I lillebrors øyne.

Han passer ikke inn i skjemaer og analyser.
Han henger etter, over hele linja.

Det er mye han burde både kunne gjøre og si som han ikke klarer.

Er det ikke på tide at?

Han passer ikke inn i vurderinger, havner utenfor.
Skjermen blinker nærmest rødt.

Han når ikke forventningene opp til knærne en gang.

Ved siden av seg, har han en som er litt mindre.
En som er ferskere i livet, enn han selv.

Han vet det ikke, men for han, er han en supermann.

Med store øyne, større enn du kan tenke deg, ser den lille opp til han som er litt større.
Lar seg inspirere av leken hans, lyder han lager og ting han gjør.

Han hermer, ler og prøver.
Øver og øver for å bli minst like god som storebror.

Han ser ikke en liten gutt som ikke fyller skraverte felt og skjemaer.
Han ser en superhelt.

Storebror, er en superhelt.

Storebror, er et forbilde.

Storebror, er perfekt.

 

 

Vår i luften? Rabattkode fra ellos

//annonse

Her på fjellet er det nok litt tidlig å si enda, såpass ærlig må jeg være.
Men, når sola titter frem kjenner vi den varmer nå, og DET er det beste tegnet på vår.

Jeg har trivdes med vinteren dette året.  Vakker, kald og ikke minst hvit.
Men kjenner jo at det skal bli deilig med litt varmere vær, spesielt med tanke på hvor usannsynlig mye
enklere det blir å komme seg over dørstokkmila med flokken vår.

Jeg må nok innrømme at jeg elsker forandringer, så at vi har en natur som går gjennom 4 årstider passer meg ypperlig.
Kontrasten mellom vinter og vår er jo fantastisk.

Som dere vet, jobber jeg med garderoben min om dagen.
Siden magehulen aldri skal vokse igjen, skal alle gravid og ammetøy forsvinne ut og nytt, fresht og behagelig skal inn.

Jeg handler så og si alt til meg selv på nett, og dere som følger meg, vet at mye handles via ellos.
Og i tradisjonens tro, har jeg en deilig rabattkode å dele med dere.

Jeg har gjort det så enkelt som mulig for deg, trykker du på en av linkene i dette innlegget dukker den automatisk opp, vil du spare til senere er rabattkoden: 435403 , den gir deg 33% på dyreste vare til ordinærpris i handlekurven (perfekt til nye varsko eller jakke kanskje? og 5% ekstra på salgsvarer.

For å gå rett til freshe vårnyheter kan du trykke HER, eller scrolle litt til for noen gode og praktiske tips fra meg.

Selvfølgelig har jeg noen gode vårtips å dele med dere.

Denne hoodien er min absolutte favoritt, den er så deilig, perfekt lengde som går rett over stumpen og til en god pris.
jeg har den i grå og blå og jammen har den kommet i ny farge nå.

 

En nyhet som ligner i passform men som er litt mer femnin er DENNE tunikaen.
I samme myke deilig jersey men med litt mer feminine detaljer.

 

Noe jeg har hatt skikkelig lyst på lenge er skjortejakke, men følte alle bare føøøk ut av butikkhyllene i høst.
Nå kommer vårnyhetene og denne jakken har jeg falt pladask for.

 

Perfekt til en jeans  og sneakers tenker jeg.
Jeans kan være en utfordring å finne på nett. Hos ellos har de en god oversikt hvor du enkelt kan velge hvilke modeller du vil ha på toppen av nettsiden.

 

Thea higwaist er en av mine favoritter. Meget god strech og veldig gode å ha på.

 

Jeg kjenner derimot at jeg kunne tenkt meg å prøve en annen fasong nå, alle mine jeans er smale.
Kanskje denne kunne vært noe

 

Eller disse med litt fasong.

Det jeg er helt sikker på, er at jeg ønsker meg noen nye sko til våren, har falt pladask for to modeller.

Så de blir enten disse

 

Og/eller disse

Det er klart du skal få vise kropp Sophie – Et åpent brev fra en tenåringsmamma

Vi bor i et fritt land, jeg kan ytre mine meninger, og det kan du også Sophie, og tro meg, jeg lytter med begge ørene og lukket munn. Derfor håper jeg, inderlig at disse ordene kommer deg i hende.

Jeg skal prøve å fatte meg kortfattet, selv om det er utfordrende.

