Var det sånn det var ja…

Er så vidt jeg orker å åpne øynene…
Gløtter på klokka, 02.30….

Bah, bare to små timer siden sist jo.
Jeg begynner prossessen med å sette meg opp.

Ruller vekk den store puta jeg har mellom bena, samler bena så godt jeg kan og dytter meg opp steg for steg.

På sengekanten sitter jeg de obligatoriske 10 sekundene for at blodet skal få kjempet seg opp til hjernen.

I nattens mørke tusler jeg atter en gang på do for å tisse.

Jeg er i 26 uke.
Bare 14 igjen..

Og det har begynt å demre…
Det var slik det virkelig var ja.

Etter jeg har fått tisset den lille skvetten som føltes som ti liter, tusler jeg tilbake.
Kjære vene så trøtt jeg er.

Jeg bygger meg opp, plasserer meg i mitt lille fort av puter og tepper.
Kan da virkelig ikke huske jeg begynte med dette så tidlig sist?

Nååå skal det blir godt å sove.

Du lar meg tro det i hele 30 sekunder, før du begynner med noe som minner om riverdance der inne.
Og det mot mine ribbein.

Skal ikke du være på strl med en mais nå? Hvordan i huleste når du opp dit allerede?
Jeg ligger på siden og det kjennes ut som du veksler på å bruke madrassen og ribbeina mine som trampoline. Du turner rundt, litt kos er det selvfølgelig, men ikke kl 02.45.

Og nøyaktig 15 min etterpå.
Må jeg tisse, IGJEN.

Du treffer blæra med et blinkskudd og jeg får det temmelig travelt.
De 10 sekundene med blod opp til hjernen garanti hopper jeg over, og angrer grovt der jeg svimler til badet. Heldigvis får jeg hentet meg igjen i det jeg setter meg ned på toalettet.

Nattens timer går, og etterhvert roer du deg ned også.. lenge nok til at jeg får sove litt før mellomstemann mener det er på tide å si god morgen verden.

Det er merkelig, hvordan man glemmer.
Dette er femte gangen, alikevell får jeg meg et lite slag i trynet, hver eneste gang.

Vell… det er kanskje ikke så rart.
For leser man om graviditet og svangerskap, er teksten i selskap med bilder som dette:

PREGNANT_LADY2 978x

 

Ikke bilder som dette:

1100_story_dont_feel_guilty_pregnancy

 

eller dette:
Hemorrhoids-During-Pregnancy

 

Hjerne har jukset, for virkeligheten har kommet og slått meg hardt hver gang.

Jeg husker dult, struttende mage, følelsen av kommende storesøsken som legger hodet på magen for å høre på babyen i magen.

 

Koselig redebygging og forberedelser. Voksende mage som ble større ettersom spenningen og forvetningene vokste.

 

Forstoppelse, hemorider, hovne ben, kranglete bekken, små uskyldige barneføtter som sparker så hardt at jeg har bristet ribbein, hoven høne (ja du vet hva jeg mener), ømme pupper, merkelige lyster, null lyster på det mannen lyster, uendelig trøtthet, hodepine og kynnere som er i slekt med djevelen selv.

DET glemmer jeg, helt til jeg plutselig erfarer det.

Det var sånn det var ja….

 

Men med nummer fem i magen, er det en ting jeg husker og vet så inderlig godt

Dette er verdt alt, absolutt alt.
mammahjerte

 

3 kommentarer
    1. JA! Sånn er det!! Akkurat sånn! Bortsett fra at jeg bytter ut kranglete bekken med kranglete rygg. Nr tre på vei her. 6 uker igjen!

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg