Det er akkurat som de har en radar.
Eller, jeg er i grunnen sikker på at de har det.
De har en egen evne til å merke det før jeg selv er klar over det.
De sprer seg ut i en egen formasjon og finner det mest utenkelige på vanvittig kort tid.
Jeg snakker selvfølgelig om når jeg prøver å ta en prat.
Du vet en kort, normal snikk snakk med et annet voksent menneske.
Denne gangen var det igrunnen viktig og.
Snekkere, flotte karer, trådde inn i huset vårt.
De skulle ikke bygge opp, de skulle rive ned.
Så det var temmelig vesentlig at informasjonen fra meg både ble delt og mottatt korrekt.
Men så skjedde det altså, radaren var på, og de to minste som var i huset med oss tok oppdraget på strak arm.
Oppdrag Hvor Mye F**nskap klarer vi å gjøre iløpet av denne praten.
Jeg var inne i setning nr 2 med den første snekkeren i det jeg fisker minstemann opp fra kattematen.
Ikke langt inn i setning fire plukker jeg saksen ut av fireåringens hånd…som gikk i retning håret.
Vi hadde delt noen ord hver før jeg på nytt tar minstemann i å grave etter gull i blomsterpotten.
Når jeg er godt inn i prat med snekker nr to må jeg avbryte for å tørke fireåringen som roper FEEEERDDIIIIIG fra do.
innen jeg kommer tilbake har minstemann funnet verktøykassen til snekker nr 3.
Når vi snakker om riving av tak, er blikket rettet oppover. Det betyr ENDA flere muligheter.
Tusj på bordet, en som plutselig knekte koden på å klatre opp i sofaen selv (og ned igjen med hode først), en kjekspakke utover gulvet og en laptop som mangler a, r og v er resultatet etter vi har avklart hvor det nye taket skal ende.
Snekker nr en forsikrer seg om at informasjonen vi har delt er korrekt.
Jeg nikker, til ord jeg igrunnen ikke hører fordi jeg har en liten kar på hofta som distraherer meg med å gripe etter briller, hår og nese.
Plutselig hører jeg ytterdøren klaskes igjen.
Hun på fire som ALDRI har kledd på seg et skopar, lukket en jakke eller funnet en lue selv har tredd på seg sko, sippet igjen jakket, tredd lua nedover ørene og gått ut.
Jeg har ikke noe valg, praten avsluttes.
Minstemann får lua på, jeg får med meg upakket bag og slenger med meg det siste.
Ut av døra går jeg, usikker på hva vi ble enig om, men uendelig stolt.
Sofaklatring og jakkesipping jammen krysset vi ikke to milepæler iløpet av en liten prat.
