5 ting du kan gjøre med kidsa i helga

Jeg måtte dobbeltsjekke kalenderen i dag, jammen var det fredag alt.
Tiden flyr om dagen synes jeg.
Føler vi gjør et splitthopp fra søndag kveld til torsdag kveld.
og vips så er det fredag igjen.

Jeg har for tiden litt mixed feelings rundt helg.
Den er etterlengtet samtidig som den er krevende.

Det er godt å ha litt sene frokoster, ingen matpakker å smøre (er mannens oppgave men regner med han synes det er ok å slippe 😉 ) Men samtidig er det to gode dager som skal fylles med ett eller annet innholdsrikt, givende og ok.

Her er det sjonglering av små for alle pengene. Med smått i alle aldre er det til tider ganske krevende å klare å dekke alles behov, og enkelte helger nailer vi nok ikke det helt heller. Vi er tross alt bare mennesker vi også.

Men jeg vet, at det er mange av dere som, til tross for mindre ungeflokk, har litt de samme utfordringene.
Hva gjør vi egentlig, når helgen plutselig kommer, og vi ikke har no særlig med planer.

Vel, for min og din del så tenkte jeg å komme med forslag til 5 ting dere kan gjøre med barna i helga.

Også er det opp il deg om du vil gjøre alle, noen eller ingen .

 

1. Skriv et brev.
Kan du huske sist du fikk noe annet i posten enn regninger og reklame?
Ikke jeg heller. Hva om du setter deg ned med barna og skriver noen hyggelige ord, tegner no tegninger og sender til noen dere tenker hadde satt pris på noe annet i postkassa? Ikke frimerker sier du? på posten.no kan du kjøpe digitale frimerker og få brevet hentet i deres postkasse.

2. Kreativ bladkunst.
Gå en tur i nærmiljøet og samle blader. Se om dere finner noen store, noen små, ulike fasonger og farger.
Ta de med hjem og bruk fantasien. Hvem vet hva slags fantastiske dyr disse bladene kan bli.

 

3. Hjemmekino.
Mørke kvelder er PERFEKT til hjemmekino. Det er flere spennende filmer til digital leie nå.
Om vi skal komme med en anbefaling så er knerten og sjøormen en film som fenget alt fra 3-10 her i huset.
Pop popcorn, selv om det er søndag, rigg dere til med dyner i sofaen og kos dere.

 

4. Marshmallowskos.
Grill marshmallows, gjør det lavterskel og tenn opp i peisen eller i bålpanna, eller ta turskoene fatt, finn en bålplass og lag marshmallows midt i skogen. Obs obs, husk å ta med mange nok, er merkelig hvor marshmallowssulten man blir på tur.

5.Gjør dere klare til halloween.
Jepp, neste helg er dagen er. Dagen som er elsket av mange og hatet av flere.
I år blir det uten tvil en annerledes halloween. Og min oppfrodring til deg er temmelig klar, samle minst mulig folk, hold deg til kohorter og ta en nøye vurdering, må dere gå knask eller knep i år?
Kanskje kan dere finne en annen løsning? Selv om man ikke kan gå vanlig knapp eller knep kan dagen fortsatt markeres.
Lag litt halloween pynt, planlegg kostymer og en grusom meny.

 

Festen avlyses.

Jeg har aldri vært no særlig fan av virus.
Såpass ærlig skal jeg være.

Som småbarnsmor på 13. året har jeg en del erfaring med de.
Noen er vesentlig mer krevende å ha i hus enn andre men ingen av de
er ønsket velkommen, likevel baner de vei.

Jeg vet at virus kan snu opp ned på en vanlig hverdag på null komma niks. Man kan sitte å ane
fred og ingen fare ved kveldsmat, og innen natten er over kan x antall være utslått av feber, snørr, gørr og det som verre er.

Men at et virus skulle snu opp ned på et helt samfunn, en hel verden,
og gjøre noe så selvfølgelig som et håndtrykk til en ulovlig handling.

Jeg hadde ingen tro på at et pittelite virus, kunne holde flere millioner mennesker i karantene i flere uker.
Bestemme hvor nære vi kunne være, lage nye regler for alt og mere til.

Corona, eller covid19 har gjort et allerede tøft år, enda værre.
En ball med masse armer jeg ikke engang kan se har vrengt meg utsiden ut og kjørt meg ut på den tøffeste turen jeg har vært på hittil.

Jeg har opplevd død under covid19
Hvordan viruset skapte distanse og kulde i en krevende sorg.
Hvordan det stengte ute mennesker som ville sørge, og de som fikk komme inn, fikk ikke klemme, trøste.
Kun sende blikk som prøvde å si like mye som en god varm og trygg klem ville gjort.

En meter avstand har ingenting i en begravelse å gjøre.

Å sitte to benker bak, og se sine søsken på avstand, knekt og knust uten å prøve å holde de oppe.
Det er det ingen virus som har gjort mot meg før.

Jeg har opplevd å gi liv i under covid19
Hvordan det hersens viruset skapte frykt og angst ved å tvinge sykehus til å utestenge partner og ikke minst isolere mor og barn etter fødsel. Hvordan oppfølging måtte gjøres alene, uten støtte av den eller de jeg måtte trenge. Hvordan første titt og undersøkelse av barnet i magen måtte gjøres med den blivende pappa ventende utenfor sykehuset.
Hvordan han ble holdt utenfor det som ville bli vårt siste svangerskap og fødsel.

Hvordan fødselsangsten druknet i frykten av at noen i familien skulle få det minste forkjølelsessymptom.
Hvordan et lite nys, eller kremt gjorde meg stresset og et lite snufs kunne få meg til å gråte.

Reglene var klare, det minste symptom og jeg måtte føde alene.
Og det siste jeg ville var nettopp det.

Vi holdt oss friske, jeg fikk ha mannen ved min side under fødsel, to timer etter barnet måtte han reise hjem,
dagene på sykehuset ble tilbragt alene, med stolte søsken på facetime.

Gjensynsgleden den dagen vi kom hjem kommer jeg aldri til å glemme.

Barseltiden ble ensom, ingen kunne komme på besøk.
Ingen besteforeldre som kunne komme å snuse på det lille hodet, ingen tanter og onkler som kunne komme å holde, ingen venner, ikke noen.

Ingen pga det hersens viruset.

Jeg har opplevd å ikke kunne feire under covid.´19
En stor familie, komplett. 6 stolte søsken over en vellskapt lillebror. To slitne, overveldet foreldre med hjerte fult og et ønske om å vise frem flokken. En navnefest var klar. Feiring av det fineste lillebroren noen kunne ha, en samling for familie og venner.
En fest for livet, en fest for kjærligheten en feiring av en komplett familie. Invitasjonene sendes ut, ting så tross alt lysere ut.

Festen avlyses.

Viruset vinner igjen.

 

Jeg har fått livet endret, under covid19
Liv, død, endring i tradisjoner, endring i arbeidssituasjon, annerledes skole og barnehage hverdag.
Det er på mange måter ikke mye mer et virus kan få endre og det er mye mer enn jeg i det hele tatt trodde det kunne endre.

Året har tæret, men og lært meg mye. Om meg selv. om menneskene rundt oss.
Vi er bortskjemt, har kjent lite på konsekvensene av det som skjer ellers rundt om i verden.

Det synes godt på våre handlinger.

Jeg er lei, rett og slett skikkelig drittlei.

Av å ta hensyn, stadig være på vakt for noe vi ikke engang ser.

Jeg er lei av de som enda ikke fatter alvoret og skipper hver eneste automat med sprit, de som ikke forstår at en meter er en meter uansett om du snur deg andre veien, lei av de som bare må ta en fest, fordi, lei av de som prøver å leve så normalt som mulig selv om man burde leve unormalt.

Jeg er lei meg, for at vi som mennesker bruker så lang tid på å skjønne alvoret.
At vi et skrekkelig virus til tross ikke klarer å respektere regler for å sammen prøve å vinne over dette grusomme monsteret av et virus som akkurat nå har kontroll.

Jeg er lei meg for starten minstemann fikk, en verden full av virus, farlig på et vis selv om vi har gjort den så trygg som mulig.
At virus har bestemt mer over livets start, enn noe annet.

Jeg gir meg, covid19
du vinner.

Kan du dra nå?

10 gode tips til å spare penger på matbudsjettet

//inneholder reklame for egen bok

 

sukk, mat må man jo ha, så enkelt og så irriterende er det.
Jepp jeg må innrømme at jeg av og til synes mat er irriterende.

Det er faktisk få spørsmål som kan irritere meg så drøyt som “hva er det til middag” dersom jeg virkelig ikke har noen plan.
Med ni stk i hustanden er det uten tvil det største dragsuget i vårt budsjett.

Men også den plassen vi bruker mest penger, uten tvil.
Jeg har bestemt meg for å øve litt resten av året. Se hvor stramt vi kan ha det uten at jeg synes det er for stramt.
For så å trøkke til i 2021 med et mål om å spare ca 30 000 iløpet av året.
Det tror jeg så absolutt det er rom for.

Men hvordan sparer man på matbudsjettet da?
Jeg har fem gode tips, de er enkle, det er det å følge de som er vanskelig.
Og i bunn av innlegget finner du noen gode filer du kan printe ut som kan være gode verktøy.

5 gode tips til å spare på matbudsjett.

 

