Med verden for sine føtter

(kilde headerbilde: https://www.lindywheeler.co.uk/how-the-world-is)

Jeg husker det godt, hvordan det selv føltes.
Jeg må ta et godt magedrag og gå ihvertfal 25 år tilbake i tid.
Uendelig med muligheter og valg.
Sommerfuglene svirret i magen så jeg nesten ikke kunne stå stille.
Og hodet kvernet. Valgene jeg hadde foran meg danset rundt i hodet.
hva skjedde om jeg valgte det, det eller det?

Og det store spørsmålet var jo, hvor lenge ville lykken vare.
Skulle jeg velge den store isen. som mamma alltid sa nei til.
Eller skulle jeg velge den som bare kostet 5 kr og kjøpe mange, uendelig mange.
Og der sitter hun, sju år og tannløs med sommerfugler i magen og valg som danser i hodet.
Tankene som kverner i  hodet over alle mulighetene hun har foran seg.
Kan jeg kjøpe meg noe?
Sier hun mens hun knøvler lappen sammen i hånden.
Klart du kan sier jeg og ser at det nesten brenner i hånden hennes.
Kan kjøpe hva jeg vil sier hun og stråler opp.
Vel, kanskje ikke hva du vil, men noe du har lyst på kanskje svarer jeg med et glimt i øye.
Hun lyser litt opp,
KAN JEG KJØPE HELE VERDEN?
He he nei.
Hun knøvler den opp igjen.
Studerer alle detaljene jeg tar for gitt.
Det er 50 kr altså mamma sier hun og gliser tannløst.

ja det er jeg klar over sier jeg og smiler tilbake.
Tannfeen har vært på besøk.
Vært ekstra gavmild.
Hun har en femtilapp i hånden.
og verden for sine føtter.

Hvorfor får vi egentlig barn?

Er det innafor å bruke litt ekstra tid her inne eller?
Hun småler selv om jeg ser at hun egentlig mener det.
Ser på neste plagg på hengeren.
Mens blikket flakker mellom genseren hun holder i og damen bak disken spør hun igjen.
Det er innafor, er det ikke?
Jooo da sier hun bak kassen og smiler betryggende.
Jeg bare smiler mens jeg rugger litt ekstra på han som akkurat har sovnet.
Det blir denne tror jeg, sier hun og rister litt på genseren hun har i hånda.
Men tar meg ikke tid til å prøve, kommer innom om den ikke passer.
Får gå ut før det blir kaos.
Hun betaler. Tripper nærmest ved kassa.
Takk takk sier hun.
Så høres barnegråt utenfra.
Uff,  sier hun og ler igjen.
Av og til så lurer jeg på hvorfor man får barn jeg altså.
Hun forsvinner ut døren og ut av butikkvindu kan jeg se en liten rufsete frøken som kommer fra lekeplassen rett ved, mest sannsynlig er på alder med min 2 åring som løper rett i armene til damen med den nye genseren. Tårene som sprutet hele veien bort er nå blitt små bekker på kinnet og øynene åpner seg i det hun får komme opp på armen.
Jeg ser en nuss på kinnet, et blås på hånden og vips så er smilet der igjen.
Av og til lurer jeg på hvorfor man får barn.
Jeg skal ikke være sen om å innrømme at jeg selv har tenkt det, flere ganger.
Men helt ærlig, så har jeg heller aldri funnet svaret på det.
Eller rettere sagt, jeg har tatt meg tid til å spørre, ikke svare.
Veslemann i vogna våkner til.
Gnir seg i øynene og smokken spretter.
Jeg dytter den inn.
Han er urolig, kålorm bevegelser i vogna.
Det er på tide å trekke ut, denne karen trenger søvna si.
Jeg tusler utenfor, rett i et yrende liv på torget.
Sommeren i år har vært elendig, så flere kaster seg over gode dager.
Lekeplassen er rene maurtua.
En liten kar stabber over plassen, målrettet mot det jeg antar er pappan som sitter på huk med utstrakte armer.
Mamman står bak o holder hender

Tenk at så små steg, kan være så stort.
Latteren triller ifra toppen av sklia, der sitter det en liten luring med capsen på snei.
nede ved bunn står mamman klar, hun leker borte titte og ser temmelig klovn ut. Ikke rart han ler.
På huskene sitter en pappa med ei frøken på fanget.
Stille og rolig fart sitter de der, begge to. Og bare er.
Det er latter og tårer om hverandre i den kaotiske maurtua.
hoder som dunkes, knær som skrapes, små stabbende ben som tvinner seg.
Latter som triller på toppen av sklia, gledeshvin når pappa kommer etter og leker monster, stolthet når mamma ser.
Det er kaotisk, bråkete og slitsomt.
Men fy søren så vakkert også.
For der, i den kaotiske maurtuen, ser jeg det.
Hvorfor vi får barn.
Hvorfor jeg gidder
Hvorfor jeg holder ut.
Hvorfor vi holder ut.
Han og jeg.
og i tillegg gjør dette igjen og igjen og igjen.
Gjentar prosessene som både krever mye av kropp og sjel.

