Nå gir de henne en sjanse..

Vi har passert grensen og milepælen jeg som gravid synes er den viktigste.

Nå er ikke livet i maget betydningsfult for bare meg og resten av gjengen vår.
Men også for helsenorge.

Vi har passert 24 fullgåtte uker og dersom det skulle oppstå noe nå, vil de prøve å berge hennes liv.

Hun hadde nok ikke hatt noen sjanse om det skulle ha skjedd henne noe før, og hun er jo igrunnen ikke store knøttet nå heller. Antatt å være rundt 800 gr. og 30 cm lang. Og sjansene er nok ikke de beste nå heller,  men nå gir de hennes liv en sjans.  Og det kaller jeg milepæl.

Det er rart, hun er igrunnen blitt en del av familien allerede. Søskene snakker om henne, inkluderer henne i det hun kan inkluders i, der inne i magehulen. Nattakos for eksempel, det er ikke bare jeg som skal få det..klart hun må få også.

Det er så klisje og si, men flere ganger tar jeg meg selv i å tenke, fy søren så heldig du er lille venn.
Storesøsken med hver sine unike egenskaper og kunnskaper.

Søsken å leke med, snakke med, oppleve med og ikke minst dele livet med.

Jeg har svangerskap bak meg som både har vært trøblete og vanskelige.
De har vært sorte, fylt med anger, skrekk og angst.

Jeg har vært livredd.

Jeg har vært syk, depresjon.

Det er uvant, å kjenne på glede, lengsel og forventning.
Å kjenne på lykke og takknemlighet når en liten fot fyller håndflaten som jeg hviler på magen.

Nå er det ikke bare de kommende storesøsken og pappan som gleder seg, men mamman også og da blir gleden dobbelt så stor.Jeg kan glede meg med de og ikke minst glede meg over det hele selv.

I over 24 uker har hun bodd i magen min nå, ukene har flydd unna, og de neste ukene kommer nok ikke til å gå saktere de heller.

Jeg merker hun vokser, det begynner å bli tungt, både for rygg og bekken og gulvet blir bare lengre og lengre unna.

Men det er moro nå. Hun viser hele verden at hun er der. Både ved å fylle magen min. slik at den blir kulerund og strutter, men også ved å gi sine søsken et spark rett som det er.

Minstestoresøster er klar, hun har spart sin fineste kos (et kosedyr hun brukte når hun var liten) Hun blir tross alt fem og er klar for de fleste arbeidsoppgaver som har med lillesøster å gjøre.
Minstemann skjønner ikke stort, men har nok latt minstesøster merke han godt. Som han elsker å kravle på magen min og grave ansiktet godt inni mens han lager kooooselyder.
Eldstebror er enda ikke helt over sjokket over at jentene blir overtall, men som han selv sier, vi er tøffe nok til å bare være to vi.
Eldstefrøken kan nesten ikke vente, hun husker godt kosen og hyggen av å ha en liten bylt sovende på brystet. (kjekt å bare være søster og kan gå når kosen går over til gråt og vræl)

Hun ER  jo heldig, jeg har all grunn til å tenke det.
Tenk alle disse fine venter på henne.

Og i tillegg en mamma og pappa som har kommet over sjokket, og er overveldet av takknemlighet og stolthet. En liten stor flokk på 5 har vi laget sammen. Kjærlighet er hovedingrediensen.

Sukk, nei og nei så klissete, men det er altså så ekte.

Og det er så DEILIG å si, så deilig at jeg sier det igjen.

Jeg GLEDER meg til å bli kjent med denne frøkena som vokser i magen. Jeg gleder meg over og ikke minst til å være mamma til fem. Det kommer til å være dager hvor jeg er utmattet, utslitt og lurer på hva slags vanvidd vi driver med, men det kommer og dager hvor jeg knapt vet hvilket ben jeg skal stå på fordi stoltheten river i hele kroppen. Jeg nyter magen nå, det er nok (kanskje, tror vi…) siste gang, og jeg gleder meg over frøkena som turner der inne.
Hun som flere ganger om dagen minner meg om at man ikke kan planlegge livet, og at noen ganger..

Blir det så mye mye bedre enn man noen gang hadde forestilt seg.

Barna med på det meste.

Jammen er det ikke lørdag allerede.
Eller den er igrunnen nesten over.

Barna i seng, det tikker i peisen og jeg og kula ligger å slapper av på sofaen etter en vellfortjent dusj.

