Åh herregud.
Så deilige å bare si det høyt.

Sier det igjen jeg.
Noen ganger suger det SKIKKELIG å være mamma.

Ah, prøv det selv.

Annonsørinnhold

Hudpleieproduktene som redder huden i vinter

Gjenta etter meg.

Noen ganger suger det skikkelig å være mamma?

Bedre?

Jeg ante meg det 😉

Gratulere sier de, når dere annonserer de store nyhetene. Dere venter barn og skal bli en familie. Du skal bli mamma. Du opplever det som så flott kalles livets mirakel skje i magen og et liv vokser frem. Eller kanskje ventetiden snart er over og dere endelig får adoptert et barn.

De har rett, det fortjener så absolutt en gratulasjon. Det ER  jo fantastisk, en ære å få tildelt rollen som mamma eller pappa, MEN… det er noe vi glemmer her.

Lykke til.

For det er ingen rosenrød vals du gir deg utpå.
Mange høydepunkter, for all del, men tro du meg det forventes noen piruetter der fremme også.
Noen så evigvarende og intense at du ikke bare blir svimmel, men også kvalm og ufattelig sliten.

Det er mye med foreldrelivet det er å like, men det finnes også sider som virkelig suger, og la oss en gang for alle bare si de høyt, for det er lov.

Inspirert av et innslag på god morgen Norge i dag, og en Marte Frimand (du vet “grusomt” ærlige mamman i den flotte bloggen casa kaos) som tar saken ved rota, kvinnet seg opp og snakket om det å tillate seg å ikke like alle aspekter med familielivet. Det er ikke ofte jeg blander meg inn og roper min mening, men..

Jeg kjente jeg fikk vondt i magen, er det virkelig noe vi skal kvie oss for å si? Nå snakker jeg ikke om å mislike hele den familiære situasjon, for all del, morsrollen ville jeg aldri vært for uten.

Men, hvem er det som liker å tørke andres snørr og synes det er hyggelig? Eller tørke bæsj av en sprellende rompe, eller ta imot oppkast med bare henda fordi det var det du hadde tilgjengelig.

Hvem synes det er topp stemning med en fireåring som ligger å spreller midt på stuegulvet og skriker av full hals fordi du hadde funnet feil tskjorte, det var jo ikke Anna hun skulle ha nå, det var Elsa, eller år du har delt skiven i to når hun sa hun skulle ha den delt i to men ombestemte seg uten å si det høyt?

Jeg mener, hvem synes en natt fylt med oppvåkninger, gråt og byssing til krampen tar deg er tipp topp.

Eller nyter å diskutere hver eneste dag med tenåringen hvorfor det lurt å ha på lue når det er 16 minus ute.
La oss ikke nevne det å rydde andres rot og vaske andres møkk?  Hvem LIKER det?

Nå snakker jeg ikke om belønningen, nå nevner jeg ikke de små barnearmene som griper rundt halsen din og gir det verdens mest ekte (snørr)nuss, barnelatteren som fyller huset og sjarmen av fireåringen som sprader rundt i huset og synger let it go av full hals.

Eller den følelsen av å løfte en engstelig liten kropp opp i nattemørket, holde den nær deg og føle både puls og hjerte møtes og det er bare dere to og stjernene i et barnerom opplyst av måneskinn og alt er bare helt stille.

Eller når du for første gang har en fornuftig samtale med barnet du selv hadde gleden av å bære frem. Og du innser at det lille barnet er i ferd med å vokse opp, bli et fornuftig menneske, og det takket være deg og din innsats.

Nå snakker jeg ikke om det…
Nei, nå snakker jeg om alt det kjipe.

Og det må da være lov, å si at noen ganger, synes man ikke det er så innmarri alrigth.
Det er lov å tenke at litt egentid hadde vært å foretrekke,
at en tur til en øde øy uten lyder og mennesker igrunnen hadde vært topp.

Da er det lov å bestemme seg for, at man overhode ikke skal ha flere barn, og man kan unders seg litt over hvorfor man i det heletatt ønsket seg dette.

Det er lov, å synes at foreldrerollen er no dritt innimellom.

For saken er, at den ER det.

Men heldigvis, blir de øyeblikkene som suger, overøst med de øyeblikk jeg ikke snakker om nå.

De øyeblikkene hvor du innser
meningen med livet,
hvor rik du er,
At ingenting betyr mer,
at ingenting er mer viktig,

For noen ganger suger det skikkelig å være mamma,
men fy søren, så fint det er ellers.

Akkurat nå føler jeg at livet står stille, på hodet og raser i turbofart på en og samme tid.
Som dere vet så pusser vi opp her, og har i skrivende stund et kjøkken uten gulv, vann og elektrisitet. Med en komfyr midt i rommet som vi har fått fikset strøm til (på elektrikergodkjent vis)

Det er kaotisk nok med fire små og en i magen til vanlig, men med et vaskerom mindre, null kjøkken og 20 kvm mindre å boltre seg på sier det seg selv at det blir festlig i mindre festlig forstand her.
Kort oppsummert så har jeg aldri vært surere når noen spør meg hva det er til middag 😉

Annonsørinnhold

Anti-age-produktene som gikk viralt

Om ni dager, ser jeg en ende.

Men akkurat nå er det jammen meg ikke bare bare..
For midt oppi alt dette har jeg mye spennende som skjer rundt meg (jeg er så heldig) en nettbutikk med en todoliste som er grusomt lang og en fantastisk barnevakt… som er bortreist (KRISE)
Det betyr masse multitasking med et ettåring på slep.

Han er i en herlig alder, tuller, fjaser og forundrer seg over det meste.
Ivrig på verden og elsker å smake på nye ting..

Den byggeplassen som stua har vært i det siste har vært bedre enn Disney juniur og NRK super på en gang.
Maskiner, hamring, verktøy og masse spennende mennesker.

Han har blitt godt kjent med alle han.

Han er som sagt i en herlig alder, men også i en ekstremt sosial en.
Mamma se på meg nå…sitt meg nå, hold meg, bær meg, kos meg, lær meg.

Det er hyggelig men akk så frustrerende når man har så inderlige mye “skal bare” på lista.

Det er ni dager igjen, og neste uke er barnevakten på plass.
Det er lys i tunnelen.

Jeg må bare holde hodet over vann til da.

Er så vidt jeg orker å åpne øynene…
Gløtter på klokka, 02.30….

Bah, bare to små timer siden sist jo.
Jeg begynner prossessen med å sette meg opp.

Ruller vekk den store puta jeg har mellom bena, samler bena så godt jeg kan og dytter meg opp steg for steg.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

På sengekanten sitter jeg de obligatoriske 10 sekundene for at blodet skal få kjempet seg opp til hjernen.

I nattens mørke tusler jeg atter en gang på do for å tisse.

Jeg er i 26 uke.
Bare 14 igjen..

Og det har begynt å demre…
Det var slik det virkelig var ja.

Etter jeg har fått tisset den lille skvetten som føltes som ti liter, tusler jeg tilbake.
Kjære vene så trøtt jeg er.

Jeg bygger meg opp, plasserer meg i mitt lille fort av puter og tepper.
Kan da virkelig ikke huske jeg begynte med dette så tidlig sist?

Nååå skal det blir godt å sove.

Du lar meg tro det i hele 30 sekunder, før du begynner med noe som minner om riverdance der inne.
Og det mot mine ribbein.

Skal ikke du være på strl med en mais nå? Hvordan i huleste når du opp dit allerede?
Jeg ligger på siden og det kjennes ut som du veksler på å bruke madrassen og ribbeina mine som trampoline. Du turner rundt, litt kos er det selvfølgelig, men ikke kl 02.45.

Og nøyaktig 15 min etterpå.
Må jeg tisse, IGJEN.

Du treffer blæra med et blinkskudd og jeg får det temmelig travelt.
De 10 sekundene med blod opp til hjernen garanti hopper jeg over, og angrer grovt der jeg svimler til badet. Heldigvis får jeg hentet meg igjen i det jeg setter meg ned på toalettet.

Nattens timer går, og etterhvert roer du deg ned også.. lenge nok til at jeg får sove litt før mellomstemann mener det er på tide å si god morgen verden.

Det er merkelig, hvordan man glemmer.
Dette er femte gangen, alikevell får jeg meg et lite slag i trynet, hver eneste gang.

Vell… det er kanskje ikke så rart.
For leser man om graviditet og svangerskap, er teksten i selskap med bilder som dette:

Ikke bilder som dette:

eller dette:

Hjerne har jukset, for virkeligheten har kommet og slått meg hardt hver gang.