Der så jeg det plutselig.
Jeg har vel sett det før, men det ble så klart, mens jeg fikk være tilskuer på den fineste maurtua jeg. har sett.
Svaret er enkelt, men vanskelig å forstå før du står der selv.
Barna gjør oss til bedre mennesker.
Det er kanskje klisje å si, jeg vet, men
barna mine har gitt meg mer empati, og tro det eller ei mer tålmodighet.
De har lært meg mer enn noen andre.

Barna mine har gitt meg evnen til å sette andre foran meg selv.
Og ikke minst gjort meg mer omsorgsfull.

 
Visst meg at jeg er i stand til å gjøre mye mer enn jeg hadde trodd.
Gitt meg en helt annen selvtillit og tru på meg selv.
De tvinger deg til å leve i nuet, se hverdagen som en fest og le, mye.

Jeg tror helt oppriktig vi får barn, for en større evne til å forstå.
At det å bry seg om andre, kan gjøre mye med deg selv. Å se et menneske, fult og helt kan gjøre at du står å klapper og tørker tårer, selv for de minste skritt.
Klart kan man oppnå denne forståelsen på annen måte også.
men barna har en helt egen evne til å dele dette naturlig.

De gir deg det nærmest intravenøst.
For noen kan selve effekt bruke litt tid, men det kommer.
Jeg lover det kommer.
Jeg ble stående å bare se.
Se og føle.
Den kaotisk vakre maurtuen var proppfull av små øyeblikk verdt gull.

Bjørneparken – Våre erfaringer og noen gode tips

//annonse

Bjørneparken ligger i Flå, ca en time å kjøre for oss som bor på Jevnaker, med andre ord en perfekt dagstur.
Vi har besøkt parken flere ganger de siste årene, og den fine koselige og jordnære parken blir bare bedre og bedre.
Vi gledet oss litt ekstra alle mann denne gangen.
For første gang skulle vi besøke parken uten baby, de to minste ble igjen hos vår bonus familie og vips så hadde vi voksne begge hendene fri til de store.
Med værgudene på vår side og bilen full av happy kids så det ut til å bli en temmelig bra da, og jammen ble det det også.

Bjørneparken har så mye mer enn bjørn å by på.
Det er selvfølgelig dyrene som står i fokus.
Men i tillegg har de innendørs lekeland, en gigantisk lekeplass, en liten berg og dalbane, skuespill og løpet av sommeren
åpner det jammen meg et plaskeland der også.
Det jeg kanskje liker best med Bjørneparken er atmosfæren. I løpet av timene man tilbringer der faller skuldrene bare lengre og lengre ned.
Og til tross for at hodet er fullt av nye inntrykk har man også fått sine timer i skog og frisk luft.

Vi begynte dagen i Krokodilleland.
Her tusler man inn i et tropisk miljø og får se både krokodiller, slanger og alligatorer.
Her gjelder det å ha øyene oppe for disse små og store har mastergrad i kamuflasje.

I krokodilleland kan man få holde en slange om man vil.
Her feiget vi ut hele gjengen og bestemte oss for at det var på tide å tusle videre.
Den tøffeste av oss derimot, kastet seg over den største krokodillen som var der…

Det er heldigvis ikke bare i det tropiske miljøet man kan få nærkontakt med dyrene.
Og et er kanskje nettop dette som gjør parken så spesiell.
Det er noe helt spesielt med å stå 50 cm unna en diger brunbjørn som blir håndmatet av de som jobber i parken.
For i tillegg til dyrepresentasjon og mating kan man få lov å bli med inn i bjørnehiet, og der stod de jammen, de to brune brødrene.


Å få håndmate rev var også utrolig spennende, å sitte midt i reveskogen mens flere rever tuslet rundt var vanvittig spennende både for små og store.
SÅ kjekt å få være med en dyrepasser inn, bli bedre kjent med dyrene og lære litt.

