Det er ikke bare bare, å plutselig skulle bli mamma.
Ja for det er jo slik det er…
iløpet av noen timer blir man kastet rett ut ifra venteboblen og rett inn i mammatilværelsen.
Allerede i det barnet tar sitt første gisp er det forventet at hun som får den nyfødte bylten på brystet skal være den som sørger for at barnet har det trygt og godt.

De to, som har gått tett i tett i over 9 mnd, møtes for første gang i dette øyeblikk, og skal lære hverandre å kjenne.
Hun sårbar, sliten og full av hormoner, barnet helt ny her i verden.
Utenfor står vi, som har ventet så inderlig sammen med mor og barn.
Telt uker og dager.
Nærmest minutter.
og endelig får vi nyheten.
Barnet er født, mor og barn har det bra.
Hurra!
For en lettelse, for en glede, for en berikelse.
Et nytt menneske.
Jeg forstår godt, at det er vanskelig å beherske seg.
At følelsen kan gå foran tanker.
At fornuften drukner i lykke og lettelse.
Men folkens, nå er det på tide å vise barselboblen litt respekt igjen.
Hver eneste uke får jeg henvendelser fra mødre,
som enten sitter å vipper på tuppen av venteboblen, eller som nylig har sprukket den.
Som sliten, men lykkelig ligger med en nyfødt bylt på armen, og har køen stående utenfor døren.
De er redde.
Redde for å skuffe de ivrige som står så ivrig står utenfor å ønsker å komme inn.

Kan jeg si nei til besøk?
Kan jeg be de komme litt senere?
Svaret mitt er like klokkeklart hver eneste gang.
Selvsagt kan du det!
Jeg tror ikke at denne iveren rundt å se og hilse og ikke minst ta på den nye verdensborgeren er ny.
Det er derimot hvordan vi oppfører oss som barselbesøk som har forandret seg.
Det å føde barn er like naturlig i dag som det var for 50 år siden.
For all del, vi har kanskje et bedre og mer oppdatert helsevesen, bedre senger å ligge i og mer informasjon lettere tilgjengelig.
men prosessene som foregår i kvinnekroppen både rent fysisk og psykisk er det samme.
Uansett hvor enkel fødsel man har, så er det en påkjenning og belastning å føde barn.
Og tiden etterpå er like fylt av inntrykk og følelser som før.
Og før, kom vi på barselbesøk med en kurv under armen fylt med mat og drikke til den nybakte mor og familie.
Vi tilbydde hushjelp eller en ferdiglaget middag.
Vi var ikke mest opptatt av å dele den nyfødte bylten med alle våre kjente og ukjente på sosiale medier.
Men mer opptatt av å nyte, den nye, ferske sjelen man hadde spurt om å få komme å se.

Det burde nærmest eksistert barselbesøk- vettregler.
Noen retningslinjer som forteller deg hvordan vanlig folkeskikk og hensyn fortsatt eksisterer selv om du nettopp har blitt
tante, fadder, bestemor eller hva det måtte være.
La meg gi deg noen eksempler:
Gi den nye familien litt rom, babyen er like vakker om noen dager.
Spør heller om når det passer at du kommer, istede for å foreslå en dag selv.
Ikke forvent dekket bord, så fremt  du ikke dekker det selv.
Ha gjerne med medbrakt mat og drikke som du vet den nybakte mamma liker.
Nyt roen i barselhuset, sug til deg lukten og følelsen av den lille.
Nyt nuet.
Respekter mammas følelser, spør om du kan plukke opp barnet.
De er midt i en fase hvor de aktivt bygger bånd, mor og barn.
Ikke kommenter om du synes barnet er stort eller lite.
Gi det heller komplimenter, gode ord og omtanke.
Avlast mor og resten av familien der du kan.
Ta med en søppelpose på vei ut når du reiser, støvsug gangen, eller heng opp en klesvask.
Hva som måtte føles naturlig.
Selv om vi er i 2018, kjemper for likestilling og rettferdighet er fortsatt en fødsel en fødsel.
Det er vondt, sårbart og helt magisk.
Det er mye å ta innover seg det å bli forelder,
Og vi trenger mennesker rundt oss som forstår det.
Tar hensyn og respekterer det.
Mennesker som viser barselhensyn