Det er ikke bare bare, å plutselig skulle bli mamma.
Ja for det er jo slik det er…
iløpet av noen timer blir man kastet rett ut ifra venteboblen og rett inn i mammatilværelsen.
Allerede i det barnet tar sitt første gisp er det forventet at hun som får den nyfødte bylten på brystet skal være den som sørger for at barnet har det trygt og godt.
De to, som har gått tett i tett i over 9 mnd, møtes for første gang i dette øyeblikk, og skal lære hverandre å kjenne.
Hun sårbar, sliten og full av hormoner, barnet helt ny her i verden.
Utenfor står vi, som har ventet så inderlig sammen med mor og barn.
Telt uker og dager.
Nærmest minutter.
og endelig får vi nyheten.
Barnet er født, mor og barn har det bra.
Hurra!
For en lettelse, for en glede, for en berikelse.
Et nytt menneske.
Jeg forstår godt, at det er vanskelig å beherske seg.
At følelsen kan gå foran tanker.
At fornuften drukner i lykke og lettelse.
Men folkens, nå er det på tide å vise barselboblen litt respekt igjen.
Hver eneste uke får jeg henvendelser fra mødre,
som enten sitter å vipper på tuppen av venteboblen, eller som nylig har sprukket den.
Som sliten, men lykkelig ligger med en nyfødt bylt på armen, og har køen stående utenfor døren.
De er redde.
Redde for å skuffe de ivrige som står så ivrig står utenfor å ønsker å komme inn.
Kan jeg si nei til besøk?
Kan jeg be de komme litt senere?
Svaret mitt er like klokkeklart hver eneste gang.
Selvsagt kan du det!
Jeg tror ikke at denne iveren rundt å se og hilse og ikke minst ta på den nye verdensborgeren er ny.
Det er derimot hvordan vi oppfører oss som barselbesøk som har forandret seg.
Det å føde barn er like naturlig i dag som det var for 50 år siden.
For all del, vi har kanskje et bedre og mer oppdatert helsevesen, bedre senger å ligge i og mer informasjon lettere tilgjengelig.
men prosessene som foregår i kvinnekroppen både rent fysisk og psykisk er det samme.
Uansett hvor enkel fødsel man har, så er det en påkjenning og belastning å føde barn.
Og tiden etterpå er like fylt av inntrykk og følelser som før.
Og før, kom vi på barselbesøk med en kurv under armen fylt med mat og drikke til den nybakte mor og familie.
Vi tilbydde hushjelp eller en ferdiglaget middag.
Vi var ikke mest opptatt av å dele den nyfødte bylten med alle våre kjente og ukjente på sosiale medier.
Men mer opptatt av å nyte, den nye, ferske sjelen man hadde spurt om å få komme å se.
Det burde nærmest eksistert barselbesøk- vettregler.
Noen retningslinjer som forteller deg hvordan vanlig folkeskikk og hensyn fortsatt eksisterer selv om du nettopp har blitt
tante, fadder, bestemor eller hva det måtte være.
La meg gi deg noen eksempler:
Gi den nye familien litt rom, babyen er like vakker om noen dager.
Spør heller om når det passer at du kommer, istede for å foreslå en dag selv.
Ikke forvent dekket bord, så fremt du ikke dekker det selv.
Ha gjerne med medbrakt mat og drikke som du vet den nybakte mamma liker.
Nyt roen i barselhuset, sug til deg lukten og følelsen av den lille.
Nyt nuet.
Respekter mammas følelser, spør om du kan plukke opp barnet.
De er midt i en fase hvor de aktivt bygger bånd, mor og barn.
Ikke kommenter om du synes barnet er stort eller lite.
Gi det heller komplimenter, gode ord og omtanke.
Avlast mor og resten av familien der du kan.
Ta med en søppelpose på vei ut når du reiser, støvsug gangen, eller heng opp en klesvask.
Hva som måtte føles naturlig.
Selv om vi er i 2018, kjemper for likestilling og rettferdighet er fortsatt en fødsel en fødsel.
Det er vondt, sårbart og helt magisk.
Det er mye å ta innover seg det å bli forelder,
Og vi trenger mennesker rundt oss som forstår det.
Tar hensyn og respekterer det.
Mennesker som viser barselhensyn
Jonatans nye rom
//annonse
Han var temmelig stolt da vi åpnet døren og han fikk se at sengen stod inne på rommet han hadde hørt pappaen hamret og saget inne på.
Nysgjerrig har han tittet inn, lite visste han at det skulle bli rommet hans.
Jeg må innrømme at jeg synes det er like deilig hver gang vi åpner døren til rommet nå.
For det som en gang så slik ut:
Ser nå slik ut.
Og rotehjørnet som ser slik ut:
Ser nå slik ut:
Et nytt rom til en meget stolt gutt. (og pappa)
Her tror jeg han vil trives godt den siste stunden vi skal bo her.
Rommet har fått total makeover.
Taket er malt, klikkvinyl gulv og vegger er nye.
Jeg må innrømme jeg var mest spent på veggene.
Vi visste at om den gamle, slitte boden skulle bli et rom måtte det noe nytt på veggene.
Vi valgte Basic Wall veggplater fra Huntonit.
Disse platene er godkjent av Norges Astma- og Allergiforbund og vi ble lovet at de skulle være enkle å sette opp, selv for en hobbysnekker.
De hadde rett, det gikk på 1-2-3.
Platene ble levert i praktiske pakninger på 2 som gjorde bærejobben enkel og etter noen dager med avklimatisering satte mannen i gang.
Det blir selvfølgelig oppstykket og litt her og litt der når man pusser opp blant fem barn.
Men i løpet av en liten måned har altså en meget rotete bod, blitt et meget fint lite barnerom.
Platene var ifølge snekkeren selv meget enkle å håndtere, enkle å sage i selv med håndsag og mor selv er vanvittig fornøyd med resultatet og hvordan platene gjør seg på veggen. Ekstra bonus er det at de er så solide at man fint kan henge opp hyller og bilder hvor man måtte ønske om man ønsker det.
Basic Walls fra Huntonit kan fås hos flere ulike forhandlere landet rundt, din nærmeste finner du HER
Platene er ferdig malt, og med sin unike penselstruktur ser de ekstra forseggjorte ut og gir rommet en ekstra touch.
Vi valgte to farger i rommet for å gi det litt ekstra liv. Kontrastfargen er Soft Eucalyptus og resten av rommet er fargen Mist, Basic Walls platene finnes i mange forskjellige farger.
Platene gir rommet en lun klang og det beste av alt er at de er superenkle å rengjøre.
Og om vi skulle bli leie fargen kan vi enkelt male over.
Far er stolt og minstemann stortrives.
Kan det bli bedre?
Her kan du lese om steg 1 // Her kan du lese mer om steg 2
En barnefri helg.
I morgen våkner vi opp til et hus som er helt stille.
Jeg kan åpne øynene når jeg vil, jeg skal ikke starte dagen med å skifte nattbleier eller ha brillebjørn i bakgrunnen når jeg spiser frokost.
I morgen når jeg våkner, vil det kun være en til i huset, og det er min mann.
Vi kan ligge under dyna så lenge vi vil, tett omslynget eller langt fra hverandre 😉
Uansett hva vi velger vil det ikke ligge ett eller to eller tre småtroll i senge med oss.
Barnefri, og det en hel helg.
Jeg skulle ønske jeg skulle fortelle dere alt det romantiske, avslappende og voksne vi skulle gjøre.
Men sannheten er at vi skal male, pusse, sage, spikre, pakke og rydde.
Og vet du hva, jeg gleder meg egentlig 🙂
Vårt store, fine, gode hus skal legges ut for salg og da må det skinne.
Akkurat nå, gjør det IKKE det 😉
Barna skal være hos de vi kaller våre bonus besteforeldre.
En fantastisk nydelig familie som står mannsterke og klare.
Som setter av tid og energi en helg for å gi de påfyll og nye erfaringer.
Herremin så heldige de er.
Det er ikke mange som sier ja takk til å passe fem små, men disse er gale nok 😉
Det er første gang Oda skal med en hel helg, spennende både for liten og stor 😉
At hun har med seg hele søskenflokken vil jo nærmeste gjøre hvilken som helst sted som hjemme.
Jeg er uendelig takknemlig for at de tilbyr seg, for at de ønsker og vil være med barna våre.
Til gjengeld har de fått en stor fanskare på fem små som virkelig viser at de setter pris på at de blir satt pris på.
Det er med god samvittighet jeg vinker farvel til barna i dag, fordi jeg vet t
mest sannsynlig blir resultatet en supereffektiv helg hvor vi får gjort unna veldig mye mens barna storkoser seg med disse fine folkene.
Vi kan spikre og bråke så lenge vi vil, og i mellom slagene kan vi kose oss med litt god mat og god søvn.
Kanskje ikke det som står øverst på den romantiske listen, men jeg tror vi skal få det temmelig fint likevel jeg.
Følg gjerne helgen vår på Snapchat: idebankmamma
Flere barn? – Vi svarer på spørsmål fra spørsmålsrunden.
Hver eneste dag deler vi av vår hverdag på Snapchat med dere ( følg oss gjerne: Idebankmamma)
Gode dager, dårlige dager, hverdager og fest.
Småbarn, store barn og ingen barn.
jobb og fritid.
Ja rett og slett det meste, alikevell vet jeg jo at dere sitter med mange spørsmål som jeg kanskje ikke svarer på.
Derfor inviterte jeg i går til en aldri så liten spørrerunde på Snapchat.
Og siden de fleste spørsmålene krever en aldri så liten avhandling, svarer jeg her inne 🙂
Det går en grense på hvor lenge det er allrigth å høre på meg skravle 😉
Så, her kommer de altså, svarene på (noen ) av deres spørsmål:
I en travel hverdag, når spiser dere middag og når spiser barna kveldsmat?
Barna blir som regel hentet i 16 tiden (skolebarna kommer hjem mellom 12-14 avhengig av når skoledagen er over)
Det er Pappa som henter hos oss, og mens han henter begynner som regel jeg med middagen sammen med Oda, som allerede har spist et middagsglass fra kriseskuffen. Vi spiser middag rett før 17. De to minste er ikke spes glad i middagen vår så Jonatan spiser kveldsmat kl 18 til barnetv og Oda spiser grøt da.