Bjørn, geiter, alpakka, reinsdyr, ulv, elg, ullgris, gaupe er noen av dyrene du får se og om du følger programmet er du garantert nærkontakt med alle på ulikt vis.

Berg og dalbanen en real kontrast til det hele og gir litt ekstra sommerfugler i magen til de små.
I tillegg får barna virkelig brukt seg på de store lekeplassene som er der, en gigantisk en ved bjørnene og en som en god belønning på setra.
Oppe på setra får man virkelig. tatt noen gode magadrag med frisk luft, store åpne områder hvor man kan se ulv, gaupe og i tillegg bli med på dyrepasserskole sammen med alpakka og sau. Her er det mulighet for å raste, leke og stelle også.

Vi har besøkt mange parker og elsker parklivet, men få parker kan tilby slik atmosfære som Bjørneparken.
Og på grunn av størrelsen rekker man over det meste på en dag.
med andre ord perfekt dagstur dersom du bor i oslo omegn feks.
Skulle man derimot ønske å ta det som en skikkelig tur, er det overnattingsmuligheter på et hotell i gåavstand.

Vi dro til Bjørneparken med fire barn i alderen 3-12 og alle inkludert oss store hadde en kjempe dag.
Parken er med andre ord noe for både de minste og de større.
Noen gode tips:
1. Følg programmet.
Du får en helt annen opplevelse av parken dersom du følger programmet og blir med på presentasjonene.
Dyrene er ikke tamme, men kan klokka. Så utenom foring er de ofte litt langt unna på de store områdene sine.
Men under presentasjoner vet de at det er noe godt å få 😉

2. På hjul.
Det er tydelig at Bjørneparken har satt dyrene først, noe vi synes er fantastisk.
Men konsekvensene av dette er at enkelte av severdighetene er vanskelig eller utfordrende å nå dersom man har med seg vogn.
Kan man velge en vogn man kan bære er dette å anbefale. Men skulle behovet for en skikkelig vogn være der er det mulig å komme til over alt men man må da belage seg på litt omvei, spesielt opp til setra.

3. Uten mat og drikke.
Et annet område Bjørneparken skiller seg ut på, er at det ikke er utsalgsboder rundt hvert eneste hjørne.
Noe som også gjør oppholdet hakke hyggeligere, du vet mindre mas om smått og stort 😉
Men, det betyr også at dersom behovet for litt påfyll skulle plutselig melde seg, enten det er en liten. snack eller litt drikke, kan det være ekstra lurt å ha med litt i sekken i denne parken. Men sekken trenger ikke være full, det er gode tilbud for å få kjøpt litt proviant også.
Både ved inngangen, ved elgene og oppe på setra.
4. kjøp bilett på nett.
Du sparer mye tid ved å kjøpe bilett på nett.
Du sparer rett og slett en kø.
5. Bereng god tid på lekeplassen.
Lekeplassen i Bjørneparken er virkelig fin, og for å beholde humør på liten og stor anbefales det å sette av litt av tidsbudsjettet her.
perfekt sted å ta en lunsj kanskje?

 
6. Velg utgang med omhu.
Det er to veier ut av parken, enten  gjennom krokodilleland eller lekeland.
Om du tenker det er på tide å snu, og bilen roper, anbefaler vi å velge krokodilleland 😉
Lekeland er magisk flott og kan fort bli vanskelig å gå rett igjennom 😉
 
 
Tusen  takk for oss Bjørneparken, vi GLEDER oss til neste gang!

8 kjekke ting til sommerferien

BOM så var sommerferien her.
Jeg skal være helt ærlig, jeg vet ikke om jeg var helt klar for den.
men klar eller ei, den er her. Og den er kommet for å bli, iallfall for 8 uker (!?)
Så da gjelder det å brette opp ermene og bare gjøre seg klar.
Gjøre det beste ut av det.
Når ferien kommer, betyr det også at man ofte skal gjøre litt annet enn hverdagen.
Enten om det er å reise utenlands, norgesferie, besøke besteforeldreeller venner, eller bare ta dagene som de kommer.
Uansett er det mange som spør, ja faktisk hver eneste dag, om jeg har noen gode tips for ferieprodukter.
Små smarte ting, som kan bidra til å gjøre ferien ørlitt enklere.
Og det er klart jeg har.
Så her kommer det noen gode tips ifra vår nettbutikk:
 
8 ting som er kjekke å ha i sommerferien:
 

  1. Waterwow.
    Disse har jeg vist flere ganger på snap. Og jeg får rett og slett ikke sagt nok hvor geniale disse er.
    Høyt elsket både av de minste, de større og de største. Og nesten daglig får jeg snaps fra dere som har kjøpt de.
    Oppslukte barn som storkoser seg med de geniale blokkene.

    Hva er waterwow? Vel , kort fortalt, det er maling helt uten søl. Du fyller vann i den penselpennen som følger med.
    Denne brukes til å male på motivene i blokken og vips så kommer det både farger og mønstre til syne.
    Og det beste av alt? De kan brukes igjen og igjen.
    Til de minste holder det i massevis å bare male, til de større er det også typ let og finn oppgaver til hvert motiv.
  2. Teebee.
    Altså denne boksen er bare genial.
    Den kan fylles med hva man måtte ønske, og er den perfekte boksen å ha med seg på reise.
    Den brettes ut slik at barnet får en liten plass å leke i fanget.
    Bærestroppen kan festes i beltet slik at man slipper at den faller ned på gulvet.
    Med i boksen følger det også en legoplate som passer perfekt i lokket.
  3. Null søl.
    Munchimuggen er vår favoritt på tur. Den sølefrie snack koppen er virkelig sølefri samtidig som den er behagelig for barnet å bruke.
    jeg har testet MANGE, og da mener jeg mange snackskopper som påstår de er sølefrie men så fort du snur de på hodet faller alle rosinene ut mellom sprekkene, men munchie, den holder tett.
  4. Mamma jeg er tøøøørst.
    Man håper jo på sol og varme gjennom sommeren, og da er det også vanvittig viktig å fylle på med væske.
    Det jeg har opplevd som utfordrende på farten er at de fleste tutekopper er vanskelig å rengjøre.
    Små krinker og kroker og små deler som er vanskelig å få ordentlig rene.
    Det var på en av våre første ferier med barn jeg kom over wowkoppen først, og siden har det blitt vår favoritt.
    Koppen er superenkel å rengjøre, kan drikkes av 360 grader rundt og like grei til de minste som de største.
  5. Klistremerke heaven.
    Disse små og store klistremerke blokkene er nærmest nostalgi for meg.
    Jeg husker vi fikk de nesten alltid når vi var ute å skulle fly, eller når vi kjøpte is på bensinstasjonen, men det er det slutt på.
    Derfor ble lykken stor da vi kom over disse. Blokkene er av ulik størrelse og tema og man finner garantert noen som vil falle i smak hos alle.
  6. Mørkt om natta.
    Om det er noe jeg skal si negativt om denne tiden, så er det at det er vanvittig lyst, selv på natten.
    Og barna våre, ja faktisk alle seks, finner søvnen bedre og sover lengre dersom rommet er mørkt.
    Jeg har bruk tepper, dyner, jakker, folie, pappesker, virkelig vært kreativ for å få det mørkt.

    Men ikke nå lengre, ikke etter lights out blinds fant veien til oss.
    To store helt lystette gardiner på ramme som enkelt festes med EN sugekopp.
    Pakkes komakt sammen og er et must i kofferten.. de er med oss, alltid!
    Vi bruker de også på rommene til barna her hjemme.
  7. Skjerm i bil.
    Når vi reiser langt har barna med seg hver sin skjerm. Det gjør bilturen roligere og ikke minst stillere 😉
    men har du noen gang tenkt på hva et løst nettbrett kan gjøre dersom du skulle være uheldig å måtte gjøre en brå stopp, eller enda verre?
    Axkid sin setebeskytter og nettbrettholder er løsningen, ikke bare beskytter den sete mot slitasje og møkk men den holder også nettbrettet på plass.
    Kan brukes både forovervendt og bakovervendt. GENIALT!
  8. Best uten ball?
    Om jeg skal gi et stalltips i sommer så er det, ha alltid med ball.
    Vell kanskje overdrevet men nesten riktig er det. Vi har nesten alltid en ball på lur. Det er noe de fleste små og store kan leke med på ulikt vis.
    Vi har feks alltid med ball når vi kjører langt. Og ved stop kaster vi den ut og barna får virkelig løpt fra seg.
    Bubabloon er genial der, så pitteliten at den får plass i lommeboken nærmest og kan. brukes igjen og igjen.

    Det er rett og slett et tekstiltrekk til ballong. Med i pakken følger det med ballong, men du kan bruke hvilken helst.
    Ballongen må ikke knytes men bare tvinnes og puttes inn i trekket.
    SÅ samme ballong kan brukes igjen og igjen,  og når den er sliten bytter du bare ballong.

