magisk hvordan hver lille ting kan knyttes til et sted, eller en hendelse.
Vi utnytter deg godt desember, pynter hus og gjør oss klare i det du trer over dørstokken og vi flipper over kalenderen til den siste måneden i året.
Treet står å glitrer midt i stua, og for meg er vårt juletre symbolet på hva du gir meg, desember.
Et glitrende tre, med uendelig med lys, på. hver en gren henger det kuler og figurer som forteller en egen historie.
Kuler ifra land vi har besøkt, mennesker vi har møtt, mennesker som er borte, og menesker som betyr mye.
Kuler som vi ler av, hvert eneste år, og kuler som gir meg en klump i halsen, bare fordi.

Det er noe med deg desember, som minner meg på å være takknemlig.
For hva jeg har, hva året har gitt meg og menneskene rundt meg.
Det er så inderlig lett å se det motsatte, fokusere på hva andre har, og hva man så inderlig skulle hatt selv.
Mange synes du er krevende, desember.
Med en to do liste lengre enn øye kan se, kan jeg forstå det.

Jeg har bestemt meg at du ikke skal tappe oss, men at du kun skal gi.
Fylle kropp og sjel med hva bare du har.
Magi, julemagi.

Og det er her det er lett å la seg rive med, gape for vidt, og glemme hvorfor man gjør ting.
Det er lett å gjøre alt, fordi alle andre gjør.
Fordi man føler man må, fordi man kjenner på et forventningspress, skapt av andre eller seg selv?
Jeg har selv vært der, men har fått nok.
Vi gjør ting som familie, fordi vi har lyst, ikke fordi vi må.
Ikke fordi andre forventer eller tenker vi burde.
Lukker øynene for verden rundt og fokuserer på våre egne tradisjoner.
Vi pynter når vi vil, spiller musikken når vi vil, velger julemat vi selv liker og
lager våre egne tradisjoner med flokken vår.

Og det håper jeg du også fyller desember med.
Egne tradisjoner, ting som fyller kropp og sjel.
Tid med mennesker du ønsker å dele tid med.
Pynt om du vil, la vær om du ikke orker.
Bak om du vil, kjøp ferdig om tiden ikke strekker til.
Dans til bjelleklang, se en film som gir deg gode minner, gi en klem til de du har glad i, spis godt,
Bruk desember på å øve på å være tilstede, nyte og se.
Gled deg over hva du har.
God førjulstid til deg og dine.

Den perfekte julegaven til ALLE

//annonse

Jeg må si meg temmelig fornøyd, vi skriver midten av november og jeg er GODT i gang
Faktisk har jeg krysset av nesten alle bortsett fra egne barn og mann.
Og det er så deilig.
Jeg koser meg SKIKKELIG med julegavehandelen, det er liksom noe med å jakte på den perfekte gaven, den som vil treffe litt i magen,
godt i hjerte og kanskje vekke frem en god følelse eller to.
Jeg noterer ned, gjennom året, om jeg hører noen gi meg små hint om hva de ønsker seg.
Ofte deler de slike “åhhh sånn skulle jeg hatt” uten å tenke over det, og da er det ekstra moro å overraske de med å ha fått det med seg 🙂
Men så er det noen da, noen skikkelig (jule)nøtter.
Som ikke gir slike små dråper med ting de ønsker seg eller trenger.
Som på mange måter har alt, og ikke ønsker seg noe.
Og disse brukte jeg ufattelig mye tid på før, det er jo som regel ikke den samme hvert år. Iallfall ikke for min del.
Men det har vært like vanskelig å knekke nøtten hver gang.
Men ikke nå lenger, for jeg har nemlig funnet julegaven som passer til ALLE, oh yes, absolutt alle.
Du må bare finne anledningen du har lyst til å belyse.
Gaven er unik, proppfull av minner, vil ha høy verdi selv om den så absolutt ikke er den dyreste på lista.
Jeg snakker selvfølgelig om fotobok.  (rabattkode lengre ned i innlegget)

Jeg har jo vist dere tidligere at vi lager en fotobok til oss selv hver sommer.
Som oppsummerer vår sommerferie.
men jeg lager flere fotobøker gjennom året.
Da som regel til andre.
I år er det to på listen som skal få fotobok.
og jeg GLEDER meg til å se og høre hva de synes.
Å lage fotobok er vanvittig (tuller ikke) enkelt hos fotoknudsen.
Man kan enten lage den via appen direkte på telefonen, eller man kan bruke programvaren man enkelt kan laste ned på pc.
På sistnevnte har man litt flere muligheter og kan velge og dille og dalle litt med bakgrunner osv.
I alle bøkene jeg har laget har jeg kun brukt mobil bilder, og selv om jeg velger det største formatet blir kvaliteten bra.
Og skulle det være slik at bildet ikke er optimalt iforhold til ønsket størrelse, sier appen eller systemet ifra.

Som sagt, tørr jeg påstå at man kan gi fotobok til alle.
For den ene som skal få fotobok av meg, er faktisk Daniel, jepp minstemann i familien.

En søt liten bok med store klare bilder av alle i familien.
Han elsker å bla i de bøkene vi har fra sommerferie osv, men de er så store, så tenker en liten en vil passe han perfekt.

Det er altså bare fantasien det står på.
Hva ville den vanskelige på lista satt pris på å få se tilbake på?
Har dere gjort noe spesielt sammen?
Kanskje for lenge siden, eller kanskje har du noen bilder han eller hun ikke vet finnes?
Eller kanskje det er lenge siden dere har møttes og personen trenger en liten oppdatering på hva som har skjedd siden sist?

Som sagt tror jeg alle kan sette pris på en fotobok, og er du redd for at den skal bli liggende å støve.
Kan en fotokalender være et godt alternativ for den kan man også bruke.
Jeg har  noen faste i familien som får kalender.
Jeg liker da å gi et tilbakeblikk på året som var ved å finne et bilde fra hver måned for året og sette de inn i neste års samme måned.
Jeg liker å lage den dobbel, med matt papir, slik at man også kan notere avtaler og bruke den.
Bildene er på egne ark, og de som får den kan feks velge å ramme de inn.

Min erfaring er at fotogaver ofte er en slager, og gjerne ekstra stas om mottaker er inkludert på et bilde eller to.
Personlige og unike gaver er gøy å gi, og utrolig gøy å få.
Derfor er det EKSTRA stas å få dele ut en skikkelig god rabattkode til dere i samarbeid med fotoknudsen.
en som gir dere 30-40%. på ALT av fotoprodukter.
40% på kalender og julekort (ja vi må ikke glemme de)
og 30% fotobok og andre produkter
Gjør noen skikkelige julegavekupp ved å bruke rabattkode: BARNEJUL.
Se utvalget HER.

Rampenissen vår får en makeover.

Det er ganske lenge siden vi innførte rampenisse som en førjulstradisjon.
Jeg prøver å regne på det faktisk går vi inn i 5. året med den vesle fine karen på besøk i desember.

 
I fem år har han altså vært usedvanlig kreativ og funnet på sprell i desember.

