Et brev fra en liten nybakt storesøster.

Jeg har gledet meg til å bli storesøster.
Jeg har gledet meg til å bli stor.

Men det er sannelig ikke lett å plutselig bli stor når man var liten for ikke lenge siden.

Men nå er han her, han som var i den store magen til mamma, han som vi alle ventet på.

matildeogbaby

Alle kommer på besøk nå, besta og besten, mommo og beste, onkler og tanter.
Alle ser så glade ut, og smiler mens de kommer med blomster og pakker.

Hvem er det som har bursdag?

Alle kommer for å se,

men ikke på meg.

Selv om jeg står midt på gulvet og synger let it go av full hals.
Er det ingen som ser eller hører på meg,

Selv om jeg bukker og neier alt jeg klarer når sangen er over,

er det ingen som klapper, selv ikke onkel.

Det hjelper om jeg blir sint, da ser alle på meg.
Iallefall for en liten stund.

Jeg må være stille sier de, for lillebror sover.

De vil bare se og holde han som er så liten.
Hva med meg, jeg er stor, jeg vet.
Men allikevell liten nok til å passe et fang.

Er det ingen som vil holde meg?

Jeg må vente litt, sier de.

Morgenstunden er ikke slik den var,
mamma er trøtt, sier pappa.
Hun sover sammen med lillebror.

Jeg får ikke se, de sover sier pappa.

Vi som pleide å le og tulle over akkurat passe varm grøt med rosiner i.
Nå er det tørr brødskive til en pappa som gjesper.

risgrøt

Leggestunden har blitt kort.
Vi som hadde en evighet med tid da.
Nå gråter lillebror når jeg skal legge meg.

Mamma bærer lillebror og pappa pusser tenner, mamma vasker meg og pappa bysser lillebror.

Han gråter, jeg er stille.

Kanskje han vil sove med meg?

Jeg liker å hjelpe til.
Men det er ikke bare bare å klare alt, når man bare er tre fingre stor.

Jeg trenger ros.

I dag klarte jeg å kle på meg strømpebuksen selv, selv om det ene benet var feil vei og det andre var vrangt.
Genseren bakfram og jeg glemte tskjorten.

Jeg trenger ros.

I dag tisset jeg på do, for bleien må bort nå sier dere.

Jeg er stor.

Jeg trenger ros.

Jeg kan hente teppe, og vugge lillebror, jeg kan synge en sang og kose han.
Han er jo så fin, så vakker.

Å la han være i fred er vanskelig. Han sover sier dere

12470719_10156359098990641_1609604780_o

Jeg vil jo bare se, bare kose og vise han hvor stor jeg er.

Han liker å se på meg, sier mamma.
Det er det han liker aller best.

Ingen leker, ingen ball, ingen uro.

Bare meg.
Jeg er best.

Han smiler til meg, og bare meg.
Jeg tuller med lillebror, snart kan han også tulle med meg.

Vi skal bli bestevenner vi to.

Bare han blir stor…

Slik som meg…

12341482_10156265287735641_7547311918606342910_n

Gullkorn under istid.

Dette har skjedd på ordentlig vet du…

Jeg og eldstejenta har satt oss til under teppet for å se Istid 4.

Istid 4 (3D)

Her tar de for seg oppdelingen av kontinentene på jorda, alt utløst av et sultent ekorn(?) og en nøtt.
Frøkena titter opp på meg med rynker på nesa..

Har det?

Ja… sier jeg og nikker, eller det er iallefall noen som mener at jorda har blitt delt slik,
men noe ordentlig bevis har vi jo ikke.

Har vi ikke bevis? Nå rynker hun nesa slik at rynkene vises enda bedre.

Nei det skjedde jo for lenge lenge siden, sier jeg og ser ned på henne med et smi.

 

Å ja..sier hun og vender blikket mot tven igjen.

 

Vi blir vitne til at det som mest sannsynligvis er Afrika blir til.
Vann og is spruter og det er riktig så dramatisk mens vi sitter der i den fredelige stuen og knasker superchips.

Plutselig ser hun opp på meg.

Titter opp på meg en stund, før hun sier…var dere redde?

Redde?

Ja…når jorda slo sprekker og sånn?
Du var jo bare et barn når det skjedde?

Nei jenta mi, sier jeg og ler. Det skjedde jo for lenge lenge siden. Jeg klapper henne lett på hodet og gir henne et nuss på pannen.

Jaaa? sier hun mens hun tydelig ikke skjønner hvor jeg vil.

Veldig lenge siden.Sånn VELDIG veldig lenge siden, sier jeg og legger trykk på de riktige ordene.

jaaa?…er ikke du født i sånn 1985 eller no da?

Istid 4- Kontinenter på avveie

Oh du herlige julefred – skrevet av en småbarnsmor.

Peisen tikker, i stua står juletreet å glitrer. ute faller sneen lett.

En deilig lukt av pepperkaker, juletre og røkelse fyller rommet, akkurat passelig til å gi den ekstra følelsen av at julen er her.

Alt er lunt, trygt og stille.

Barna leker og jeg sitter ved bordet etter en lang og god frokost og nyter kaffekopp nummer to

8796_10156320369755641_1725567105162162704_n

 

Iallefall for fem minutter, sånn innimellom. Ja ok så overdriver jeg.
Iallefall for 2 minutter, okey okey, 30 sekunder, innimellom.

For er det noe som virkelig skaper kaostilstander her i heimen så er det når vi går ut av de faste rutinene våre, slik som ja, feks, jul.

Sene kvelder, lange frokoster, “late” dager, mere søtsaker, og tid, MYE tid.

Til tider for mye tid.

Det er kanskje min feil, proppet full av forventninger som jeg er.
Har allerede mimret godt ved å se på bildene fra ifjor.

Hvor rolig og hyggelig vi hadde det.

Totalt i fornektelse på hvordan det EGENTLIG var.

Helt glemt at hjernen er programert til å huske det vi vil huske og pakker alt annet inn i hvit, lydisolerende vatt.

Hvor mye de kan klare å krangle og ikke minst bråke hadde jeg iallefall glemt.

Og at staheten, egenheten og trassen til treåringen dobler seg for hver fridag som går.

Jeg hadde og helt glemt hvordan barna finner sekken med juleenergi og åpner den lille julaften.
Eller hvordan de plutselig får et ekstremt lite behov for søvn, slik at sene kvelder betyr enda tidligere morgener.

Uansett hvor sent det blir på kvelden før, kommer det minst ett par barneføtter tassende før noen i det heletatt vil kalle det morgen.

Til og med Fantorangen sover enda når disse her små mener det er morgen.
Og en liten barnekropp under dyna er hyggelig det altså, helt til den kroppen begynner å sprelle som en mark i en sølepytt og tar dobbelt så stor plass som meg og pappaen tilsammen.

Men for et ørlite minutt der, var det jo veldig hyggelig.

Eller hvor mye to små kan klare å krangle på ørlite tid, eller hvor urolig en 5 åring blir etter for lang tid inne når du tenker at i dag er planen å bare sløve på sofaen, og se julefilm på julefilm slik vi gjorde på det ene bildet som dukket opp som minne på facebook.

Ja for jeg gjør det jo igjen i år.

Kaster meg over kamera i det vi har magiske øyeblikk.

 

12277513_1663736770578183_354190517_nLøper i full sprint mot kamera når jeg ser de oppstå.
For VIPS så er de over.

Men de gangene jeg rekker å knipse de da, så lagres de trygt til neste år for å gi meg de samme vrangforestillingene.

Ja, også glemmer jeg selvsagt ikke å dele de magiske øyeblikk godt både på facebook, insta og snap.
Akkurat slik som alle andre utslitte småbarnsforeldre.

For å klamre oss til at de små deilige øyeblikkene som vi hadde gledet oss til faktisk er der…
De er bare så ufattelig korte.

 

Misforstå meg rett her, jeg liker å tilbringe tid med familie, med barna mine.
Jeg bare liker det ikke når de får være ut av rutinene over lengre tid.

Nå som de mest hektiske romjulsdagene er over, og vi kan tillate oss å falle tilbake til rutinene i større grad går som regel dagene bedre, ja selv om det fortsatt er mye tid.

Vi er mange, og mange kan fort bli mye.

Dagene som kommer skal vi komme oss gjennom.
Det blir kaos og kos, latter og gråt og tid.

Og jeg skal ha kamerafingeren klar, for plutselig oppstår de…
De magiske øyeblikkene som skal lure meg til å ha like store forhåpninger neste år.

 

Julekort

10 aktiviteter til en barnevennlig nyttårsaften.

Etter vi fikk barn har selvfølgelig våre tradisjoner på nyttårsaften forandret seg.
Men en tradisjon tviholder vi på, nyttårsaften skal være en festaften.

Festen fylt av kaos, venting, lek, latter og moro.
Med barn tilstede betyr det selvfølgelig med måtenholdenhet til alkohol, men det betyr ikke at det ikke kan være bobler i glasset av den grunn 🙂

Vi pynter oss, gjør mye gøy, spiser god mat og koser oss den siste kvelden i året.
Vi er glade i selskap, spesielt på nyttårsaften. Ekstra stas blir kvelden med god selskap for både liten og stor.

Feirer du nyttårsaften med barn?

Her er 10 aktiviteter til en barnevennlig nyttårsaften.

1. Brettspill.
Vi får aldri nok av brettspill, og de finnes flere som fenger både liten og stor.
Blås støvet av brettspillene, kanskje fikk dere noen til jul og spill sammen.

brettspill

2. Mimeleken.
Dersom man inviterer flere kan man lage oppgaver til hver familie og lage oppgaver tilhverandre.
Her kan man tilpasse alder og kunnskaper. Om ikke alle kan lese kan man også tegne eller printe ut bilder av det man skal mime.

3. Lage masker.
Å pynte seg med masker kan gjøre dagen ekstra stas, hos alfabetika.no finner dere noen flotte som man kan printe ut helt gratis dersom man ønsker dyremasker, eller her finner du helt vanlige maskeradeball masker.

alfabetika7

4. Lag confettikanoner.
Doruller og ballonger og masse farget papir, glitter og spennende er alt man trenger for å lage barnevennlige confettiskytere
18-confetti-popper-toilet-paper-tubes-party-craft-for-kids

5. Ønsketre.
Vi har feiret nyttårsaften sammen med den samme familien nå i tre år. En ny tradisjon i år er at vi alle skal skrive ned noe vi ønsker oss eller ønsker å gjøre for det nye året. Blir spennende å se hvor mange som har nådd eller opplevd sine drømmer.

6. Moro med pappkopper.
Det finnes mange morsomme aktiviteter man kan gjøre med pappkopper, hva med stablekonkurranse eller det morsomme og enkle movin on up konkurransen? Hvor man starter med en stabel kopper med en annerledes farge også er målet å få den til å gå en runde.

Minute to Win It 03

7. Bekjemp tyngdekraften.
Reglene er enkle, hold tre ballonger i lufta i ett minutt. Barna kan samarbeide, den tøffeste klarer kanskje oppgaven alene?

8. Photoshoot.
Hva med å arrangere en morsom photoshoot? Med disse blir bildene ekstra morsomme.
Vi fant det hos den flotte og kreative bloggen Iheartnaptime.net. Her finner dere Print den selv for 2015

NewYearProps31

9. Innendørs fyrverkeri.
Disse kan familien lage sammen i romjulen.
De henges høyt med tråder ned, og når klokken bikker midnatt, eller barna begynner å bli klare for kvelden kan de dra i hver sin snor. Hva som faller ned er opp til hver enkelt. Godis? Leker? Pomponger? Glitter? Confetti?

3659506156_525b9b13e9

10. Lag kjempe smellbombonger.
Dekorativt, moro å lage og veldig moro å åpne. Alt man trenger er toalettruller og gavepapir.
Kanskje dere kan ha en liten gave til hver gjest inni? Noen gode ord? En fin tegning? Eller kanskje en utfordring til personen?

New-Years-Eve-Poppers-for-Kids (1)

 

Del gjerne ideene med dine venner.

Godt nyttår 😀

Min fjerde fødsel, med fødelsangst på slep. Del 2

Dette er del 2 av fjerdemanns fødselshistorie, del 1 finner du HER

Jordmor ligger nærmest oppå meg…
Det pleier å hjelpe på merkelig vis, sier hun mens hun prøver å dekke mest mulig av kroppen min.

Jeg skjelver, ukonontrolert mens tårene triller og noen lette rier terger meg.

Hva faen har jeg gjort nå, er det eneste jeg tenker.
Hva FAEN er det jeg har gjort nå.

Jeg lot de ta vannet, jeg satte i gang dette.
Faen faen faen.

Jeg sier ingenting, bare puster.

Hold på armene hennes også, sier jordmor til mannen.

Jeg føler meg en smule brydd, der jeg har en dame som ligger over hele meg, og mannen holder på begge armene.

Men det hjelper, sakte men sikkert slutter skjelvingen.
Hakking av tenner opphører også.

Og tilslutt får jeg roet ned kroppen.

Etter en time, er kroppen rolig, men hodet derimot, der går sirenen fortsatt.

Alarm! Alarm! Angsten har tatt over, for øyeblikket seiret.
Tatt fullstendig over og dyttet meg inn i en mørk boble jeg sliter med å finne utgangen på.

De små maseriene kommer og går.

Jeg er redd, til hver eneste en.
Redd i pausene, redd for at neste skal være en skikkelig en.

Jordmor derimot, bare venter… venter på at fødselen skal sette i gang.

Jeg vil ikke.

Hun lurer meg opp, ber meg prøve å sitte litt på ball.

Jeg vet jo godt at hun vet hva hun snakker om, så jeg hører motvillig på henne.
Setter meg litt på ball og gynger.

2 timer med maserier har gått, jeg har enda ikke hatt skikkelig vondt.
Riene kommer regelmessig, men er ikke noe futt i.

Jordmor undersøker meg, men lite forandring.
Mulig hun kanskje kan tøye den til fire cm, men prøver å berolige meg med at fødselen ikke er i gang enda.

Om du kanskje kan prøve å stå litt Nina?
Sier hun med et blikk som overhode ikke sier kanskje.

Jeg husker fra forrige, at det gjorde susen.

Jeg vil ikke.

Ja prøv å stå sier mannen, lett instruert av meg, ja for jeg gav han faktisk bedskjed dagen i forveien.
Få meg til å høre på jordmor.

Jeg reiser meg opp, henger meg over prekestolen og venter på neste rie.

Jordmor forsvinner, det er rapporteringstid.

Kvart over tre, og samtidig, får jeg tidenes rie.

Den bare øker og øker og øker og øker.
Mens jeg puster og puster og puster og puster.

Små klynkelyder kommer til hvert utpust og når den endelig slipper taket, er jeg gjennomvåt.

Fy søren tenker jeg, det er jammen ikke rart jeg har angst for dette.

Nå nytter det ikke å snakke med meg, jeg er borte, langt langt inne i meg selv og kjemper hardt mot å la angsten overta slik at jeg ikke får panikk.

Mannen leser meg, gjør akkurat de riktige tingene.
Minst mulig.

Kommer med en kald klut etter hver rie og passer på at prekestolen ikke sklir unna når det står på som værst. Jeg må ikke si noe, han ser alt.

Det går en liten stund, hvor lenge vet jeg ikke.
Så kommer “min” jordmor inn, i følge med to andre.
En stundent og en dreven.

Nina, jeg sa jo jeg kunne bli til fire, men dette ser ut til å drøye litt.
Så da lar jeg disse to herlige damene overta.

Masse lykke til sier hun og legger armene på skuldra mi.

Den nye jordmora, en stundent har med seg en sjekkliste, en sjekkliste som for meg passer meget dårlig.

Har dere noen ønsker for fødselen? Sier hun usikkert mens hun gløtter ned i papirene.
Jeg svarer ikke, alt for opptatt med å sitte på sengekanten og ta imot riene.

Mannen svarer kort, nei.

Vil du ha noe masasje kanskje sier hun, mens den ene rien er på sitt værste.

Jeg bare rister på hodet og hever hånden.

Kanskje du må på do?
Rien har gitt seg og jeg får åpnet øynene.

Det heter ikke kanskje, sier jeg.. du må si at jeg MÅ gå på do.

Jeg tar imot en rie til, så går vi på do… med triller og traller etter meg…
Jeg kaster meg på do, og der kommer det en rie til, og før jeg får reist meg kommer det jammen en til.
Og plutselig kjenner jeg metallsmak i munnen.

Det har jeg kjent ved alle de tre andre, rett før jeg må presse.

Hjeeeelp roper jeg fra do.
ved neste ri må jeg presse.

Mannen kommer inn, får meg opp i senga, og stundenten sjekker meg.

Nei her kan du ikke presse sier hun, her er det bare 5 cm og veldig stramt.

Jeg klarer ikke holde igjen, kroppen presser.

Den erfarne jordmora bryter inn, brekker ned sengeryggen så hodet ligger lavere enn rompa.

Sånn legger vi slike damer sier hun, og forklarer stundenten at jeg da slipper unna pressetrang fordi ingenting stanger mot livmormunnen og den får jobbe i fred.

Så kommer neste ri,

Jeg klarer ikke holde igjen,

Jordmor roper mot meg IKKE PRESS IKKE PRESS.
Mannen kommer over skuldra mi, pust jenta mi, ikke press, pust.

Jeg roper nei,
De roper JO i kor.

men han kommer jooooooo roper jeg mens jeg må presse enda en gang.

Den  erfarne jordmora sjekker, og dermed kjenner jeg nettingtrusa bare blir røsket av.

Hode er ute jo er det neste jeg hører, og vips…

Så var han helt ute.

Å kjære vene sier jordmorstundenten, det hadde jeg aldri trodd!

Og klokken?

 

15.53

 

ca 40 min aktiv fødsel.

Mer trengte ikke denne vesle store karen på 54 cm og 4340 gr.

12334176_10156259782120641_1382160344_o (1)

 

Jeg fødte sideliggende med hode lengre ned en rompa, helt fortumlet og sjokkert over at det hele var plutselig over. Manne bare nusser meg på kinnet, igjen og igjen.

Jeg begynte å kneppe opp skjorten, så klar for å få han oppå meg.
Jeg vil se han, føle han, kose med han.