Kveldsmat på resten av ungeflokken kl 19.30.
Noen ganger løser vi det også med å snu det hele opp ned, og spise et lett måltid rett ved hjemkomst også spiser vi middagen til kvelds.
Hvor oppbevarer du det kreative stæsjet dere har.
Vi er jo over snittet glad i å være kreativ, så vi har rett og slett et eget skap i stua med god plass til både tegnesaker, lim, glitter og hva det måtte være.
I tillegg har vi en tralle fra Ikea med lett tilgjengelig stæsj som brukes i det daglige.
Den er virkelig gull verdt.
Hvor viktig er sikring av barn i bil for dere?
Åååå her er du inne på min hjertesak. Bilsikring.
Helt ifra jeg tok meg en sommerjobb som ung førstegangsmamma hos Babyshop og jeg fant ut at det fantes både misvisende reklame og vanvittig lite kunnskap der ute har jeg ivrig delt min kunnskap rundt meg. Våre barn sitter bakovervendt så langt det går.
MEN jeg er nok ikke av det helt ekstreme, som går all inn og aller helst skulle hatt både store og små bakovervendt til de blir 35 år (satt på spissen)
Jeg mener at så lenge man gjør så godt man kan og sørger for å velge sikre og gode løsninger i bil har man kommet langt.
Bakovervendt til minst 4 år er målet mitt, kommer vi lengre er det en bonus.
Jeg mener at sikring av barn i bil er en av de viktigste ansvarsområdene vi foreldre har. Vi er pliktig til å sørge for at barna sitter trygt og godt når vi velger å putte de i en bil. Dersom vi ikke tilegner oss kunnskap nok, gjør vi heller ikke en god nok jobb.
Sikrer vi barna feil eller for dårlig i bil, kan døden faktisk være en konsekvens, selv når du bare skal en liten tur på butikken.
Hvordan løper du barna å holde det ryddig hjemme og ikke lager rot for foreldrene.
La oss først spørre oss enda et spørsmål. Hva er rot for deg og hva er rot for barna?
Om man er veldig ryddig av seg, vil nok noen dager her gjøre en temmelig gal.
Her ligger det ting over alt, leker overalt, klær overalt.
Vi har leker i stua, skohaug i gangen og mye rart både her og der.
Noen vil kalle det rot, jeg vil kalle det “hjemmekoselig”.
det er selvfølgelig til en viss grad, det når et punkt hvor jeg også blir smågal.
men litt har jeg valgt å tåle, med fem små soldater i hus tror jeg man må det.
Men igjen, vi har rydderutiner.
Lekene samles på kvelden før kveldsmat.
hvert av barna har egne hyller til å putte egne ting i gangen.
Og skal det bli lørdagsgodt, må de rydde rommene sine.
Når begynte dere med pottetrening
Er det noe vi ikke har stresset særlig med, så er det nettopp bleieavvenning.
Mye fordi vi vet at det kommer når barnet er klar for det, det er iallfall vår erfaring.
Selvfølgelig kunne kanskje resultatet vært at de hadde vært bleiefri enda tidligere om vi hadde øvd eller brukt resurser på det, men det vet vi ikke.
Barna våre har blitt bleiefri sommeren de har mellom de er 3 og skal bli 4.
Hva tenker du om at barna vokser? Føler du det går for fort eller er det godt de vokser opp?
Jeg er selvfølgelig uendelig takknemlig for at mine barn vokser, at de fyller år og blir større og større, alternativet hadde jo vært mye verre.
Men, helt ærlig så synes jeg det er litt skummelt at disse små fine sjelene skal bli store og snart leve sine egne liv med meg som tilskuer stede for midtpunkt.
Jeg vet jeg kommer til å savne mye med denne unike tiden mens de er små. Hvor de ser opp til meg og ser bare godt i meg.
Hvor de har tid til kos, har trillende latter og grisete leverposteifingre.
I dag har jeg barn ifra 0-11 år, og vet så alt for godt at det blir sannelig ikke bare bare når de blir eldre heller.
Nattevåk og såre bleiestumper en ting, en annen ting er å stå stødig mens man har tenåringer som skal kave seg gjennom ungdomslivet.
Krangler barna mye seg imellom, kan du gi noen råd til søsken som ikke går så godt overens?
Vi var nok temmelig bortskjemt når vi fikk barn nummer to.
En storesøster som tok imot sin første bror med åpne armer og var tålmodig og forståelsesfull som få.
Søskenkrangling eksisterte ikke (og nei jeg overdriver ikke)
Men så kom lillesøster. To tett har sin sjarm og jammen fikk vi erfare at det har sine utfordringer også.
Som blant annet søskenkrangling. De hylte og skrek mot hverandre, ble til og med fysiske.
Nesten som rovdyr glefset de etter hverandre mens jeg satt å måpte i sjokk.
Hva i alle dager var dette.
I dag, har vi søskenkrangling (og kjærlighet) hver eneste dag.
Og jeg tror, at vi som foreldre har enklere for å se kranglingen og overse kjærligheten, og om man har utfordring med mye krangling er mitt første råd på å øve seg på å se etter kjærligheten. Være flink til å skryte og ikke minst gjøre en selv og barna bevist på at nå har dere det faktisk temmelig hyggelig.
Mitt andre råd er å ikke bli med i kranglen. Å buse inn i en heftig krangler med utestemme og makt gjør ikke akkurat situasjonen bedre.
Et rolig tak over det hele, med rolige armer og stemme. Som deler opp de to som krangler og får de fra hverandre en stund er det beste.
Også tror jeg og at vi bare må falle til ro med at det er ok å krangle innimellom også.
Slik er søsken bare.
Er Kos med kaos jobben til dere begge?
Jeg er så uendelig takknemlig og ikke minst stolt når jeg kan svare JA på dette spørsmålet.
og ikke bare er det vår jobb det er også jobben til to mennesker til.
Tenk at jeg får lov til å drive med det jeg brenner for og elsker, hver eneste dag.
At blod svette og tårer har gitt et så godt resultat.
Nå skal det legges til at jeg så langt der ifra lever luksus, men har nok til smør på skiva og litt til.
men at jeg kan få drive med noe så givende er nesten viktigere enn lønn 😉
Når skal dere flytte og skal barna bytte skole og barnehage?
Vi flytter så fort skoleåret er over, vil gjerne at barna skal få fullføre skole her. For flyttingen innebærer nettopp at barna må bytte skole og barnehage.
Matilde begynner i førsteklasse så hun hadde måttet bytte uansett, Amalie og Markus må begynne på ny skole, Jonatan bytte barnehage og Oda skal begynne i samme barnehage som han. Det blir VELDIG spennende.
Tips til å minske glassforbruk om dagen?
Oh yes, dette har vært et aldri så lite problem hos oss også.
Jeg har to tips: bruk fargerike melamin (er det det det heter?) slike plastglass.
De holder vask etter vask og er forskjellige, slik at barna kan ha feks en fast farge.
2. bruk whiteboardtusjer på glassene og skriv navn. Disse går enkelt av i vask men sitter temmelig godt på gjennom dagen.
Hva var den største overgangen når dere gikk fra 3-4 unger?
Helt ærlig, ikke spesielt stor overgang.
Den absolutt største for min del var fra 0 -1 barn og 2-3 barn.
Det å plutselig bli mamma var definitivt den største overgangen. Føltes ut som om jeg ble kastet inn til ulvene til tross for flere måneder med forberedelse.
og overgangen fra 2-3 fordi vi plutselig ble undertallig og kunne ikke dele likt.
Skal dere ha flere barn eller føler du deg ferdig?
Kan jeg få spørre et spørsmål også? 🤣 Føler man seg noen gang ferdig?
Isåfall når kommer den følelsen og er den veldig tydelig eller må man lete litt etter den?
Selvfølgelig har jeg dager hvor jeg tenker, hva i pokker er det vi driver med.
Dager hvor minstemor surver, 2 åringen trasser, 6 åringen nekter, 7 åringen er hyper og 11 åringen sturer.
Dager hvor jeg har lyst til å legge meg igjen før jeg i det heletatt har stått opp.
Men flertallet er dager fylt med barnelatter, nydelige øyeblikk, stolthet, samvær, kos og masse masse masse kjærlighet.
Jeg har dager hvor jeg nesten ikke kan vente til de blir store og dager hvor jeg ønsker å stoppe tiden fordi den er så unik den lille tiden de er små.
Dere er vel ferdige nå?
Hadde jeg fått en femmer for hver gang jeg har har fått det spørsmålet…
Sannheten er at jeg ikke kan svare ja, fordi jeg vet så inderlig godt at om to blå skulle lyse mot meg igjen hadde jeg ikke klart å tatt det bort.
Ikke når jeg ser den fine flokken vi har.
Så det kort oppsummert, skal vi ha flere barn? Vet ikke, vi kan ikke planlegge livet 🙂
Av alle spørsmålene jeg fikk plukket jeg ut disse denne gang.
Om du ikke fikk svar på dine spørsmål denne gang, spør meg gjerne neste gang, følg oss på Snapchat for daglig oppdatering: Idebankmamma
Kort eller kontant?
//annonse
Når skal jeg få bankkort?
Spørsmålet kom helt spontant ifra baksete en helt vanlig tirsdag.
Hun som spurte er 11 år og eldst i flokken.
Jeg kjente at det umiddelbart gikk kaldt nedover ryggen min.
Vesle jenta mi, bank kort, ett eget bankkort!
Njaaa sier jeg og nøler mens jeg vipper ned speilet for å møte blikke hennes.
Bankkort?
Hva skal du med det da?
Emilie har jo, er første responsen. Jeg himler med øya, men før jeg rekker å si noe har hun allerede neste
argument klart, Også er det jo smart når jeg skal være med på shopping, og henge på kiosken og være med på ting.
Du har jo liksom aldri penger når jeg trenger det, og det blir alltid så mye pes.
Bah, jeg hater når de har så innmari rett.
Hun har jo det, jeg glemmer ALLTID å ta ut kontanter når hun trenger det.
Alltid.
Også må vi ut en ekstra tur da, bare for å skaffe kontanter.
