Kanskje det er min tur nå?

I fire år, har jeg blogget.
Det høres kanskje rart ut, men det satt langt inne å starte en blogg, jeg hadde mine oppfatninger av hva en blogger var.
Det var ikke meg, jeg skulle ikke starte blogg, jeg skulle ha nettside.

Men blogg ble det, og blogger ble jeg.
Og om det å starte blogg satt langt inne, satt det å si høyt at jeg var en blogger ENDA lengre inne.
Jeg satt, med fordommer til mitt eget selvagte yrke.
Ironisk? Ja kanskje.
Men så skjedde det noe.
Etterhvert som bloggen vokste, vokste også troen på meg selv og mine holdninger og verdier.
Jeg vokste som menneske og mitt nettverk vokste enormt.

Jeg ble kjent med mange fantastiske mennesker som viste meg at alt er “normalt” og at man aldri er alene om noe.
Likevel sitter det mange der ute å føler seg fryktelig fryktelig ensom med tanker og følelser.
Kanskje spesielt når det kommer til foreldrerollen.
En epoke i livet hvor alt blir snudd på hodet og man får kastet livets viktigste rolle i armene.
VIPS så er man forelder, mamma og pappa.
Fra nå og resten av livet.

Jeg startet bloggen med en iver etter å inspirere.
Jeg delte tips til aktiviteter man kunne gjøre for å fylle den ellers meget rutinepreget hverdagen med noe gøy og spennende.
Det hele startet som en upersonlig blogg hvor jeg stod litt utenfor det hele og det var tipsene mine som stod i fokus.
Men så begynte nysgjerrigheten hos lesere å tyte frem. Hvem var denne gærne dama med ungeflokken (hadde tre da ha ha) som skrev og ikke minst HVEM er hun. Litt etter litt krøp jeg frem fra mitt trygge skjulested, eller komfortsonen om du vil kalle det det 😉
Og i dag, fire år senere deler jeg både fra hverdagen, tanker, følelser, opplevelser og selvfølgelig fortsatt inspirasjon.
Dere som lesere fikk meg til å skjønne at blogg kan være mye mer enn det overfladiske.
Blogg trenger ikke bare være Picture perfect.
Blogg kan også være ekte, inspirerende, døråpnende (?) og ikke minst bekreftende.
Jeg har delt mye mer med dere enn jeg noen gang kunne forestilt meg jeg skulle gjøre.
Men å dele har gjort meg sterkere av flere årsaker. Kanskje aller mest fordi jeg vet at andre har blitt styrket av at jeg har turt.
Jeg har delt angst, depresjon, livskamper, øyeblikk, gullkorn, tanker, følelser, svangerskap og fødsler.
I tillegg til oppskrifter, ideer og andre kreative inspirasjoner.

Jeg står temmelig rakrykket når jeg forteller at jeg er blogger i dag.
Sannheten er at flere av mine største forbilder også er bloggere.
Ikke bare er jeg stolt, men også usannsynlig takknemlig. Rett og slett drømmejobben.
Og hver eneste dag i nå snart 5 år (iiiik) har jeg jobbet med denne lille bobla som har blitt litt større med tiden.
Som blogger har jeg hvert år fulgt med på Vixen, men litt sånn bittersweet smak i munnen har jeg både kjent på misunnelse og en form for avsky.
På mange måter har vixen vært motpolen av hva jeg ønsker at min blogg skal være. Vixen er en kåring for influencere, om du ikke visste.
En kåring og fest med høy glamourfaktor, et lokale proppfull av mennesker som later som de bryr seg om hverandre men som egentlig er mest opptatt av seg selv.
Men samtidig er det en kraftig klapp på skuldra, et aldri så lite heiarop og en ære.
Til tross for picture perfect og glamour har disse bloggerene en ting til felles. De jobber vanvittig hardt for å oppnå det de ønsker.
Jeg har både vært misunnelig og ørlittegranne glad for å ikke være en del av sirkuset.
Hva i all verden skal lille meg gjøre der blant alle de vakre menneskene?
Men så har det skjedd noe med Vixen, en stor endring.
Nye mennesker i jury og et nytt fokus.
Nå er det fokus på vær varsom plakaten, tettere samarbeid med Forbrukertilsynet, Medietilsynet og Helsedirektoratet.
Det har rett og slett fått en mer særiøs sving.
Og i år, kjenner jeg jammen at jeg er klar og har lyst.
Og kanskje, kanskje er det min tur til å få en klapp på skuldra?

For å bli en del av Vixen må man først nomineres.
Og her kommer altså du inn.
Dersom du, har lest bloggen, liker innhold og det du leser, kanskje blitt inspirert, informert eller fått en bekreftelse eller to.
Ja kanskje du også har noen minutter å bruke på å gi meg en nominasjon.
Da hadde jeg blitt usedvanlig takknemlig.
Uansett vil jeg takke deg for å lese bloggen min og ta del i vår galskap.
Takk for at du gjør det mulig for meg å ha drømmejobben.
Nominering til vixen finner du HER

13 kommentarer
    1. Jeg vil bare starte med å si tusen takk! Tusen takk for at du er den du er, for at du deler dine opplevelser, tanker og følelser. Du hjalp meg gjennom en tid der jeg følte meg helt lost og udugelig. Jeg følte jeg druknet i barseltiden, men du gav meg råd og mange gode ord, og jeg er evig takknemlig! ♡ Nå er hun snart 2,5 år, og jeg føler endelig at jeg er der jeg ønsker å være som mor 🙂 Jeg har nominert deg til Folkets favoritt 🙂 Stor klem til deg ♡

    2. Oj, herremin. Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive dette. Du er en av de som gjør det hele verdt det ❤️

    3. Jeg håper det blir din tur nå, det er deg vel undt <3
      Nominerte deg til Influencer- livsstil og ikke minst folkets favoritt.
      Lykke til!

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg