En god dose julemagi

Altså, tenk at vi bor her.
Tenk å bo i et julekort!

Vi har besøk av bonus besteforeldre i helgen, og den fine bergstaden vi bor i, ja den viser seg fra sin vakreste side i helgen.
Og julestemningen her på Røros er rett og slett til å ta å føle på.

Nydelig fersk og hvit snø som pakker inn alt.

 

Selv lensmann sitt kontor får en dose julemagi.

Og med deilige pepperkaker og nissekakao fra Tryg

 

stad bakeri ble julestemningen komplett.

 

 

Boksen som var for god til å være sann?

//annonse

 

Jeg ELSKER når jeg kommer over produkter som løser et problem jeg egentlig ikke visste jeg hadde.
Som gjør meg mer bevist, som løser hverdagen til det bedre, som er så smarte at det nesten blir irriterende.

 

 

Det var en helt vanlig tirsdag jeg lå å ammet minstemann i søvn og kombinerte seansen med litt scrolling.

Litt avkobling påkoblet som jeg pleier å kalle det.

Også dukket den plutselig opp på feeden min.

Easycheese.

En osteklokke, for all del, akkurat det har vi jo hatt en stund, men dette er en funksjonell osteklokke.
En osteklokke som tar liten plass, som gjør at vi bruker mindre plast, har mindre matsvinn.
En osteklokke som dytter osten oppover etterhvert som den brukes.

Jeg måtte klikke meg to stk hjem, en til gul og en til brun.
Tok sjansen, men tenkte at dette måtte være for godt til å være sant.

Få dager senere, lå osteklokkene i postkassen.

Og siden har vi knapt brukt brødfryseposer, jeg har en ost uten fingermerker og vi spiser HELE osten.

Easychese er det en far og sønn som står bak. Og det hele har blitt en vaskeekte familiebedrift.
I likhet med meg og kanskje deg hadde de irritert seg over de slukne brødposene rundt gulosten, men i motsetning til meg og deg, gjorde de noe med det. De gjorde noe genialt, de laget easycheese.

Den er designet OG produsert i Norge.
Og det beste av alt, den kommer til en fornuftig pris og som bonus kan den selvsagt vaskes i oppvaskmaskin.

Gutta hadde selvsagt tro på produktet, men i all grunder ånd var de selvsagt skeptisk til om også vanlig folk ville digge ideen.
Nøye kalkulasjoner tilsa at hvis de solgte 10 i uken skulle dette gå, siden lansering i høst har de solgt over 10 000, og det med GOD grunn.

Spør du meg, burde denne boksen finnes i alle hjem, som en dugnad mot ost i brødposer.

Det er flere på julegavelisten vår som får en slik herlig boks, og det kommer høyt opp på lista om du spør meg om et julegavetips.
DETTE er gaven til de som har alt, som ikke ønsker seg noe men som du ønsker å glede.

Dette er boksen alle trenger, enkelt og greit.

De har også importert noen knallgode ostehøvler.
Ta en titt på siden dems og klikk deg hjem en boks eller fem ( da får du en ekstra med på kjøpet)

 

En liten advarsel til smått og stort.

2020, for et år.
Jeg tror ikke jeg får sagt det mange nok ganger.
Så sier det igjen.
2020, for et år!

Det er sjeldent jeg kjenner på et så inderlig og sterkt behov på å bare bli ferdig. Få det unna.
Og krysser fingrene til de blir blå og grå for at 2021 viser oss at ting ikke er i ferd med å rase totalt sammen.

Det er syv uker igjen av et år som har vært preget av nedstenging, hjemmeskole og barnehage, konkurs, død, ensomhet, avlyste festligheter og samlinger. Et år hvor lukten av håndsprit er blitt normalt og en selvfølge i alle lommer og vesker.

Det er jo ikke rart vi kjenner på å gjøre det beste ut av det lille som er igjen.

SYV uker.

 

Og de skal jeg proppe full av det beste jeg vet, og her kommer herved en advarsel.

Alt jeg gjør(nærmest) fra nå av kommer til å være preget av det koseligste, fineste, deiligste, fineste, vakreste jeg vet.
Nemlig jul.

Av magiske lys, glitrende verdifulle figurer og gjenstander, deilige lukter, herlige smaker.

Det har ikke klikket for meg, eller for oss.
Men fra nå av, trenger jeg KOS.

Kos – hygge- trygghet- varme og noe se frem mot.

Tre steg tilbake i denne kampen mot viruset gjorde bare ønsket om å skape noe hyggelig enda større.
Og når den ene saken etter den andre handler om munnbind og innstramminger.
Ja da slipper jeg hemningene løs her også.

Så i helgen braker det løs.
Lys skal opp, pepperkaker skal bakes, julemusikken skal spilles på full guffe.

Hold deg fast Corona, snart kommer juleånden å tar deg!

10 julefilmer – våre favoritter

Altså, finnes det noe som gir en bedre følelse enn julefilmer.
Stemningen, omstendighetene, lysene, klærne, snøen og la oss ikke glemme musikken!

jeg, eller rettere sagt vi, ELSKER julefilmer, sånn skikkelig.
Og vi har sett mange. og de har vi igjen sett mange ganger.

Closeup photo of family feet in wool socks at fireplace

SÅ, siden vi straks er midt i november tenkte jeg tiden var inne.
La oss lage en liste med mine første 10 julefimtips.

 

 

  1. Love actually
    Denne filmen har vi sett hvert eneste år i nå 16 år på råd.
    Dette er en julefilm med historier om kjærlighet. Musikken, story og sjarmen er til å ta og føle på. Jeg ser nye ting i denne filmen for hver gang jeg ser den. Jeg ler og gråter hver eneste gang jeg ser den.
  2. Deck the halls.
    Denne er nok også blitt en del av vår tradisjon.
    Storyen her sier sitt, en liten sjarmerende mann som ønsker at julelysene skal synes ifra verdensrommet.
    Og det kan by på sine utfordringer, både her og der. Herlig komedie med magiske øyeblikk.
  3. julekalenderen.
    Denne fine filmen ligger på Netflix, proppfull av magi og null fornuft.
    Men den gir ettertanke og sommerfugler i magen, akkurat slik en julefilm skal gjøre.
  4. Christmas Chronicle.
    Dette er også en netflix film. Denne fenget hele familien. Filmen inneholder absolutt alt en god julefilm bør inneholde. Spenning, magi, overraskelser, kjærlighet og masse masse herlig julemusikk.
    Ei lita jente setter ut en felle for å filme julenissen, hun fanger han på film og vips, så sitter hun og broren i sleden og flyr med nissen. De krasjer, lander Chicago og mister både lue og slede og reinsdyr.
    Og nå begynner jakten på alt. Veldig spennende for både liten og stor og.i år kommer det jammen oppfølger.
  5. The Grinch
    Både animert og original. Jeg ELSKER de. Den Orginale fenger kanskje ikke barna fult så mye som mor, men da er den animerte en god nummer to. Herlige Grinch som ikke liker jula, og som har et hjerte som er to størrelser for lite.
  6. Hjemme alene 1-2-3
    Altås det er så fantastisk moro å se denne sammen med de eldste. Hvordan latteren triller for hvert eneste knall og fall og hvordan tårene mine renner når mamma og Kevin gjenforenes.
  7. Snekker Andersen og Julenissen
    Altså den nye versjonen av denne magiske fortellingen er så fin.
    De har klart å lage en stemning som er vanskelig å lage. Og en spennende, koselig, overraskende og fengende film som alle følger med på selv om vi kan historien godt. I år slippes også oppfølgeren “den vesle bygda som glemte det var jul”
  8. The Santa clause 1-2-3
    Dette er amerkansk julemagi 100%, Alle tre filmene er propp full av masse julemagi og stemning.
    Her Blir en helt vanlig alenepappa plutselig Julenissen. Og i oppfølgeren må han jammen meg finne en nissemor.
  9. Hjelp det er juleferie.
    Det er klart man må følge familien Griswold inn i julefeiring hvert år, uten er jeg usikker på om det blir jul.
    Det er så mye man kjenner seg igjen i her, ting er satt på spissen og enda litt til. Jeg elsker den
  10. Reisen til julestjernen.
    Og da mener jeg ikke den som går på tv julaften, men nyproduksjonen.
    Tro det eller ei, det er denne filmen som er mest tro til manus som ble skrevet av Brandt og som er blitt spilt på national teateret siden 1924! Reisen til julestjernen fra 2012 er både spennende og koselig for liten og stor.

 

Ninas Juletips 1#

Altså, en ny tradisjon er født.
I dag blåser jeg liv i noe jeg har ønsket i mange år men ikke helt funnet modellen for.
I år skal jeg dele et juletips hver eneste dag, fra nå og frem til lille julaften.

Jeg er tvers igjennom julete. Jeg er julegal, juleromantiker, julehåpløs.
Og i år har jeg funnet en unnskyldning for å snakke om den allerede nå,

på min SNAPCHAT og julekonto @julemagi på instagram kommer jeg til å dele et juletips hver dag.
Det er 50 dager igjen til julaften, med andre ord rom for 50 juletips før den tid.

Og det første tipset får jammen meg bli med her også.
Mitt første tips er å oppfordre deg til å begynne nå.

Ikke vent.

Piggy bank wrapped in Christmas string lights

Skriv en liste med hvem du ønsker å gi julegave til, hva du tenker å gi og det aller viktigste, hva som er maks å bruke.
For ved å planlegge nå, er det lettere å forholde seg til budsjett og rammer.

Enklere å forholde seg til planen rett og slett.

Jeg har selvsagt laget en liste, som du kan printe ut og bruke om du vil.
Den finner du HER.

Jeg er så ufattelig takknemlig.

//egen bok

 

Det kribler i magen,
gradestokken vipper imellom rødt og blått, vi har opplevd snø i luften og kveldene blir lune, mørke og ekstra koselige.
Det er snart førjulstid og det merker jeg på hele kroppen.

Jeg kan ikke noe for det, dere som har fulgt meg en stund vet det godt.
Men for deg som ikke har fått deg med deg, kan jeg si det høyt.

Jeg er en håpløs juleromantiker.

Jeg ELSKER alt som har med julen og gjøre.
stemningen, luktene, smakene, musikken, glitteret, hemmelighetene, overrakselsene, aktivitetene og for ikke snakke om tradisjonene.

De tingene som vi gjør igjen igjen og igjen i begeistring og stolthet.
Som vi fryder oss over å gjøre, selv om vi har gjort de uendelig mange ganger før.

Jeg har mange ønsker rundt julen, mange drømmer.
Som sagt en håpløs juleromantiker.

Men i år, tok jeg sats med begge bena, og gjorde noe jeg har drømt om lenge.
Jeg har nemlig laget mitt første juleprodukt.

Julens minnebok.

Julens minnebok er ei bok som skal ta vare på alle de magiske tingene vi gjør i julen
Med nydelige tradisjonelle illustrasjoner tegnet av Inger Synnøve Killi med masse julestemning.

I boken er det rom for å skrive ned alle gjøremål i desember,
oppskrifter og bakeliste
Hilsener fra venner og familie


Her kan du lime inn bilder og julekort
Oppsummere julaften og året som gitt
og mye mye mer

 

Og boken rommer hele 18 år.

 

Tanken er at man hver år kan fylle inn minner i form av ord, bilder og hilsener.
For selv om hver jul er lik er den også veldig unik.

Etterhvert som tiden går vil boken bli mer og mer verdifull.
Plutselig har man en bok med hilsener fra mennesker som ikke er her lengre, og en bok som har tatt vare på noens barndomsjuler.

Julens minnebok er laget i Norge i sin helet, det var viktig for meg, både for kvaliteten og ikke minst for ringvirkningene.
Denne boken er med på å opprettholde arbeidsplasser, enkelt og greit.