Et eget bankkort ville jo gjort alt så mye enklere, jeg ser jo det.
Jeg sjekker i nettbanken og finner raskt ut at det eksisterer bankkort for barn.
Et eget gratis bankkort som kan brukes av barn fra 7 års alder.
Jeg må innrømme at min umiddelbare tanke i det vi sitter i bilen den helt vanlige tirsdagen er at det er viktig for barna å håndtere kontanter for å se at pengene brukes opp, men sannheten er jo at vi i det voksne liv knapt bruker kontanter. Jeg bruker kun kontanter når jeg MÅ.
Det som gir meg kontroll over den daglige økonomien er nettbanken min, som kan fortelle meg hvor mye penger jeg har brukt og hvor mye jeg har fått.
Det er nettbanken som gir meg oversikt oversikt over hvor mye penger jeg har, ikke kontantene.
Så hvordan gi barna den oversikten når de får et bankkort i hånden?
I Sparebank1 finnes det en egen app for barna som har bankkort, SPINK.
SPINK er en oversiktlig og enkel mobilbank for barn som forteller Amalie akkurat det jeg ønsker hun skal ha oversikt over.
Hvor mye penge har hun, og hvor mye penger har hun brukt.
På den måten kan hun selv oppleve gleden av å ha kontroll, forstå at kontoen er i ferd med å gå tom før den er tømt.
Og ikke minst se gleden av å spare.
Jeg vet så inderlig godt at god økonomisk sans kommer uendelig godt med i det voksne liv.
Og det er jammen meg ikke noe som kommer av seg selv.
Man må ikke vokse opp i et hjem med tykk lommebok for å lære dette. Men man må få lov å være involvert i familiens økonomi i en eller annen grad.
Vi voksne må ikke være redde for å sette begrensninger, tydeliggjøre at man feks sparer eller strammer inn av ulike årsaker.
I SPINK kan man sette sparemål, se hvor langt man har igjen til målet og også overføre penger fra sparekonto til brukskonto og motsatt.
Hun har rett og slett full kontroll og det på en digital og trygg løsning.
Og jeg har også full kontroll over hvor mye hun bruker og hvor i min nettbank, noe hun også er klar over.
Hun har fått bankkort og mobilbank nå, hun er 11.
Når et barn er klar for å bruke og ikke minst forstå et bankkort er selvfølgelig variabelt.
Denne frøkna kunne nok fått kort mye tidligere om mamman bare hadde tatt seg tid til å lese litt.
Men hennes største lillebror derimot, som er 7,5 trenger nok en stund til.
Men om jeg tenker meg godt om ser jeg jo at det er tryggere å sende barnet ut på egen hånd med et bankkort i hånden versus løse penger.
Iallfall når jeg vet at bankkortet hun holder i hånden hverken inneholder bilde eller personnummer. Og kortet kan kun brukes i fysiske butikker, ikke netthandel.
I tillegg har vi selvfølgelig pratet om hva som er viktig å huske på med bankkortet
Og hun vet godt de tre viktigste reglene.
1. Om hun mister kortet skal hun si ifra til oss med en gang.
2. Hun skal lære seg pinkoden utenat, den skal ikke skrives ned noen sted.
3. Hun skal ikke fortelle pinkoden til noen, selv ikke sine beste venner.
Har dine barn bankkort?
Eldstefrøken skal på sommerskole – Vi gjentar suksessen.
//annonse
Spør du henne, var det den beste uka i løpet av fjorårets sommerferie.
Uken hun tilbragte på sommerskole i regi av forskerfabrikken.
En uke med fokus på mattegøy og kreativ læring.
Nye vennskap og masse gode minner.
Aldri har hun vært så ivrig rundt middagsbordet.
Nye triks, nye tips og ny kunnskap ble ivrig utdelt.
Ikke bare lærte hun mye, men nye vennskap ble også dannet.
En uke hvor de ble som en egen klasse. Lekte sammen, spiste sammen, lærte sammen.
Jeg må innrømme jeg var skeptisk, sommerskole.
I grunnen noe jeg nærmest grøsser nedover ryggen for.
Jeg husker det var en truende pekefinger og en trussel om at jeg måtte gå på sommerskole om leksene ikke ble gjort. Jeg var LIVREDD sommerskole. Jeg mener, skole..og det på sommeren. Midt i verdens beste ferie.
Og nå skal jeg sende eldstefrøken av gårde på sommerskole for andre gang.
Helt frivillig og med glede.
Forskerfabrikken arrangerer sommerskole i hele landet hvert eneste år.
Deres mål og ønske er å øke interessen rundt realfag, og ut ifra responsen til vår frøken kan jeg si at de er temmelig nære å kunne si at de nå sitt mål. Hun ELSKET det.
De leker miniforskere i en uke. Med iver og lyst løser de spennende oppgaver og utfører magiske prosjekter sammen.
I år skal hun på sommerskole igjen.
Tema for i år er stjernestøv, elektrisk magi og den usynlige verden.
I år skal de blant annet utforske elektrisitet, lage gigantiske såpebobler også skal de bygge med marshmallows og lage ballongraketter.