Jeg husker dult, struttende mage, følelsen av kommende storesøsken som legger hodet på magen for å høre på babyen i magen.

Koselig redebygging og forberedelser. Voksende mage som ble større ettersom spenningen og forvetningene vokste.

Forstoppelse, hemorider, hovne ben, kranglete bekken, små uskyldige barneføtter som sparker så hardt at jeg har bristet ribbein, hoven høne (ja du vet hva jeg mener), ømme pupper, merkelige lyster, null lyster på det mannen lyster, uendelig trøtthet, hodepine og kynnere som er i slekt med djevelen selv.

DET glemmer jeg, helt til jeg plutselig erfarer det.

Det var sånn det var ja….

Men med nummer fem i magen, er det en ting jeg husker og vet så inderlig godt

Dette er verdt alt, absolutt alt.

Så er kanskje ikke Valentinesday den dagen vi har adoptert sterkest i vår familie.
Vi prøvde oss på et par usle forsøk som unge kjæreste, men det ble liksom aldri det store.

Valentines, morsdag, farsdag osv er som de fleste andre slike merkedager omdiskutert og det finnes lite mellom og elsk og hat rundt disse dagene. MEN at det er hyggelig å gjøre andre glad, det er vi vel alle enige om at er temmelig hyggelig.

Og slike dager er jo en gylden mulighet til å gjøre nettopp dette. Fortelle noen at du er glad i de, og at du setter pris på de. Og enda hyggelige, hva med å slå det sammen med litt kvalitetstid med barna?

Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

Kanskje har barna en helt, en bestemor, bestefar, en god venn, onkel eller tante, en lærer eller en i barnehagen som betyr ekstra og som barnet vil lage noe til?

Kanskje du også har noen du vil sende noen ord til.
Pssst disse ideene er fine å bruke når som helst.. 😉

Her er 10 Valentines kreativiteter for barn:
(kilde og fremgangsmåte er linket i hver overskrift)

1.Emoji Valentines.
Spesielt for de eldre er denne topp. Min frøken på ni har totalt dilla på emojies og har hatt det lenge, følger du denne LINKEN får du utprintbare maler også om du synes ansiktene er vanskelig å lage.

2. Hjertekrans.
En hyggelig krans å henge på døren, veggen, pulten osv. Alt du trenger er hjerter i forskjellige farger i papir enten ved farget ark eller ved å fargelegge og en papptallerken.
Ekstra søtt blir det jo om man skriver et hyggelig beskrivende ord i noen av hjertene kanskje?

3. Hjertekort.
Dette har vi laget mange ganger og barna blir igrunnen ikke lei. Her finnes mange muligheter og varianter. Veldig hyggelig å lage og enda hyggeligere å få.

4. Lovebugs
Det kan komme mye moro ut av doruller. Bland annet disse lovebugsene. Her er det kun fantasien som setter grenser 🙂

5. Og mens vi er inne på Lovebugs.
Disse fine kan lages med ispinner og ark. Hva med å skrive noen hyggelig ord bakpå hjerte feks?

6. Luftballong.
ok, så har jeg en forkjærlighet til papptallerkener og kreativitet. Men det er altås så mye gøy man kan lage med de, og her har vi nok et eksempel på det. En luftballong. Dekorativt og koselig 🙂
Og måten de dekoreres på kan tilpasses alder. Klistremerker, tusjer, fargeblyanter, glitterlim osv osv.

7. Hjertestempel.
Å stemple, DET er gøy det. Visste du at du kan lage ditt eget hjertestempel med dorull?
Stemplet kan brukes på lerret, vanlig ark, hva med å stemple et kjøkkenhåndkle eller eller gryteklut?
Her er det kun fantasien som setter grenser.

8. Gammel tradisjon
Så må vi ikke glemme våre gamle tradisjoner da. Flettehjerter kan vi fint bruke ellers i året også. Og til valentines er de jo PERFEKT. Med rom til en hyggelig hilsen eller noen smådrops feks oppi.
Om du er usikker på hvordan man lager de finner du fremgangsmåte ved å trykke på linken i overskriften.

9 Kjærlighet til småfuglene.
Det trenger jo ikke være mennesker vi gleder på valentines 🙂 Enkle å lage med litt cherios og ståltråd. Dekorativt ute og fantastisk god finmotorisk trening.

10. 3D Hjerte.
Wow, rekk opp handa den som har tenkt på å bruke bunnen av eggekartong til dette da.
Dette kan jeg jo enkelt ha i stua mi, ikke bare fordi jeg er mamma men fordi den igrunnen var litt kul 😉

For en uke siden begynte vi tømmingen av kjøkkenet vi hadde.

Det igrunnen tull av meg å påstå at vi bare har holdt på en uke.

Prossesen har vi jobbet med mye lengre, men selve fysiske arbeidet ble satt igang for en uke siden.

Det forundrer meg hvor vanvittig mye man putter inn i skuffer og skap og tenker kjekt å ha rundt.
Jeg mener, hvor ofte trenger du 8 ildfaste former samtidig?
Gjett om jeg iallefall skal prøve å være kritisk til hva jeg putter tilbake igjen.

Men en uke er gått og hva er gjort?

Jo la meg presentere vår DONE liste

• Tømme kjøkken.
• Rive kjøkken
• Rive vegger
• Rive vegg mellom stue og kjøkken og lage åpen løsning.
  
• Røske opp gulv
• Rive tak
• Nye vegger
• Elektrisk annlegg klart
• Male vegger.

Wow sier no jeg 🙂 Det tenker jeg vi kan kalle effektivt.

Men vi har så langt ifra gjort alt selv.
Kjøkkenet vi hadde ga vi bort, og dette ble tatt ned av de som fikk det. Vi flyktet ned i kjelleren mens de gikk løs på skuffer og skap. 3 timer senere var det helt tomt. Kun komfyr, kjøleskap og oppvaskmaskin stående igjen.

Kjøkkenet vi har bestilt blir levert raskere enn vi hadde tenkt.
I starten tenkte jeg at vi “aldri” kom til å få kjøkken og dette prosjektet varte til våren.
Flere av leverandørene forestilte oss at dette var normal ventetid og noe vi måtte belage oss på.

Men så, endte vi med IKEA da, og jammen kunne ikke de levere kjøkkenet superraskt, så raskt at vi måtte be de vente litt. Valget falt på fronter med trestruktur, Voxtorp valnøtt. Ingen utskjæringer eller håndtak. Superenkelt å holde rent med andre ord… håper jeg.

Så var det å kaste seg rundt å se om det i det heletatt var håndverkere rundt oss som kunne stille opp på så kort tid. En lokal snekker var en folkehelt og omrokkerte på sine menn slik at det var rom for å hjelpe oss. Vi møtes litt på halvveien og mannen her i huset reiv veggen (er alltid mer gøy å rive enn å bygge opp)

En av de største jobbene var det elektriske. Vi var redde for at vi var for sent ute og at det elektriske måtte opp i etterkant. Det fungerer det også selvsagt, men når alt er nytt er det hyggelig med ledninger inne i veggen og ikke utenpå.

Jeg var ikke i tvil om hvem jeg skulle ringe, vi hadde et elektrisk firma som hadde reddet oss tidligere med vårt vaskerom og krise der med et annet elektrisk firma. Carlsen og Sønn dukket opp på null komma niks den gang, og koblet oss opp og ferdigstilte før jeg hadde fått snakket med ferdig.

Jeg ringte igjen, litt småflau.. Hei husker dere meg..
Nå er det krise igjen.

Men Nina, dette skal vi ordne, sa en meget rolig og betryggende stemme i andre enden.
Gi meg fem minutter så ringer jeg deg igjen.

LETTA!

Dette er framsnakk folkens, det er ikke hver dag man finner slik service. Vurderer du elektriker kan jeg altså anbefale Carlsen og sønn Og det er nok en gang de som er på plass hos oss. Jobben ble utført akkurat slik vi ønsket, akkurat i grevens tid. Rett etter snekkerene hadde revet av platene og før de rakk å sette nye på.

Gode råd til belysning, plassering av stikkontakter og andre løsninger fikk vi også satte han igang.
Raskt utført og med stikkontakter og lyspunkter akkurat der vi trenger de.

Ledninger i gulv og i vegg og i tak var på plass til at snekkerne fikk satt på vegger. Vi valgte walls2paint som er tykkere enn gips plater, og uten voldsomme skjøter. Helt slett med andre ord.

Og i skrivende stund får jeg en matt soft mint påført veggene av den kjekkeste mannen jeg vet om.

Det er fortsatt litt for mange dager igjen til kjøkkenet blir skrudd opp kjenner jeg.
Rot og rask gjør meg sur. Men jeg biter tenna sammen. Nyter enda en grandiosa og veeet at det kommer bedre tider i vente.

Jeg holder på med et spennende prosjekt der jeg ønsker å samle ulike typer fødselshistorier. Jeg kan ikke avsløre så mye ennå, men dere får høre mer snart, jeg lover 🙂

Fødsel er for meg både et skremmende og spennende tema og med fire, snart fem fødsler bak meg er min erfaring at ingen fødsel er lik. Hverken erfaringen eller følelsene rundt.

Og nå, jobber jeg med et prosjekt, om nettopp fødsler.
For å få dette prosjektet i havn trenger jeg altså hjelp ifra alle fantastiske mødre som følger meg her.. jeg vet dere har mye fantastisk å by på, det viser dere meg i kommentarer, snapper og mailer.
Så nå lurer jeg på,  vil du dele fødselshistorien din med meg? Jeg er ute etter alle type fødsler med fokus på følelser. Jeg er ute etter å vite hva slags fødsel du hadde, hva som skjedde og hva du følte underveis, før og etter!

Send din fødselshistorie til [email protected] og merk din epost med fødselshistorie

Dersom du har hatt flere fødsler, kan du velge ut en av dem som du vil fortelle om (del gjerne flere om du mener du har flere unike)
. Kanskje en av dem skilte seg litt ut fra de andre?

 Dersom din historie blir valgt ut, vil jeg kontakte deg og gi deg mer informasjon om prosjektet. Historien din vil ikke på noen måte publiseres eller videreformidles uten ditt samtykke. Kun lest av meg og lille reka i magen da <3

Gleder meg til å høre historien din!

Stor klem fra Nina

Hun er snart fem år, og noe av det fineste dette svangerskapet er henne refleksjoner rundt babyen i magen.

Hun er nysgjerrig, slik bare en snart femåring kan være. Hvorfor det, hvordan da?
Hun lurer på alt og ingenting. Spørsmålene hennes minner meg på det jeg tar forgitt og jammen lar hun meg ikke undre litt selv også.

Babyen i magen er spennende, hun kan ikke sees, men nå kan hun både høre henne og føle henne.

Annonsørinnhold

Anti-age-produktene som gikk viralt

Lillesøster har fått den kommende storesøster til å le flere ganger.

Mamma, hva gjør babyen i magen nå?
Vi ligger å slapper av på sofaen etter en litt annerledes og lang fredag.Hun sparker rundt seg sier jeg og kjenner noen gode dult rett ved der hun ligger å hviler hodet på magen.

Spiser babyen der inne?

Ja på en måte gjør hun det.

Svømmer hun?

Ja rundt og rundt i vannet mamma har i magen sier jeg.

Drikker hun vannet da?
Hun setter seg opp og ser på meg med rynker på nesen.

Ja hun drikker vannet, smaker på vannet som skifter litt smak alt ettersom hva mamma spiser.

Hmm… hun tenker litt.

Meeen… tisser og bæsjer hun i magen da?

Neeei hun bæsjer ikke, men tisse det gjør hun.

Hun spærrer opp øynene og gaper med munnen.

Tisser hun i magen?

Ja det gjør hun sier jeg og strykker henne over håret mens jeg må le litt.

Så legger hun seg ned igjen og slapper av. Vi ser litt på Fantorangen og nyter stillheten rundt oss.
Før hun setter seg opp igjen.

Jeg gleder meg til å møte lillesøster, sier hun og gir meg det gode varme blikket.
Så ekte og inderlig. Gleden og spenningen er ikke til å ta feil av.

Ja det skjønner jeg, sier jeg, hun er veldig heldig som får deg som storesøster.

Ja, da skal vi møtes på sykehuset, jeg og hun.

Ja det skal dere.

Men, hun må vaske henda sine først.

Hva? Vaske henda sine.

Jaaa?

Hun kan ikke fatte at jeg i det heletatt undrer.

Hvorfor må hun vaske henda sine.

Hun setter blikket i meg og sier.
Så klart må hun det, hun har jo tissa i vannet hun bader i jo mamma!

Det er akkurat som de har en radar.

Eller, jeg er i grunnen sikker på at de har det.
De har en egen evne til å merke det før jeg selv er klar over det.

De sprer seg ut i en egen formasjon og finner det mest utenkelige på vanvittig kort tid.