Og mottakelsen så langt har vært overveldende.
Hver eneste dag åpner jeg hyggelig meldinger ifra lykkelige julebok eiere.

Jeg er så takknemlig for at dere handler boken, deler hva dere synes og er like begeistret som meg.
Og jeg er så ydmyk og stolt over å ha fått bli en del av manges juletradisjon.

Tenk hvor mange magiske juleminner disse bøkene kommer til å romme om noen år

Takk- av hele mitt hjerte, tusen takk for at dere gjorde prosjekte mitt mulig.
Takk for forhåndskjøp og investeringer som gjorde at boken ble produsert.

Takk, sa jeg det? Tusen takk!

Boken fåes blant annet kjøpt HER

 

Årets julekalender på nrk 2020

I tradisjonens tro, avslører og informerer vi alle hvilken adventskalender man kan glede seg til.
Om litt over 100 dager (nei det er ikke lengre) åpnes 1. luke i kalender og adventstiden er i gang.

Her i huset er julekalender på TV virkelig et høydepunkt.
Vi samles hele gjengen, koser oss med litt klementiner og pepperkaker og avslutter dagen tett samlet, under tepper, med fyr i peisen og kriblinger i magen.

Og i år, gleder vi oss ekstra mye.

I år kommer det nemlig en helt ny kalender, en som aldri er blitt vist på TV.

Årets julekalender heter Stjernestøv.

Stjernestøv handler om Jo, en ni år gammel gutt som står midt i en skilsmisse. Han må flytte med sin mor og søsken til et nytt sted og der går alt galt. Helt til han treffer Elly. Elly er sterk og uredd, og kommer fra et sted hvor stjernefolket bor.
Og hun gir han mot til å stå i alt han står i.

Stjernestøv har samme budsjett som snøfall (som er vår favoritt så langt) på hele 50 millioner kroner.
En annen ting til felles er at det er Ida Sagmo Tvedte som er serieskaper og regissør. Noe hun også var for Snøfall.
Og klarer hun bare å gi oss et lite hint av stemningen fra snøfall, er hun på god vei.


Bilde lånt fra NRK

Og i en av rollene finner vi Ingrid Bolsø Berdal, interessen for å være statister har vært enorm.
Serien er spilt inn på Hadeland, i et miljø hvor NRK blant annet har laget 6 domer med utskjæringer i snø og is.

Jeg tenker det er modig av NRK å ta opp et sårbart tema i sin kalender nok en gang. Snøfall tok fatt i fosterbarn, og denne gangen må vi alle ta og føle litt på stemning og konsekvens rundt en skillsmisse. Noe vi alle trenger.

Vi har kanskje ikke begynt å telle ned helt enda, men som vi gleder oss.

Det ble bare oss… i år også…

Jeg er egentlig ferdig med den,
julen 2019 altså.
Sånn skikkelig FERDIG om du skjønner hva jeg mener.

Juletreet er fjernet, pynten er borte, gardinene er ikke lengre røde men i frisk og vårlig mintfarge.
Klare for å skjerme for vårsola som treffer akkurat midt på tv under barne-TV tid.
Det er godt, såpass ærlig skal jeg være.
Det er noe med hverdagen som er best, det er bare ikke alltid like lett å kjenne på det i kampen mot klokken og hverdagsmaset.
Så man trenger slike avbrekk, slik som julen er, innimellom.
Samtidig kjenner jeg at det blir det både tomt og mørkt når julen plutselig er over, mørketiden er fortsatt her, og julelysene er med på å gjøre den hakke hyggeligere.
Tomt og mørkt ja, en følelse som har fulgt meg tett denne julen. Ikke bare nå, men hele jula.
Et skikkelig tomt rom, som bare ikke ble fylt, ikke i år heller.
Det er jo ikke noe nytt, sånn egentlig. Hverken at det skjer denne jula, eller sånn ellers.
Er bare det at kontrastene og situasjonen blir så mye sterkere under juletiden.
det hele starter noen uker før.
Hvem skal dere feire jul med da?
Det er på mange måter en selvfølge for alle.
Ingen spør om vi skal feire med noen, men med hvem.
Nei det blir bare oss i år og gitt , er svaret, også i år.
åååh….så blir de liksom litt målløse og vi kjenner på en heftig runde med pinlig stillhet.

Så bryter jeg det hele med å si at det er helt greit.
For det er jo egentlig det. For bare oss er jo langt ifra bare.
Vi er jo tross alt 8 snart 9 mennesker i hus. Jeg er heldig også i det hele, jeg er jo ikke alene, omringet av en hel flokk jeg er glad i og som er glad i meg.
Så ler vi litt og snakker om kaoset og ungene og forventningene.
Men likevel, vi er fortsatt bare oss. Og det vet jeg så inderlig godt at er et lite bare.
Det er noe med høytideligheten av å feire dagen med noen andre, som blir borte.

Men så kommer romjuls dagene da, hvor sosiale medier er proppet til randen av idylliske bilder og filmsnutter av familier som er samlet, mennesker som har reist på kryss og tvers av landet, ja til og med over hav for å være sammen.
Lange klemmer på besteforeldrefang blir dokumentert med små sjarmtroll med sjokolademunn og stjerner i øynene og pepperkakepysj på. Familier som har etterlengtet tid sammen, skaper juleminner og fyller på koppen med samvær.
Så er det slik,  at jeg er veldig klar over at det hele har et urealistisk idyllisk preg over seg.
At ikke bildene på sosiale medier viser hvor irriterende svigerfars vitser er, eller hvor innpåsliten mamma kan være, eller hvor usannsynlig høylytt tante Olga blir bare etter ett glass rødt.
Men så er liksom det en del av sjarmen og, det jeg vokste opp med.
Romjulen var liksom tiden hvor jeg traff bråkete onkler som ALLTID hadde tid til å leke, besteforeldre, tanter, fettere og kusiner, til og med familie jeg ikke var helt sikker på hvem var. Det er det som var/er julen for meg, da skal man treffe hele familien, ikke bare være sammen med din egen flokk, men oppleve samvær med andre mennesker i familien.
Og i 2019(20) virker det, som hele landet er samlet med sine kjære, fordi man drukner i budskap som forteller nettopp dette.
Vi som feirer alene, drukner i fellesskapet, eller julevakumet om jeg kan kalle det det,  og blir bare, om mulig, enda mer ensomme.
Dette innlegget er ikke skrevet for sympati og medfølelse, men mer til ettertanke og som tankevekker.
At vår situasjon er slik, det er det flere årsaker til, og som sagt ikke noe som bare hører julen til.
Det har ikke alltid vært slik, men vært slik en god stund.
Og kanskje, vil jeg en gang bli vant med det.
Det er bare noe med kontrastene i julen som gjør det hele litt ekstra vondt og sårt.

Så kanskje kan jeg oppmuntre til at vi tenker oss litt ekstra om, når førjulstidens travle dager setter inn om en 11 måneders tid, at man kan veie sine ord litt bedre. Spørre “om” og ikke “hvem” man skal feire med.
Og kanskje, kan man også se om man har rom til de som ikke fyller alle rom i huset med familie.
Kanskje man har tid og lyst til å tilbringe en dag med venner også, slik at de får fylt dagene med noen andre.
Nye impulser, nye inntrykk og nye minner.
For det er slik, at vi som er ensomme,
Vi kommer ikke gjennom glansbildene på sosiale medier med vår ensomhet oppi al
vi roper ikke ut om den, ensomheten altså.. vi sier som oftest…
At det går helt greit…
for det gjør jo det.

Noen ærlige ord om julen – fra en sliten småbarnsmamma.

2. juledag er her
På mange måter litt dagen derpå derpå
Våkner tvers gjennom sliten, ørlitt hodepine, litt småkvalm etter alle feil mat i går og litt susete i hodet.
Det er sjeldent jeg er så PÅ som de dagene som har vært nå.
Julaften – Forventningene er til å ta og føle på.
Ungene spretter ut av senga som nypoppa popcorn gjerne før vi kan kalle det morning,
og loppene i blodet er i fyr og flamme før de har satt sine barføtte ben inn på stua som står å skinner i all sin prakt.
Vi er rike, 6 barn fyller huset vårt, snart 7.
Men det er få dager i året som krever så mye av meg som julaften.
Såpass ærlig skal jeg være.
Det er ikke bare de små soldatene sin feil, min også.
Jeg vil få med meg alt, hvert et slitsomt og magisk øyeblikk vil jeg suge til meg.
For jeg vet, så inderlig godt at på et blunk er den over, og da er det et helt kort og langt år til neste gang.
Men når jeg tenker meg om, er det på mange måter er det litt rart,  at jeg som småbarnsmor gleder meg så inderlig til denne dagen. For om man virkelig ser på den med virkelighetsbriller burde julaften være alle småbarnsforeldres store skrekk.
Jeg mener, en dag uten det meste av rutiner uansett hvor mye man prøver, med lite søvn, mye sukker, lite mat, mye utålmodighet, ufattelig mye venting, og lopper i blodet som fører til merkelig oppførsel på små soldater er jo ikke akkurat oppskriften på en drømmedag.
En vanlig tradisjonell julaften, med de faste tradisjonene er nærmest tortur for de som er ekstra spente og ikke minst heldige som har noen liggende på vent under juletre og en skål med godt i gjemt på hvert et hjørne og hylle.
Se det fra de minstes perspektiv, så er det helt klart en uendelig lang dag, nye lukter i huset, stramme pentøy, middag som ikke smaker både fordi det er uvante smaker og fordi magen står oppned, og når man endelig får lov til å åpne fristelsene under treet, er man egentlig så trøtt og sliten at eneste riktige plassen en liten kropp burde være er sengen.
Trøtt, utslitt og egentlig litt sulten er ingen god oppskrift for en overtent 4 åring med en ønskeliste større enn han selv.
Derfor valgte vi, for alles del, å gå helt ut av de fleste tradisjoner i år.
Vi var alene, jeg og min mann, med ungeflokken på 6 (og 1 i magen) og spør du meg, er dette den ultimate foreldretesten.
Her blir både forståelsen og tålmodigheten tøyd til det ytterste, x antall ganger løpet av en ekstra lang dag.
For det ER ikke alltid lett å forstå, hvordan det føles å være så spent som bare ei på 2,5 kan være.
og det er ikke enkelt å takle lopper i blodet som er så mange at de tyter ut ørene.
Og det er IKKE lett å holde ut lavt blodsukker på samtlige av seks små samtidig som de er så spente at de på ekte nesten kan knekke i to.
Man gjør jo så godt man kan,
Men når man står der, og bruker sinnastemmen for nte gang før Timmy gresshoppe i det heletatt har begynt å synge julen inn,
Brøler IKKE ENDA fordi 9 åringen spør om det ikke er klart for pakkeutdeling snart for 657 gang før klokken er nærmet seg 12,
har tatt 8 pauser på do før ribba er i ovnen og grått en skvett, Prøve å se noen ørsmå glimt av tre nøtter til askepott til mens to av de minste apekattene nok en gang krangler over hvem som skal sitte nærmest pakkene under treet, ja da kjenner man at man lever.
Og innimellom lurer vi på, hva i huleste er det vi driver med?
Men så skjer det, innimellom alt det som står oppned og på tverke.
De magiske juleøyceblikkene som man i sitt idylliske hodet tenker at julen kun skal bestå av.
Det skjer ikke, ikke på dager som denne,
ikke på noe dager.
Dager kun med idyll altså.
Men de er der, vakre, nydelige, herlige, minnerike, fantasiske og ekte.
Det gjelder bare å se de, for de er korte, og tar på langt nær så stor plass som søskenkrangling og mas.
Det er tre små som leker sammen, som deler leker selv om det er helt nye og lærer av hverandre.

