Hun er snart fem år, og noe av det fineste dette svangerskapet er henne refleksjoner rundt babyen i magen.
Hun er nysgjerrig, slik bare en snart femåring kan være. Hvorfor det, hvordan da?
Hun lurer på alt og ingenting. Spørsmålene hennes minner meg på det jeg tar forgitt og jammen lar hun meg ikke undre litt selv også.
Babyen i magen er spennende, hun kan ikke sees, men nå kan hun både høre henne og føle henne.
Lillesøster har fått den kommende storesøster til å le flere ganger.
Mamma, hva gjør babyen i magen nå?
Vi ligger å slapper av på sofaen etter en litt annerledes og lang fredag.Hun sparker rundt seg sier jeg og kjenner noen gode dult rett ved der hun ligger å hviler hodet på magen.
Spiser babyen der inne?
Ja på en måte gjør hun det.
Svømmer hun?
Ja rundt og rundt i vannet mamma har i magen sier jeg.
Drikker hun vannet da?
Hun setter seg opp og ser på meg med rynker på nesen.
Ja hun drikker vannet, smaker på vannet som skifter litt smak alt ettersom hva mamma spiser.
Hmm… hun tenker litt.
Meeen… tisser og bæsjer hun i magen da?
Neeei hun bæsjer ikke, men tisse det gjør hun.
Hun spærrer opp øynene og gaper med munnen.
Tisser hun i magen?
Ja det gjør hun sier jeg og strykker henne over håret mens jeg må le litt.
Så legger hun seg ned igjen og slapper av. Vi ser litt på Fantorangen og nyter stillheten rundt oss.
Før hun setter seg opp igjen.
Jeg gleder meg til å møte lillesøster, sier hun og gir meg det gode varme blikket.
Så ekte og inderlig. Gleden og spenningen er ikke til å ta feil av.
Ja det skjønner jeg, sier jeg, hun er veldig heldig som får deg som storesøster.
Ja, da skal vi møtes på sykehuset, jeg og hun.
Ja det skal dere.
Men, hun må vaske henda sine først.
Hva? Vaske henda sine.
Jaaa?
Hun kan ikke fatte at jeg i det heletatt undrer.
Hvorfor må hun vaske henda sine.
Hun setter blikket i meg og sier.
Så klart må hun det, hun har jo tissa i vannet hun bader i jo mamma!
Herlig, vi er i samme situasjon (mi er ett år eldre) og spørsmålene hagler. Her i huset var hun så nervøs for om hun måtte være med på fødselen, for der gikk faktisk grensa ?