Stripes and a bump <3

Det er en ting jeg liker ekstra godt etter jeg ble mamma, det er igrunnen mye jeg liker, men en ting, som jeg overhode ikke tenkte over skulle bli en følge.

Man blir liksom litt ekstra fornøyd med å ha fått unnagjort, eller generelt gjort noe…sånn egentlig

Jeg mener, en hver småbarnsforeldre vet at det ikke alltid er bare bare å feks.. ja gjøre noe så enkelt som å handle med barn på slep.

Det var et gjøremål jeg igrunnen ikke ofret en tanke før, manglet jeg noe, så handlet jeg. punktum.

Men nå, føler jeg meg som en dronning om vi alle går ut av butikken temmelig fornøyde og med vettet i behold. Har vi unngått at noen har kollidert med handlekurven og ingen har lagt seg på gulvet mer enn en gang.

Barna kan ta fra meg motet, men samtidig et vanvittig pågangsmotet.
Jeg har lært og erfart og at alt går, kanskje ikke alltid slik du hadde tenkt, men alt går.

Barna kan igrunnen være med på det meste, bare man har nok tålmodighet i baklomma, og noen bestikkelser, kremt jeg mener selvsagt belønninger på veien.

Med fire i flokken, har vi god erfaring med å ha med barna på det meste.
Så lenge det ikke er farlig, skadelig eller forbudt for barn er de som regel med.

Denne lørdagen var proppfull fra vi stod opp, ingen av aktivitetene på lista var for eller til barna.
Her snakker vi om å rydde lageret på jobben, tømme et kjøkken og vaske klær.

og det, med tre på utsiden og en på innsiden. Ja og sleng på et slarkende bekken og lavt blodtrykk.

Men pågangsmotet var der, uten tvil!
Iallefall hos de voksne.

Planen var lagt, de to med mest energi skulle bli med pappa å rydde i lageret til nettbutikken vår. (www.kosmedkaos.no for de som er nysgjerrige)

mens mamma og minstemann skulle bli hjemme å vaske tøy og leke.

En dupp på minsten, bokskriving på mamma.

Lunsj når minstemann våknet og de andre kom hjem igjen.

Resten av dagen gikk med på å tømme kjøkkenet (fy søren så mye tull man samler på)

Bye bye til dette kjøkkenet, vi gleder oss såååå til det nye er oppe.

Og barna var med, til og fra, maste, lekte, krangla, bidro. ryddet, rota og forsvant igjen.

 

Men vi mestret, alt på to-do listen er strøket av.
Ja det ble til og med en dusj helt alene som bonus på mor (sånn apropo gjøremål man ikke ofret en tanke før)

 

Jeg er på dag 6 av 7 på min lille utfordring, fortalt dere litt om vår hverdag, hver dag.
På forskjellige måter, og uken har vært helt fantastisk.
Så moro å dele med dere og ikke minst alt dere deler med meg.
Det er så klisje å si, men dere aner ikke hvor mye dere betyr for meg. Alle øyeblikkene dere deler med meg på snap (idebankmamma) meldingene dere sender og epostene.

Jeg vil gjerne forklare, men det får bli i et eget innlegg.

Takk <3

 

 

 

 

Er det natta nååå?

Det jeg skal komme med nå er en innrømmelse,

en ærlighet som innebærer både latskap og tja… utnyttelse.
Men la oss se bort ifra det, og la oss heller se på det som et tips og en mulighet.
Kanskje noe du ikke visste at du kunne gjøre, som du kanskje burde gjøre.. sånn innimellom 😉

Hva trenger du?
Barn som ikke kan klokka… oooog som er glad i sengen sin 😉
Legg til en litt sliten mamma og pappa og du er på god vei.

La meg forklare.

Vi er minus en denne helgen.
Eldstefrøken har gledet seg som bare en niåring kan.
Hun skal overnatte til sin gamle nabovenninne. Som mange av dere vet flyttet vi for et år siden. Det meste har gått greit å forlate, men en jente har satt ekstra dype spor.
Det fine er, at dette vennskapet tåler det meste, også avstand.

De har sett hverandre regelmessig siden vi flyttet og i helgen var det duket for en ny runde overnatting.
To netter sammen, de to.

Det betyr også to netter borte fra oss.
Vi må klare oss uten eldstefrøken. Selv om vi er mange, merkes det veldig godt når en er borte. Kanskje spesielt henne. Det er rart å være uten trygge gode storesøster.

MEN vi får også en vanvittig gode.

