Vi er i utgangspunktet en generasjon
som har forandret litt på måten å være foreldre på..
Vi lar ikke barn ligge å gråte, vi roser de opp i skyene, mange av oss er småpedagoger, og vi har en hel jungel av hjelpemidler og verktøy som skal gjøre det å være foreldre litt mindre strevsomt.
Vi lar barna våre få oppmerksomhet og
er ikke redd for å skjemme bort barn med kjærlighet.
Men, våre kjære barn.. har fått en konkurent…
En liten tass som er i hendene våre oftere og oftere, den strykes og «koses» på overalt, i bilen, i sofaen, på do, ved middagsbordet, ved kveldsstellet..
Ja jeg må innrømme at jeg tar meg rett som det er med denne i hånda oftere og oftere.. og det gjør nesten vondt om jeg ikke har hatt den i henda på en stund.
Jeg snakker selvfølgelig om barnas største fiende,
Smarttelefonen…
Vi er riktignok en banebrytende foreldre generasjon, men vi skiller oss også enormt ut når det kommer til det å være tilgjengelig…
vi er så tilgjengelig at vi til tider blir utilgjengelig for barna våre.
Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har tatt meg selv i å svare “mhm” til min eldste frøken mens jeg er midt i en nyhetsoppdatering, eller facebook eller ett eller anna fora.. uvitende om hva jeg har svart akkurat “mhm” til.
I dag slo det meg, når jeg satt å trykka og hørte min sønn drive med sitt i bakgrunnen, vell..jeg hørte summing, men ikke hva han sa… jeg tror han hadde prøvd ganske så mange ganger å få kontakt, men uten hell..
han kjempet mot en mobiltelefon, og mobiltelefonen vant..
Når jeg endelig reagerer, har treåringen tuslet ut av rommet vi satt.. og igjen står det høyeste legotårnet jeg noensinne har sett en treåring klart å lage…
han hadde laga et tårn… helt alene..
og jeg tastet meg gjennom det hele…
Et stort øyeblikk for han, og alt han fikk ifra meg var “mhm”..
ikke et blikk en gang..
Jeg skammer meg..
Jeg er avhengig, av en digital duppedings..
Grusomt
Og det gjelder dessverre ikke bare meg, men også mannen i huset.
Og jeg tror ikke det gjelder bare oss.
Så jeg kommer med en utfordring, den er til meg selv, til mannen og til alle dere andre taste strykende duppedingsavhengige der ute…
GJØR DERE MER UTILGJENGELIG, FOR Å BLI MER TILGJENGELIG!
Legg vekk den dingsen mellom middag og kveldstell, det er INGEN som går ivei om de ikke får lest facebookoppdateringer på noen timer, det er ingenting som er så viktig at det ikke kan ventes et par timer med å bli lest.
Jeg har bestemt meg, de skal slippe å kjempe for oppmerksomheten… jeg er helt sikker på at det vil bli pittelitt hyggeligere her, når barna både får et mhm…og litt øyekontakt innimellom 
(jeg må legge til at teksten selvfølgelig er en smuuule overdreven ;) )
Dette fikk tårene til å trille. Jeg prøver å holde det til etter leggerid men har langt å gå enda. Takk for en viktig tankevekker!!
Håper ikke det var vonde tårer, mente ikke å såre noen.
Men skjønner hva du mener.. det stakk vondt i mammahjertet mitt og ikke minst når jeg innså hva jeg hadde mhmmet meg gjennom. grusomt.
Jeg har ikke barn selv, men jeg har vært vitne til foreldre som har vært oppslukt av telefonene sine mens de går tur med barna eller er i parken med de, og jeg blir til tider oppgitt. Det er så klart ikke alltid at det er noe interessant som skjer som man må/bør følge med på, men de første årene er såppass viktig at det gjelder å ikke gå glipp av mer enn man absolutt må.
Til info
Kjempebra innlegg, den treffer bra her også! Selv om vi ikke bruker telefon så mye, men sitter gjerne med hver sin pc… Det skumle er hvordan tiden flyr når man sitter der i sin egen verden. Man kikker ned litt, også etter det som føles som kort tid så har allerede snuppa sett film i en halv time…og roper etter oppmerksomhet… Ikke at det er så forferdelig at hun sitter litt for seg selv, men jeg tenker ofte om kveldene at jeg burde ha lekt litt mer med henne i steden for å sitte der med nesa i maskinen…. Skal huske på dette fremover, kan være et fint nyttårsforsett for meg 🙂 Takk!
Fenomenet er ikke noe nytt.
Bare årsaken.
I min barndom var det strikketøy, nyheter, aviser, romaner, radio eller noe annet viktig.
Vi er verken bedre eller verre enn våre foreldre.
Ellers er jeg ganske enig i poenget.
Oftere lir det ja men aldri latt det komme foran barna. Tar den frem når di er i seng og koser meg med oppdateringer og en kopp kaffe på kvelden inget problem å kose seg med bare barna på dagen.
Har du hørt om <>!!!Lær opp deg selv gjennom øynene til et barn!Begynn der så er det ikke så vanskelig.
Bra skrevet og jeg kunne ikke vært mer enig! Jeg er egentlig ganske så lei min iPhone, samtidig som jeg er totalt avhengig! Jeg tror jeg skal kjøpe hus Tlf!
Så absolutt et nyttårsfortsett!
Masse lykke til, det er dessverre vanskeligere enn man skulle tro 🙂
Takk 🙂 He he ja kanskje hustelefon er svaret 😉
Nei det har jeg ikke hørt før faktisk. Takk for innspill.
Og det er jo helt riktig bruk spør du meg, bra jobba!
Du har kanskje rett, men tilgjengeligheten vi har i dag gjør vel at barna konkurrerer med andre mennesker om oppmerksomheten og ikke strikketøy, noe som kanskje føles sårere?
Ja det er skummelt hvor fort tiden går. Selvfølgelig kan man få prioritere seg selv innimellom.. men lurt å la det bli innimellom
Ja, jeg har alltid konkurrert med strikketøy, bøker, venninner, røyk, kaffe, (alkohol)… Det siste året har jeg tatt meg sammen, husker jo hvordan det var… Får ta meg helt sammen i 2014!
Jeg er så hjertens enig i dette hjertesukket. Selv er jeg 75 (i morgen,) men det er utrolig irriterende å se hvordan enkelte må sitte og holde mobilen i hånden hele tiden, og innimellom sitte og taste, og de er da ikke til å snakke til. Dette er en grusom uvane og så helt unødvendig. Jeg klarer meg utmerket med å være på facebook et par ganger i uka, ofte ikke det engang.
Tull og tøys
Tusen takk!
Takk selv 🙂
Jeg er veldig enig med deg. Data, tlf, tv, strikketøy – alt som gjør oss utilgjengelig for barna bør vi redusere litt bruken av. Barna blir fort store, og med tenåringsbarn i huset ser jeg at foreldres tilgjengelighet langt i fra er noe mindre viktig nå enn da de var små. Og hva med ektefelle/samboer? Er vi for utilgjengelig for barna med våre duppedingser er vi jo for utilgjengelig for partneren vår også, det er vel kanskje ikke det mest styrkende for parforholdet. Så et slikt nyttårsforsett slår positivt på flere områder, og det gjør det jo bare enda bedre. Jeg skal iallefall prøve p skjerpe meg!! Godt nytt tilgjengelig år!!:-)
Veldig enig, denne (u)tilgjengeligheten vår ødelegger mye for de rundt oss.
Tips! fjern face og mail, snap og insta fra tlf! Ikke bare blir du mer tilgjengelig, men du blir lykkligere. Det er min erfaring, var grådig avhengig selv 🙂
Dette er ikke noe å tenke på en gang! Å velge “omgivelsene” rundt oss framfor en dupedings er vi bare NØDT til å gjøre og ikke bare tenke på å gjøre!! Ting skjer fort, spesielt med småbarn, tenk de løper ute foran en bil og du sitter opptatt på dingsen ….. kunne du levd med den samvittigheten? Jeg for min del kunne ikke det!
Flott innspill!
Vi snakket faktisk om akkurat det samme på hytta nå i vinterferien. Ikke bare for oss foreldrene, men barna også.
Vi hadde så vidt kommet inn før iPad’ er og iPhone’er var i full sving. Gutta jublet over full 3G – de hadde tydeligvis vært litt bekymret…
Kanskje prøve å la duppedingsene bli hjemme i påsken? Kan jo grave frem en av de gamle mobilene, i tilfelle vi trenger å ringe..
Jeg er enig med deg, her i huset var vi innført mobilfri time hver ettermiddag. Den timen brukes til å kose med 2-åringen vår, vi begge gir han full oppmerksomhet etter en dag på jobb eller barnehage. Vi begge trenger det, han trenger oss og vi han, det et Ikkke snakk km mange timer vi har med han i hverdagen, dermed! Vi er blitt veldig flinke til å legge fra oss mobilen, og det skal jeg så klart være flinkere til fremover !
Men hva med bilder? Man må ta bilder av barna med tlf? Kanskje bruke kamera istede?
Personlig mener jeg dagens telefoner er en del av hverdagen. Ideer som å legge bort telefonen ved lekestund, påsketurer, julaften, osv. mener jeg er hykleri.
Det er ikke telefonen sin skyld at man er utilgjengelig for barnet, det er din egen skyld. Så gjør heller noe med årsaken, i stedet for å bare fjerne symptomet!
Her hjemme kan telefonen være en del av lekestunden, men å f.eks. svare på sms eller ta telefonen om den ringer i lekestunden er jo rett å slett frekt og uhøflig. Samme gjelder om du er sammen med andre, har eller er borte på besøk. Om noen befinner seg ved siden av deg og venter på at du skal trykke eller snakke ferdig, så bør det være sabla viktig!
Husk også at barnet tar etter deg! Om du sier vent 20 ganger til barnet for at du skal bare rulle gjennom facebook – så kan du garantere at barne ditt sier vent 20 ganger til deg når han/hun sitter å spiller og du gir beskjed om at det er leggetid!
Høres ut som en kjempe fin regel 🙂 Som du sier det har nok både dere og han godt av.
Jo da, man kan ta bilder med telefonen… men man kan vente med å legge de ut på instagram og facebook 😉
Det er jeg helt enig i, at det er min skyld at jeg er er utilgjengelig, det er jeg som har tankekraft og vilje, ikke telefonen.
Men jeg er ikke enig i at det ikke er riktig å tenke at man må legge bort telefonen, for jeg mener så absolutt at man må begynne med å fjerne årsaken (symptomene i mine øyne er utilgjengelighet, jeg mener at telefonen er en årsak ikke symptom)
For å jobbe med å endre adferd, må man jobbe med seg selv..og det er den vanskeligste jobben man kan ha.
Det siste du nevner, sitter jeg faktisk å tygger på et innlegg om.. da jeg tok meg selv i å se vent litt da vent litt da en hel søndag 😉
Takk for at du tok deg tid å dele din mening, helt enig i at det rett og slett er uhøflig å avbryte verdifull tid med telefonen.. skulle bare ønske at flere så det slik.
Ser ikke probleme… d e en litn knapp på sia a di fleste telefonan såm slår av sjærmen. Når man trøkk på denn magiske knappen ijænn kåmmer man dit man va. Altså mobiln kann eg lægg i lomma når såm helst å ta denn opp ijænn når eg har tia te d. Å fortsætt på akkurat samme plass såm når ongen min villa ha oppmerksomhet. Eg blås en lang marsj i ke fb vænnan mine spist te middag så keffør må eg va oppdatert heile ti? D viktigste i værden e ongen. Ikke ke fålk man kjenn litt på fb har jortt i dag!
Mamma sitter å trykker på smart telefonen sin hele tiden. Men når vi er i syden så er det mere om kvelden. Hjemme så har jeg fått mange “mhm” av mamma, men også pappa. Jeg er vel litt oppslukt av telefonen min og. Men mamma er på telefonen ganske mye. Om morgenen, ettermiddagen, kvelden osv.. Sitter i flere timer pr dag.
Ja det er dessverre sånn at vi voksne også må innse at vi trykker for mye på telefonen.
Jeg vet ikke hvor gammel du er Cathrine, men jeg er sikker på at mamma og pappa kanskje vil tenke seg litt om,
om du fortalte de at de trykker mye på telefonen. Et tips er å si det når de IKKE trykker på telefonen så de hører ordentlig hva du sier 😉
Godt poeng. Jeg tenker likevel som så at vi er så tilgjengelige for barna våre at de ikke tar skade av å se at vi også kan være utilgjengelige. Hadde feks ditt barn bygget det høye tårnet dersom du ikke hadde vært opptatt og han måtte sysle selv? Jeg kan bare snakke for meg selv, men hos oss skjer gjerne den beste lekingen av at vi er opptatte og de må ordne seg selv.
Men jeg er på ingen måte uenig i at de fleste av oss kan legge bort telefon/nettbrett ol oftere. Bare synd mange ikke klarer å se at det kanskje er en grunn til at man tidvis er på smartphonen. Jeg har feks en jobb som gir meg frihet til å hente barna langt tidligere enn de fleste andre, mot at jeg er tilgjengelig på telefon. Som oftest slipper jeg unna henvendelser eller ting kan vente, men innimellom må jeg ta imot henvendelser eller svare på mailen. Ja, mens jeg er på lekeplasser eller ute i skogen med barna. Ville mine barn ha bedre av å ha tre-fire timer lenger hver dag i barnehagen, enn en mamma som henter de tidligere, får masse kvalitetstid men må jobbe litt innimellom? På de mange skulende blikkene jeg får fra andre, skulle man tro det. Hva tenker dere?
Takk for flott innlegg ❤️