 
At det har vært moro er det ingen tvil om, men jammen har de vært arbeidsomt også.
For det er neimen ikke bare bare, når man er sliten etter en lang dag, å være kreativ og flittig etter leggetid.
For som du sikkert skjønner, jobber slike små arbeidsnisser etter leggetid 😉
Jeg har på mange måter tenkt at jeg ikke orker å videreføre tradisjonen, følt at den har krevd litt for mye og det har vært vanskelig å balansere det hele slik at det ikke tar helt av. For det har jeg sett, at en rampenisse fort kan gjøre. Og ikke minst har bransjen sett muligheten, og om du vil, kan du rett og slett ende opp med å bruke opp en liten lommebok på stæsj og accesories man kan tenke at husnissen kan ha nytte av.
Derfor får vår kjære Adventus som vi kaller han, en liten makeover dette året.
Og jeg må innrømme jeg er både spent og gleder meg.
Adventus har blitt tatt godt imot hos oss, og er det noe som gjør meg ekstra julemør i hjerte så er det å se den omsorgen og omtanken barna gir den vesle karen med det lure blikket. De inkluderer han ved å la han få sitte i armkroken og se barnetv, de skriver hyggelig brev og lapper til han.
De tenker på han med en gang de våkner og siste tanke før de legger seg.
Og på den måten har vår vesle ramp gitt barna våre en av de viktigste verdiene for meg i julen, nemlig omtanke og empati.
Altså, forstå meg rett, men på mange måter føler jeg vi trenger julen, bare som en real påminner på at vi også har tid, og mulighet til å bry oss.
At det er tanken som teller, og at selv om man kan tenke at julegaver er hysteri og galskap, så ligger det også mye omtanke og kjærlighet inni de glitrende pakkene med store sløyfer.
Julen for meg, handler om å ta seg tid til å glede andre, og kjenne hvor mye glede det gir en selv.
Og dette ønsker jeg selvsagt også at barna mine skal kjenne på.
Derfor, har Adventus fått et nytt oppdrag, nemlig å minne oss på alt det gode vi har i oss.
Så hver dag i desember skal vår kjære lure husnisse gi oss gode utfordringer.
Som forhåpentligvis vil varme andres hjerter og våre. I tillegg til noen hyss når nissen har lyst, fantasi og overskudd til det 😉

Som vil vise oss at å glede andre, vil gi oss glede.
24 utfordringer, til å utføre gode gjerninger gjennom dagene vi teller ned til jul.
De aller fleste små, lavterskel utfordringer som vi håper og tror alle kan utføre.
Derfor, har vi også lyst til å utfordre nettopp dere til å slenge dere på 🙂
Jeg legger med de gode utfordringene HER (trykkbar link) og du kan enten printe de ut eller bare la de inspirere av de.
 
Tar dere og eventuelt husnissen deres utfordringen ?
Pssst man må ikke ha en husnisse for å ta disse utfordringene.

Årets enkle adventskalender for barna.

//innlegget inneholder link til egen nettbutikk.

 
Vi har prøvd mye forskjellig når det kommer til kalendere til barna.
Alt ifra ferdigpakket som lego, barbie og playmobil, sjokoladekalender til en 10er, pakkekalender, aktivitetskalender osv osv.
I tillegg har vi også hvert år hatt besøk av Adventus, en liten rampenisse med et stort hjerte.>

Jeg vet ikke, om jeg synes det er noen kalendere som tilsynelatende har blitt tatt bedre imot enn andre.
Men om jeg skal plukke ut noen så er det kanskje pakkekalender, ikke fordi de fikk en ny ting hver dag, men fordi den hadde litt variasjon.
Det ble på mange måter litt ekstra spennende hver dag, fordi du ikke visste hva som gjemte seg i luken.
Det kunne være alt ifra sokker, en kjærlighet til en liten leke.
Men, det krevde mye, å fikse.
Ikke bare skulle jeg ha alt klart, men ting skulle pakkes inn og nummereres og ordnes.
Og med en ungeflokk på fem (minstemann får ikke) ja da er det en del pakker 😉
Jeg ønsker å beholde Rampenissen vår, men også han skal få en liten makeover i år.

Jeg føler meg ufattelig heldig som sammen med min mann får lov til å skape litt julemagi til snart syv små barn.
Og med snart syv små i hus er disse fire veggene proppfull med juleglede og forventning.
Vår kjære Adventus skal dukke opp med litt julemoro innimellom, men hovedoppgaven hans, skal fra nå av minne oss om hva som egentlig er viktig.
Gjennom førjulstiden skal han utfordre oss litt til å sette av tid og fokus på gode gjerninger, så får vi se hvordan det blir tatt imot.
Tips til gode gjerninger vi skal ha, skal jeg dele med dere.
Meeen, vi skal jo ikke bare ha Adventus i år.
I år håper jeg å treffe spikeren på hodet og finne vår kalender, jeg håper og tror at jeg er inne på noe.
For all del, barna er takknemlige både for det ene og andre her, men jeg ønsker så inderlig å skape litt nedtellingsmagi 😉

I år skal barna hver dag i desember åpne en julekule.
De får hver sin hule julekule i metall fra Blafre (de slipper nytt design hvert år, så tenker også å samle på de og gi de når de flytter ❤️)
Og hver dag skal det enten ligge en liten ting, en aktivitet eller en gåte om en ting som ligger et annet sted (er jo ørlitt begrenset med plass i de) men tenker jeg skal få plass til mest mulig.

Det er flere fordeler med denne kalenderen slik jeg ser det,
jeg kan ta ting på sparket,
MÅ ikke ha alt klart,
kan flytte om litt på planene dersom det skal oppstå noe uforutsett osv.
Kan også variere innhold etter budsjett jeg ønsker å fylle, så noen dager eller år vil koste mer(eller mindre) enn andre
.
Ideer til hva jeg skal fylle kulene med:
Hårspenner
Sokker og truser
Godterier
Reflekser
Aktiviteter (kommer et eget innlegg med tips)
små leker som sprettball, såpebobler, lopper, perleposer osv.
Tyggis
Små tattoveringer
Julekuler til å henge på trærne.
Gåter/rebuser med hint om hvor eventuelt store ting som ikke får plass i kulene ligger.
 
 
Hva slags kalender skal dere ha?

Årets julekalender på NRK 2019

Jeg vet, jeg vet, vi er bare i august måned.
Jeg skal holde meg i skjegget, ikke øse ut juleglede enda selv om jeg gleder meg skikkelig 😉
Men du har klikket deg inn, så ørlitt nysgjerrig du 😉
Her i huset er det noe helt spesielt med julekalender på tv.
Vi har egentlig sluttet helt å se på “vanlig” TV, vi bruker apper og går rett inn på programmene vi vil se.
Men, når det kommer til julekalender, er det en hellig.
Og det aller aller beste.
Hele familien samles i en ellers ganske hektisk julemåned.
Jeg og min mann, omringet av alle våre små og litt større soldater.
Gjerne med en pepperkake hver og roser i kinna og rusete hår etter en lang dag i barnehage og skole.
Og i år, er det et temmelig koselig gjensyn spør du meg.
Årets julekalender er og forblir vår store favoritt og en stor del av meg håper så inderlig inderlig at den de produserer i disse dager som skal vises i 2020 er en form for etterfølger.
Årets julekalender på NRK er selvfølgelig..
trommevirvel….
 
SNØFALL!!

 
OH yes, vi får gjensyn med herlige Julius, Selma, Winter, Pil, Ruth og alle andre i den fantastiske magiske julekalenderen.
Om du ikke fikk den med deg sist den gikk, anbefaler jeg deg deg å få den med deg på det varmeste.
Den traff både liten og stor i hjerte her. Så dypt at jeg endte med å skrive en takk til de som har skrevet manus.

 
Og vi gleder oss noe enormt til årets julekalender sammen med flokken vår.

Jeg er en julesipper

Jeg er i gang med runde to…
Tårene triller..
klokka er bare halv åtte… på morningen.
Det var e
Det var noen uker før julaften det virkelig startet og jeg har blitt bare værre og værre for hver dag som har gått.
I følge mannen er jeg på grensen til håpløs.
Jeg er og blir en julesipper.

Det er noe med julen som gjør hjerte mitt mykere, hormonene villere og takknemligheten større.
Og legg på en baby i magen, ja da er vi virkelig i gang.
Men hva er det du sipper for da, lurer du kanskje på?
Ok, jeg skal kalle det noe annet, for forhåpentligvis er vi flere dere ute, og sippe, det er jo så innmarri negativt.
Men gråter høres så trist ut.
Det burdet vært et eget ord for dette.
Enkelte ganger renner tårene forsiktig stille, andre ganger er det hulk,hvorfor?  fordi jeg er takknemlig først og fremst.
Jeg er takknemlig for alt jeg har oppnådd, har fått i livet mitt og alt jeg får lov til å oppleve.