  1. Planlegg.
    Jepp, så vanskelig men så enkelt. Planlegg middagene.
    Min erfaring er at man kan ikke forutse syv dager frem i tid, så noen middager bør være fleksible og kunne byttes om.
    Du bør og ta en titt i kalenderen, se hvor det er travle dager og gjøre deg selv en tjeneste å ha en rask og lettvint middag tilgjengelig. (i bunn av innlegget finner du en middagsplanlegger med handlelister du kan printe ut)
  2. Skriv handleliste.
    Dersom du planlegger og skriver handleliste samtidig får du god oversikt over hva du trenger, hva du har i skapene og hva som eventuelt må suppleres. Ved å skrive handleliste vil det også være en mer strukturert handling med færre impulskjøp her også.
  3. Få ned transaksjonene
    Følger man punkt 1 og 2 kommer dette temmelig automatisk. Men selv om man har alt man trenger er det fristende å ta seg en tur bare fordi man kanskje heller skulle hatt noe annet eller er fysen på noe. Men for hver eneste transaksjon man klarer å kutte ned er man garantert å spare penger.
  4. Rimelige middager?
    Har du tenkt over hva en middag egentlig koster?
    Det er stoooor forskjell på prisen på de ulike variantene og ikke minst om man velger å lage fra bunn, halvfabrikata eller helt ferdig, eeeeeller take away. eksempler på rimelige middager som slår veldig godt an her i hus er feks tomatsuppe med egg og makaroni, havregrøt (jepp vi har det noen ganger til middag) wok, pølselapskaus, fiskekaker, pastacarbonara. Hmm kanskje jeg burde skrive et eget innlegg med tips om rimelige middager.
  5. Dobbelt opp.
    Noen ganger kan det være mer økonomisk enn du tror å lage dobbelt porsjon.
    Kanskje har dere en favoritt rett som dere alle elsker som dere kan ha både på mandag og på torsdag?
    Eller kanskje det er ypperlig å fryse ned så du har en rask middag senere.
  6. Restefest.
    Her er nok mest sannsynlig vårt største hull. Vi er usannsynlig dårlig på å ta vare på restene våre.
    Og ofte bunner det i at det var en middag som ungene spiste veldig dårlig av, derav rester og dermed har jeg liten eller ingen motivasjon til å prøve å servere igjen.
  7. porsjonspakning versus storformat.
    Ta deg tid når du handler til å se på liter eller kilos prisen.
    Jeg har øvd ørlitt på det. Og har fått meg gaaaanske mange aha opplevelser.
    Yoghurt på kartong versus i beger feks, vi snakker 70% av prisen i det værste tilfellene og som en bonus sparer du miljøet også.
  8. Hva gjemmer seg i skuffer og skap?
    Aner du hva du har i frysen nå? Eller alt av tørrvarer i skapet?
    Er det lenge siden du gikk gjennom kan det være naturlig at en dag i uken kan være frysermiddag eller fra skapet.
  9. Hold ordren.
    Og når du har fått tømt fryser og skap litt, kan neste steg være å få orden.
    Spesielt i skuffer og skap som brukes ofte. Her er vi så smått igang og bonusen er vi at vi sjeldnere sjeldnere får vi oss overraskelser bakerst i kjøleskapet. Her har @frumaela virkelig vært en inspirasjonskilde, det er magisk hva som skjer i det kalde skapet når ting blir puttet i plastboks.

 

Se dette innlegget på Instagram

 

Et innlegg delt av Rebekka Mæla (@frumaela) Juli 2, 2020 kl. 3:08 PDT

 

 

10. Bake selv?
Jeg har nevnt litt tidligere at man kan spare en del på middager ved å lage selv versus halvfabrikata.
Men å bake selv er også et godt bidrag til sparebøssen. Brød feks. Et godt grovt brød koster gjerne 45 kr i butikk, men maks 20 kr å bake selv. Og dersom du synes det er vanskelig, er de ferdigbrød posene også ganske mye rimeligere og gir gode hjemmebakte brød. (jeg sper ofte ut med litt mel og vann for litt større brød.)

 

Målet er som sagt å spare 30 000 kr iløpet av året som kommer, ca 500 kr mindre i ukesbudsjett enn vi bruker i dag.
I kalenderboken vår som vi slipper har vi hatt det i tankene og i tillegg til kalender har du blant annet budsjettside for hver måned, og middagsplanlegger med handleliste er også med hver eneste måned. Boken er å finne hos ark fra 2. uken i november, men kjøper du den nå får du den for ekstra god pris, fri frakt og du får den først. Tilbudet finner du HER

 

Kanskje vi sammen kan få til et mer strukturert og sparsommelig 2021?

Trykker du på bildet under, får du opp en printbar fil, der kan du planlegge middag og handleliste for hver uke.
Disse finner du i kalenderboken hver måned. Iløpet av året blir vi forhåpentligvis vesentlig klokere og vil dele masse gode tips i gruppen med andre som bruker boken.

Spørsmål og svar – oktober

Og vips så var vi godt i gang med oktober måned også.

Jeg føler jeg bare tviholder for tiden, for hvis jeg slipper taket suser verden fra meg.

Men i tradisjonens tro og etter deres ønske har vi spørsmål og svar hver måned.
Selv om jeg svarer reglemssig på spørsmål ellers også er det alltid gøy å se hva dere lurer på.

Og denne gangen var det en good miks. Så jeg tuter og kjører på.

 

Hva er deres beste legge rutine?
Oj, ja si det. Det irriterende svaret her er jo at det ikke finnes noe fasit. Alle barn er ulike og det samme er vi voksne.
men hos oss er tid en nøkkel.
Vi sklir sjeldent ut av tiden, maks en time over i helgene og i ferie. Men vi styrer jo til en viss grad. Så styr rutinene litt i din retning så leggetiden blir noe du også setter pris på.

Fikk du tak i nytt nissepar.
Nei, eller det er noen som tror de kanskje har en lignende, så hvem vet om det dukker opp noen når det skal pyntes til jul. Det må jeg innrømme var skikkelig kjedelig, til tross for at ting bare er ting så var det mye barndom knyttet til de to nissene der.

