Da tror jeg alle er her.
Sikker?
Jepp, telte over nettopp.
Jøss er det ikke flere, litt stusselig da sa han, og lo.
Han så nesten litt bekymret ut, selv om han lo.
Jeg stod bak hjørnet.
De så meg ikke.
I armene hadde jeg en pyntet liten minstebror og på armen til pappan satt minstemor med den fineste kjolen jeg kanskje har sett.
Stusselig.
Uff, jeg visste ikke om jeg vill gå inn.
Kanskje vi bare skulle snu, glemme å gjøre en så stor stas på det hele.
Det skulle jo ikke bli stusselig. Det skulle bli stas.
Men så satte musikken i gang.
Og dørene slo opp.
Ingen tid til å snu, på med steinansikt og gå.
Få det overstått.
stusselig…
Vi trer over dørstokken, jeg legger merke til flere tomme stoler.
Selv om han sa at han skulle fjerne en del stoler fra forrige sermoni.
Jeg velger å se i gulvet, orker ikke forholde meg til det hele.
Fillern at jeg hørte han, fillern.
Vi må sitte foran alle, med ansiktet mot resten, jeg orker ikke se opp.
Ser og klemmer litt ekstra hardt på den lille kroppen jeg har i fanget.
Stusselig, du fortjener så inderlig mye mer enn stusselig.
Første sang spilles, fordi jeg elsker deg, synger hun.
Den treffer meg midt i magen i det jeg snuser på det lille hodet og får en lubben liten hånd i fanget fra hun med den fine kjolen ved siden av.
Jeg bestemmer meg for å løfte blikket, og på første rad sitter de.
Med striglet hår og dinglende ben.
Han på tre med slipset på tvers og hun på sju med skeive musefletter.
Han på åtte med store øyne og måpende blikk, og hun på 12 møter blikket mitt med tårer i øyene og et godt smil.
Et smil jeg trenger.
Jeg må ta en runde til, jeg har på mange måter ikke sett de slik, sånn på avstand. Som regel sitter jeg midt oppi de.
Omringet av disse små soldatene vi er så heldige å være omringet av.
Jeg ser hun på 12 holder i hånda til han på tre som helt tydelig også er truffet av sangen. De veksler blikk, hun sier ikke noe, likevel smiler han.
Så ser han meg, og at jeg ser på han.
Han hopper ned fra stolen, kommer opp til oss, koser litt på minstemann, en god klapp på hodet, en nuss på kinnet.
Han blir stående litt, holde på meg før han tusler tilbake.
Jeg lar blikket mitt følge han tilbake på stolen.
Og tar mot til meg til å løfte blikket for å se utover hele lokalet.
Stusselig du liksom.
Jeg møter det ene blikket etter det andre.
Smilende, trygge, gode, vennlige blikk.
Fra mennesker som betyr mye for oss, som bryr seg om oss og som ønsker å dele denne store dagen med oss.
Det er langt ifra stusselig, ikke i nærheten en gang.
Det er mennesker som vet hvor mye jobb vi legger i å være en slik stor familie, og hvor vanvittig stolte vi er over den fine gjengen vår.
Vanvittig stolt!
Det er ikke stusselig, det er koselig.
og jeg er over meg av takknemlighet.
Noen fine ord ble delt, et dikt, en sang, en blomst.
Så var seremonien over.
Nå skulle vi ta med oss alle disse fantastiske små og store hjem og feire.
De fylte kanskje ikke lokalet, disse fine menneskene.
men de fylte hjerte mitt, over randen og enda litt til.
❤️
Du er utrolig flink til å heve deg over uheldige utsagn andre lirer av seg. Det er beundringsverdig. Det høres ut som at dere hadde en nydelig dag med dem som betyr aller mest for dere🥰❤ og det er vel vedkommende som kom med utsagnet som er stusselig for å i det hele tatt lire av seg en slik upassende kommentar…🙈 heia deg🙌🤩
❤️ Så koselig at dere fikk en flott dag ❤️ Store jenter kjenner sine mødre bedre enn hva vi tror.
Klemmepåklem
Gratulerer med vel overstått navnedag 🥰
Stusselig du liksom .
Det var jo en familie som elsker hverandre og som fyller et helt rom med kjærlighet. Det er det største man kan ta med seg Kjærlighet til den man deler hverdagen og spesielle anledninger med.
Dere er fantastisk alle.
Dere viser hverandre at dere alle betyr like mye i deres store familie Dere er Famile enn bare kan drømme om. Ta vare på hverandre og skap mange gode minner.
Moro å følge dere.
Hilsen ei som har 8 søsken . Er nå gift og 4 barn .
Jeg så videoene fra seremonien og fra festen. Dere hadde en flott seremoni og en flott fest og en flott familie. Det er den personen som så dette som er stusselig. Som min bestefar så: ( Han kom faktisk fra Gran ) Dom som seier at andre er dom, dom er domme dom. Gå med hodet høyt Nina du har en fantastisk flott familie 🥰 Hilsen bestemoren på Hurum som før bodde på Lanzarote 😉
Jeg har lest innlegget om navnefesten og vridd hjernen min for å prøve å komme på om jeg har brukt ordet stusselig.
Det eneste jeg kan komme på er at jeg kan ha kommentert at det ville ha vært litt stusselig for dere foreldrene hvis det ikke satt noen gjester på første rad. Jeg måtte nemlig oppfordre gjestene om å fylle opp radene forfra og ikke bakfra i salen. Det fikk du tydeligvis ikke med deg fra bak hjørnet. Vi ryddet ut over 50 stoler i pausen mellom seremoniene, men lot alle de gamle, pene stolene, ca 50 i tallet, stå igjen da dere hadde bebudet rett i underkant av 40 gjester. Syns det er leit at du tror at vi syns oppmøtet på seremonien deres var stusselig, noe som slett ikke er tilfelle. Det var tvert imot veldig bra! Syns også det er synd hvis dette var alt du fikk med deg fra seremonien fra vår side, da vi anstrenger oss for å lage så gode seremonier som mulig for alle navnebarna og familiene deres.
Mvh
Richard Klouman
Navnefestansvarlig
Jeg har ikke skrevet noe sted hvem som sa dette, noe jeg heller ikke ønsker da det er igrunnen uvesentlig. 🙂 og om du leser innlegget ser du at vi fikk med oss mye mer enn bare stusselig fra navnefesten. En vakker seremoni med mange fine mennesker som betyr mye for oss. Svært fornøyde med selve seremonien vår denne gangen også. Det er jo en grunn til at iv gang på gang velger navnefest.