Jeg snakker selvfølgelig om når jeg prøver å ta en prat.
Du vet en kort, normal snikk snakk med et annet voksent menneske.

Denne gangen var det igrunnen viktig og.

Snekkere, flotte karer, trådde inn i huset vårt.

De skulle ikke bygge opp, de skulle rive ned.

Så det var temmelig vesentlig at informasjonen fra meg både ble delt og mottatt korrekt.
Men så skjedde det altså, radaren var på, og de to minste som var i huset med oss tok oppdraget på strak arm.

Oppdrag Hvor Mye F**nskap klarer vi å gjøre iløpet av denne praten.

Jeg var inne i setning nr 2 med den første snekkeren i det jeg fisker minstemann opp fra kattematen.

Ikke langt inn i setning fire plukker jeg saksen ut av fireåringens hånd…som gikk i retning håret.

Vi hadde delt noen ord hver før jeg på nytt tar minstemann i å grave etter gull i blomsterpotten.

Når jeg er godt inn i prat med snekker nr to må jeg avbryte for å tørke fireåringen som roper FEEEERDDIIIIIG fra do.

innen jeg kommer tilbake har minstemann funnet verktøykassen til snekker nr 3.

Når vi snakker om riving av tak, er blikket rettet oppover. Det betyr ENDA flere muligheter.
Tusj på bordet, en som plutselig knekte koden på å klatre opp i sofaen selv (og ned igjen med hode først), en kjekspakke utover gulvet og en laptop som mangler a, r og v er resultatet etter vi har avklart hvor det nye taket skal ende.

Snekker nr en forsikrer seg om at informasjonen vi har delt er korrekt.
Jeg nikker, til ord jeg igrunnen ikke hører fordi jeg har en liten kar på hofta som distraherer meg med å gripe etter briller, hår og nese.

Plutselig hører jeg ytterdøren klaskes igjen.
Hun på fire som ALDRI har kledd på seg et skopar, lukket en jakke eller funnet en lue selv har tredd på seg sko, sippet igjen jakket, tredd lua nedover ørene og gått ut.

Jeg har ikke noe valg, praten avsluttes.

Minstemann får lua på, jeg får med meg upakket bag og slenger med meg det siste.

Ut av døra går jeg, usikker på hva vi ble enig om, men uendelig stolt.
Sofaklatring og jakkesipping jammen krysset vi ikke to milepæler iløpet av en liten prat.

Kjære lille venn, du som hver morgen våkner før fuglene fiser og solen i det heletatt har tenkt på å strekke stråler utover jordet her vi bordmed et smil om munnen.

Du som elsker brødskive med leverpostei, aller mest fordi da kan du klemme de siste bitene så hardt som bare du kan, så det tyter leverpostei ut av alle kriker og kroker og du kan bruke håret som serviett.
Selv om både kropp og hår er nybadet.

Kjære du som tømmer skuffer og skap med iver og lyst, som river ut tøyet mamma har brettet og roter på storesøsters rom.

Kjære du som oppsøker verden med liv og lyst, som ser hver eneste åpne dør som en mulighet, bokstavelig talt.

Kjære lille venn, du som kaster deg i gulvet og spruter krokodilletårer når ting ikke går din vei, du som kaster drikkekoppen i gulvet så det smeller fordi den er tom og du som hyler av full hals fordi fantorangen er ferdig og du ville se mer.

Du som elsker å pirke borti kattematen og plaske ut vannskålen hennes, du som bæsjer når det passer minst, og har minst tid til dagdupp når mamma mener du trenger det som mest.

Du som klapper ivrig med hendene når musikken skrues på, du som lytter nøysommelig til hvert et ord dine søsken sier og hermer med iver og glede.

Du som aldri går tom for energi og knapt klarer å sitte stille.
Du som har vilje sterkere enn stål og en unik inspirasjon og iver etter å lære.
Du som avslutter hvert eneste måltid med å glede deg til neste og annser hver en ny smak som en liten opptur i livet.

Kjære lille venn, du som har mer kraft, futt og pågangsmot enn de fleste kan måle seg opp til.
Du som hele tiden ønsker det skal skje noe. Som synes en tur på butikken er dagens høydepunkt og lyser opp til hvert et nytt ansikt du ser med forventing og glede og utforsker hver en hylle og et gulv med nysgjerrighet.