Når hun er borte, har vi nemlig ingen barn som kan klokka!
Get it?

Henger du med?
Ikke? Vel la meg meg dra deg inn i noe som skjedde, nå akkurat…for ca 30 minutter siden.

Kveeeeeeldsmat roper jeg og river to små ut av ipadverden.
De har koblet av og vært påkoblet en times tid.

Lang inn i en minecraftverden, bygd en verden jeg ikke skjønner stort av.

Kveeeldssmaaat sier jeg en gang til for å få de til å reagere.
Begge stenger skjermen og tusler inn på kjøkkenet.

En liten fruktbuffe hver venter de, med en liten neve nøtter til.

De spiser, ingen sier noe.

Jeg setter meg ved siden av minstemor, tar en liten neve druer. Hun er så treg, så om jeg ikke hjelper henne litt blir hun aldri ferdig.

Jeg sitter å sanker styrke, styrke til å gjennomføre siste etappe.
Den som skal gå ned trappen, inn på badet, inn i pysjen og ned i seng.

Jeg kjenner kroppen værker og sofaen roper.
FOR en dag.

Erre natta nååå?


Stillheten brytes av en seksåring med munnen full av appelsin.

Ehhh jaha.. sier jeg med så overbevisende stemme som mulig.

Men… hva er klokka?

Mannen runder hjørne fra gangen etter å ha lagt minstemann og gløtter ned på håndleddet sitt.

Den eer… jeg får løftet hånden før han får fortsatt.

Den er leggetid, tar jeg over troverdig.

Se ute, mørkt som bare det.

Begge snur seg og ser ut, de er begge enige. Mørkt er det jo.

Men, ble ikke barnetv akkurat ferdig?

Nei nei, husk dere har spilt Ipad KJEMPE lenge sier jeg overbevisende.
Begge ser på hverandre og er igrunnen enig.

Jeg trodde ikke det var natta, sier han å knasker en drue.

Å jo da vennen, natta nå sier jeg og gjesper demonstrerende.
Og skjønner at jammen går det denne gangen også…

Minstemann er allerede i seng, og litt etter tusler vi andre også ned trappen.

Jeg tusler opp igjen. slenger meg ned i sofaen hvor mannen og sitter.
To glass brus, en grandis i ovnen og en netflix full av serier.

Stillhet i huset, minstemor synger fra rommet sitt men det får hun bare gjøre.

Klokka er 19, barna tror den er 20.

Jammen er det kjekt når de ikke kan klokka 😉

Det er da man skjønner man har gjort noe riktig…

Kommer dere snart?

Jeg våkner av en alt for våken ni (snart ti åring) over meg.
Hun har kledd seg, gredd seg og jeg synes jeg eimer en merksnodig duft av…

Appelsin?

Hmmm sier jeg og prøver å tumle på meg et klart blikk.

Kommer dere snart?

Mannen grynter ved siden av meg, ser på klokka og bryter ut.
Snart? Klokka er jo rett over seks jo Amalie!

Jah? Hun ser ikke poenget.

Ja da vi kommer snart sier jeg og dulter borti mannen.
Når han er trøtt er vi begge klar over at han kan si det utroligste.

Hun tusler ut og jeg hører hun går inn på rommet til minstemann.
Plukker han opp og god snakker med han gjennom gangen til stua.

Har du sovet godt? Haar du sovet godt?

Hun gjør det alle gjør, har du tenkt over det kanskje. At vi helt automatisk gjentar spørsmål og enkelt setninger to ganger til disse små. Ikke ? Tenk over det neste gang 😉

Jeg mottar noen snaps fra henne, fire på få minutter.
Alle er av minstebror.

Også kommer en tekst.

“tror det er best dere kommer sammen”

Hva er det som foregår nå?

Duften av appelsin sitter fortsatt i nesen.
Denne gravidkroppen altså tenker jeg i det jeg setter meg opp og prøver å venne kroppen til en oppreist stilling.

Jeg dulter på ny borti mannen som sover.
Vi må gå opp sammen, sier jeg når jeg merker han er på vei ut av drømmeland.

Hæh? Du klarer vell å gå opp trappen selv?

Duh, ikke sånn da vettu, det er hun oppe som ønsker det. Forklarer jeg mens jeg kler på meg.

Han får somlet seg han også, og sammen går vi opp trappen.

Hei! Klar som bare en spent ni åring kan være står hun i kjøkkenåpningen, lillebroren sitter på gulvet nedenfor.