Sommerskole varer en skoleuke (mandag-fredag) fra 09-15,
Alle som deltar fullfører det hele med en helt egen forsker t-skjorte,
forskerbriller og et mikroskop til odel og eie.
Når sommerskolen arrangeres nær deg kan du sjekke ut HER
Vi løser feriekabalen med glede med en uke på sommerskole.
Hun lærer og har det gøy, vi jobber.
Perfekt.
Og du, sjekk gjerne ut vår konkurranse som kommer iløpet av dagen på facebook, hvor vi deler ut sommerskole plass til 2 av dere!
For en dag.
Ahh slike dager som dette er fantastisk.
Det er slike dager jeg putter i baklommen og drar frem når jeg trenger det.
Til tross for at natten har vært humpete og stakkato og at 2 åringen stod opp på feil ben og alt for tidlig har dette vært en av de dagene som minner meg om at jeg og vi jammen er heldige som har hverandre.
For en flokk jeg har <3
Vi er en ekstra i huset disse dagene. En av mine mindre søsken, min lillesøster fra Trondheim er nedover og ungene er i ekstase (jeg også)
Og det er ikke rart, for makan til supertante skal man lete lenge etter.
Jeg må innrømme det er litt uvant, på en måte får jeg følelse av å miste kontroll.
Plutselig ha et ekstra sett med hender som uten oppfordring fisker med seg en-to-tre ja til og med fire små og finner på sprell.
I dag har jeg til og med laget middag uten en unge på hvert ben.
Men før middag ble dagen fylt med masse moro.
Vi besøkte Hadeland Glassverk som arrangerte barnas helg.
Og med selskap strålende sol på en skyfri himmel visste vi at dette måtte bli bra.
En sen frokost med ferske rundstykker og egg senere og vi var på vei.
Oda fikk første lange kjøretur i det nye sete sitt Britax Dualfix (eeeeelsker det)
Barnas helg på Hadeland glassverk har vi vært på før, og vi vet at barna koser seg der.
stor plass å leke og løpe.
Masse spennende å se og mange minner å ta med seg hjem.
Vi startet dagen med en tur på Barnas Bondegård.
Kalv, hest, sau, lam, høner. kaniner er blant annet noe av de dyrene man kan se.
Så var det glassblåsing og ansiktsmaling før ferden gikk videre til farging av lys.
Og jammen møtte vi ikke selve mummitrollet på veien og. Hadeland Glassverk skal ha en egen attraksjon i sommer.
Hentet fra selveste London, DEN gleder vi oss enormt til (kan lese mer om de HER)
Innom en lekeplass og utforsking av toget som står bak i bakgården.
Følelsen av vår og solen som varmet gjorde at vi fikk lyst på is.
Og jammen ble ikke årets første softis fortært av hele gjengen også.
På vei hjem tok Oda siste dupp og resten av gjengen digget den nye sangen til Marcus og Martinus (årets sommerhit)
Og vel hjemme fikk jeg laget middag uten unger rundt meg mens det ble sparket ball, laget sandslott og utforsket i hagen rett utenfor.
Pizza, godis og barnetv.
De minste i seng og litt oppmerksomhet til de største.
Også avsluttes kvelden med litt stillhet og en ekstra oppmerksomhet til a mor.
For en dag, for en dag.
Og du, følg oss gjerne på Snapchat for både gode og vonde dager: Idebankmamma
Barnefri – Det var jammen meg på tide?
På mandag pakker jeg bagen og blir borte fra barna mine for første gang på det jeg kan huske.
En av mine vakre søstre har invitert meg med på konsert og overnatting i selveste hovedstaden.
Det er klart jeg gleder meg, en opplevelse jeg sjelden unner meg selv servert meg midt i fanget.
Men helt ærlig , det er ikke noe jeg har lengtet etter.
Å det har du godt av!
Det var jammen meg på tide!
Er som regel responsen jeg får når jeg forteller at jeg skal ut på vift.
Det er kanskje sant, at jeg har godt av det.
Og for all del, jeg kjenner absolutt ikke på noe snev av dårlig samvittighet.
Jeg vet godt at jeg har en mann som tar dette på strak arm.
Men, det var jammen meg på tide?
Jeg har flere ganger tenkt litt ekstra på den responsen.
For hvem bestemmer egentlig når det er på tide?
Og har man godt av det, når man ikke kjenner behovet?
Altså, for all del, som jeg sa innledningsvis så gleder jeg meg.
Dette blir en luksus i hverdagen for meg.
Men likevell har jeg mange ganger opplevd å bli sett på med skrått blikk når jeg forteller at det å ha barnefri eller reise fra barna ikke er noe jeg lengter etter i det daglige.
Årsakene er mange til det selvfølgelig, men
det hele snudde når jeg kunne kalle meg en frisk mamma.
I mange år var jeg en mamma med depresjon, jeg slet med å være tilstede og ikke
minst nyte hverdagen som mamma.
Jeg klarte ikke glede meg over de små øyeblikkene, jeg klarte ikke være i nuet.
Jeg lengtet stadig vekk.
Men så snudde ting, jeg ble frisk.
Jeg så de små øyeblikkene, jeg lo, jeg gledet meg med og av barna mine.