Som ønsker selskap og oppmerksomhet og bekreftelse så ofte som mulig..helst hele tiden.
Som vil bli sett, hørt og underholdt når du føler for det, til en hver tid av døgnet.

Du som krever alt, av alle, bare fordi du kan og har lov.

Kjære du…
Av og til, blir jeg sliten, veldig sliten.
Din utømmelig energi er ikke smittsom.

Din entusiasme over boken om Gogo og vennene hans gir meg ikke samme begeistring.
Din superpowernapper gir meg magesår, jeg føler meg langtifra så ladet som deg etter 15 minutter.

Dine krokodilletårer gir meg dilla, og dine ramaskrik og demonstrantrop treffer noen gang min innerste nerve i korsryggen og verker i hode som en betent tann.

Gjensynsgleden og dine store smil er hyggelig, men jeg må ærlig innrømme at den ikke alltid er like stor, selv ikke etter en hel (ja for noen ganger blir det halve) turer på toalettet.

Jeg er glad i deg, det vet du lille venn, men det betyr ikke at det å stable tårn for at du så river, og river og river er det jeg setter mest pris på å gjøre, en hel tirsdags…onsdag og torsdag…oooog fredag..

Jeg blir lei, sliten og temmelig oppgitt.
Av og til føles mitt liv ensformig og kanskje, oppi alt, glemmer jeg hvorfor jeg i det heletatt ønsket meg dette. Var ikke alt mere gøy før?

Det er ingen, som kan få meg så sliten som du.

Men så skjer det, kjære du.
I det kvelden kommer, nattemørket senker seg, dine øyne lukkes og hvilepulsen endelig får rom.

Det er da det skjer, som ren magi og tryllestøv.

Det er igrunnen ikke mange minuttene som skal til. (ok noen ganger snakker vi kanskje timer.. men uansett)

Det er når du sover det skjer, at dagen som har vært viskes forsiktig ut, alt det leie, tunge og uendelige kjedsommelig forsvinner.

På få minutter blir du verdens vakreste, godeste og det fineste lille menneske jeg vet om.
Uansett hvor lei deg jeg var ved kveldsmaten, får jeg lyst til å plukke opp din varme kropp, kosemose deg fra topp til tå mens jeg forteller deg at du hos meg både er trygg og elsket.

Jeg eier viljestyrke, slik som deg. Og lar deg ligge i fred.
Men en ekstra titt før jeg selv finner puten må jeg ha.

Det er min lille stund med energipåfyll, som en liten hurtiglader ligger du der og fyller meg med litt ekstra boost, pågangsmot og kraft.

For i morgen, kjære du…
Er en ny dag, med flere skiver med leverpostei og mange åpne dører…

Og krokodilletårer…

Som mange av dere leste, gikk vår lørdag med på å tømme skuffer og skap, kjøkkenet ble tømt for alt vi eide og hadde og gjort klart til nedrigg  søndag.

Vi skal bytte ut kjøkkenet, et lite funksjonabelt kjøkken for en stor (og stadig voksende) familie var i ferd med å gå oss litt på nervene. Vi bruker kjøkkenet mye og dette kjøkkenet rommet oss rett og slett ikke.

Upraktisk, rotete (akkurat DET var vel kanskje ikke kjøkkenet sin feil) men også alt alt for lite for oss.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Et lite kjøkken satt i et stort rom, dårlig utnyttet.

Også sååå masse skap a gitt..skap over alt.
Og er det noe jeg ikke er spesielt begeistret over så er det skap.

Nå blir det skuffer og kun skuffer… hurra!
Vi endte med IKEA kjøkken, ha ha jeg som var så bastant på at det skulle vi IKKE ha 😉
Men pris og service var avgjørende her, og ikke minst designmulighetene.

Stor øy hvor vi sammen kan gjøre kjøkkenoppgaver, masse skuffer, to oppvaskmaskiner (!!!) komfyrer i arbeidshøyde, stekeplate hvor jeg står med ansiktet ut mot alle andre istede for ryggen til.

Med stooort kjøleskap og fryseskap og en stor vask med plass til å skylle store brett osv.

Men, noen lange dager frem til dag skal unnagjøres.
Til tider har vi tilgang til oppvaskmaksin og komfyr.
Men hovedregelen er mikro…thats it.

Så…. Vi trenger gode råd og tips!
What to eat? what to do?