Det er jo en kontrast som knapt kunne vært større når jeg står å ser på mine barn, i hvite drakter, glitter i håret og lys i hendene. Når noen et helt annet sted er på flukt, med barna under armer og frykter sine barns og eget liv.
Det er noe med julen som forteller meg,
Vi må huske å være takknemlige.
Mitt liv, har så langt ifra vært en dans på roser, ingenting servert på sølvfat.
Men det er noe med denne tiden som gjør meg mer bevist på hva jeg, hva vi har oppnås..
Og julen, gir meg en ekstra påminner om akkurat dette.
Og er det så rart, der hvor jeg står å mimrer over julekuler mens jeg pynter treet med fire små, en fantastisk mann og ei lita frøken som stabber over gulvet og beundrer julekuler for første gang mens jeg kan legge hånden på magen og kjenne en liten ufødt sjel sprelle og gi livstegn som blir sterkere for hver dag som går.

Livet er ingen dans på roser i dag heller, men av helt andre årsaker, jeg har uendelig mange grunner til å kjempe litt ekstra. Er jeg sliten, så er det jo som regel etter å ha gitt for mye omsorg. Og det er jo absolutt ikke det værste vell?
Julen for meg er så mangt, men mest handler det om følelser, minner og takknemlighet for det jeg har i dag.

Jeg gråter når jeg ser barna bake pepperkaker, jeg gråter når vi pynter juletre, jeg gråter når vi ser julefilmer, jeg gråter når barna proppfulle av sommerfugler fyller ut sin ønskeliste, jeg gråter når jeg tenner juletre i en mørk stue, jeg gråter når jeg ser barna julepyntet, når er samlet rundt et bord fylt med god mat og jeg gråter når jeg får en stund alene på gulvet på soverommet og får pakke inn julegaver til de jeg er aller mest glad i, mens jeg aktivit passer på dørsprekken slik at ingen titter.
 
Det blir mye grining…
Men alle er gode, uendelig gode.
Så la meg sippe litt da.. jeg skal holde saltvannet for meg selv…. men..
Ikke si jeg er den eneste vell?

Juleverksted – 10 ting du kan lage med doruller.

Juleverksted er moro for både liten og stor.
Dorullnissen kjenner vi alle, men visste du at det er så mye annet man kan lage med doruller?
Her gir vi deg 10 gode ideer:
1. Jule”lys” lenke
Denne varianten synes vi er både dekorativ og herlig barnslig. Kanskje kan den kombineres med en batteridrevet lysslynge?
Du finner fremgangsmåte på denne HER
bulbs-on-white-background
2. Reinsdyr.
Med disse trenger man ikke gå til hobbybutikken. Noen pinner ute er alt man trenger, i tillegg til dorullen.
toilet-roll-reindeer
3. Julekor.
Doruller og gamle sokker blir et koselig julekor.
songster.jpg.pagespeed.ce.BIt22M_fnq
4.  Små søte nisser.
Små gaveesker eller bare veldig søte på juletre, fremgangsmåte finner du HER
15
5. Gaveesker.
Eller de kan klemmes inn på hver side og bli små søte gaveesker.
Pillow-boxes-from-upcycled-toilet-paper-rolls
6. Engler daler ned i skjul.
Disse er søte og enkle å lage. Ekstra herlig detalj med hendene som vinger.
Toilet-Paper-Roll-Angel
7. Små lanterner.
Disse pynter opp til julefest, moro å dekorere feks barnerommet med.
6a00d8341cc08553ef0148c69d953c970c
8.  Små blomsterornamenter. Her kan man lage MANGE varianter. Fremgangsmåte på denne varianten finner du HER
shapes
9.  Fuglemat.
Eller hva med fuglemat? Fremgangsmåte på disse finner du HER
Toilet-Paper-Roll-Crafts-Bird-Feeder-25-1024x682
10. Juletre.
Disse trærne blir søt dekor på bordet, eller ved pepperkakehuset kanskje? Fremgangsmåte finner du HER
IMG_8754
 

Del gjerne våre ideer videre ved å trykke lik og del her under 🙂

 
Her finner du 10 julegaver barna kan lage.
collagegaverselv