Duften av appelsin slår igjennom igjen, men denne gangen skarpere.

Hva er det du driver med?

Humm? Hun har pokerfjeset til pappan, tvers igjennom gjennomskuelig.

Hun skjuler noe bak seg, det er lett å se da øynene triller bak dit hele tiden.
Jeg kan skimte et dekket bord. Klar til alle sammen.

Hun stiller seg til siden så vi får kommet inn og jeg får med ett forklaringen på appelsinduften.

Jenta hørte mamman sukke høylytt dagen før. En akkutt lyst etter fruktsalat slo inn, men lysten til å lagen den var ikke tilstede.

Ååååå som jeg fikk lyst på fruktsalat nå, sa jeg..

Hun hørte visst det.

Og jammen har hun ikke tuslet opp, tidligere enn jeg tørr tenke meg, kuttet frukt hun knapt kan ta i selv.. (måtte le da jeg så engangshansker i søpla) Dekket bord og gjort alt klart.
(bildet fra snapchat, følg meg gjerne Idebankmamma)

Mamman og lillesøster i magen fikk fruktsalaten sin.

Og det av en meget god, snill og omtenksom snart 10 åring.

Er lov å være litt stolt da vel?

 

Når hadde du sist ditt PROUD mom øyeblikk?

Hvor ofte har vi fri fra barna?

Hvor ofte har dere fri fra barna? Spørsmålet kommer ofte. Gjerne fra en liten sliten mamma…

Og svaret er enkelt men lite konkret, det er svært sjeldent vi har barnevakt for alle barna. Det er litt merkelig, men behovet for barnefri har krympet ettersom ungeflokken har vokst. En er som ingen og to er som ti heter det… da kan jeg legge til at fire er som en flokk og det er helt supert. Men om jeg skal prøve å annslå, har vi kanskj 100% barnefri 1-2 ganger i halvåret.

Men jeg som alle andre blir sliten, mange prosjekter, baby innabords og småpjusk form.
Kjente på at det kokte litt i kålen. Vi hadde en kjøkkenvegg som måtte ned og det matcher dårlig med en liten en krabbende på gulvet.

Besta og Besten stod berett med åpne armer (som alltid… hva skulle man gjort uten) så de to minste ble levert der i går og ble hentet av oss igjen i dag.

Behovet og ønsket om litt avlastning var der, men akk så rart det er når man “endelig” får litt avlasnting og fri.
To små mennesker tar større plass enn man er klar over, og et stort hus blir vanvittig tomt uten de.

Det er ikke huset som blir tomt, men hele meg.
Rutinene jeg gjør hver kveld med legging, nattanussen, sangene, morgenstell og for ikke snakke om liv og røre rundt frokostbordet. Jeg skal være ærlig, jeg nøøøt det å drikke en hel varm kaffekopp. Men fy søren så godt det var å kaste seg i bilen, kjøre den nydelige strekningen over og langs med fjorden (måtte stoppe for å ta bildet)

Rive opp døren til Besta og Besten i dag, kjenne lukten av ferdig middag og møte to smørblide småttiser i gangen.

Vi kan nok bli flinkere, jeg og mannen, til å unne oss litt “fri”, men som sagt ser vi sjeldnere behov og i og med at de er så mange kjenner vi nok veldig på at de eventuelt er til belastning for de som er så elskverdig å vil passe på de.

Ikke bare er det godt å kjenne litt på å ha all tid i verden, slik vi hadde i går kveld (selv med to barn hjemme) men også for å kjenne litt på hvor vanvittig godt det er å samle flokken igjen.

Vi ramlet inn døren rett før barnetv tid, pappan og de to eldste dro rett ut for å bli med på ukas all idrett.
En rolig stund for meg og de to (tre) minste ventet og det var akkurat det jeg trengte.

Minstemann er tydelig hjemmekjær og viste med hele seg at det var godt å komme hjem.
At veggen var borte oppdagen han også, fasinere å se en ettåring gruble slik.

Minstemann i seng og jeg og vesla kokkelerte grove pannekaker til kvelds.
En felles kveldsmat, litt krangling, latter og oppsummering av treningen hørte med også var det klart for å finne sengen.

I skrivende stund putter pappan i huset de to mellomste i seng, mens jeg har bena høyt hevet i sofaen.

En hektisk torsdag venter, en tidlig kveld er nok fornuftig…vi får se om den seirer 😉

Og du…
Hvor ofte har dere barnefri?

5 gode tips til deg som skal pusse opp kjøkken.

