Det er nesten så jeg kan kjenne spindelvevet kile i ansiktet, høre edderkoppene kravle høre vingene fra ekle flaggermus blafre.
Her har inne har ikke noen vært på nesten et år.

Jeg sa aldri farvel, for innerst inne visste jeg så inderlig godt at skrivekløen ville komme tilbake. Men ante ikke når eller hvorfor.

Jeg har gått noen runder på om det er riktig av meg å fortsette her inne, eller om en ny start hadde vært bedre.
men jeg har falt på at siden det er her alt begynte, kan jeg liksågodt fortsette her.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men hvor startet det egentlig? Smabarnsforeldre.no startet som en anonym side, eller blogg om du vil.
Med kreative tips ifra en mamma på vei ut av kraftig depresjon og angst.

Som et verktøy til å bli frisk, var hun (altså jeg) kreativ med sine barn.
GØY var pushet inn i kalenderen, for å fylle på egen kopp. Jeg gjorde ting som gjorde meg og ikke minst min familie godt.
For å få det bedre. Og den gode nyheten? Det hjalp!

Bloggen fulgte min reise, og etterhvert som jeg ble bedre, friskere og tenkte klarere ble også verden min større enn glitterlim og farget kartong. Plutselig våknet min grunderspire, meningene mine og ikke minst gleden av de små ting og mestringer i livet.
Og her inne, delte jeg nettopp det.

Her inne har vi tatt dere med på en reise, noe så klisje som livets reise. Mitt og min families reise.
Fra første blogginnlegg har jeg blitt mamma hele 4 ganger, og med 3 fra før, kan jeg telle meg frem til 7 (!)
Vi har utviklet produkter her inne, utforsket verden her inne, vist dere fantastiske bedrifter, produkter og ja jeg mener reklame 😉

Dette var i lengre tid mitt levebrød, før blogg ble noe man rynket på nesa og frøys av, nærmest over natten gikk bloggen fra å være noe alle måtte få med seg, til å bli noe alle rømte vekk i fra.

Da sier det seg kanskje selv, at jeg ikke gjør dette for et levebrød. Men mest for å tømme hode og hjerte som snart flommer over.
Det er ikke rom for alt jeg har å dele på instagram eller snapchat.

Og ikke minst, savner jeg å samle mine fotavtrykk et sted. Et sted hvor jeg selv kan se utviklingen i mitt eget liv og reise.

For tro det eller ei, jeg er fortsatt på en reise, og målet er å være det til jeg ligger under jorda.
Jeg har nemlig planer om å gjøre det meste ut av den lille tiden jeg er her.

Jeg startet å skrive her som 3 barns mor, har tatt dere med på 4 svangerskap, fødsler, barseltider og utfordringer rundt de.
Og nå sitter jeg her. Som 7 barns mor, og sakte men sikkert sniker jeg meg nå ut av baby bobla og skal finne ut hvordan jeg skal klare meg utenfor den.

Og det er kanskje denne reisen jeg nå vil ta dere med på.
Min tur ut i virkeligheten, min reise i å kjenne litt på hvem jeg er uten baby på armen.
Vår reise som familie for å finne ut vår greie, komplett og kaotisk som vi er.

Jeg vet ikke, hvor ofte skrivekrampen tar meg.
Hvor ofte jeg må lette hjerte.

Men jeg vet jeg vil ha muligheten til å krype inn her, når muligheten byr seg.

Så håper jeg du… kanskje vil være med?