Akkurat nå føler jeg at livet står stille, på hodet og raser i turbofart på en og samme tid.
Som dere vet så pusser vi opp her, og har i skrivende stund et kjøkken uten gulv, vann og elektrisitet. Med en komfyr midt i rommet som vi har fått fikset strøm til (på elektrikergodkjent vis)

Det er kaotisk nok med fire små og en i magen til vanlig, men med et vaskerom mindre, null kjøkken og 20 kvm mindre å boltre seg på sier det seg selv at det blir festlig i mindre festlig forstand her.
Kort oppsummert så har jeg aldri vært surere når noen spør meg hva det er til middag 😉

Om ni dager, ser jeg en ende.

Men akkurat nå er det jammen meg ikke bare bare..
For midt oppi alt dette har jeg mye spennende som skjer rundt meg (jeg er så heldig) en nettbutikk med en todoliste som er grusomt lang og en fantastisk barnevakt… som er bortreist (KRISE)
Det betyr masse multitasking med et ettåring på slep.

Han er i en herlig alder, tuller, fjaser og forundrer seg over det meste.
Ivrig på verden og elsker å smake på nye ting..

Den byggeplassen som stua har vært i det siste har vært bedre enn Disney juniur og NRK super på en gang.
Maskiner, hamring, verktøy og masse spennende mennesker.

Han har blitt godt kjent med alle han.

Han er som sagt i en herlig alder, men også i en ekstremt sosial en.
Mamma se på meg nå…sitt meg nå, hold meg, bær meg, kos meg, lær meg.

Det er hyggelig men akk så frustrerende når man har så inderlige mye “skal bare” på lista.

Det er ni dager igjen, og neste uke er barnevakten på plass.
Det er lys i tunnelen.

Jeg må bare holde hodet over vann til da.