Følg mammahjerte ditt.

Når jeg blir mamma, skal jeg ikke være en av de som desperat står å rugger hver eneste dag. Ikke ta babyen opp så fort den gråter, ikke la den sove for mye på meg. Barnet skulle sove i sin egen seng og klare å finne søvnen av seg selv. Jeg skal lage all mat selv, og jeg skal lese for det hver eneste dag.

mother and baby3
Dette var bare noen få av de tankene jeg hadde gjort meg før jeg ble mamma for snart åtte år siden. Tanker som for meg var en selvfølge at jeg skulle følge, syn som hadde blitt litt limt inn fra generasjoner over meg, som jeg også ville føre videre.
Men så stod jeg der da., som nybakt mamma. Kl var 22 og i sprinkelsenga lå ei lita jente å vræææææla. Det gjorde vondt i hver eneste millimeter av kroppen mi. Skulle jeg virkelig bare la henne ligge der?
Selvfølgelig gjorde ikke det, jeg tok henne opp. Holdt henne inntil meg og bysset henne forsiktig, hun ble stille. Det var vist akkurat det hun trengte nå, nærhet, mammalukt, litt byssing så magevondten ble litt mildere og den iskalde verden litt tryggere.
matildesover
Og fra det øyeblikket bestemte jeg meg for å følge mammahjerte.
Det finnes tusenvis av råd, meninger og erfaringer der ute. Og svært mange har mye å mene om både det ene og det andre.
Jeg vil gjerne komme med et råd jeg og, det er…
Følg mammahjertet ditt!
 
Nå skal jeg ikke virke selvgod, men et bedre råd tror jeg ikke finnes.
Ikke vær redd for å skjemme bort barnet, ikke vær redd for å gi det uvaner. Å være foreldre bringer så mye bekrymringer så de synes jeg du kan være foruten.
Tenk å være så liten, alt er nytt, alt er nytt mot kroppen, alle lyder, all berøring, og for ikke snakke om det å få i seg føde, puste, se og høre.
 
Heldigvis lærer vi etterhvert som tiden går, og utsagn som
«bare la de gråte, det er god trening for lungene»
Er heldigvis stemplet som tull og vissvass..
Vi er kommet mye lengre, og lært masse på mange år.,men alikevell henger den igjen,
frykten for å gjøre for mye for  barnet…
Ja for det er jo akkurat det vi er redde for, sånn i bunn å grunn.
Finnes det noen god grunn for å vente med å ta opp et gråtende lite spebarn?
Finnes det en god grunn for å unngå å rugge på vogna, om det er det barnet trenger for å sove?
Finnes det en god grunn å forlate et lite og redd barn i senga fordi den skal skjønne at den skal finne søvnen selv….?
Nei, sa mammahjerte mitt.
cuteprinsess
Men det er jammen ikke lett alltid, å følge mammahjertet. Kommentarer dukker titt og ofte opp, fra familie og venner, alle har meninger om det man gjør og at sånn og sånn gjorde de.
Jeg kan vel si såpass at jeg ser på meg selv som en erfaren småbarnsmamma, her jeg sitter med tre små sovende i hus i skrivende stund.Og er det noe jeg virkelig har lært, så er det det at barn er forskjellige,  og barn har forskjellig behov.
Det som funker på ett barn, funker nødvendigvis ikke på neste.
Mor og barn (og far selvfølgelig) har det aller best om behovene til barna blir møtt slik de trenger det, ikke slik det kanskje har funket på et annet barn
 
Jeg har gjort alt jeg bestemte meg for å ikke gjøre.
nettopp for å møte mine barns egne behov…
Eldste rugget jeg så jeg fikk senebetennelse i armen når hun var liten, hun trengte det.
Jeg var en periode sikker på at jeg kom til å rugge til hun var konfirmant, men jeg skal love deg at hun nå finner søvna fint selv ;)
Markus bar jeg mye i starten for at han skulle få sove, han trengte nærhet, trygghet og kjente lyder som hjertelyd og pusten min. Jeg investerte i et sjal, bare sånn at han skulle få det han trengte.
Matilde var jeg hos til hun hadde sovnet på kvelden, hun trenger å vite at hun ikke er alene virker det som. At det er noen der som passer på henne.
I dag sovner hun alene på et mørkt rom.
Jeg har puppa alle i søvn den første tiden, dette var kanskje den ammingen vi koste oss mest med. Der hvor vi begge krøyp under dyna sammen, slitne etter en lang dag.
Helt i nyfødt perioden sovnet vi gjerne sammen og etterhvert sørget jeg for at babyen sovnet først, La babyen i sin seng og sovnet selv ganske raskt etterpå.
Alt dette er ting jeg i utgangspunktet hadde tenkt at jeg overhooode ikke skulle gjøre og alt dette har jeg fått komentarer på at jeg kanskje ikke burde gjøre..
Men jeg rugger ikke Amalie nå, Markus trenger ikke å bæres for å finne roen, og Matilde skjønner nå  at vi er der selv om hun tar natta uten oss i rommet.
Og jeg kan garantere at hverken Amalie, Markus eller Matilde puppes i søvn ;)
 
Det kan virke evigvarende og forferdelig intenst når man står oppi det, men gjør det som føles riktig for deg, ikke det som står i «boka»
Se ditt barn, og kjenn på hva som føles riktig for deg..
 
 
//Lik om du følger ditt mammahjerte slik som meg


 
 

Hvordan Barnesikre Ipad

Vi må nok bare innse det, vår frøken som ikke er to år enda ELSKER å drive med nettbrettet vårt.
Og jeg ser også at hun lærer mye av noen apper som vi har lastet ned.
Men så er det den hjemknappen da, så fort hun kommer på det er den trykket på og hun har skremmelig tilgang til alt hun ikke skal trykke på.
Før en liten barnehånd får fri tilgang til nettbrettet er det lurt å barnesikre den.
Her har vi samlet noen tiltak som gjør ipaden sikker for barn.
 

Aktiver Restriksjoner.

ipad2
Dette er selve foreldreknappen på Idingsen. Den ber deg om å generere en 4 siffret kode, og bak denne kan man styre hva slags apper man kan ha tilgjengelighet til. Feks slik at Itunes Store ikke er tilgjengelig. Det er her man kan aktivitere at man ikke kan kjøpe i program også. Så slipper man flere 1000 kr i regning pga minsten har bygget en smurfelandsby.
Safari  kan også være lurt å skrenke inn tilgangen til for de aller minste.
Hvis du ikke ønsker at mini skal laste end egne apper kan du også huke av “programinnstalering”.
Hvis du ønsker enkelte nettsider kan man organisere dette under “nettsteder”

 Begrenset tilgang.

ipad
Denne innstillingen ELSKER vi og bruker den til den aller minste som ikke har samme utforskertrang som de eldre, men som alikevell er alt for glad i hjem knappen.
Man kan faktisk stille inn Idingsen slik at hjemknappen ikke fungerer, ikke før man trykker på den tre ganger og taster inn kode. Så hvordan aktivere den?
Jo, Generelt –>Begrenset tilgang –> Skru på begrenset tilgang og angi kode.
Så går man inn i den appen barne skal være i, trippeltrykker på hjemknappen og ipaden er låst.
Vil man ut av appen, må man trippeltrykke og angi kode.
GENIALT!
 
Og sist men ikke minst. Putt ipaden i et deksel, dette beskytter ipaden mot knall og fall og hardhendte barnehender. Fisherprice har faktisk kommet med en egen holder til barn for både iphone og ipad.
81W-DnyMxBL._AA1500_ X3189-laugh-learn-apptivity-case-for-ipad-devices-d-4
 
 
 

Banner du foran barna? Barn og banning

Det er kanskje det styggeste jeg ser og hører…
Et nydelig lite barn…som åpner munnen og sier
F#@N med et smil om munnen..
matildebanner
Og synet av den “stolte” småbarnforeldre ved siden av er kanskje ikke bedre heller.
Det er jo ingen tvil om hvor de har hørt og lært dette…. det både tenker og vet de fleste.
Det er ikke lett, å kontrolere orda som kommer ut av munnen
(snakker av erfaring…trønder som jeg er…(noe må en da få skylde på) )
banning-nert_OK_nett
Det er lett at det kommer en frase ut i det man dunker tåa borti bordbenet.
I det man mister den ferdigsmurte matpakken i gulvet…med feil ende ned…
I det man glemmer det man absolutt burde hatt med seg og må snu.
I det man søler kaffekoppen som var så inderlig nødvendig akkurat da..I det man… ja… det er vel lett uansett 😉
Men jeg har skjerpet meg, det er jo ikke pent å banne..
Og jeg vil ikke ha en søt liten treåring som raskt synker noen hakk i søthetsskalaen fordi han lirer fra seg noen saftige gloser lært av mamma..
Jeg har begynt med alternativ banning…såkalt “Barnevennlig banning”…
jeg sier ikke FAEN… jeg sier FAAArgeblyanter.. eller FAAAAntastisk..
eller FAAAderullan..
Jeg sier ikke HELVETE, men HEEEEELsesøster
Jeg fullfører med SVARTE banan….
Eller så blir det mye bokstavlyder..åååå FFFFFFFytti HHHHHHHHHH

cursing4


 

The Devil baby, en spøk over grensen?

The Devilbaby herjer internett og sett av over 3 millioner under et døgn.
Babyen er et stunt for lavbudsjett skrekk filmen “Devils Due”
Et pr selskap står bak stunten, og kan vel trygt klappe seg på skuldra og si det hele var med stor suksess.
Babyen er full av detaljer, ansiktsutrykk og lyder.
Tilsammen fem mennesker samarbeidet for å styre dukken rundt i Newyork.
Mange gikk bekymret bort til den gråtende babyen som tilsynelatenden sto alene uten tilsyn.
De gode menneskene som brydde seg fikk set et sjokk da denne spratt opp og vognen og sprutet gulp flere meter.
Hva synes dere, om dette stuntet.
Hva jeg synes trenger jeg kanskje ikke si så mye om..
Kort oppsummert,
Jeg er kvalm.

Hvor travelt har du det egentlig?

Tidsklemmen gir oss småbarnsforeldre et stadig press.
Levering i barnehage, jobben, skole, aktiviteter, sammenkomster, middager, butikken, dugnader, tannlegetimer, frisøren, legetime, bursdager, listen er lang.
Men uansett hvor travelt du har det. Ikke spar tid på bilsikring og trafikkregler.
Fest barna ordentlig, bilselen er en livredder.
Følg fartsreglene, de er der av en grunn.
Hold blikket framover, er barna forstyrrende urolig i baksete? Stopp og kjør ikke videre før barna er rolig nok til at fokus er riktig plass.
Husk, man har det aldri SÅ travelt at det er verdt å ta sjansen.
Barnibil
 
Ønsker du å vite mer hvordan sikre barna best mulig i bilen?
Besøk: www.sikringavbarnibil.no

Mistet tann? Ta bilde av tannfeen.

Skal jeg ta den ut for deg..?
Neeeei, jeg tørr ikke…
Det er skummelt å miste den første tanna, de små er redde for at det skal gjøre vondt. Må vel innrømme at jeg som mamma ikke var særlig tøff heller på den første tanna jeg skulle plukke ut. Husker jo ikke selv hvordan det var å miste en tann… det jeg husker er at det var VELDIG stort.
Største mistet sin første tann allerede før fylte seks.
Jeg fikk det store oppdrage på å ta tanna ut, overhode ikke trygg på at dette skal bli vellykka, men tanna var veldig løs.
Jeg erger meg over at jeg ikke hadde kamera, for i det tanna røk hadde hun verdens herligste, begeistret utrykk.. så stolt, glad og sååå overrasket!
Jeg bestemte meg for å gjøre litt ekstra ut av hennes opplevelse, og i denne digitale verden…var det ikke så vanskelig å skape litt hverdagsmagi.
 


Når den stolte frøken fant senga..var hun veeeeldig spent på om tannfeen hadde hørt det berømte ploppet som vi mennesker så vidt hører når tanna treffer vannet.
jeg satt vakt, og jammen klarte jeg ikke å knipse et lite bilde av henne på vei ut..
SONY DSC
Bilde vil hun se på enda, 1,5 etter hun mistet sin første tann.
// Trykk liker dersom dere tror på tannfeen.

2014 banker på.

Tenk 2013 er allerede inn i sin siste dag.

For et år vi har hatt.

Vi ønsker alle våre lesere, følgere og venner
et herlig nyttår.

Husk at året er fylt med flest hverdager.
Gjør det beste ut av de.

En god klem, et kyss på kinnet, et godt ord, en hyggelig telefon, kanskje et brev?, en hyggelig tjeneste uten å bli spurt, en sms, et overraskende besøk, litt ekstra leketid med de små, et brettspill en helt vanlig tirsdag, middag på stuagulvet en gæærn torsdag, en kosemorgen i senga med film på nettbrettet, en hyggelig tanke… og ikke minst…

Gå en hel dag i pysj, det gjør underverker.

SONY DSC

Vi gleder oss til å forsette utviklingen av smabarnsforeldre.no i året som kommer. Det første vi skal se på er nettsiden og layout.

Har du noen ønsker, noe du vil ha mer av? Savner? Misliker?
Gi oss din tilbakemelding.

Takk for at du følger oss!

Godt nyttår!
Og skal du ha ett nyttårsforsett for 2014 bør du lese DENNE:
smabarnsforeldre.blogg.no/tankevekker/

Er DU (u)tilgjengelig? En tankevekker

Vi er i utgangspunktet en generasjon
som har forandret litt på måten å være foreldre på..

Vi lar ikke barn ligge å gråte, vi roser de opp i skyene, mange av oss er småpedagoger, og vi har en hel jungel av hjelpemidler og verktøy som skal gjøre det å være foreldre litt mindre strevsomt.

Vi lar barna våre få oppmerksomhet og
er ikke redd for å skjemme bort barn med kjærlighet.

Men, våre kjære barn.. har fått en konkurent…

En liten tass som er i hendene våre oftere og oftere, den strykes og «koses» på overalt, i bilen, i sofaen, på do, ved middagsbordet, ved kveldsstellet..

Ja jeg må innrømme at jeg tar meg rett som det er med denne i hånda oftere og oftere.. og det gjør nesten vondt om jeg ikke har hatt den i henda på en stund.

Jeg snakker selvfølgelig om barnas største fiende,

Smarttelefonen…

Vi er riktignok en banebrytende foreldre generasjon, men vi skiller oss også enormt ut når det kommer til det å være tilgjengelig…

vi er så tilgjengelig at vi til tider blir utilgjengelig for barna våre.

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har tatt meg selv i å svare “mhm” til min eldste frøken mens jeg er midt i en nyhetsoppdatering, eller facebook eller ett eller anna fora.. uvitende om hva jeg har svart akkurat “mhm” til.

I dag slo det meg, når jeg satt å trykka og hørte min sønn drive med sitt i bakgrunnen, vell..jeg hørte summing, men ikke hva han sa… jeg tror han hadde prøvd ganske så mange ganger å få kontakt, men uten hell..
han kjempet mot en mobiltelefon, og mobiltelefonen vant..

Når jeg endelig reagerer, har treåringen tuslet ut av rommet vi satt.. og igjen står det høyeste legotårnet jeg noensinne har sett en treåring klart å lage…
han hadde laga et tårn… helt alene..

og jeg tastet meg gjennom det hele…

Et stort øyeblikk for han, og alt han fikk ifra meg var “mhm”..
ikke et blikk en gang..

Jeg skammer meg..

Jeg er avhengig, av en digital duppedings..

Grusomt

Og det gjelder dessverre ikke bare meg, men også mannen i huset.

Og jeg tror ikke det gjelder bare oss.

Så jeg kommer med en utfordring, den er til meg selv, til mannen og til alle dere andre taste strykende duppedingsavhengige der ute…

GJØR DERE MER UTILGJENGELIG, FOR Å BLI MER TILGJENGELIG!

Legg vekk den dingsen mellom middag og kveldstell, det er INGEN som går ivei om de ikke får lest facebookoppdateringer på noen timer, det er ingenting som er så viktig at det ikke kan ventes et par timer med å bli lest.

Jeg har bestemt meg, de skal slippe å kjempe for oppmerksomheten… jeg er helt sikker på at det vil bli pittelitt hyggeligere her, når barna både får et mhm…og litt øyekontakt innimellom ;)

(jeg må legge til at teksten selvfølgelig er en smuuule overdreven ;) )

Vi ønsker oss barnevennlige oppskrifter

Gode, enkle, kjappe, raske, sunne, poulære,
barnevennlige og kreative middager med variasjon er vel egentlig noe alle ønsker seg.

Vi i småbarnsheimen er HELT sikre på at rundt om kring i vårt
land sitter hver og en familie på en enkel og kjapp oppskrift som mange andre kan ha nytte av.

Vi ønsker oss oppskrift på enkle og raske familiemiddager.

Kanskje du sitter på en som deres familie er glad i?

Vi ønsker å teste ut deres oppskrifter, og ikke minst.. informere og spre inspirasjon og matglede til andre småbarnsfamilier der ute.

Har du en god oppskrift alle andre burde vite om?

Legg igjen en kommentar, eller send oss en epost til:
[email protected]

Vi gleder oss 🙂

Badetid – Et dikt av en daværende tobarnsmor

Jeg kom over dette diktet som jeg skrev for moro skyld for to år siden.. moro å mimre, moro å dele <3

Å bade en liten og en stor
Krever både en far og en mor

Et barn hos hver,
Av med alle klær

Det lukter deilig av såpe og skum..
Storesøster i dusjen, og lillebror plasker i kum

Vaske plaske, med svamp og klut..
Bade er så moro…Storesøster vil ikke av dusjen ut

Rene og pene.. godt pakket inn i så varme og gode..
Lykken er komplett, nyvasket storesøster og nyvasket pode

Ok..jeg er kanskje ingen dikter… men jeg prøvde iallefall ;)