Han blir lagt oppå meg, den vakre gode gutten.
Vår fjerdemann.

Jeg følte meg som superwoman.
Aldri før har jeg vært så stolt av meg selv.
Aldri før følt meg så uovervinnelig.

ti fingre og tær og verdens deiligste dobbelthake.

Vi bare nyter.

Jeg er stolt, lykkelig og FERDIG.

JEG klarte det.

 

Min fjerde fødsel, med fødselsangst på slep Del 1

Den ble værre og værre ettersom termindato nærmet seg.

Angsten pirket meg oftere og oftere på skuldra, pustet meg i øret og kilte meg i nakken.

De siste ukene gjorde den meg søvnløs og fryktelig stressa.
Jeg mistet meg selv rett og slett.

Etterhvert ville jeg bare ligge under dyna og kjøre hele svangerskapet i reversj.

Fødselsangst og 4. svangerskap.

Jeg følte meg tåpelig.

Men uff så redd jeg var.

Min største frykt var at den skulle starte på natten, å bli kastet fra drømmeland til smerteh*lvete hadde jeg opplevd på de to første fødselene. Grusomt var det.

Jeg slet med å få sove, og når jeg sov, var søvnen urolig og kort.
Like lettet hver gang jeg så klokken gikk mot morgen.

Termin kom.
Jeg hadde ikke håpet eller trodd at jeg skulle gå overtid med fjerdemann, men i det jeg våkner etter en særdeles dårlig søvn er termindagen passert.

Jeg hadde time til overtidskontroll på sykehuset 28. november, 3 dager etter termin, jeg hadde aldri trodd jeg skulle måtte møte opp på den, men så feil kan man ta.

Så da satt jeg der, ristet som et aspeløv.

Nina?

Puh, en kjent lege og jordmor møter meg.
Det hjelper så absolutt å se kjente fjes.

Hvordan går det egnetlig nå Nina?
Hode og kroppen krangler om hvem som skal svare først.

Jeg er så uendelig sliten, men det jeg ønsker aller aller mest er jo ikke mulig.

Jeg ønsker ikke føde, jeg ønsker ikke få ungen ut rett og slett.

Hit the reverse button!

8007edc5c40478e2e988ebceb1df06bd

Jeg vet ikke hvordan det går…sier jeg etter litt.
Mannen tar over.

Hun er sliten nå, hun sover ikke, hun er ikke tilstede rett og slett.
Trekker seg unna, gråter mye og ja vi føler vi har mistet henne litt.

Min kjære tapre mann, han som aldri sier noe.
Han tok tak i mikrofonen og ropte etter hjelp.

Og alle hørte på han.

Vi skal først undersøke deg Nina, så ser vi hvordan dette går.
Men jeg tror nok kanskje det er lurt at vi bare får dette unnagjort.

Jeg legger meg på ultralydbenken.
Lillegutt har det helt fint, smatter på morkaken og koser seg max.
Neste gang jeg ser deg er det ikke lenger i sorthvitt.

Så var det over i skrekkens (gyn) stol.
Lett modnet og veldig klar for action sier gynekologen.

Hun tar på leggen min, som rister, hele meg skjelver og jeg hakker tenner.
Tar bort lyset og ser opp på meg.

Jeg tror vi skal hilse på lillebror i dag jeg.

Herifra blir ting litt tåkete for meg.
Jeg husker gynekologen forklare meg at jeg er moden nok til å ta vannet og at da blir fødselen naturlig igangsatt.

Jeg hopper rett inn i nettingtruse og gigableie og blir eskotert inn i en fødestue.

Her kommer jeg litt mer til meg selv, men er både kvalm og redd.
Tårene triller, jeg skjelver ukontrolert og hakker tenner.

Jordmoren er heldigvis kjent, det er hun som tok imot tredjefrøken.

Nå gir jeg deg 10 minutter til sier hun etter jeg har sittet en stund å stirret i gulvet .

Herregud, 10 minutter til jeg skal hoppe inn i smertehelvete tenkte jeg.
Frivillig si ja takk til å sette igang det som har gjort meg søvnløs i flere uker.

Jeg flyttet blikket fra gulvet til fødesengen.
Jobber hardt med å roe meg selv ned,
Dette skal gå bra, dette skal gå bra, dette SKAL gå bra sier jeg til meg selv.

Bena klarer knapt å bære meg i det jeg kryper oppi.

Lett overrasket over hvor komfortabel sengen egentlig er, sitter jeg da klar.
Det er nå det skal skje.

Jordmor tusler litt rund i stua, henter noe fra et skap her, en skuff der og triller frem maskiner som skal måle både lillebror hjerterytme og mine eventuelle rier.

En lang lang sak skal til for å ta vannet.

Nå venter vi ikke mer Nina, nå gjør vi det bare.

Jeg sier ingenting, bare lukker øya og prøver å slappe av, mens jeg slipper jordmor til.
(er det bare jeg som føler meg som ei ku under undersøkelser ved fødsel.
Hele hånda oppi liksom… grøss)

Så blir det varmt mellom bena… vannet har gått.

Kjempe fint og masse vann sier jordmor begeistret.
Kroppen min bare rister, uansett hvor hardt jeg prøver å slappe av.

Kort tid etter kjenner jeg lett murring.

Pokker nå begynner det.

Del 2 finner du her

Psst siste innspurt i dette svangerskapet kan du følge på snapchat, Idebankmamma heter jeg.

Kjære du som skal feire jul med barn.

Kjære du, som skal feire jul med barn.

Denne er til deg.

Det er ikke lenge til roen senker seg i stuen,
Om få dager er selveste julaften her.
Dagen de små teller ned og gleder seg til

Og i den forbindelse vil vi komme med noen velmente råd.
til deg som skal få æren av å feire jul med de små søte.

Senk skuldrene,
pust ut og ro ned. Det gjør absolutt INGENTING
om det fortsatt er støv bak sofaen.

Barna vil mye heller ha en uthvilt mamma og pappa
enn en sofa som er vasket under

Nyt øyeblikkene.
Like fort som de kommer er de over.

Vårt beste råd?

Sett deg på gulvet.

Vær med barna, vær SAMMEN med dem.
Legg vekk facebook, twitter og insta.
Gå offline for en liten stund?

Og sist men ikke minst.

Ta hensyn.
Du er en del av barnets minner.
Du gir barnet tradisjoner.

DU skaper barnets jul.

Brett opp ermene, gjør det hyggelig ut av det du har.
De små ser ikke sprø svor, passe utvannet pinnekjøtt,
nyvasket kjøkken eller stilren julepynt.

De bryr seg ikke om de dyreste gavene.

De ser det som virkelig betyr noe.
DEG!

Gi dem litt av deg,
gi dem TID med DEG!

Og du får julens flotteste gave tilbake.

Du får se julen gjennom barnas øyne.

juletre
GOD JUL
Hilsen oss i idebank for småbarnsforeldre.

Del denne med andre som former barnas jul og tradisjon.

Søskenkjærlighet.

Jeg var så spent.
Der jeg satt med vesle ferske Jonatan i armene.
Bare timer gammel enda, akkurat 24 små timer.

Vi satt ytterst på sengekanten, jeg kjente hjertet hamret litt ekstra i det jeg hørte heisen sa PLING.

Jeg hørte latter, en latter som er kjent og kjær.
Så hører jeg flere kjente små spinkle stemmer.

Er det heeeer hører jeg eldstefrøken si, og noen barnehender på døren.

Ja det tror jeg jammen sa den mørkeste stemmen av de alle.

Også går dørhåndtaket sakte ned.

Det første møte mellom barna og lillebror kommer jeg aldri til å glemme.
Jeg var proppfull av følelser der jeg satt. Nybakt firebarnsmamma, sliten etter lite søvn og en fødsel og uendelig uendelig stolt.

Å se trekløveret komme inn for å møte fjerdemann.

12308873_10156256555130641_756634314_n (1)

Minsta møter øynene min med en gang, hun stråler, mellomste er skeptisk og forsiktig, og eldste er like full av følelser som hun alltid er.
Øynene er tårevåte før hun i det heletatt har sett han.

12341279_10156290030290641_5853762272716116524_n

Alle tre reagerte de på sin måte.

Men hos alle var det kjærlighet, takknemlighet og en liten dose skepsis.

Var han virkelig ute av magen?

Jeg må si, jeg forunderer meg litt over søskenkjærlighet.
Ja for jeg mener, har du tenkt over det, sånn egentlig?

Det ligger ingen grunn til at søskene skal ta til seg sine søsken med åpne armer og kjærlighet.

At vi foreldre omfavner nye familiemedlem er jo ikke rart, vi har jo selv laget (eller ønsket å lage) barnet og ventet på det fordi vi selv har valgt.

En storebror eller søster derimot, har ikke noe valg.
Uansett om de vil eller ei, kommer det et nytt familiemedlem som krever litt eller mye av tiden hos foreldrene som de før har hatt til egen disposisjon.

Søskenkjærlighet fasinerer meg, og jeg er så uendelig takknemlig for at den i skrivende stund blomstrer hos oss.

La meg først legge på bordet, at vi så absolutt har krangling, diskusjoner, erting, terging og styr.
De kjenner hverandre godt, noen gangen for godt.

Men selv de, som krangler så hårrøttene fyker veggmellom, kan ha stunder med magiske øyeblikk jeg vil putte bak øret og huske når jeg blir gammel.
Stunder som jeg kommer til å snakke om igjen og igjen.

Øyeblikk med håndholding, klemmer, koser, armkroker og omsorg.

De er glade i hverandre, selv om de plager pest på hverandre.

Søskenkjærlighet.

Og her i huset, har denne trekløveren nå tatt i mot fjerdemann med åpne armer.
Han er en superstjærne, superhelt og prins.

Han er det første de spør om når de våkner og kommer hjem fra barnehage og det siste de koser på før de legger seg.

Han får kos, godord, oppmerksomhet og omsorg.

Han får kjærlighet, ekte søskenkjærlighet servert flere ganger daglig av barnehender, barnemunn og barnehjerter.

Søskene er uendelig stolte.
Og mamman enda stoltere om mulig.

Jeg tar det ikke for gitt, jeg forventer ikke at disse tre skal omfavne han som om det var den naturligste ting å gjøre.
Jeg hadde forventet, skepsis, sjalusi og totalt kaos.

Vi hadde jo gjort så godt vi kunne, snakket om hvordan det ble når lillebror kom, og de to minste som var klekkelig klar til å vise han både lego og lekeplass ble forklart
gjentatte ganger at lillebror kun sov, spiste, bæsjet og gråt den første stunden.

Vi prøvde å forberede, forklare at mamma og pappa kanskje ble litt opptatt med lillebror innimellom.

Men hvordan forklarer man egentlig alt dette til en treåring?
Eller til en veldig ivrig fem åring som ENDELIG skulle få en bror mot sine to søstre.

åtteåringen hadde vært gjennom dette før, og visste litt.

Søskenkjærlighet er INGEN selvfølge.
Og noen ganger, trenger den litt tid på å blomstre, akkurat som morskjærligheten kan trenge innimellom

Det eneste jeg VET er viktig er at det er viktig å NYTE når den først blomstrer, for hvem vet, når høstens stormer er tilbake igjen 😉

12341482_10156265287735641_7547311918606342910_n

Julegavetips til småbarnsmamma venninnen.

Venninnegaver.

Det er, etter hjemmelaget gaver fra barna og konegaven fra mannen, den mest spennende julegaven.

Gode venninner, som kjenner meg, og som har sendt meg en ekstra tanke før jul.
Det er også disse gavene jeg koser meg mest med å handle inn.

De fleste av mine venninner har barn, ja når jeg tenker meg om har alle det (hjelp det er vel et tegn på at vi begynner å bli gamle)

Og som småbarnsmamma selv (føler jeg snakker med erfaring) har ønskene forandret seg en smule.
Det er ikke mye jeg unner meg som mamma til fire, barna går foran hele tiden.

Slik vet jeg det er for mine venninner også.
Derfor er det ekstra stas å gi en liten oppmerksomhet til jul.

Synes du det er vanskelig? Å finne GAVEN til en småbarnsmamma?

HER HAR DU 7
GODE JULEGAVETIPS TIL SMÅBARNSMAMMA VENNINNEN.

 

  1. Den PERFEKTE mammaboka.
    Jeg får ikke skrytt nok av denne boken. Jukesesupermamma boka.
    En helt genial bok som passer perfekt til den blivende og erfarne mamman.
    Her får du gode tips, du får gode ord, du får gode erfaringer og ikke minst en god klapp på skuldra.
    JUKSESUPERMAMMA-COVER-komp-kopi
    Boka er det fantastiske Tonerose som står bak, hun og tvillingsøsteren. To travle og drevne småbarnsmødre har sanket gode tips og ikke minst sier de AKKURAT det du trenger å høre det blandt alt annet spennende.(må jo også legge til at jeg selv er så heldige å få bidratt med en tekst i boken)
  2. Blad.
    Et abbonement på et blad varer lenge og er veldig veldig hyggelig å få.
    Kanskje foreldre og barn kan være noe til en litt sliten småbarnsmamma?
    338940_164112970340309_101531736598433_321500_1802651852_o
  3. Gavekort på klær.
    Øremerket mamman! Denne gaven er pittelitt riski, hvor fort gjort er det ikke at man bruker det opp på strømpebukser og truser til barna? Kanskje du skal la gavekorte komme i følge med en kaffekopp sammen med deg? Så sørger du for at hun bruker gavekortet på seg selv.
  4. Litt luksus eller en opplevelse.
    youwish.no har mange ulike typer gavekort på opplevelser. Her kan du velge og vrake mellom både spa, god mat og en opplevelse hun sent vil glemme.youwish2
  5. Kos med kaos.
    Ok, så er jeg vel kanskje inhabil, siden jeg selv har laget boken.
    Men denne må jo være absolutt genial til en småbarnsmamma 😉
    En kalederbok, med rom for minner, gullkorn fra barnemunn, den har oppskrifter, kreative utfordringer, handleliste for hver uke og selvfølgelig en veldig god kalender.
    Den finner du HER
    kalenderbok20171
  6. En tur ut av huset.
    Ta henne med ut, en helt vanlig tirsdag. Gå en tur? Kanskje dere skal unne dere kino og en middag?
    Det er ikke mye som skal til, men litt venninnetid, egentid og friskluft er supert.
  7. Gode ord.
    En god venninnegave kan også være helt gratis. Noen gode ord på papir kan kanskje være alt man trenger.How-to-Write-a-Letter-of-Explanation-to-the-IRS-with-samples
  8. Ramme til alle kunstneriske skatter.
    Som småbarnsmamma får man MANGE tegninger, alle like fylt med kjærlighet og stolthet fra den lille kunstneren. Denne rammen rommer hele 50 tegninger og viser frem kunsten på en verdig måte.
    Lill davinci rammen finner du her.
    29650_Lill_Davincirammen_A3_1

