Hallo…?

Det er nesten så jeg kan kjenne spindelvevet kile i ansiktet, høre edderkoppene kravle høre vingene fra ekle flaggermus blafre.
Her har inne har ikke noen vært på nesten et år.

Jeg sa aldri farvel, for innerst inne visste jeg så inderlig godt at skrivekløen ville komme tilbake. Men ante ikke når eller hvorfor.

Jeg har gått noen runder på om det er riktig av meg å fortsette her inne, eller om en ny start hadde vært bedre.
men jeg har falt på at siden det er her alt begynte, kan jeg liksågodt fortsette her.

Men hvor startet det egentlig? Smabarnsforeldre.no startet som en anonym side, eller blogg om du vil.
Med kreative tips ifra en mamma på vei ut av kraftig depresjon og angst.

Som et verktøy til å bli frisk, var hun (altså jeg) kreativ med sine barn.
GØY var pushet inn i kalenderen, for å fylle på egen kopp. Jeg gjorde ting som gjorde meg og ikke minst min familie godt.
For å få det bedre. Og den gode nyheten? Det hjalp!

Bloggen fulgte min reise, og etterhvert som jeg ble bedre, friskere og tenkte klarere ble også verden min større enn glitterlim og farget kartong. Plutselig våknet min grunderspire, meningene mine og ikke minst gleden av de små ting og mestringer i livet.
Og her inne, delte jeg nettopp det.

 

Her inne har vi tatt dere med på en reise, noe så klisje som livets reise. Mitt og min families reise.
Fra første blogginnlegg har jeg blitt mamma hele 4 ganger, og med 3 fra før, kan jeg telle meg frem til 7 (!)
Vi har utviklet produkter her inne, utforsket verden her inne, vist dere fantastiske bedrifter, produkter og ja jeg mener reklame 😉

Dette var i lengre tid mitt levebrød, før blogg ble noe man rynket på nesa og frøys av, nærmest over natten gikk bloggen fra å være noe alle måtte få med seg, til å bli noe alle rømte vekk i fra.

Da sier det seg kanskje selv, at jeg ikke gjør dette for et levebrød. Men mest for å tømme hode og hjerte som snart flommer over.
Det er ikke rom for alt jeg har å dele på instagram eller snapchat.

Og ikke minst, savner jeg å samle mine fotavtrykk et sted. Et sted hvor jeg selv kan se utviklingen i mitt eget liv og reise.

For tro det eller ei, jeg er fortsatt på en reise, og målet er å være det til jeg ligger under jorda.
Jeg har nemlig planer om å gjøre det meste ut av den lille tiden jeg er her.

Jeg startet å skrive her som 3 barns mor, har tatt dere med på 4 svangerskap, fødsler, barseltider og utfordringer rundt de.
Og nå sitter jeg her. Som 7 barns mor, og sakte men sikkert sniker jeg meg nå ut av baby bobla og skal finne ut hvordan jeg skal klare meg utenfor den.

Og det er kanskje denne reisen jeg nå vil ta dere med på.
Min tur ut i virkeligheten, min reise i å kjenne litt på hvem jeg er uten baby på armen.
Vår reise som familie for å finne ut vår greie, komplett og kaotisk som vi er.

 

Jeg vet ikke, hvor ofte skrivekrampen tar meg.
Hvor ofte jeg må lette hjerte.

Men jeg vet jeg vil ha muligheten til å krype inn her, når muligheten byr seg.

Så håper jeg du… kanskje vil være med?

17 kommentarer
    1. Så herlig at du vil skrive igjen, for jeg elsker å lese det du skriver! Jeg har fulgt deg siden dere fikk Oda, da min første ble født noen mnd senere:) Gleder meg til å følge med deg videre her inne!

    2. Så herlig!:) Håper bloggen kan være en network marketing fri sone, siden vi er mange som følger deg som ikke er så interessert i akkurat den biten.

    3. Godt å lese fra deg igjen 💞 gjør ting som føles rett for deg å dine💞
      Stooooor styrkeklæm fra Korgen, mor I en storfamilie, 7 barn . Og er selv kronisk syk selv. Digger deg

    4. Velkommen igjen!!!
      Jeg er en godt moden oldemor som liker å følge deg og familien og…jeg liker å lese blogger. Du er en ung fornuftig mamma som takler livet på en beundringsverdig måte, som mange kan lære av.
      Lykke til videre fremover.

      Hilsen oldemor.

    5. Hei, jeg er 61 år å synes det er «spennende» å følge deg. Synes du er ei kjempedame som klarer å følge opp både barn, mann og bedrift selv om det til tider går i «surr». Fortsett du, gleder meg til fortsettelsen.❤️ KG

    6. Gleder meg til å lese bloggen din igjen🤩 tror jeg har fulgt deg via bloggen omtrent fra du startet og føler nesten at jeg kjenner deg😊 du er et fantastisk menneske som inspirerer andre🤩 heier på deg og reisen din👏🏻👏🏻

    7. Velkommen tilbake til blogg verden Nina 🙂 Dine skriverier har vært savna i hverdagen, for du er alltid så ærlig og åpen om ALT!!!!

      Jeg gleder meg til mer skriverier, og følger deg også på snap der du sprer glede!
      Ha en magisk mars måned med gjengen din 🙂

    8. Endelig Ninamor💖
      Nå er jeg mormor og bestemor, og er så heldig og kjenner deg personlig gjennom felles opphold på Nimi 24. Allerede der imponerte du meg med ditt pågangsmot👍

      Når jeg leser bloggen din, hender det jeg ler så jeg nesten tisser på meg og andre ganger renner tårene! Uansett, du skriver så engasjrende enten det er latter eller gråt💖

      Godt du er tilbake, har brukt noen av dine kreative tips sammen med barnebarna💖Gleder meg til å følge deg på tastaturet igjen👍

      Er så stolt av deg, Ninamor. Alle samtalene vi hadde på Nimi hvor du ikke eide tro på deg selv. Sjekk hvor du er i dag.. Familien din har gjort deg sterk og sikrere på deg selv💖👍Jeg heier alltid på deg og dere👏💖👍

      Klemmer fra Vibeke 💖

    9. Du har rett og slett fått en helt unik plass i hjerte mitt Vibeke. På mange måter opplevde jeg deg som første voksen om høyt og tydelig sa jeg har troen på deg! Husker så godt når jeg satt på toalettet og gråt og du dukket opp. Hvordan ordene dine traff og klemmen varmet.
      Hvor liten jeg følte meg der jeg satt, og hvor rart det var å høre noen si, ja man dette får du jo til!

      Du er så varm som menneske Vibeke, og det beundrer jeg deg for.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg