//annonse
Om jeg snur meg rundt, og ser på hva som har skjedd de siste seks årene må jeg virkelig klype meg selv i armen.
Om man tar de seks årene i et stort hopp er det hele temmelig svart/hvit.
For seks år siden satt jeg i stuen min uten gnist. Utenfor arbeidslivet i nesten fem år, tung, deprimert og uten noen mål.
Eneste jeg hadde var et inderlig ønske om å gjøre ting annerledes, for slik jeg hadde det da ville jeg absolutt ikke ha det.
2012 ble året hvor mye skjedde.
Det hele startet med at jeg ble mamma for 3. gang. Proppfull av svangerskap og fødselsdepresjon holdt jeg meg desperat fast i håpet om at vi skulle klare å snu dette. At vi skulle klare å endre trenden å få det bra igjen. Jeg var rett og slett lei av å være syk og ikke minst føle meg mislykket.
Jeg visste mye måtte gjøres, og mye ble tilrettelagt for at jeg skulle klare å gjennomføre.
2012 ble året hvor alt snudde.
Noe våknet i meg som hadde ulmet lenge, en iver etter å starte noe selv.
Min største utfordring var at jeg ikke helt visste hva jeg ville gjøre, bare at jeg ville skap og inspirere.
Idebank for småbarnsforeldre på facebook ble født i forbindelse med et prosjekt gøy i familien. (det kan jeg snakke om senere)
Vi gjorde mye sammen som venner rundt oss fant inspirerende og de ønsket seg et sted vi kunne dele.
Vi laget siden og inviterte venner. Iløpet av kort tid, hadde vi fått MANGE venner.
Jeg brant inne med mange ideer, og facebooksiden kom til kort, smabarnsforeldre.no ble neste naturlige steg.
Med hjelp fra næringsstiftelsen fikk jeg midler til å starte min egen selvstående blogg.Jeg fikk god hjelp av designere og fikk en fot innenfor et magisk godt management (som jeg er hos fortsatt) Og vi var i gang.
Her kunne jeg dele tanker, ideer og erfaringer. Skrive om tema som var viktig for meg og ikke minst være med på å skape en dialog med andre foreldre.Igjen og igjen fikk jeg bekreftet at jeg ikke var alene om tankene mine, igjen og igjen fikk jeg applaus for å tørre å snakke om ting og bit for bit falt selvtilliten min på plass igjen. Dialogen ble til i flere kanaler, først facebook, så blogg, instagram også snapchat.
Småbarnsforeldre viste frem magien i småbarnslivet for meg og gjorde meg nyforelsket igjen.
Nyforelsket i rollen som mor, rett og slett.
Og som alle vet.. når man er nyforelsket skjer mye.
Jeg hadde lenge gått med en ide i magen om et produkt jeg selv hadde savnet.
Men pga selvtillit og ikke minst sykdom og økonomi hadde den aldri blitt noe av.
Jeg turte å dele ideen med mine kjente og kjære følgere som jeg hadde blitt temmelig godt kjent med og begeistringen over ideen var over all forventning.Plutselig hadde jeg mange, flere 100 som synes ideen var god og jeg var ikke lengre i tvil.
Kos med kaos kalenderbok ble for første gang produsert i 2015 og ble tatt varmt imot.
Og den markerer starten på noe helt nytt.
Med kalenderbok og plutselig flere 1000 kunder var det på tide å forandre selskapet fra et enkeltmannsforetak til et AS.
Jeg valgte å beholde enkeltmannsforetaket for bloggen og opprettet et nytt as til kalenderboken. Jeg visste jo godt at jeg ikke ville stoppe her.Å drive en butikk som kunne gjøre en forskjell for mange var virkelig noe som motiverte meg.
Men med et AS i hendene er det VANVITTIG mye å sette seg inn i.
Jeg fant ut at banken kunne bli en viktig instans å søke råd og veiledning.
Vi erfarte raskt at det å velge en bank som var tilgjengelig og tilstede var viktig for vår bedrift (like viktig som privat)
Valget ble naturligvis en lokal bank. Sparebank1 ble valget da vi opplevde de som en bank som heiet frem lokal næringsdrift og var oppriktig opptatt av å veilede og rådgiver.
Å starte et AS med Sparebank1 å holde i hånden gjorde det hele til en ryddig prosess.
Her fikk vi god veiledning om både fornuftige kontovalg, kredittmuligheter, kort som var registrert på bedriften.
I tillegg vi også samlet forsikringer og pensjon ordninger til oss og ansatte i ett og samme bygg.
Vi opprettet AS i 2016 og har støtt og stadig vært temmelig glade for å ha valgt en lokal bank.
for i likhet med privatlivet er det rett som det er man trenger assistanse for banken og bedrift sammenheng er man ofte avhengig av at ting går raskt og glatt. At de har masse spennende og god informasjon er også vesentlig. Du kan lese mer om SpareBank1 og bedrift HER.
Det skumleste med å være Gründer, synes jeg, er at man må starte prosjekter uten å egentlig vite hva og hvor veien bringer.
At man starter i bunn og lever ut en skikkelig learning by doing livsstil.
Lærekurven min har vært drøy.
Når jeg begynte bloggen visste jeg ikke engang hva et webhotell var og hver eneste dag lærer jeg noe nytt eller gjør meg en ny erfaring som gjør veien foran meg litt mindre humpete. Men så plutselig oppdager man en usving som ikke var tegnet inn på kartet.
Man må trives med det, å ikke helt vite hva fremtiden bringer når man velger å være selvstendig.
Det er klart, etterhvert som bedriften får litt mer kjøtt på beina blir det litt mindre vablete, men man vet aldri hva som skjer på jobb.
Avgjørelser må taes hver eneste dag, noen ganger lander man riktig andre ganger vrikker man beinet.
Å være gründer har gitt meg mye mer enn jeg kunne drømme om.
Kunnskap, selvtillit, nye bekjentskaper og ikke minst har den bidratt til å kunne oppfylle flere av mine og andres drømmer.
Jeg og min mann, har sammen skapt arbeidsplasser og bidratt til å gjøre en forskjell og lite kan slå den følelsen.
Men veien har vært lang og vanskelig det skal jeg ikke legge skjul på.
Vi har blåmerker ja til og med åpne sår.Det koster å stå i det, ikke bare økonomisk men også psykisk.
Vi har mistet venner, måtte ofret mye for å heller jobbe og det forstår jeg at ikke alle gidder å vente på.
Tålmodigheten tar en gang slutt.
Men heldigvis har vi noen, som har holdt ut.
Og som vi setter uendelig stor pris på i dag.
Reisen hit er jo bare begynnelsen håper vi, og vi er vanvittig takknemlig for støtten vi har fått på veien.
For all råd og veiledning og heiarop.