20-50 % rabatt på leker + en unik rabattkode + GIWEAWAY !

Nå er det akkurat 2 uker igjen til julaften.
Hvordan er pulsen?

Her begynner listen å fylles, det er ikke mye igjen her nå før jeg er FERDIG med å handle, da er det bare å pakke inn som mangler 😉

Hvordan ser listen din ut? Har den noen hull, og spesielt om du mangler til dine eller andres barn har jeg VELDIG gode nyheter til deg.

Hos mimmis.no får du nå alle leker til herlig førjulspris, 20-50 % rabatt på ALT.
OG siden du er så eksepsjonelt smart og leser bloggen min, får du i tillegg 20% EKSTRA rabatt på ALLE leker.

 

At mimmis.no er gode på barneutstyr vet de aller fleste nå, men at de og er i ferd med å få et enormt utvalg gode leker var du kanskje ikke så klar over?

Og med denne rabattkoden kan du virkelig gjøre et kupp:

rabattkode

(prisene endrer seg i det koden tastes inn)

Det er virkelig mye å velge i hos de, og en god oversikt over hva de har finner du HER.
MEN noen godbiter kan jeg jo vise frem.

Jeg må innrømme at jeg har en ekstra kjærlighet til lekene fra KidKraft.
Disse tåler håndtering av en litt ivrig2-3 åring samtidig som at de har nok detaljer til å fenge en 5-6 åring.
(ekstra info: dersom du finner noe fra Kidkraft som er bestillingsvare, vil disse rekke frem til jul ifølge sjefen selv 🙂 )

Kjøkkene og lekematen er superflotte.

kjøkken1

Og denne må jo være en hver gutts (eller jentes) store drøm, brann og politi i ett.
guttedrøm

Også disse fantastiske togbordene da.

0018943_kidkraft-togbane-sett-med-bord-city-explorer-80-deler_560

Sands alive er årets store nyhet, en formelig sand. Mellomting mellom sand og plastelina som aldri tørker ut. Perfekt aktivitet en litt lang søndag, eller feks en sykdomsdag.

sand

 

Har du en liten en som er glad i fjernkontrollen kan kanskje denne være noe?
0033520_kids-delight-zip-zap-tv-smarttelefon_560

Og har du en frostfan er jo dette huset MAGISK

0032538_kidkraft-frozen-ice-castle-dukkehus_560

Disse tøffe gåbilene får du fantastisk pris på.
Flott holdbar leke, og veldig flott på barnerommet.
gåbil

 

Et enormt utvalg babyleker.
baby

 

Og til de litt større finner du feks

Bratz

0034857_bratz-metallic-dance-party-2-pack-cameron-cloe_560

Eller Hovertech, helikopteret du skal skyte ned.

0033510_hovertech-battle-fx

 

I tillegg har du et lass med puslespill (og andre spill) badeleker, bøker, utkledning og for den kreative har de jammen en del også.

Det er førstemann til mølla her, blir det tomt, rekker de nok ikke å få nytt påfyll før jul.

HAPPY SHOPPING 🙂

 

Også lovet jo jeg en

Giveaway! (vi har trukket vinneren)

0019682_kidkraft-dukkehus-florence

Vil du vinne dette flotte dukkehuset fra KidKraft?

Vi har trukket vinneren:

Barbro Marita Paulsen
Gratulere så mye!