Det er ikke bare bare, å plutselig skulle bli mamma.
Ja for det er jo slik det er…
iløpet av noen timer blir man kastet rett ut ifra venteboblen og rett inn i mammatilværelsen.
Allerede i det barnet tar sitt første gisp er det forventet at hun som får den nyfødte bylten på brystet skal være den som sørger for at barnet har det trygt og godt.
De to, som har gått tett i tett i over 9 mnd, møtes for første gang i dette øyeblikk, og skal lære hverandre å kjenne.
Hun sårbar, sliten og full av hormoner, barnet helt ny her i verden.
Utenfor står vi, som har ventet så inderlig sammen med mor og barn.
Telt uker og dager.
Nærmest minutter.
og endelig får vi nyheten.
Barnet er født, mor og barn har det bra.
Hurra!
For en lettelse, for en glede, for en berikelse.
Et nytt menneske.
Jeg forstår godt, at det er vanskelig å beherske seg.
At følelsen kan gå foran tanker.
At fornuften drukner i lykke og lettelse.
Men folkens, nå er det på tide å vise barselboblen litt respekt igjen.
Hver eneste uke får jeg henvendelser fra mødre,
som enten sitter å vipper på tuppen av venteboblen, eller som nylig har sprukket den.
Som sliten, men lykkelig ligger med en nyfødt bylt på armen, og har køen stående utenfor døren.
De er redde.
Redde for å skuffe de ivrige som står så ivrig står utenfor å ønsker å komme inn.
Kan jeg si nei til besøk?
Kan jeg be de komme litt senere?
Svaret mitt er like klokkeklart hver eneste gang.
Selvsagt kan du det!
Jeg tror ikke at denne iveren rundt å se og hilse og ikke minst ta på den nye verdensborgeren er ny.
Det er derimot hvordan vi oppfører oss som barselbesøk som har forandret seg.
Det å føde barn er like naturlig i dag som det var for 50 år siden.
For all del, vi har kanskje et bedre og mer oppdatert helsevesen, bedre senger å ligge i og mer informasjon lettere tilgjengelig.
men prosessene som foregår i kvinnekroppen både rent fysisk og psykisk er det samme.
Uansett hvor enkel fødsel man har, så er det en påkjenning og belastning å føde barn.
Og tiden etterpå er like fylt av inntrykk og følelser som før.
Og før, kom vi på barselbesøk med en kurv under armen fylt med mat og drikke til den nybakte mor og familie.
Vi tilbydde hushjelp eller en ferdiglaget middag.
Vi var ikke mest opptatt av å dele den nyfødte bylten med alle våre kjente og ukjente på sosiale medier.
Men mer opptatt av å nyte, den nye, ferske sjelen man hadde spurt om å få komme å se.
Det burde nærmest eksistert barselbesøk- vettregler.
Noen retningslinjer som forteller deg hvordan vanlig folkeskikk og hensyn fortsatt eksisterer selv om du nettopp har blitt
tante, fadder, bestemor eller hva det måtte være.
La meg gi deg noen eksempler:
Gi den nye familien litt rom, babyen er like vakker om noen dager.
Spør heller om når det passer at du kommer, istede for å foreslå en dag selv.
Ikke forvent dekket bord, så fremt du ikke dekker det selv.
Ha gjerne med medbrakt mat og drikke som du vet den nybakte mamma liker.
Nyt roen i barselhuset, sug til deg lukten og følelsen av den lille.
Nyt nuet.
Respekter mammas følelser, spør om du kan plukke opp barnet.
De er midt i en fase hvor de aktivt bygger bånd, mor og barn.
Ikke kommenter om du synes barnet er stort eller lite.
Gi det heller komplimenter, gode ord og omtanke.
Avlast mor og resten av familien der du kan.
Ta med en søppelpose på vei ut når du reiser, støvsug gangen, eller heng opp en klesvask.
Hva som måtte føles naturlig.
Selv om vi er i 2018, kjemper for likestilling og rettferdighet er fortsatt en fødsel en fødsel.
Det er vondt, sårbart og helt magisk.
Det er mye å ta innover seg det å bli forelder,
Og vi trenger mennesker rundt oss som forstår det.
Tar hensyn og respekterer det.
Mennesker som viser barselhensyn
Kunne ikke vært mer enig!
Husket jeg gruet meg skikkelig til førstemann kom, da jeg har en veldig styrete svigerfamilie, som ikke tar hensyn til andre enn seg selv! Det ble heldigvis ikke så ille som jeg hadde sett for meg, men det ble slik at jeg ble veldig overbeskyttende overfor lille. Ville omtrent ikke at de skulle ta i henne!
Når jeg var skikkelig sliten å så alt husarbeidet som burde bli gjort og egentlig tullet litt med svigermor, som er renholderske om at hun kunne vaske litt gulv og slikt, så jeg kunne trille tur med lille med god samvittighet. Da fikk jeg til svar at jeg kunne vaske gulvene selv så kunne hun IT æ trille tur… burde vært en selvfølge at mor får ha alenetid med den nyfødte uten å tenke på alt annet og at andre kan tilby seg slike tjenester. Slik er det ikke i dag! Og jeg gruer meg nå igjen til nr to kommer om ca 100 dager 🤔
Gode poenger. Et annet punkt; ikke bli for lenge. Ta heller kortere besøk og spør om å komme igjen en annen dag. 😀
Helt enig.
Fikk ikke nok egen tid. Folk kom når dem ønsker og få spurte i forkant om dem kunne komme. Var så slite Og lei all masset. Ingen respekt fra spes 1 person, så Rett før jeg fikk nr 2, kjøpte jeg meg dør hengsle og satte på den når jeg ville være alene. Folk ble «sure» og skuffa, men når folk ikke klarer å høre på meg når jeg sa at det ble for mye besøk og spør før du kommer, så får jeg bare gjøre det vansklig. Helt på tryne å måtte låse seg selv inne i eget hus. (Tips selv om det føles tryggere å gi ut nøkkel til di nærmeste pga div problemmer. Anbefaler IKKE å gjøre det)
Sier bare Amen, godt sagt ☺️
Hugsa beste følelsen var når mamma kom å passa gulle, so eg kunne dusje so lenge eg ville 😍 Beste barselbesøke 😅
Etter jeg fødte gutten vår så kom svigermor på besøk og bodde hos oss i nesten en uke…. Og hun snakker hull i huet på oss om alt som feiler henne selv… (hun er fysisk frisk) Ikke så gøy når man ikke har sovet på en uke…. Med neste mann skal jeg si KLART ifra hvordan jeg ønsker å ha det!
Ja ENKELTE mennesker eier ikke folkeskikk eller hensyn. De skal bare og skal bare. Men når du sitter der som førstegangsmamma, har egentlig en fødselsdepresjon du ikke er klar over, og sitter der ble og totalt utslitt og vil helst bare sove. Nei da skal alle komme å se og du orker ikke å si noe som helst. Men de MÅ absolutt se denne ungen… Ungen blir ikke borte så da kan mor få hentet seg inn igjen først før alle skal renne ned døra og “bare” komme å se!!!!!!!