Ok, denne lista vil kanskje vokse etterhvert…vi er jo igrunnen ikke ordentlig i gang enda.

Vell, vi sitter å venter på kjøkkenet nå, og JEG er klar, meget klar for et nytt kjøkken.
Det er igrunnen en litt slitsom prossess, det å pusse opp rom som kjøkken. For når man først bestemmer seg for å gjøre et slik et tiltak (og innhugg i lommeboken) ønsker man jo å oppleve endring temmelig raskt. Men det er er både behandlingstid, leveringstid og ikke minst håndtverkere med stramme tidsbudsjett.

Men, nå er vi altså der at rommet skal klargjøres, vi har fått en dato, kjøkkenet er bestilt og vi har en ferdigstillingsdato (måtte den holdes hellig!) Og i denne prosessen har vi gjort oss noen gode erfaringer. Jeg søkte mye på nett før vi skulle pusse opp, mange gode råd, men de fleste rent teknisk på type kjøkken, løsninger, montering osv, ikke så mange for selve planleggingen og gode råd på veien.

Derfor deler jeg noen gode råd på veien.

5 gode tips til deg som skal pusse opp kjøkken.

 

  1. Begynn i tide.
    Å planlegge et kjøkken er en krevende prosess. Det er et HAV av løsninger og muligheter der ute og det er mye å ta stilling til. Man kan igrunnen ikke begynne for tidlig. Søk inspirasjon, analyser litt hvordan dere bruker kjøkkenet i dag, hva er dere fornøyd med og hva savner dere? Disse punktene vil gjøre det enklere å forme det nye kjøkkenet. Og starter du i god tid, kan du også kaste deg rundt om det skulle dukke opp et godt tilbud.
  2. Begrens dere.
    Det finnes et hav med leverandører av kjøkken, og det er igrunnen her man bør starte. Les litt om de ulike leverandørene, hva de står for og hva slags garantier osv de har.
    Man kan ikke tegne kjøkken hos alle, velg dere ut et begrenset antall leverandører og bestem dere for at en av disse må det bli.
  3. Fronter er viktig.
    Vi var så opptatt av å fordype oss i hva leverandørene kunne tilby at vi igrunnen glemte å se på selve kjøkkenet, første tabbe vi gjorde var å tegne et kjøkken hos en leverandør som ikke kunne tilby et design vi likte. Selv form, størrelse og løsning var topp, pris ok, men vi fant altså ikke en eneste front som ropte yes mot oss. Dermed ble også kjøkkenet utelukket.
  4. Tid er vesentlig.
    Det å være realistisk på hvor mye tid man selv har tilgjengelig er viktig. Ta en stilling til hvor mye du ønsker og ikke minst kan bruke på dette prosjektet selv. Selfølgelig koster håndverkere, men tid er også penger. Man må se på helheten. Ønsker man å fortsatt være gift ved ferdigmontering? Nei da, ikke fult så drastisk kanskje, men vet man at man ikke er så hendig så er det kanskje ikke det mest fornuftig valget å tenke at man skal få opp kjøkkenet selv. Kanskje riving er mer din cup of thea? Ja, for glem for all del ikke at eksisterne kjøkken må ned også.
  5. Se helheten.
    De aller aller fleste som skal planlegge et kjøkken har et budsjett, og 9 av 10 som har pusset opp kjøkken kan fortelle at budsjettet sprakk i en eller annen grad. Det er fort gjort å se på prislappen av kjøkken og eventuelt hvitevarer og tenke at det var det. Men det er igrunnen knapt 2/3 av sluttsummen. Utgifter som er viktig å ta med er blandt annet riving av eksisterende kjøkken, ikke bare selve rivingen men også det å få kastet det koster penger. Så står man der med et rom fult av sår på veggene og kanskje et gulv som viste seg å ikke dekke under der hvor skapene stod, hva med taket? Må veggene byttes ut følger også nye lister kanskje?
    Nye lister sier du? Ja men det er jo bare småpæng….

     

Og tilslutt… kos dere litt a. Det er stas å pusse opp nytt kjøkken. For de fleste er det hjerte i huset, rommet dere bruker mest og har mange gode samtaler. Å pusse opp kjøkken gir voksenpoeng så det synger, det ligger mye ansvar og viktige avgjørelser.  Men fy søren så gøy det er og.

 

Første møte med jordmor og en forsvunnet kjøkkenvegg.

Jordmødre <3 

Det er noe magisk rundt de. Uansett om man har kjemi eller ei. Det er tross alt de som tar imot nytt liv. Nye mennesker som skal påvirke andres liv og forme sin egen historie.

Og i dag, var første møte med kommunejordmor i dette svangerskapet.
Jeg vet godt hvem hun er, hun har fulgt meg opp før.

Et kjent ansikt åpnet døren.
Heeei Nina, long time no Seen. Vil du ha en kopp te?

Det var godt å se henne igjen, hele damen oser godhet og varme og jeg har kun gode minner fra henne.
Omsorgsfull, engasjert, ærlig og trygg. Akkurat de egenskapene jeg trenger gjennom et svangerskap.

Hun var “min jordmor” gjennom svangerskap 2 og 3 også, Svangerskap preget av mye psykisk sykdom og nedstemthet. Meget overvektig og med en tung mørk sky over meg. Det var slik jeg var sist.

Nå er jeg mye lettere, både psykisk og fysisk. Ser annerledes på livet og gleder meg over det som skal skje.
Jeg skal bli mamma i en storfamilie! For en rikdom, glede og ikke minst utfordring.

Vi prater om tykt og tynt, tar igjen det tapte og oppdaterer hverandre.
Det har blitt noen unger til både her og der.

Så over til kontroll.

Jeg er 24 fullgåtte uker, magen har poppet og verden kan se at jeg bærer på en ny verdensborger.
Herregud så stolt jeg er, ja jeg er faktisk det. Femte barn, tenk hva kroppen min klarer.

Hvordan er formen?
Sier hun, lener seg tilbake og tar en sipp av teen.

Gravid? Svarer jeg og prøver å le det hele bort.
Nei fra spøk til alvor sier jeg, så begynner jeg nok å kjenne litt på at et svangerkap krever sitt. Jeg blir fortere sliten, men det er en utfordring å ta hensyn til seg selv. Iløpet av disse 24 ukene har jeg sovet en gang på dagen, til sammenligning sov jeg på dagen oftere enn jeg ikke gjorde det gjennom hele svangerskapet med første…

Bekkenet skrangler og jeg har en ettåring jeg bærer på mer enn jeg bør, ikke bare fordi jeg må men og fordi jeg har lyst. Jeg nyter det nå, det å være mamma. Det er ikke bare tungt og forferdelig. Jeg ser alle de små øyeblikkene, de som gjør det verdt det, de som gir deg motivasjon til å stå ut av senga.

Prøv da ihvertfall, sier hun og tar en ny slurk. Ta deg noen ekstra lange dusjer innimellom feks.
Eller tillat deg å ligge litt ekstra.

Hun har et godt poeng. Det er jo viktig å ta vare på seg selv, jeg er jo tross alt to.
Og mannen gir meg en fantastisk bonus ved å stå opp først nesten hver eneste dag.

Blodtrykket er litt  lavt 100/60 sier hun etter å ha pumpet og lyttet, ikke rart jeg kjører litt karusell på morningen før jeg skal ut av sengen.

Symfysemål ble tatt for første gang, og siden livmoren er godt trent har hun gitt godt med rom til vesle frøkena i magen. Målet er utenfor de skraverte feltene, men helt innafor normalen på en flergangsfødende.

Man velger selv om man ønsker å gå til jordmor eller ei gjennom svangerskapet.
Medisinsk oppfølging kan man også få hos fastlegen.

Men er det noen som kan mamma og barn i magen så er det jordmor.
Har du mange bekymringer, utrygge tanker, er du redd eller bare noen å snakke litt ekstra med rundt svangerskap og fødsel vil jeg varmt anbefale å gå til en jordmor.

Privat, på sykehuset eller kommunejordmor slik jeg har valgt.

Vi snakket litt om fødsel, som mange av dere vet har jeg fødselsangst.


Og jeg kan love dere at den blir ikke noe mildere for hver gang. Men jeg vet at den kan jobbes med.
Problemet nå, er en ny faktor, en ny fiende. Nemlig tid. Raske fødsler og nå bor jeg lengre unna sykehus.

Jeg trenger en plan, en eller annen form for plan. Noe som gjør meg mindre stresset rundt det hele.
Hun viste full forståelse og det er fokus på løsninger.

Hvem vet, kanskje det blir hjemmefødsel?

Jordmortimen vell overstått, mannen hadde i mellomtiden hatt med de to eldste til tannlegen.
Null hull, det som derimot ble oppdaget var en bonustann, eldstejenta har en fortann for mye.

En bonustann der altså.

Vell hjemme, to unger mindre enn normalt (overnatter hos Besta og Besten) Hva skulle man gjort uten besteforeldre, og mannen tok seg knapt en dopause før han gikk løs på veggen mellom kjøkken og stue.

Vi har bestemt oss for åpen løsning, kjøkkenet blir nytt! Større, mer praktisk og brukervennlig.

Vi har en stor stue, og total arealet med åpen løsning kjøkken og stue blir ca 70 kvm.
PERFEKT for en kommende storfamilie.

 

Så fra søndag av, har vi null kjøkken, i nesten tre uker.
WISH ME LUCK!

Han er en effektiv mann, og på 1-2-3 var kjøkkenveggen borte.




For en forskjell… det blir så spennende å se hvordan det hele blir.

Nå er det middagstid, og den skal nytes i et gigantisk rom (er slik det føles nå) og med to mindre enn vi pleier. Jeg er småpjusk med lett feber, vond hals og tett nese. Så her skal barnefri(ja for det føles slik) nytes med en ekstra tidlig kveld og søvn, søvn og atter søvn.

Men først.. Litt taco (jepp de eldste fikk bestemme) og litt netflix!

Ha en strålende tirsdag.
Og du… gikk du til jordmor eller lege?

 

Gapenuss, hjemmekontor og knekt skrivekode.

Som jeg fortalte dere i går kveld, skal jeg denne uken prøve å dele en typisk uke for vår del.

Bakgrunnen er mange spørsmål fra dere om hvordan vår hverdag faktisk er, og for min del vi det være en god utfordring…og ikke minst, kanskje det vil bidra til å vise meg selv de fine små øyeblikkene i hverdagen.

Mandag kommer alltid kastet på oss, selv etter en helg med NULL planer har en tendens til å bli full av aktiviteter. Og to dager fri flyr unna.

Det er morgen ifra 06.30 hos oss. Det er som regel eldstefrøken som står opp først og det gjorde hun i dag også, hun dekket frokostbord så det var klart når vi en etter en kom tuslende opp. Er det noe vi skal klappe oss selv på skuldra for så er det alle fellesmåltid vi nailer. Vi spiser ALLTID felles frokost, både ukedager og helgene.

Hun plukket opp minstemann, mens pappan løp etter minstefrøken som nektet å ha på seg akkurat DEN genseren. I det jeg fikk somlet meg opp satt skolebarna å smurte seg matpakker og frokost mens det luktet nytraktet kaffe.

Noen fordeler må oss menneskeprodusenter ha 😉

PANG så er frokost over, unger på skole og mannen og eldstefrøken dratt ut av huset de og.
I dag er det barnehagedag og mannen har nesten 300 ordre å pakke…wow!

Ja, det er han som driver nettbutikken vår. www.kosmedkaos.no.

Jeg og minstemann rocka huset, fylte dagen med klesvask (zzzzzz never ending story)
Hjemmekontor ( ha ha ha så mye jeg får gjort)

og det nye… nemlig deilige gapenusser.

Vi er velsignet med en aldri så liten kosegutt.
Han koser på ekte gutters vis, og nærmest stanger hodet inn i ditt når du setter kinnet frem.
Men det nye er altså nusser. Og det nusses når det nusses kan.

Han la seg plutselig ved siden av meg i sofaen i dag (mor måtte strekke kula) jeg tenkte at det var lurt å knipse et bilde av det hele (er ikke ofte han ligger på sofaen,,, rolig.

Men den gang ei, istede benyttet han min distraksjon til å ta en real gapenuss.

The glory of motherhood.

Mandagen nærmer seg slutten, en produktiv mandag.
4 klesvask (har forøvrig i snitt ca 12 vask i uken…)
Noen setninger på boka, 2 telefonmøter, satte i gang produksjon av nytt selvdesignet produkt (åååå som jeg gleder meg til å vise dere) og masse masse gapenusser.

Og sist men ikke minst, minste storesøster knakk skrivekoden så det sang og klinket til med å fullføre minstebror sitt navn på rableveggen vår i dag, kun ved at jeg leste opp bokstavene.

Det er så moro å se hvordan disse barna ELSKER å lære noe nytt.
Så da ble det litt feiring til kveldsmat med FROKOSTblanding og eplejuice.

Det var mandagen, i morgen blir så langt ifra en vanlig tirsdag.
Første kontroll hos kommunejordmor, de to minste skal besøke Besta og Besten og de to eldste skal til tannlegen. Her er det bare å henge på 😉

Hvordan rekker dere over alt egentlig?

Hvordan får dere alle ut av huset?

Hvor ofte vasker du?

Hvor mange fritidsaktiviteter?

Har du og mannen egne aktiviteter?

Hvordan er det å gå gravid med fire barn på utsiden?

Hvor ofte bader barna?

Jeg kunne nok fortsatt i det uendelige, daglig får jeg spørsmåø som dette.
Det dere spør om er jo igrunnen det samme, hvordan er hverdagen vår?

Jeg deler lite om den med dere, hverdagen vår.
Men denne uken tenkte jeg jammen meg å gjøre noe med det!

Den kommende uken, kommer det som igrunnen kan kalles en helt vanlig uke for oss.
Ikke noe crazy, hokuspokus eller vanvittig på planen.

Kun rene hverdager, enn så lenge iallefall.
Men hos oss, er det hverdagene som skaper magi (jeg vet klissete å si, men det er sååå sant)

Vår barnevakt er på reise (har ei jente som passer de minste 3 dager i uken) så jeg skal være hjemme med de.. så får vi se hva uka gir oss.

Det som derimot blir spennende denne uka, er at jeg skal dra med meg dere 🙂
For hvordan går egentlig mandagsmorgenen?
Hva er høydepunktet på tirsdag og hva gleder vi oss til når fredag kommer og vi har all tid i verden?

Og ikke minst… hvordan går det hos jordmor på tirsdag, får jeg skrevet noe mer i boken (forteller mer om den iløpet av uka) med minstemann hjemme hver dag og klarer vi å holde oss friske en uke??

Ohhh og ja la oss ikke glemme, vi begynner på kjøkkenet denne uken.

uansett, uka som kommer, skal jeg prøve meg som en “vanlig” blogger, en som deler fra sin hverdag og det som skjer. Bilder fra gjøremål, hendelser og øyeblikk fra en helt vanlig mandag.

Så skal vi se de.. om dere blir no klokere og om jeg klarer å fullføre (for det er jo travelt her, såpass må jeg innrømme)

Hva tror du?

og du… er det noe du ønsker svar på gjennom uka? Legg igjen en kommentar, send meg en snapp (idebankmamma) eller en melding på facebook!

Når det skjer magi på soverommet.

Jeg og mannen lister oss i gangen.
Vi unngår alle knirk og knark vi vet venter.

Vi er så stille som overhode mulig. Dette vil vi ikke ødelegge for alt det er verdt.
Den klesvasken får bare vente. Frokosten også. Under dyna ligger vi begge…musestille.

Overskriften falt meg så naturlig, men jeg ser nå at den virkelig kan misforståes.

Jeg kan fortelle deg at denne posten skrives av en gravid småbarnsmamma med fire små utenpå og en inni.
Akkurat nå er det nok ikke den magien du hadde forventet deg jeg skal fortelle deg om, men enhver småbarnsforelder er jeg sikker på kan nikke enig med meg at denne magien noen ganger kan være lik så god som annen magi på soverommet. (kanskje bedre…sa jeg det høyt?)

Iallefall på en litt sliten søndag.

Døren står på gløtt, vi ligger under dyna… har tøyd morgenstunden til det ytterste, men så skjer der.

Praten på minste frøken går i ett. Hun forteller hvor han skal gå, hvor han skal stå og hva han skal si.
Og han følger gledelig ordre. Gjør som han får fortalt og som hun beordrer.

De er to der inne.
Ei på fire, snart fem og en på seks.

Hun er mor, og han er far. Og med på shoppingen er frøken kanin og babyen.
Og akkurat nå, er soverommet blitt et shoppingsenter.

Med seg har de ei tulle på 50 cm uten klær og uten navn og en sliten tøykanin.

Rett som det er passerer de dørsprekken.
De ler, synger og danser.

Alt gjør de SAMMEN.

Det er som musikk i ørene for en litt sliten småbarnsmamma med en halvmoden baby på innsiden.

Ikke bare har de det gøy, men de har det gøy, og det SAMMEN.

Jeg og mannen tørr knapt si noe, vi vet at den minste distraksjon kan ødelegge det hele. Vi ligger helt stille, så stille som bare foreldre kan. Begge er klekkende klar over at uansett hvor stille vi er, så varer magien vi nå sitter å lytter til kun i korte små øyeblikk.

Men FY søren så fin den er når den oppstår.

SØSKENKJÆRLIGHET altså.