 
BONUS:
Heey du har glemt en ting! Det tok ikke lang tid før jeg ble tipset av en av mine følgere om at jeg hadde glemt noe, kanskje noe av de kuleste og mest praktiske vi har, nemlig slipstop. Antiskli sokker som kan brukes både vått og tørt.

Like kjekke på land som på stranda. Her brukes den. av barna ute på plattinge, trampolina, på stranda osv osv.
Finnes også til voksne 🙂

Han er litt annerledes.

Hun kommer hjem ganske så irritert.
Jeg merker det fordi hun slenger sekken fra seg i gangen og sier ingenting i det hun setter seg i sofaen.
Går det fint sier jeg, jeg står å rugger minstemann som skal sove dagens siste dupp.
Nei,
Sier hun å ser ned i gulvet.
Hva er galt?
Jeg merker klumpet vokser i magen med en gang.
Bjørnemamman i meg våkner umiddelbart.
Jeg bare skjønner det ikke sier hun og slår begge håndbakene i sofaen.
Skjønner det ikke?
Nei, de voksne snakket om en gutt i dag.
Som er på skolen.
De snakket til alle i klassen.
Jaha sier jeg.
Også sier de,
Dere skal vite at han er litt annerledes.
Jaha?
Sier jeg og ser hun har mer på hjerte.
Han hadde en sykdom i hodet sitt sa de,
og derfor er han annerledes.
okei? Og hva er det du ikke forstår?
Jeg bare skjønner det ikke, sier hun og tenker litt for hun fortsetter.
Hvordan kan de si at han er annerledes,
når ingen av oss andre er like.

Meet and greet?

“Kan ikke du ha en sånn meet and greet en gang?
Har så innmari lyst til å møte deg, så jeg får gitt deg en klem!”
Det var en helt vanlig torsdag, helt til jeg fikk den snappen.
Den traff meg i magen på mange måter.
Rart?
Ja egentlig.
For saken er at jeg har tenkt det flere ganger, mange ganger faktisk.
At jeg skulle så inderlig gjerne ha arrangert noe for å møte disse fantastiske menneskene som skjuler seg bak den gule appen,
som heier på meg og mine, deler gode ord, gode råd og komplimenter.
Men sannheten er… at jeg tørr ikke.
Jeg er rett og slett livredd for å stå der, mutters alene med et tårn med boller og ørten liter saft.

Det er flere av dere der inne jeg har vært så heldig å få bli kjent med, sånn på ordentlig.
Vi snakker positive graviditetstester, tårer over morgenkaffen, frustrerte ruggeøyeblikk, de første skritt, nyfødte, bursdager, hemligheter, ja listen er mye over hva vi har delt der inne, og dere aner virkelig ikke hvor mye det betyr for meg.
Kanskje litt rart, ørten mennesker jeg egentlig ikke kjenner,
men som likevel gir meg så mye. Dere aner virkelig ikke…
Så det gjør det kanskje ekstra skummelt.. å skulle si høyt ut, la oss møtes.
Det blir nesten som en blinddate hvor du ikke er helt sikker på om daten dukker opp,
og følelsen av å sitte der alene ved bordet er neimen ikke god.
Jeg har kanskje opplevd det for mange ganger, å bli sviktet.
Uten å gå i detaljer har det gitt temmelig mange arr i hjerte.
Det er grusomt, når forventingene og utfallet ikke matcher.

Og det er kanskje derfor, den traff meg i magen.
For, jeg har så inderlig inderlig lyst til å møte dere.
infact har jeg nesten våte drømmer om å arrangere en weekend for oss et eller annet sted.
Hvor vi som mødre (og kanskje fedre) kan få pleie oss selv og gi oss en jækla god klapp på skuldra.
Så skal jeg se, om jeg tørr…
Den som intet våger intet vinner…
Jeg og hun som kommer med oppfordringen sender meldinger frem og tilbake, nesten hele dagen.
Så ser hun min story, hvor jeg forteller om at jeg skal være tilstede på lørdag på jobb.
Sommerdag har vi kalt det. Og skal arrangere en herlig liten kundedag i butikken med masse fine tilbud.
Neimen, da kan du jo slå to fluer i en smekk sa hun, meet and greet, and shop til you drop.
Jeg lo godt, men så kom jeg på..det er neimen ikke dumt.
Så, jeg tar utfordringen, på sett og vis.
Vil du gjøre noen gode kupp i butikken min (jepp egenreklame) og kanskje møte meg i samme slengen (jeg er på jobb hele dagen)
Så finner du meg i butikken førstkommende lørdag. Jeg gleder meg som en UNGE,
og dagen hadde jo blitt enda bedre om den blir fylt med noen gode klemmer også 🙂
Glassverkveien 22, Jevnaker er adressen.
og vi har oppe fra 10-17.
HER finner du arrangementet på facebook.
Og mens du er på Jevnaker, kan du jo besøke hadeland glassverk som er rett borti gata.

OG nordeuropas største vannpark åpnes samme dag også, og den er HELT gratis.

3 gode råd til siste innspurt før ferie

//annonse

Jeg merker det godt at det er siste innspurt nå.
Midt i den er vi faktisk.
Det er ikke mye tid til hvilepuls de siste dagene ser jeg.
dugnader, Skoleturer, utflukter i barnehage, skoleavslutninger  gange 3, barnehageavslutning gange 2, kamper, konserter og ymse.
Det gjelder virkelig å ha tunga rett i munnen under innspurten.
Jeg skal være ærlig å si at jeg er livredd for å glemme noe.
Ikke bare er det å huske arrangementene, men vi det er også mye som skal fikses i forkant.
Enten trenger barna utstyr, det skal bakes kaker, fikses premier, ordnes kostymer, det er ikke rart jeg blir ørlitt svimmel.
Men jeg har funnet mine metoder på å holde kontroll.
og siden jeg vet det er flere som har hodene proppet full av kaos, gleder jeg gladelig.
Jeg bruker en og samme app til disse rådene, og den kan du enkelt laste ned gratis.
Min Familie fra Telenor er tilgjengelig for alle, selv de uten Telenor abbonement og er en lifesaver i hverdagskaoset.

Her har du 3 gode råd til siste innspurten før ferie.

  1. Noter noter noter noter.
    Jo før jo bedre, aller helst med en eneste gang du får vite at noe skal skje, noter det ned.
    Og gjerne i en kalender som flere har innsyn til i. I Min familie appen kan du legge til den du ønsker i familien slik at de som trenger det har oversikt over hva som skjer når. Lag en regel om at alle som har tilgang til kalenderen MÅ notere ting som skal skje, på den måten unngår du dobbeltbooking.
  2. Deleger, deleger, deleger.
    Bruk resursene rundt deg. Dette har jeg blitt flinkere og flinkere til med årene og det gjør kaoset vanvittig mye enklere å håndtere.
    Og nå er jeg klekkelig klar over at ikke alle har besteforeldre, søsken eller hva det måtte være å spørre.
    Men siden du leser denne bloggen antar jeg du har barn, og kanskje til med en partner.
    La andre ta del og deleger oppgaver du tenker de er i stand til. La mini gå ut med søppel, tømme oppvaskmaskin, trille lillebror mens du mekker dugnadskake eller lignende, I min familie appen kan du lage lister OG delegere oppgaver, og det beste er at alle kan tilføye ting som skal bli gjort og ikke minst huke av når det faktisk er gjort.
  3. Gjør det enkelt.
    På mange måter elsker jeg ordet unntakstilstand. Fordi når det erklæres er “alt” lov her hjemme.
    Altså, når vi erklærer unntakstilstand, setter vi en fra og til dato. Og i dette rommet er det lov å la klesvasken flyte, velge enkle middager, og generelt velge enkle løsninger. Tenke at godt nok er godt nok, mer trengs ikke. Toro langpanne fungerer utmerket til dugnadskake, still opp på det du kan, mere får du faktisk ikke til. Dårlig samvittighet er bortkastet tid. Alfa omega for å få ting til å gli her, selv om du velger enkelt er å planlegge.
    Lag en plan, noter ned, og følg så godt det lar seg gjøre. Og dersom du. har fulgt punkt en, er det også enklere å planlegge feks middager forhold til hvor mye tid du har. Og trenger du inspo, ja så finner MASSE oppskrifter inne på den nydelige Min familie appen, og her kan du til og med sortere på feks raske oppskrifter, GENIALOS!PUH! Hold ut min venn, ferien kommer snart.
    Frem til da, prøv å nyt de små øyeblikkene, se barna stråle på kamper og avslutninger og ikke minst benytt dugnadsmulighetene til å bli kjent med noen nye mennesker.Ha en strålende innspurt!

Du kan laste ned Min Familie HELT GRATIS HER

Siste gang før første juledag…

Jeg har egentlig ikke brydd meg om de før.
De har bare kommet som en litt kaotisk bonus fri dag…
Og ikke minst som en dag hvor det krever litt ekstra planlegging så vi har det vi trenger i skap og kjøleskap.
Ofte kommer de brått på også, de flytter jo på seg, fra år til år.
Det er jo til å bli svimmel av.
Jeg snakker selvfølgelig om de rød dagene.
Og akkurat nå, er vi midt oppi en.
Jeg var så absolutt ikke klar for den, den dukket liksom plutselig opp i min allerede proppfulle kalender.
Siste innspurt før sommerferien, og der var du.. plutselig.
Mr rød dag. Bonus fridag. Midt i alt kaos.
For å ha kontroll, velger jeg å ta en ekstra kikk i kalenderen.
Når kommer neste ukontrollerbare fridag?
Ikke juli,
ikke august,
ikke september,
ikke i oktober,
ei heller i november.
Først i desember dukker du opp igjen.
og da som et godt lite magadrag etter ei hektisk førjulsstri.

Jeg skal innrømme, at jeg ikke tenkte noe særlig over disse dagene før.
Men fy søren så gode de er når de først kommer.
Og den her… den skal jammen meg nytes.
Ha en god kaotisk røddag folkens.
Nyt den, det er lenge til neste gang.

Han er ikke flink!

Neimen er du her?
En av våre faste kunder er på besøk i butikken og blir overrasket over å se meg.
Kanskje ikke så rart, siden det er sjeldent jeg er her, iallfall bak kassen.
Ja i dag er jeg jammen her.
Så koselig da.
Ja det er det sier jeg mens jeg bretter sammen noen blå sparkebukser til det kommende barnebarnet.
Men minstemann da?
Nei, han er hjemme med pappan sin i dag.
Ååå er han det ja sier hun nærmest skeptisk.
Det blir stille en stund..
Så flink han er!
Flink?
Ja, mannen din, som tar minsten så du får jobbet litt.
Flink? Spør jeg igjen.
Ja det er han jammen bekrefter hun.
Hun er ikke den eneste som overøser min mann med ros denne dagen.
Med jevne mellomrom kommer de innom,
Har du med deg minstemann på jobb du da?
Nei da, han og pappan koser seg hjemme.
JØSS…
JØSS???
FLINK??
Til og med på snap høstet han komplimenter.
Så de gode ord kom ikke bare fra den eldre garde men også de på min alder.
Og det toppet seg når følgende melding kom tikkende inn.
Så fint at mannen din er barnevakt så du også kan jobbe litt.
BARNEVAKT?

Han er ikke barnevakt, han er sammen med barna sine, mens jeg gjør noe annet.
Han er pappa nemlig, til disse barna han visstnok er så flink å tar vare på.
For all del, det stemmer jo, han er en fantastisk far, en av de beste jeg vet om.
Men det er jo ikke måten han håndterer farsrollen på han høster godord, men at han faktisk gjør jobben sin.
Jeg skal gjøre mitt for å ikke høres bitter og misunnelig ut.  For det er jeg ikke.
Jeg blir snarere provosert.
La meg gi deg et eksempel.
Min mann står rett som det er i den kassen, og ikke en eneste gang har noe sagt at jeg er flink, som er hjemme med barna.
Ikke en eneste gang. Ikke en gang får jeg ros fordi jeg er hjemme med barna.Mens jeg derimot, mister tellingen Iløpet av en dag.
Fordi han er alene i noen timer med minstemann.
Han er ikke flink, det er ikke noe jøss.
For det har seg slik, at jeg og min mann deler på oppgavene hjemme. Vi er et team, jeg og han.
Han hjelper meg ikke hjemme, han tar sin del. Han er ingen gjest i mitt hus, han eier det, like mye som meg. Huset er vårt, og dermed er oppgavene inne det også.

Og han har bidrar (til en viss grad) like mye i å lage disse barna som meg.
Barna er ikke mine, de er våre.
Min mann vasker klær, lager mat, støvsuger, vasker og rydder her hjemme.
Enkelt og greit fordi han ikke er gjest, men eier huset.
Han skifter bleier, mater, legger, bysser, trøster, leker, tørker gulp og tar hånd om våre barn, fordi de også er hans.
Enkelt og greit fordi han er pappa, ikke fordi han er flink.
Fordi han er en del av et team, vårt team.
Jeg og han.
Jeg trenger han, for å få dette til.
Jeg trenger han som medhjelper, ikke som tilskuer.
Og akkurat det er han FLINK til, flink til å jobbe i team, bidra, og hjelpe til så vi når vårt mål.
Fullføre våre oppgaver og gjøremål.
Jeg har aldri tenkt at husarbeid og barnepass var min jobb.
Og bare min. Vi lever i 2019. Den tid er over.
Jeg både forventer og er takknemlig for at han ser det samme.
Jeg skryter ikke av min mann fordi han tar klesvasken, jeg kan derimot takke han for å bidra.
At han også ser at alt han. gjør også teller.
At han er et godt forbilde for våre barn, slik at de også, forhåpentligvis blir gode partnere til sine utkårede.
Som hjelper til, bidrar og gjør fyller sin rolle av et team.
Skryt gjerne av hans evner som far, hans omsorg, kjærlighet og hengivhent.

Han er flink, uten tvil. Han er faktisk fantastisk.
Men ikke fordi han gjør det han skal, men hvordan han gjør det.

Over randen og enda litt til…..

Da tror jeg alle er her.
Sikker?
Jepp, telte over nettopp.
Jøss er det ikke flere, litt stusselig da sa han, og lo.
Han så nesten litt bekymret ut, selv om han lo.
Jeg stod bak hjørnet.
De så meg ikke.
I armene hadde jeg en pyntet liten minstebror og på armen til pappan satt minstemor med den fineste kjolen jeg kanskje har sett.
Stusselig.
Uff, jeg visste ikke om jeg vill gå inn.
Kanskje vi bare skulle snu, glemme å gjøre en så stor stas på det hele.
Det skulle jo ikke bli stusselig. Det skulle bli stas.
Men så satte musikken i gang.
Og dørene slo opp.
Ingen tid til å snu, på med steinansikt og gå.
Få det overstått.
stusselig…
Vi trer over dørstokken, jeg legger merke til flere tomme stoler.
Selv om han sa at han skulle fjerne en del stoler fra forrige sermoni.
Jeg velger å se i gulvet, orker ikke forholde meg til det hele.
Fillern at jeg hørte han, fillern.
Vi må sitte foran alle, med ansiktet mot resten, jeg orker ikke se opp.
Ser og klemmer litt ekstra hardt på den lille kroppen jeg har i fanget.
Stusselig, du fortjener så inderlig mye mer enn stusselig.

Første sang spilles,  fordi jeg elsker deg, synger hun.
Den treffer meg midt i magen i det jeg snuser på det lille hodet og får en lubben liten hånd i fanget fra hun med den fine kjolen ved siden av.
Jeg bestemmer meg for å løfte blikket, og på første rad sitter de.
Med striglet hår og dinglende ben.
Han på tre med slipset på tvers og hun på sju med skeive musefletter.
Han på åtte med store øyne og måpende blikk, og hun på 12 møter blikket mitt med tårer i øyene og et godt smil.
Et smil jeg trenger.
Jeg må ta en runde til, jeg har på mange måter ikke sett de slik, sånn på avstand. Som regel sitter jeg midt oppi de.
Omringet av disse små soldatene vi er så heldige å være omringet av.
Jeg ser hun på 12 holder i hånda til han på tre som helt tydelig også er truffet av sangen. De veksler blikk, hun sier ikke noe, likevel smiler han.
Så ser han meg, og at jeg ser på han.
Han hopper ned fra stolen, kommer opp til oss, koser litt på minstemann, en god klapp på hodet, en nuss på kinnet.
Han blir stående litt, holde på meg før han tusler tilbake.
Jeg lar blikket mitt følge han tilbake på stolen.
Og tar mot til meg til å løfte blikket for å se utover hele lokalet.
Stusselig du liksom.
Jeg møter det ene blikket etter det andre.
Smilende, trygge, gode, vennlige blikk.
Fra mennesker som betyr mye for oss, som bryr seg om oss og som ønsker å dele denne store dagen med oss.
Det er langt ifra stusselig, ikke i nærheten en gang.
Det er mennesker som vet hvor mye jobb vi legger i å være en slik stor familie, og hvor vanvittig stolte vi er over den fine gjengen vår.
Vanvittig stolt!
Det er ikke stusselig, det er koselig.
og jeg er over meg av takknemlighet.
Noen fine ord ble delt, et dikt, en sang, en blomst.
Så var seremonien over.
Nå skulle vi ta med oss alle disse fantastiske små og store hjem og feire.
De fylte kanskje ikke lokalet, disse fine menneskene.
men de fylte hjerte mitt, over randen og enda litt til.