Han passer ikke inn i skjemaer og analyser.
Han henger etter, over hele linja.
Det er mye han burde både kunne gjøre og si som han ikke klarer.
Er det ikke på tide at?
Han passer ikke inn i vurderinger, havner utenfor.
Skjermen blinker nærmest rødt.
Han når ikke forventningene opp til knærne en gang.
Ved siden av seg, har han en som er litt mindre.
En som er ferskere i livet, enn han selv.
Han vet det ikke, men for han, er han en supermann.
Med store øyne, større enn du kan tenke deg, ser den lille opp til han som er litt større.
Lar seg inspirere av leken hans, lyder han lager og ting han gjør.
Han hermer, ler og prøver.
Øver og øver for å bli minst like god som storebror.
Han ser ikke en liten gutt som ikke fyller skraverte felt og skjemaer.
Han ser en superhelt.
Storebror, er en superhelt.
Storebror, er et forbilde.
Storebror, er perfekt.
Ja, det er han. Akkurat som han skal være fullt og helt💞💖💓
♥️♥️♥️
Tårene triller og gåsehud på hele kroppen!
Så nyyydelig skrevet 🥰 et av det fineste jeg har lest! Treffer meg midt i hjertet for vi har det likt her hjemme.
Så nydelig skrevet! 🥰 En skikkelig superhelt-storebror er han! Og så heldig som har en lillebror som ser opp til han! Ikke alle som passer inn i a4-skjema, det gjelder vel både små og store… Alle er likevel like verdifulle og viktige! 💙
Nydelige storebror og lillebror ❤️, jeg har også en gutt som vistnok henger litt etter alle skjemaer. Jobber selv i barnehage, å jeg hater bokstavelig talt at barna skal følge skjema allerede fra 4 måneders alder 🙁.
Jeg er sååå lei “oppfyllingskrava” som barn skal fylle😩 så akkurat DETTE, det treffer så i hjerterota!❤
Heia Daniel, heia dere, heia alle oss som har barn akkurat slik de skal være – sin egen lille helt!💪
💛
Så fint skrivi 🥰
Gull💕💕🎉
Helsesykepleierhjertet mitt gløder. Du er en supermamma som vet å beskrive de viktige tingene i livet. Jeg blir så glad og rørt av hvordan du deler hverdagen men en dom passer inn i skjema og en som ikke gjør det. Hva skal vi med skjema??? Greie å ha, men betyr ingen verdens ting om jeg som fagperson ikke ser den flotte storebroren som liksom må fylle et skjema. Legg bort skjema, ha fokus på hva storebror kan, og han kan å være SEG. Takk Nina! Du åpner øynene mine for hvordan jeg vil møte alle de ungene jeg skal møte i morgen, på tirsdag og onsdagen etter påske. Skjemaene betyr ingenting om jeg glemmer å se den ungen som sitter foran meg på lekematta mi
❤️❤️
Daniel er en perfekt og god storebror.Heldige lillebror som har han.Du er så flink mamma til flokken din.Ser opp til sånne som deg. Kos dere masse masse.
💙💙
Så fint skrevet❤️ Daniel er en herlig unge, perfekt akkurat slik han skal være. Daniel er Daniel🤩 Men analyser og skjema kan hjelpe han på veien…ikke for at han skal bli akkurat som alle andre. Nei, fordi han skal bli den beste utgaven av seg selv. Noen ganger er tidlig innsats viktig for barns utvikling.
Det er lov er ikke passe inn i et eneste skjema! Jeg har selv hatt barn som ikke har gjort det, og det blir folk av dem alle 🙂 helt normale folk. «Normal» har mange ytterpunkter, og vi skal omfavne alle nyanser! Skjemaer og kurver skaper unødvendig og nødvendig mye bekymring. De er der for en grunn, for å fange opp, så det kan settes inn hjelp. Så ingenting alvorlig skal kunne forbli uoppdaget. Så på en måte skal vi være VELDIG glad vi har dem. Mange foreldre lager mange unnskyldninger for seg selv og hvorfor barna faller utenfor, «barnet mitt har vært mye sykt», (om treg utvikling) «han er vel som faren sin da» (f eks om stor hodeomkrets) og «VI forstå hva han sier» (om manglede språk) og om adferd som indikerer f eks autismespekterdisgnoser, kan skylappene være ganske totale, fordi man ikke vil se det åpenbare: her er det noe som ikke stemmer. Og det gjør vondt. Sannheten, å få en diagnose f eks som beviser at man er utenfor den normalen vi alle er så sykelig opptatt av, kan være ekstrem vond. På den andre siden har du de foreldrene som virkelig jakter diagnoser, som nærmest ikke blir trygge før de har en diagnose på barna sine, og som i ytterste konsekvens bidrar til å sykeliggjøre helt «normale» barn. Jeg har møtt dem alle som pedagog. Jeg vil si at det viktigste man som forelder gjør er å lytte til den stemmen og uroen som sier at «her er det noe galt» og prøve å ikke fortrenge den, men samtidig ikke bli for opphengt i diagnoser. Man skal ta i mot hjelpen man kan få, og mange får hjelp for sent. Del dine bekymringer med de som kan dette, som ser barnet utenfra og ikke bare med mammaøyne. For med mammaøyne er man naturlig nok – og helt riktig – alle barn verdens fineste uansett.
❤❤❤
💙💙
Mitt gull passet aldri inn i noe skjema, men jeg var heldig m min helsesøster, hun sa alltid at mitt gull fulgte sitt eget skjema❤️
Og d syns jeg er viktig å huske på, at alke er ulike og følger sitt eget skjema.
Storebror er nydelig og latteren hans er bare så smittende🥰🥰
Du har en fantastisk familie! Dere er så fine sammen 😍
En aldeles perfekt superhelt som det lyser godhet av ❤️❤️ Ikke alle er ment for å passe inn i alle skjema. Vi er alle ulik både store og små, i både oppførsel og utvikling, og takk Gud for det❤️
❤️❤️
Så godt skrive, så viktig å reflektere over. Vesle-storebror er ein superhelt!❤ Håpar bodskapen når både dei som sit med alle skjemaene og forventingane, og dei som har ein liten som kanskje kjenner på fortvilelse over akkurat dette. Det aller meste kjem av seg sjølv, til si tid 🥰
❤❤❤ja akkurat sånn❤