Jeg fikk en ubeskrivelig glede over å gjøre de små glade.
Det å sette pris på å være sammen med mine barn var fantastisk.
Og ikke minst en vanvittig stolthet og takknemlighet over å få være mamma.
Jeg visste jeg ville ha barn, første barnet vårt var både etterlengtet planlagt og prøvd på i lang tid.
Men at jeg skulle ende opp med en hel flokk hadde jeg aldri trodd.
Men den herlige gjengen har sammen med min mann vist meg hvem jeg er og hva jeg er i stand til.
De har vist meg hva jeg må jobbe med og hva jeg er vanvittig god på.
De har vist meg at det meste er mulig, bare man ikke gir opp.
Jeg er usannsynlig glade i de, og jeg vet at de er vanvittig glade i meg.
Å være mamma, er MEG.
Å være mamma har gjort meg til den jeg er i dag.
Jeg føler svært lite behov for å definere meg som “bare” Nina,
fordi jeg er like mye mamma som jeg er Nina.
Å være Nina er å være mamma.
Det er nærmest forventet at jeg som småbarnsmor skal hylle egentid og barnefri.
Og forstå meg rett her, jeg setter så absolutt pris på at noen andre ønsker å tilbringe tid sammen med mine barn, eller ta ansvar for flokken når vi skal gjennomføre noe som barna kanskje ikke kan være med på.
Og jeg ELSKER tiden etter leggetid.
Stillhet, ro og fred.
Men vi er ikke bortskjemt med fri, det er kanskje noe av grunnen det også.
Vi får hjelp hvis vi spør når behovet melder seg , men opplever ikke at familie tar barna av eget initiativ.
Det er også noe som mest sannsynlig har bidratt til at vi er komfortable med å omgå barna våre mye og ha de med på det meste.
men selvfølgelig trenger vi egentid vi også, for å pleie hverandre, pleie oss.
Det er usannsynlig viktig.
Så vi prioriterer å få fri en gang i blant for å skape mer rom for oss som par.
Jo bedre vi har det jo bedre foreldre er vi og jo bedre har barna det og enda bedre har vi det sammen.
Vi er heldige og har blitt kjent med en familie som mer enn gjerne tar hånd om hele flokken en helg en gang i blant. Som selv tar initiativ og etterspør barna.
Som gir barna en helg fylt av opplevelser og samvær med andre mennesker i gang i blant.
Disse helgene vokser vi på og barna.
Vi får fylt på kjærligheten og det får jammen barna også.
Det med barnefri er med andre ord ikke lett.
For noen er det et enormt behov, for andre nærmest umulig.
For noen viktig, for andre uviktig.
Det viktigste er at du gjør hva som føles riktig for deg og dere.
Eventyret er 2 år gammelt – Det må vi feire!!
//annonse for egen nettbutikk
Det er nesten like uvirkelig, hver eneste gang jeg låser opp døren til det lille røde huset rett nede i svingen her.
Det føles nesten ut som i går, vi pakket over kjøkkenbordet mens vår temmelig nyfødte fjerdemann lå å sov.
Det hele startet med en kalenderbok, og vil du gjette hva den het?
Jo da du har helt rett.
Kos med kaos selvfølgelig.
En kalenderbok vi selv hadde laget fordi vi savnet en kalenderbok med nok plass til en hel familie.
Som tok vare på minnene og øyeblikkene.
Neste steg var Lill Davinci.
En ramme vi hadde drømt om i evigheter.
Endelig fikk vi den til Norge, og det skulle vise seg at mange var like begeistret som oss.
Og vips måtte vi flytte det hele fra kjøkkenbordet og ut i garasjen.
Nå ble prosjektet så stort at min mann kunne ta sitt drømmesteget.
Han kunne slutte i sin daværende jobb og ta første steg inn i å drive for seg selv.
En mer fleksibel jobb som også gir en mer fleksibel pappa.
Etter dette har vår hverdag bestått av blod, svette, tårer og vanvittig mye moro.
I dag, er Kos med kaos virkelig i ferd med å bli det vi drømte om at det skulle bli.
Takket være dere, og deres tillit til oss gjør at vi i dag har en nettbutikk med masse spennende, og gode produkter,
men det største av alt har en mulighet til å gi andre mennesker arbeid.
Vi tilbyr arbeidsplasser, og er i dag fem mennesker som hver eneste dag stor koser oss med å jobbe i Kos med kaos.
Vi gleder oss til å gå på jobb hver eneste dag, og takknemligheten jeg og min mann sitter med for at dere velger å handle hos oss kan ikke beskrives med ord rett og slett. Ved å velge oss, er dere med på å gjøre en forskjell. Forskjell for bygda vi bor i og menneskene som jobber hos oss.
Forskjell for oss.
Takket være dere, at dere handler hos oss og tilbakemeldingene dere gir oss kan vi jobbe hardt og iherdig hver eneste dag med å skape noe dere ønsker dere.
Vi kan kanskje ikke briefe med de rimeligste prisene, mest fancy annonsene og teknologiske nettsiden.
Men vi kan briefe med helhjertet kundeservice som ønsker akkurat deg en god opplevelse ved å handle hos oss.
Og vi kan love deg en ordre pakket med kjærlighet og takknemlighet.
I morgen fyller vi 2 år.
Og DET må feires.
Og gaven gir vi til dere.
I morgen feirer vi med et VANVITTIG SALG.
Absolutt alle varene er nedsatt, absolutt alle.
i 2 dager til ende gjelder prisene og det er kun lagerførte varer salget gjelder.
Og som en ekstra takk til dere som også leser bloggen, kan jeg røpe at prisene er allerede nedsatt NÅ.
Så, om du har lyst til å sikre deg noen godbiter, har du muligheten nå.
Nok en gang…. tuuuuuusen takk.
Hvordan får vi unga i seng?
Hver eneste kveld får jeg snap, absolutt hver eneste kveld.
Hvordan får dere alle ungene i seng?
Legger alle seg enkelt?
Hvor lang tid bruker dere på legging?
Har alle barna hvert sitt rom?
Derfor tenker jeg at det absolutt er på sin plass å skrive litt om leggerutiner her i huset (slik det er nå iallefall) Ja for jeg regner med at du er temmelig klar over at ting kan forandre seg fortere enn du aner med små barn i hus.
Ettermiddag og kveld er hellig her i huset. Rutinepreget og rolig.
Jeg har ingen problem med å innrømme at jeg ikke synes noe særlig om de ettermiddagene som blir “forstyrret” av en fotballkamp som sjuåringen skal spille i, en ekstra øvelse i koret eller lignende.
For all del, barna er med, og det er gøy når det skjer noe. Men jeg vet også at det har konsekvenser, konsekvenser for leggingen og dermed også min egentid, for selv med 5 barn har jeg også et behov for nettopp egentid. 😉
Det er fem unger som skal i seng, innen 21 skal fem sett tenner være pusset og fem små hoder ligge på puten. Vi klarer det… som regel… 9 av 10 tror jeg.
Minste er den største utfordringen, største er den enkleste.
Så la oss begynne den seigeste.
Odamor.
Hun er trøtt som ei strømpe rundt kl 17.
Etter to dagdupper, gjør vi så godt vi kan med å strekke natten litt.
Resultatet er ofte en litt overstrøtt Oda som treffer sengen kl 18.
Etter en flaske på halvmørkt rom legges hun i sengen.
Noen ganger legger hun seg til for å sove umiddelbart, andre ganger går det fort 1,5 time før hun klarer å finne søvnen. Da må jeg trave inn og ut for å gi henne noen myke stryk over kinnet eller i håndflaten slik at hun finner roen. Enkelte kvelder må jeg stå helt til hun sovner, andre ganger er det ok å bare roe ned for at jeg så skal tusle ut igjen.
Jonatan er klar for sengen mellom 18.30 og 19.
Han har siden han knakk koden med å finne roen selv vært temmelig enkel å legge.
Han er ikke storfan av dill og dull. Vil ha litt ekstra kos ved stell med tull og fjas til tannpuss og litt ekstra kos. Men ikke noe mer.
En liten nattasang holder, bok er ikke noe for han når hodet treffer puta.
Så en (selvskreven ) traktorsang og vips er han i drømmeland.
Enkelte kvelder oppsummerer han dagen gjerne selv med en oppdiktet sang eller historie.
Noe av det søteste å ligge å høre på spør du meg.
Matilde og Markus (knoll og tott) Deler rom og legger seg samtidig.
Vi begynner med kveldsmat så fort Jonatan er i seng og begge to treffer puta innen klokken er 19,45.
De gjør det meste selv men får en kontroll av tannpuss og slikt selvfølgelig.
De er veldig glade i en historie på sengekanten, enten i form av lydbok eller høytlesning.
Ekstra stas er det når storesøster er kul nok til å lese (slik hun gjør nå så jeg får skrevet dette)
Amalie finner senga selv i 21 tiden, ingen smøring av kveldsmat eller kontroll av tannpuss på henne.
Vi nyter derimot stillheten litt sammen uten småtrolla rundt oss, ser en serie sammen eller spiller et spill.
Det går ca. 2 timer fra leggeprossesen begynner til den er i havn.
Alt er meget preget av rutiner og barna trives godt med det. Forutsigbart og trygt.
Utfordringen er selvfølgelig når vi går utenfor rutinene og leggetiden strekkes feks.
Det betyr med andre ord at helgene ikke er store utskeielsene hos oss.
Oda og Jonatan legger seg til fast tid, Matilde og Markus kl 20 som regel og Amalie får drøye den til 22.
Jeg er så absolutt ikke alene med å få barna i seng, vi deler arbeidsoppgavene mellom oss og har temmelig godt teamwork.
Hvem som gjør hva har vi ikke fast, men helt tydelig perioder hvor vi gjør ting uten å egentlig avklare hvem som gjør hva.
Samtidig vet vi begge hva som skal til, på den måten avlaster vi hverandre hele veien.
Jeg bytter bleie og tar på pysj på Oda mens han mekker flaske feks.
Slike ting 🙂
Vår erfaring er at søvn er viktig.
Sånn er det bare.
Hvor lang tid bruker dere på legging?
//følg gjerne dagene, kveldene og nettene(?) våre på Snapchat: Idebankmamma