Men vi er begge travle damer, du med ditt liv, og jeg med mitt, og mine syv barn sitt.
Så jo mer kort, presist og direkte, jo bedre, sant?

Jeg har ikke snakket med deg, kun lest intervjuene.
Det stormer litt rundt deg nå, det gjør det jo rett som det er. Og som utenforstående er det litt vanskelig å forstå om du nyter eller frykter slik oppmerksomhet.

Årets gullbarbie ble din, jeg vet ikke om man sier gratulerer til sånt?

Det er klart du skal få vise kropp Sophie, ingen kan stoppe deg fra å vise din idealkropp som du selv kaller den.
Finnes den egentlig? Ideal kroppen?
Er din kropp ideal for meg? Trolig ikke. Men la oss ikke diskutere det.

Men kroppen din er din, og ingen andres. Og du har makt over hva du ønsker å gjøre og bruke den til.

men det store spørsmålet her er,

Må du?

Jeg beundrer mye av deg, aller mest hva du har i hodet, du er råtøff. Åpen og ærlig. Bryter tabuer, våger å prøve, lar deg sjeldent skremme, du gjør akkurat det du ønsker. Ung, med en enormt driv.

Det er ikke mange som deg, på mange måter.

Du er 26, ung, og som du selv sier, ei jente som prøver å finne ut av livet, ikke et konsern.

Men ung, eller ei Sophie, som eier av Sophie Elise AS som i dette tilfellet er den som har vunnet pris.
Har du fortsatt et ansvar. Selskapet stiller på lik linje men hvilket som helst annet selskap. Uansett alder av eier.

Ditt selskap har makt, makten til å gjøre en forskjell, en enorm forskjell. Begge veier.
Ser du det?

Og dine handlinger, som daglig leder, eier, admin dir. eller hvilken tittel du har tildelt deg.
Kan ingen alder gjemme seg bak.

Du sier det er med selvinnsikt og humor, og det er flott det. Men det er også ditt ansvar at mottaker forstår nettopp det.

Det er klart vi er alle forskjellige, men tenker du noen gang hva et bilde i undertøy i snøen
kan ha av effekt. Tenker du at vi sitter hjemme i stuene våre og ler? Eller tenker du på de som selv er fulle av komplekser og som stadig blir eksponert for din idealkropp?

Du sier jo selv, du har kjempet mot komplekser, og det siste du ønsker er å påføre andre det samme.
Og da lurer jeg på, hva tror du konsekvensene er av å stadig vise kroppen slik du gjør?
Klart vi har et ansvar som konsumenter av ditt innhold, men har ikke du også et som deler budskapet?

Det høres kanskje rart ut når jeg skriver det, men jeg beundrer deg. Virkelig.
For alt du har gjennomført, stått i og holdt ut.

Det krever sin kvinne å fortsatt stå stødig på to ben etter de stormene av hatkommentarer du har vært gjennom.
Men det som fascinerer meg er at du velger å ikke lytte, til tross for gjentatte rop ifra de som også er ditt publikum.
Vis oss mindre kropp og mer av din hjerne. Som du selv har sagt i intervju, du tjener mest på dine bøker.

Nettopp, så gi mer av dine tanker i andre plattformer også.

Det er klart det blir litt kropp når du promoterer undertøy og selftan, men kroppen din, blir vi også eksponert for når du spiser middag, leser en bok, føler for å dokumentere at du er i dusjen eller skal vise en ny vase?

Kan ikke Sophie as finne andre virkemidler? Andre måter å kommunisere

Du kaller gullbarbie for en verstingpris, jeg vil kalle det en tankevekker.
Prisen har du fått basert på stemmer. Stemmer fra trolig det som er midt i din målgruppe.
Stemmer fra mennesker som ber deg instendig om å lytte.

Som ber ditt firma om å lytte.

Kommunikasjonen din er en belastning for mange, svært mange. Og det tror jeg du er klar over.
Og nå er det mange nok til at ditt AS har fått en pris, en bevisstgjøring på at deres handlinger trår over komfortsonen til svært mange.

Og det er klart, du og ditt firma kan gjøre akkurat hva dere vil.
Kommunisere på den måten dere ønsker.

Jeg spør deg for alle de som har stemt og
dagens tenåringer som skal finne ut av seg og sitt

 

Gjør meg en tjeneste. .

 

Lek litt med tanken.

 

Hva kan skje, om du faktisk lytter.

 

Takk for at du leste.

Ensom, sårbar og nybakt i et lite gult rom

Kjære du med voksende spire i magen.
Du som sørger for at landet går opp og frem selv om pandemien hamrer løs på verden.

Du som bringer nytt liv, nytt håp og glede inn i en tid hvor alt bare er snudd på hodet.

Det er ikke rart du er redd.
Det er ikke rart du er bekymret
Det er ikke rart du er stresset.

Forventningene vokser, i takt med barnet i magen.
En ny tid er i vente, en rolle blir en tildelt.
Plutselig, er du mamma. Plutselig er dere foreldre.

Øyeblikket som venter er stort, skrives inn i boken med alt du aldri kommer til å glemme.

Det er klart du ønsker å dele.
Det er klart du ønsker støtte
Det er klart du ønsker noen nær.

Det er klart du ønsker en hånd å holde i.

Denne dagen skal du ikke tvinges til å fullføre alene dersom du ønsker noe annet.
Denne dagen skal du ikke føle deg ensom og redd.

Denne dagen skal du føle deg trygg, elsket, og uovervinnelig.

Pandemi eller ikke.

Vi må kunne bedre enn som så.
Vi, er klokere enn et virus, vi ser lengre enn en pågående pandemi.

Ett år er snart gått siden pandemien gav Norge restriksjoner.
Nye kjøreregler i en krig og kamp mot et usynlig virus som slo knockout på verden.

12. mars. Erna leste opp kjøreregler jeg aldri hadde vært i nærheten av å engang skulle tro jeg måtte innfinne meg. Nå var det alvor. Noen fikk panikk, hamstret over en lav sko,  noen dro til hytter vi ikke fikk lov å være i fordi det var jo tross alt ferie. Jeg satt i en sykeseng med forkjølelsessymptomer med en 36 uker gammel baby rugende i magen.

Ingen kan besøke pasienter på sykehus.

Det gikk kaldt nedover ryggen.

Skulle vi være alene?

De neste ukene blir en berg og dalbane av følelser.
Ulike retningslinjer blir kastet mot oss. Alene, ikke alene, barsel ikke barsel.
Hjem så raskt som mulig, bli så lenge du må.

7. april kom, dagen jeg skulle føde.

Jeg hadde sagt klart ifra.

Jeg føder ikke alene.

Jeg gjorde ikke det heller.
Han fikk lov, til tross for herjende pandemi å stå ved min side.
Men retningslinjene var klare.

2 timer etter fødsel, skulle far hjem.

Jeg og den lille ble kjørt inn på et lite gult rom, der skulle vi være, til vi skulle hjem.
Alene.

Alene, ensom, utrygg, engstelig og full av savn.

Sårbar og nybakt i et gult rom med barnepleiere som gjorde så godt de kunne.

Men de, var ikke han.

Undersøkelser sier, bare basert på de to første månedene i pandemi hadde vi en økning på 20%.
Jeg snakker selvsagt om barseldepresjon.

Jeg tørr ikke tenke på de neste månedene. De mørke tallene som gjemmer seg godt men samtidig er synlig.
Det har krevd sin kvinne, å føde og ikke minst være barselkvinne under en pandemi.

Jeg var godt rustet, proppfull av erfaring på den grusomme psykiske sykdommen visste jeg hva jeg skulle følge med på, gjøre for å forebygge, ta vare på meg selv.

Jeg satt der med syvende barn på brystet, jeg viste i stor grad hva som ventet meg.
Lite var nytt, heldigvis. Alt bortsett fra ensomheten.

Det er ikke rart, at barn født det siste året har en sliten mamma som kjenner på alt annet enn lykke.
At barn født i det siste året har en mamma som synes barsel ble alt annet enn slik den skulle.
At barn født under pandemien har en mamma som er sliten av av frykt, ensomhet og isolasjon.

En barselkvinne skal ikke være ensom, men omringet.
En nybakt mamma skal ikke sitte alene i et gult rom.

En nybakt mamma, med en nybakt bylt på brystet bringer håp og glede.
La oss gi henne det tilbake.

La de slippe å føde alene og kanskje viktigst av alt,
være barselkvinne alene.

Slipper vi pappa eller medmor inn,
Kan vi liksågodt la de bli til de går ut som en familie.

 

Dersom du tenker kvinner skal slippe å føde alene,
kan du signere HER