Det er noen som opplever alt for første gang, og oss som er så heldige å få oppleve det med han.

Det er noen som får akkurat det de ønsker seg under treet og følelsen sørger for at tårer spruter.

Det er godteri en mørk desembermorgen under teppe, foran julemorgen, selv om det varer i bare 15 min og 2 åringen vil ha mere sjokolade.

Det er latter, spenning og forventing.

Det er takknemlighet og tid sammen.

Det er ufattelig mange øyeblikk, som bare julen kan gi.
Og DE , de gleder jeg meg over.
men helt ærlig… så gleder jeg meg kanskje like mye over hverdag.

Fortsatt god jul alle mammaer og pappaer der ute.
Dere gjør en fantastisk jobb.

Kjære du, som skal feire jul med barn.

Kjære du, som skal feire jul med barn.
Denne er til deg.
Siste innspurt er i gang, om få dager sitter du, tro det eller ei,  i en stue med
pakker under treet, julepynt på hylla og kanskje har du, på den tiden
akkurat nå fått lagt en nysgjerrig liten kropp under dyna.
At jon blund kommer ekstra sent i juletiden er det ingen tvil om.
Om få dager er selveste julaften her.
Det er sannelig ikke rart det kiler litt i magen på de små.
Jeg kjenner det helt ærlig selv også, sånn hvis jeg virkelig kjenner etter.
Førjulstiden er i ferd med å ta farvel og selveste julen banker på.
Og med den følger tradisjoner og fremtidige barndomsminner.
Ansvaret synes jeg er skremmende skal jeg være ærlig.
Det er jo tross alt vi som har ansvaret for barnas jul.
For den kommer den, den julen de snur seg og ser tilbake på som voksen.
Med minner som gjør at det fortsatt kribler litt i magen selv man er blitt for voksen til sånt.

Det er min 13. jul som mamma.
En ting har jeg lært, med barn på slep vet man aldri hva som kan skje.
Men uansett hva man gjør, hvor på hodet man står akkurat nå, og hvor uendelig lang listen er, blir det jul.
Jula den kommer uansett.
Så enkelt, så irriterende, frustrerende og gledelig er det.
Og jeg kan fortelle deg, at alt kommer til å ordne seg.
Senk skuldrene,
Pust ut og ro ned. Det gjør absolutt INGENTING
om det fortsatt er støv bak sofaen, eller møkk under teppet.
En uthvilt mamma og pappa er den beste vidunderkur for å glemme både støv og møkk.
Nyt øyeblikkene.
Like fort som de kommer er de over.
Som småbarnsforeldre vet man godt at veien fra komplett lykke til kaos er ufattelig kort.
Julen er intet unntak.
Øv deg på å virkelig se de gode øyeblikkene og kjemp deg gjennom de litt mer kaotiske.
De vil gå over, jeg lover.

Mitt aller beste råd?

Ta deg tid, sett deg på gulvet.
Det er der det skjer, samspill, leken, samtalene.
Vær med barna, vær SAMMEN med dem.
Legg vekk facebook, snap og insta.
Kanskje du til og med skal gå offline for en liten stund?
Og sist men så langt ifra minst.
Ta hensyn.
Respekter barnets grenser.
Du er en del av barnets minner.
Du gir barnet tradisjoner.
DU skaper barnets jul.
Brett opp ermene, gjør en innsats for deg selv og de rundt deg.
De små ser ikke sprø svor, passe utvannet pinnekjøtt,
nyvasket kjøkken eller stilren julepynt.
De bryr seg ikke om de dyreste gavene.
De ser det som virkelig betyr noe.
DEG!
Gi dem litt av deg,
gi dem TID med DEG!
Og du får julens flotteste gave tilbake.
Du får se julen gjennom barnas øyne.

Med ønske om en fredfull jul.
Stor juleklem fra oss i
smabarnsforeldre familien.