Kan du fortelle litt om din egen barndom og ditt forhold til søsken og foreldre.
Her kunne jeg nok skrevet bok. Jeg er prototypen på dritten i midten. Mamma og pappa fikk meg unge, flyttet fra hverandre når jeg var 1 år og stiftet hver sin nye familie. Jeg har fire halv søsken som jeg ser på som hele.
Mamma er død, døde i mars i år av kreft. Pappa bor rett borti gata her.
Min barndom har ikke vært noen dans på roser, og veldig kort.
Jeg flyttet hjemmefra når jeg var 17 av ulike grunner, og har levd tett på mamma som har hatt sine utfordringer som igjen har blitt mine. Men hvem jeg var er jo egentlig uvesentlig, når man kan se hvem jeg er nå 🙂

Hvor stort er huset dere har kjøpt?
det er ca 210 i bo areal. Så mye mindre enn det vi flyttet fra på østlandet, men vi tror, tenker og håper det er akkurat passe stort.

hvordan gikk siste fødsel?
Sukk, siste fødsel var verdens fineste punktum. Jeg har skrevet fødselshistorien min HER.

Har du det bra?
Ja vettu, til tross for alt vi har stått i den siste tiden tror jeg det er lenge siden jeg har hatt det så bra som jeg har det nå.
Men det er klart, det er heftig om dagen. Med dødsfall, jeg er under utredning, huskjøp, etablering av bedrift osv osv.

 

Hvordan gjør dere det med foreldrepenger og jobb ved siden av.
Det er noe som heter gradert uttak. Hvor man har mulighet til å jobbe litt ved siden av 🙂
Akkurat nå er det jeg som har det, snart tar far over og da er det aktivitetskrav til meg så da jobber jeg det man på papiret kaller fult.

Når flytter dere inn i huset og hva skal dere pusse opp.
ALT skal pusses opp… det er et renoveringsobjekt og vi kan ikke vente med å begynne.
Tar over 12. oktober!! nedtelling er i gang. Og vi GLEDER oss til å ta dere med på prosjektet.

Hvilken bil har dere?
Vi har en caravelle med ni seter. to+to+to+tre Veldig fornøyd med den selv om vi selvsagt savner litt mer bagasjeplass.

Hvilke jobber har dere to voksne.
Vi er begge selvstendige og har flere prosjekt gående.
Aller mest jobber vi med kreating.no som er vår kreative nettbutikk.

Stakkars veslemann.

 

En hyggelig (velger jeg å tro) dame valgte i dag å  sendte sine tanker og bekymringer til meg.
Dette hadde hun tenkt lenge på, hun hadde tenkt mye på oss veslemann, mest på deg.
Gjentatte ganger har hun skrevet veslemann, jeg har ikke svart.

Det er ingen hyggelige tanker hun deler, hun er bekymret og redd.
Hun han sagt at vi er egoistiske og full av galskap. Hvordan i alle dager kunne vi tenkte og tro at vi som bare er to, skulle klare å dekke behovene til syv.

Hun har aldri fått et svar veslemann, ikke før nå.
Hun aldri spurt noen spørsmål til meg, kun fortalt hva som var galt.
Viftet med sin fornuftige pekefinger, fortalt meg hvorfor hennes valg om å stoppe på to er det riktige.
Jeg burde kanskje blokkert, jeg burde kanskje det.

Men denne gange kom det jammen et spørsmål, og svaret får hun nå..

Hun lurte på, om jeg var lei meg for at vi valgte å beholde deg, om jeg var lei meg for alt du går glipp av og må ofre, fordi du har seks søsken til og kun to foreldre.

Spørsmålet fikk meg til å tenke veslemann, for jeg er kanskje litt lei meg?
Sånn når jeg først får tenkt jeg meg om.

Ja jeg er lei meg for støynivå, jeg trøster meg med at de sier at livet i morsliv er fult av støy,
men så støyete kan det umulig være som her. Når frøken på tre går i fistel, han på 1,5 tømmer legobøtta utover parketten og hun på åtte smeller med dørene, samtidig. Kjenner jeg det skråler godt i ørene.

At minstemor, ja din minste storesøster har svartbelte i utestemme til en hver tid må være ekstra vondt for dine små søte ører.

Og jeg er lei meg for at de aldri lar deg sove helt i fred, uansett hvor jeg legger deg, finner de deg.
Og rett som det er, må de bare ta litt på deg. Selv om de ser at du sover.

Jeg er lei for at de små hendene kan til tider være litt over alt, litt bråere og raskere enn du og din lille kropp forventer.

Jeg er lei meg for at du noen ganger opplever å få sitte på fanget til storebror, for så etter veldig kort tid etter får beskjed om å forlate fordi han blir redd for at du skal gråte.

Jeg er lei meg for den bamsen du fikk i fjeset her om dagen, hun skulle bare gi deg en noe trygt å sove med, hun vesle storesøster.

Jeg beklager 3 sett med stirrende øynene når du prøver å spise, men de tror ikke på når jeg sier det kommer melk rett fra meg og mitt bryst og inn i din voksende kropp.

Jeg er lei meg for at du allerede har fått høre vent litt flere ganger selv om du bare er et knapt halvt år, men det er ikke så lett når jeg bare har to armer og storesøster har bestemt seg for å slutte med bleien. (endelig)

Ja og beklager for at nattasangen ble ropt til deg i går, storebror ville bare du skulle høre selv om du gråt.

Den veldig humpete trilleturen vi hadde her om dagen er jeg lei meg for, men å være 90 cm høy gjør noe med trillekomforten.

Det er mye veslemann som har tynget samvittigheten min og som jeg har tenkt mye på, forskjellen fra førstemann til deg er stor.

Det er så mye du ikke får, som hun fikk. Hun har helt rett i det.
Men det er også mye du får, som hun aldri fikk og det er jeg så langt ifra lei meg for.

Dine søsken har gjort oss tryggere som foreldre, selv om vi aldri har vært din mamma og pappa før, er vi tryggere i vår rolle, noe som mest sannsynlig gjør oss litt hyggeligere å ha med å gjøre. Mindre stress, lavere skuldre og mere kos, mye mere kos.

Dine første år vil du leve som en superstjerne, familiens midtpunkt og dine storesøskens store stjerne.
Du er den første de spør etter om morgenen, den første de gir kos til når de skal ut, og den første de leter etter når de kommer inn igjen. Du er det fineste de vet, og hele gjengen blir helt mør av å se deg.

Du tre storebrødre som allerede har erfart mye av livet og som står klar for å lære deg, holde deg i hånden og vise deg en verden som venter.

Dine søsken har vist oss at tiden går fort, noe som gjør at vi nyter kosen og nærheten med deg.

Du vil aldri føle deg ensom, alltid ha noen som passer på deg.

Det første året er et unntak, Både for oss og deg. Slik har det vært med alle.
Det året er unikt, koselig, tøft og utfordrende.

Du har mange milepæler og mens du jobber med de, skal vi lære deg å kjenne.
Du skal finne din plass, og tro meg, uansett hva andre sier, vi har plass til deg.

Jeg er overhode ikke lei meg, vit at du ble født inn i en familie med åtte par åpne armer.
Tenk å være så heldig? Alle har vi ventet og gledet oss, til akkurat deg veslemann.

Og alle er vi så glade for at det ble akkurat deg.

 

Så kjære bekymret dame, jeg velger å skåne ditt navn men svaret til deg roper jeg høyt.

Jeg er kanskje litt lei meg,

eller nei vent…

Kjære dame…. jeg er lei deg….

 

5 ting å tenke på når du skal velge vinterpose til vogn

/annonse

Med et knips så er sommeren over, høsten er i full sving og man merker at det enkelte dager nå kryper ned mot frost.
Men selv om vi lever i et kaldt land skal mange små fraktes til og fra a til å i vogn, eller sove i vogn når det er tid for dupp.

Med kuldegradene rett rundt hjørnet kan det være lurt å tenke på vinterpose.
Har du den klar? Må du investere i en? Hva må man tenke på?

Etter 13 år som småbarnsmor har jeg kanskje noen gode råd?
Ooooog jammen har jeg fått fikset en god rabattkode til dere også. (finner du i bunn av innlegget)

Her her iallfall 5 ting du bør tenke på når du velger vinterpose.

  1. Hvor lenge skal den vare?
    Noen poser kommer 1 meter lange, andre er kanskje noe kortere men har med seg en forlenger.
    Har du gjort det noen tanker på hvor lenge du ønsker at barnet skal få plass i posen?
    Det kan være lurt å gjøre seg en formening om slik at du slipper å eventuelt måtte kjøpe ENDA en pose.Alle posene unntatt grandma fra Easygrow har forlenger, disse zippes på i bunn med glidelås.
    Urban og City fra voksi kan også forlenges, City blir hele 125 cm og er trolig den lengste på markedet. Men det er ikke alltid lengst er best, skal du kun bruke den i vogn, er det en fordel at posen ikke er stort lengre enn liggelengde.
  2. Passer den i vogn?
    Mange har spurt meg om man kan bruke vanlig sovepose i vogn, og for all del det kan man. Men fordelen med vognpose er at de ofte har hull i ryggen for selene som barnet bruker, og flere har også antiskli så posen sitter godt i vogna.
    Noen poser kan man og zippe av fronten helt (urban feks fra voksi og grandma fra easygrow) slik at man kun har igjen en sitteflate. Veldig kjekt dersom man bruker vogna mye inne i butikker osv.

  1. Klima.
    Det er ikke -30 i hele landet. og det er det greit å tenke på også.
    Kanskje man ikke må investere i den dyreste dyre, med masse dun og ull dersom man kun skal trille frem og tilbake til barnehagen og det værste er vinden.
    Det finnes gode vår/høst poser som er vindtette (lite og lite+ fra easygrow feks) som du enkelt kan regulere inni med et saueskinn og teppe.  Vet du derimot at vinteren er typisk kald der du bor er det pengene vel verdt å investere i en god vinterpose. Noen poser kan også brukes året rundt da innmaten kan tilpasses sesong som feks NORD fra easygrow som kun selges i fysisk butikk og grandma fra samme aktør.
  2. Det er innsiden som teller.
    Det kan være verdt å ta en titt på hva posene faktisk inneholder, det er ikke sikkert du får de beste av det beste selv om du kjøper den dyreste. Ting å tenke på er jo at dun selvsagt er varmere enn fiber. At ull gjør seg bedre i ryggen enn dun. Men og selvfølgelig viktig å ta i betraktning hva man faktisk trenger og ikke minst hvordan barnet er. Blir det fort varmt? Frysepinne?
  3. Renhold.
    En god vinterpose kan vare i flere år, kan gå i arv og brukes av mange. Men for at dette skal være ok, bør den også kunne vaskes skikkelig. Og ikke minst, hva gjør man, dersom mini har hatt en lekkasje, eller gulpet litt eller det som verre er.
    Ta en titt på vaskeanvisningen før du kjøper posen. Kan du vaske selv eller må den sendes til rens? Må den tromles etter vask? Har du tørketrommel? 🙂

Uansett, så er det kjekt med en god vinterpose til vognen. Dersom du har en liten en som bruker vognen vil du helt sikkert ha behovet. Og en pose varmer og luner bedre enn kun en dyne feks med litt værbestandig ytre.
Og ut denne helga, får du 20% på ALLE poser hos mimmis.no ved å bruke rabattkode Smabarn20

 

Men han burde jo sove nå?

Om få dager, er jeg et helt halvt år.

For 6 små måneder siden meldte jeg min ankomst og fikk smake på luft for aller første gang.

 


Verden er kald, iskald.

En varm og myk hule med konstant temperatur, en uendelig strøm av mat og næring, nærhet konstant, ingen harde kanter eller skarpe lyder, kun deilige hjerteslag og tett omslynget.

Klart det er en kontrast.

Jeg har hatt mye å lære.

Bare det å spise, gape, svelge og puste. For en kunst.
Jeg øver enda, noen ganger går det fortsatt galt og hosten kommer kastende på.

For ikke snakke om en liten kropp jeg skal bli kjent med.
Jeg har jo tross alt to av både armer og ben.

Det krever mye, spesielt når man er så liten som meg, og følge med på den store verden rundt.
Lyder over alt, lukter og inntrykk. Men nå som jeg har blitt større har også nysgherrigheten vokst.
Det er jo et helt eventyr der ute!

Jeg er på en måte mer med.
Ser alt og alle bedre, og følger med iver og lyst med.
Det er vanskelig å kontrollere, for verden kommer mot meg enten jeg vil eller ikke.

Jeg elsker mennesker, aller mest mine, men og de som ser på meg.
Så lenge de holder seg passelig på avstand og jeg kan klamre meg fast til de trygge.

Men noe har skjedd.

Før var det bare oppmerksomhet, nå er det også forventninger.

Ruller han nå?
Finner søvnen selv?
Sover han natten gjennom?
Har han begynt å åle litt?

Alle lurer?

Burde jeg det?

Jeg merker mamma er lei, lei av spørsmålene som alltid kommer.
Oppgitt og frustrert.

Hun svarer tålmodig, selv om jeg merker hun ikke vil.

For jeg, jeg ruller ikke, åler ikke og sover så langt ifra natten gjennom.
Sovne selv, går det an?

Jeg mener, selv om jeg er mett, tørr og trøtt har jeg også andre behov?

Jeg er heldig, mamma hjelper meg, hver eneste kveld og natten gjennom.
Hun er sliten, det merker jeg.
Men en liten kar som meg kan på mange måter ikke noe for det.
Jeg driver jo fortsatt å finner ut av armer, ben, mage, og følelser.

Jeg har jo så mangt å lære.

Og både mamma og jeg vet at  plutselig lærer jeg å rulle. og plutselig sovner jeg av meg selv.
Og enda bedre, en vakker natt, sover jeg også natten gjennom.

Hvem vet når jeg er klar.
Mamma håper det er snart.

Men vi vet godt at det er ingen kalender eller alder som bestemmer når.
Det er jeg. Kun meg og min lille kropp.

Når jeg og min ferske kropp  og små ben er klar, da skjer det.

Og frem til da, skal jeg ta små babysteg i riktig retning.

For det er nettopp det jeg er..

en baby.

 

Et hus fult av minner kan gjøre fryktelig vondt.

Jeg vet ikke om jeg klarer å beskrive det.

Men det nærmeste jeg kommer er at kroppen nærmest føles halv.
Og vi alle kan være enige i at man ikke fungerer spesielt godt med halv kropp.

I noen dager nå har jeg vært borte fra flokken min, og det merker jeg godt jeg ikke er vant med.
Det gjør rett og slett vondt.

Ikke bare fordi jeg er borte, men fordi jeg er et sted jeg kanskje aller helst ikke vil være.
Mest sannsynlig har jeg bare godt av det.

For her, har jeg ikke vært på veldig veldig lenge.

Mamma bodde her, mamma ble syk her, mamma falt her, før hun døde.

Mamma tok ikke telefonen når jeg ringte her, mamma snudde ryggen til meg her.
Mamma sluttet å prate til meg her.

Jeg mistet mamma her.
Ikke bare en, men to ganger.
Når hun sluttet å prate og når hun sluttet å puste.

Huset, er fult av minner.
Minner ifra en kvinne jeg kjenner godt, og en kvinne jeg ikke kjenner fult så godt.

Huset bærer preg av tragedie, først ble det rammet av kreft, så en tragisk ulykke.
2 ungdommer, foreldreløse løpet av et halvt år.

Og det i tidenes rareste, tøffeste år.

Alt er snudd på hodet, og nå er livet dems også det.

Jeg tok med meg minstemann i flokken og kom ned.
Mest for de, litt for meg.

Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er.
Se barndomshjem forfalle, tømmes og endres på null komma svitsj.
Hvordan tradisjoner og minner plutselig blir ting, som skal deles.

Og jeg må stå utenfor å se på.

Mamma døde først, han med ringen arvet alt.
Alt ble hans.

Så døde han.

Ingenting er i følge lov og regler knyttet til min barndom, i følge loven, kan jeg ikke kreve noe.

Jeg har bedt, spurte faktisk pent og forsiktig, om jeg iallfall kunne få en nisse eller to.
Det fikk jeg. Mer hadde jeg ikke hjerte til å be om.

Selv om det føles rart å stå utenfor, høre hvordan glass jeg drakk brun julebrus og skålet stolt med fordi jeg fikk voksenglass bli fordelt til mennesker som kun ser verdi, og ingen affeksjon.

Det er jo bare et glass?

Jeg er skikkelig sliten, helt tom. Tommere enn huset.
Her jeg sitter, i et hus, fult av minner.

Som sakte men sikkert tømmes.

 

FOR en dag – vi har vært på visning.

Jeg velger å skrive et blogg innlegg.
Fordi innboksen min har vært full av spørsmål i dag.
Og dagen har vært hektisk, veldig hektisk. med to visninger (et hus vi hadde sett på før og et hus vi ikke hadde sett på og legetime på meg inni alt)

Så tiden har ikke strukket til å jeg har fått svart dere alle sammen.

Men ser de fleste spør om det samme, så da svarer jeg i plenum som det heter så fint, også håper jeg det blir litt klarere.

Det tok av, etter jeg delte dette bilde.

 

 

Visning?? I alle dager?? Skulle ikke dere bygge?

Jo vi hadde et inderlig ønske om å bygge selv. Jeg skal prøve å fatte meg i korthet.
Men det er flere årsaker til at vi har sklidd mer og mer bort ifra det.

Nr 1 det finnes ikke tomter her. Det er rykter om regulering av nytt tomtefelt, men det i et område vi ikke synes er spesielt attraktivt. mtp solforhold osv (er kjekt å få med seg den sola man får her)

Nr2, jeg blir kravstor når jeg kan få det som jeg vil. Og jeg tenker at hvorfor bygge et hus som er neeeesten slik man vil ha det dersom man har mulighet til å bygge det akkurat slik man vil ha det. Og bygger jeg meg et slikt hus, vell da blir det jammen meg dyrt. og jeg vil helt ærlig ikke bruke for mye penger på å bo heller.

 

Flytte? alt nå? skulle ikke dere bo der dere er en stund.

Jo da, det var planen det. Å bare lande her i noen år var tankene mine innstilt på, men aldri i verden om jeg hadde forestilt meg at jeg skulle stresse så inderlig som jeg gjør. Ikke med å flytte, nei for all del det skulle jeg gjerne ventet litt med. Men jeg blir stressa over at vi bare låner. For meg er ting, ting. Det har i utgangspunktet ingen verdi. MEN når vi låner ting, har det selvsagt det. Og jeg hadde aldri i verden sett for meg at jeg skulle ha så høye skuldre rundt det å leie et hus.

Men jeg faller altså ikke helt til ro med det, så de årene jeg hadde i tankene vil gi meg magesår tror jeg.

Siden vi virkelige bestemte oss for å gjennomføre dette i januar/februar har vi holdt utkikk.
Og jeg har nok mistet motet litt, for løpet av de månedene har det kun vært et hus som har vært aktuelt, og det var høyt priset og gikk godt over takst. Det er flere hus til salgs her, men de er enten rundt 100-150 kvm eller stoooore.
Og er det en ting vi har lært oss etter vi flyttet hit så er det at vi ikke trenger stooooort.

Når jeg innså at tomt var vanskelig og prislappen trolig for høy ringte jeg rundt til meglere og spurte, om de visste om det var noe håp i sikte. Alle svarte nei, men en dro litt på det… vent litt, kanskje jeg har ett.

Og vips, dagen etterpå dro vi på visning.
Og det var dette huset vi var å så på, på nytt.

Et hus fra 1979, hvor det meste var orginalt.
Det trenger uten tvil en real overhøvling både ute og inne.

Men jammen, var det ikke noen som hadde utnyttet dette 200 (+) kvm huset noe veldig.
7 soverom, 3 stuer hvorav en stor felles, 3 bad, 3 kjøkken (?!?),  et helt passe stort uteområde og magisk utsikt.

Altså, jeg mener seee da.

 

Sentralt i et boligområde med flere barnefamilier, gåavstand til sentrum og som bonus, en grillhytte (helt ubrukt) som mannen alltid har drømt om.

Det skjedde noe med meg første gang vi så på det.
En ro, en merkelig ro i det jeg tuslet inn i stua.

Og med fare for å høres veldig alternativ nå, begynte jeg å få visjoner av av meg selv i huset i dagene som kom etterpå.
Tuslende i morgenkåpe, titte utover fjellene med en god kopp varm kaffe.

Vi måtte tilbake i dag, bare for å se om vi hadde samme følelsen i dag.
Og nok en gang kom den, roen.

Vi dro hjem, og bøy.
I noen timer der hadde jeg makspuls uten å røre meg.

Og jammen, fikk vi det!

Vi har kjøpt hus!!

Det blir ingen flytting med det første.
Det er mye som må gjøres.

Men vi har kjøpt huuuus!

Det må dreneres, byttes tak, fikse 2 bad (helst tre men det siste kan vente)
Nytt kjøkken, rive noen vegger, bygge opp andre.

Men så er det klart.

Og jeg gleder meg til å dele med dere! Med et eget kartotek i lomma av inspirasjon fra dere er jeg sikker på at dette blir et knakenes godt resultat.

Jeg fyrer løs allerede

Har du godt tips til løsninger på vaskerom?
Fyring som gir god varme til stort rom?
deilig gulv i stue/kjøkken.

DEL DEL DEL med meg i kommentarfeltet 🙂

Og for all del om du har noe annet også 🙂

Det får vente litt til…

Jeg kjente et sug i magen i det jeg pakket sammen sakene og gikk.
De var i grunn så vidt i gang, i det vi bestemte oss for å reise.

Vi hadde håpet, og troa, men jeg må nok innrømme at jeg kjente på det allerede når 2 av 8 var ute av hus at dette var en dårlig ide. Kokkal var kvart på 3, eller kvart på lavt blodsukker om du vil og trass, hyl, trøttetårer, og svetteperler i panna var i skjønn harmoni i en kaotisk gang.

Jeg gikk rundt meg selv med en baby hengende på andre armen, mannen krabbet på kne for å finne den siste votten og ute stod to stk og gråt fordi de ikke var enige om hvem som skulle gå inn i bilen først.


En fem minutter med stillhet i bilen er sårt tiltrengt, jeg tar noen dype magadrag og kvinner meg opp.
Dette blir bra! Dette kommer til å gå fint.

Etter en alt for kort kjøretur er vi der.
vi slipper ut flokken som løper mot bestefar som står klar i hagen sammen med mange andre.

Vi kommer relativt raskt etter.
Hilser på kjente og ukjente mens øynene ruller over ungeflokken.
1-2-3-4-5.. hvor mange hadde vi med oss egentlig?

hei hei ja, hei hei 🙂
Jeg merker jeg ikke har tid til å tørrprate.

Minstemann er for trøtt til å sove.
Du vet, når alt bare har bikket over.

Jeg må tusle en tur, forsikrer meg med blikket til han jeg sjonglerer unger med at det er greit at jeg går.
Han nikker mens han tar et raskt overblikk.

Alle er her fortsatt.

Han nikker igjen.

Mamma jeg vil være med.
Minstemor henger seg på.
Vi tusler en rolig tur i nærområdet. Hun skravler og jeg puster.
Og tilslutt sover minstemann.

Vi vender snuten tilbake.

Mannen står fortsatt med nest minstemann på armen.
Jeg ser at det begynner å koke litt i topplokket.

Det er ørlitt å holde styr på.
Men så lenge minstemann sover nå, får vi litt overtak tenker jeg.

Det varer ikke lenge.
Jeg tror jeg rekker å gå tre skritt

Så hører jeg nærmest gluggene slår opp.

Og det er nå begynner moroa.

Vi er vant med å være underbemannet, mannen min og meg.
Men et sted går grensen for oss også.

Og løpet av millisekunder ble den nådd.
kakebordet ble åpnet, 4 av 6 som var med fikk ikke bare fylt på blodsukkeret de fikk et rush,
en falt, en bæsja, en var overtrøtt, to hadde bæsja, en ville ha pupp, en ville sitte på fanget.

STOP!

Der fikk jeg nok.

Vesentlig raskere enn hva vi brukte på vei ut, var vi tilbake igjen.
Vi samlet troppene, pakket sakene og fant bilene raskere enn hva supermann ville gjort.

Takket for oss på veien ut og vinket til de som koste seg med bobler i glasset og solen i fleisen i slitne campingstoler mens vi tok med oss kaoset vårt og dro.

Vi forsøkte, men dette får vente litt til.
sier han i det vi slenger oss i sofaen og har plassert de fleste små foran en skjerm og i drømmeland.

Det er som han har lest mine eksakte tanker.

Ja dette må bare vente litt sier jeg bekreftende.

Det er klart det er kjipt, det er klart det er leit.
Det er klart jeg var skuffa.

Jeg må være såpass ærlig å si det.

Jeg hadde gledet meg til dette, sånn skikkelig og.
Være litt sosial, smalltalke litt, frisk luft, sol i ansiktet mens man nyter de nydelige fargene som spiller i naturen nå.

Jeg må også være såpass ærlig og si at jeg glemte at jeg hadde med meg 6 småttiser også.

Så prøvde vi, så gikk det ikke, men det var verdt forsøket.
For uansett hvor kaotisk det er der ute, er det alltid knakanes godt å komme hjem.

Det koster, uten tvil å ha barn. Ikke bare penger men og så mye mer.
Man må gjøre prioriteringer på tvers av egne ønsker og behov rett som det er.

Fordelen?

Du vokser som menneske.

Og vet du, det varer ikke evig.

Allerede om to år, ser du meg kanskje sitte der, i en sliten campingstol.
Med bobler i glasset og sola i fleisen en høstdag, mens noen andre pakker sammen, raskere enn supermann, sukker og vinker farvel med kaoset sitt i baksete.