Ja da var jammen 2017 her, og det er på tide å klinke til med årets første RABATTKODE!
Er dere godt i gang med året?
Det er vi, det kom som kastet på oss, men med friskt mot og ny giv er vi klare som få.
Jeg har et ønske og mål om å spare penger dette året, selv om mye på lista sier at jeg må bruke en del også (nytt kjøkken og oppfriskning ute) MEN små tiltak kan gi store resultater.
Et av mine mål er å ikke kjøpe plagg til fullpris. Jeg har satt av en liten pott jeg kan bruke på skatter jeg kommer over, resten skal kjøpes på salg eller med rabattkoder (slik jeg deler ut nå)
Er det noe barnEtøy vi er fornøyd med, så er det blant annet det fra Nameit, og er det noen som er gode på rabatter så er det knertenogkaroline.no. Så det passer PERFEKT at de har en superkjekk nettbutikk med masse tøy i merket Nameit (og andre gode merker) og at jeg HVER MÅNED får dele ut en ny rabattkode.
Og vi starter det nye året med et BRAK. 2 deilige rabattkoder.
Nytt år, nye muligheter, nye varer. Det betyr at de har lyst til å rydde godt ut av lageret.
En stoooor kurv med varer, og alle får du 50% på om du bruker rabattkode Januar50
Her finner du ull, pentøy, hverdags, luer, votter, sokker, undertøy.
Alt ifra nyfødt til strl 152.
Det er førstemann til mølle prinsippet som gjelder, og rabattkoden gjelder til og med onsdag.
Psst et ekstra tips er hvis du har en liten frøken som trenger jakke.
Disse to er nedsatt og du får rabatten oppå det hele, GENIALT.
Han hadde igrunnen planen klar.
Da storebror ble fortalt at han skulle få en liten bror var det første han sa YES og påfølgende var, Kan vi dele roooom?
Og siden har han spurt, regelmessig om de kan dele.
Han har igrunnen aldri vært spesielt glad i å sove alene, selv om han alltid har gjort det (siden han flyttet på eget rom rundt 10 mnd gammel)
Nå har vi bodd i dette huset et år og begynner å se litt hvordan vi ønsker å bruke det.
I dag har vi soverom i to etg, men mulighet for å samle alle nede i kjelleren for soving er mulig.
Og de er nettopp det vi har planer om å gjennomføre.
Vi skal flytte ned, og siden vi ønsker å ha med oss lillebror som bor i naborommet med oss i øvre etg nå, ender vi opp med å oppfylle storebrors store drøm.
Gutta skal få dele rom!
Og mamman skal få planlegge et nytt barnerooom 🙂 Jeeeej 🙂
Det er så mye gøy inspirasjon der ute, og jeg har kost meg masse.
(kommer noen dryss innimellom her, kilder finner du ved å trykke på bildet)
Rommet de skal dele er det største soverommet. 20 kvm, symmetrisk med to vinduer.
Storebror blir sju og lillebror har akkurat fylt ett
To heeelt forskjellige behov med andre ord.
Utfordringer:
Storebrors favoritt hobby er smålego… masse masse smådeler han må passe på.
Ulike behov, skolegutt og ett åring. Her snakker vi to stadier i livet )
Fordeler,
Lillebror er så liten at han har få/lite spesifikke ønsker med farger og tema på rommet.
Dermed ikke noe temakaos..
Jeg ønsker:
Et enkelt rom, uten for spragende tema, men med unike detaljer.
Lett å holde orden og gjerne som skjuler leker og rot.
Dessverre ikke noen kilde.
Enkelt å oppdatere ettersom barna vokser. Spesielt minstemann vil jo forandre seg mye på kort tid.
Og ikke minst et rom som gutta vil like 🙂
Farger, møbler og behov.
Jeg er i full sving med planlegging.
Det er en ettermiddag i uka minstemor liker aller best.
En ettermiddag som skiller seg ut fra de andre.
En ettermiddag som er roligere, stillere og mindre… tja… folksom.
Det er nemlig en ettermiddag i uken hvor jeg og minstemor (og minstemann) er helt alene.
Det er en ettermiddag hvor de andre har det travelt, kaster i seg middagen og fyker ut døren igjen.
Det er totalt kaos, vi går i sikksakk og omhverandre. Kjøkkenet blir som en maurtue og alle snakker i munnen på hverandre.
Så, blir det plutselig stille.
Alt jeg og vesla trenger å gjøre er å sende hverandre et lite blikk.
Endelig var DEN dagen her igjen. Ja for jeg vet neimen ikke hvem oss som liker denne dagen best 😉
Stillheten senker seg, og etter en koselig kveldsmat og litt barnetv med lillebror, er jammen han i seng også. Og da, da er det BARE oss to.
Og da kan vi endelig gjøre det vi to liker aller best, vår favoritt aktivitet.
TV skrues av, deilig, litt ekstra fyr i ovnen (vi hater å fryse) alt lys i stuen skrues ned eller av så vi slipper å se rot (mest for mamma sin del) og lyset over spisebordet settes på maks. Noen eplebåter og litt rød saft,
farger i alle regnbuens farger utover bordet og hver vår fargeleggingsbok.
Fram med Ipaden, på med Storytel og vi fortsetter der vi slapp sist i vår lydbok.
Kan det bli bedre?
Vi prater litt, bytter litt farger, ler litt og stopper opp for å lytte når det blir ekstra spennende.
Akkurat nå er det Hakkebakkeskogen vi drømmer oss bort i. Thorbjørn Egner som leser. Alle sangene synger vi med på, og har dilla på en dag eller to etterpå.
Hakkebakkeskogen er en av flere 50 000 titler hos Storytel.no, både barnebøker og bøker for meg.Appen fungerer på nettbrett og smarttelefoner og fungerer som Netflix. En abonnementstjeneste som gir deg ubegrenset lyttetid. (men akkurat nå kan du få teste den HELT gratil i 30 dager, uten oppsigelsestid)
Nyheter, klassikere, bøker du kanskje ikke visste om. Noen av de er også tilgjengelig som ebøker, hvilket betyr at man kan veksle mellom å lese og lytte. Dette er favoritten til eldstefrøken i huset. (vår lille lesehest)
Det kan igrunnen ikke diskuteres, høytlesning er og blir bra. Spesielt for små barn som har en hjerne under utvikling, men også for oss voksne som har SÅ godt av å koble litt av innimellom, for det er nettopp det jeg gjør, når jeg setter på meg øretelefonene, finner frem kleshaugen og fortsetter på min lydbok mens kleshaugen krymper.
Storytel.no er en abonnementstjeneste, men uten oppsigelsestid og du administrer din konto lett på appen.
Og er du nysgjerrig på appen, har jeg GODE nyheter. Du kan nemlig få prøve den HELT gratis i 30 dager.
Sjekke ut alle bøker, utvalg, teste kvaliteten og ikke minst gjøre klesbretting til en av dine favorittaktiviteter 😉 HER finner du kampanjetilbudet!
I dag våknet jeg (dere som følger meg på snapchat Idebankmamma) med et snev av angst og lett stressa. Årsak? En app (oh yes..har selvsagt flere svangerskapsapper) kunne fortelle meg at jeg nå hadde mindre enn 120 dager igjen til termin.
Svosj og jeg suser av sted, godt inn i uke 24 og jeg føler jeg stod der med tissepinnen i går.
Det er tungt og annerledes å gå gravid, samtidig prøver jeg å nyte så godt det lar seg gjøre, unner meg å ligge å kjenne på spark og dult og bevegelser.
Finnes det noe mer magisk?
Men, med mindre en 120 dager og MASSE som skal skje de neste månendene, har jeg ikke god tid.
Og belive it or not (svært så engelsk jeg ble i dag) så har jeg null babyutstyr i hus.
Vell noe rusk her og der. Men det aller aller meste har jeg kvittet meg med.
Jeg har en greie for babystuff, det er jo sååå masse spennende. Og når sant skal sies så er det faktisk mye der ute som bidrar til å gjøre babyhverdagen hakke mer behagelig.
Jeg spurte mine flotte følgere på snap om de kunne tipse meg om noe de hadde som de var glad de hadde i den tiden, og det kom altså SÅ mange TIPS, TAKK!
Jeg har flere ganger sagt at alle småbarnsmødre burde hatt tilgang til min snap og sett alt det fine dere deler med meg, og disse tipsene er blandt annet noe av det.
Så, jeg velger å dele med dere alle jeg.
Samler deres tips, og tar de 10 mest nevnte.
Så inspirert av dere kommer:
10 musthaves til babytiden
Fra erfarne, flotte, nydelige og fantastiske småbarnsmødre
Babynest
Første tipset kommer her, nesten alle mødre hadde dette på tipslisten sin.
Jeg og Jonatan kunne ikke vært mer uenig, her brukte vi det nesten ikke.
Men flertallet er klart, babynest er superpraktisk og for noen en redning og prikken over ien for at barnet lettere skulle fall til ro. Det finnes mange mange som syr babynest på bestilling, man får også kjøpt hos enkelte forhandlere. Bruk google så finner du garantert et babynest som du ønsker.
Stokkes newborn seat.
Et sete som man kan feste på tripptrappstolen (den som “alle” har) som ikke bare gir babyen et sted å sitte, men også en høyde så den deltar med resten av familien rundt middagsbordet.
Vi fikk låne sete av et godt vennepar til Jonatan og ELSKET det selv også.
Superpraktisk og et lite musthave, spesielt for de som ikke venter første barn spør du meg 🙂
Bæreanordning.
Ohh halleluuuja! Bære baby med to hender fri, oh yes, det er mulig!
Jeg vet ikke hvor mange ganger det har vært redningen for oss. Og det å respektere og forstå at en liten sjel synes verden er kald og grusom og vil sove inntil mamman sin kan være en utfordring i seg selv, men når du i tillegg har tre sultne små rundt deg blir det enda værre. En bæresele eller sjal kan frigjøre hender, roe ned mini og skape en unik nærhet på en og samme gang, som et kinderegg!
Jeg har erfaring med klippseler (uten knyting) og hybrid elastisk sjal (det også uten knyting) men her finnes det virkelig mange alternativer. Og jeg tenker det er viktig å se sine behov.
Om jeg kan anbefale noe er det manduca eller ergo babycarrier bæresele (begge kan brukes fra nyfødt og både på rygg og mage (og hofte) Og Close Caboo (finner den blandt annet her)som er et hybrid elastisk sjal (eventyrelin har skrevet et flott innlegg om den HER)
En god ammepute.
Her er nok også smaken som baken, mange er avhengig av den, andre synes den bare er i veien.
Jeg tror oppriktig at de som ikke likte ammepute bare ikke har kjøpt den riktige 😉
Det er en gjenganger hos dere, BBhugme og jeg kunne ikke vært mer enig.
Og velger man å investere i den iløpet av svangerskapet kan den jammen meg gi deg noen ekstra timer med søvn eller en ekstra god stilling i sofaen også. Og tro meg, den puten vil flere i familien like 😉 Her krangles den om he he.Den koster litt, men er verdt det. Jeg brukte den som gravidpute (avlastning bekken og mage) og jeg kunne ligge på magen med den! ammepute, hvileplass for baby, pute til magetrening, vi bruker den nå i kosekroken eller når vi ligger på gulvet med Jonatan feks og ikke minst genial til å gjøre sengen lun og god. Ekstra kjekt med vaskbart trekk.
Babygrind.
Det er nok mange som følger meg som har flere barn.
Og de aller fleste flerbarnsmødre tipser om lekegrind.
Ikke for å hindre babyen fra omgivelsene, men hindre omgivelsene fri tilgang til babyen 😉
Spesielt med to tette er det kjekt med grind. Eventuelt også om man har husdyr inne.
Vippestol.
Her er det en gjenganger også. Babybjørn sin, og jeg kunne ikke vært mer enig.
Så enig at jeg har skrevet en egen hyllest til den. Kan brukes fra nyfødt og vipper behagelig, tar liten plass og lett å rengjøre. Tåler “alt” og er igrunnen ganske så fin å se på også.
God soveplass.
Et trygt og godt sted å sove, men som samtidig er praktisk for foreldrene er kjekt.
Tenk deg om hvordan du ønsker å tilbringe dag og natt. Soveplass er noe mange ser litt for lett på og tenker ikke over hvilke behov man har. Mange sover alle duppene i vogn på dagtid og da trengs kanskje ikke en egen soveplass i stua?
Skal det samsoves? Ammes i senga? Mange valg å ta. Skal jeg komme med et tips så er det Chicco next 2 me. Denne har MANGE muligheter. Ene siden kan enkelt zippes ned og den har hjul så den er enkel å flytte. Lett gyngefunksjon og mulighet for å justere høyde slik at hodet er høyere.
Den kommer i en praktisk bag og kan brukes som reiseseng også. (sa jeg at jeg elsker denne senga)
Stelleveske.
Og er nevnes hverken utseende eller design. Men at det er en god og stor størrelse med praktiske rom og gode løsninger. Jeg har selv en ultimat favoritt, en norsk en, Stellesekken fra Kaos. Behagelig å bære, rom til MYE, praktisk og flott og ikke minst pappavennlig.Den skal jeg skrive mer om merker jeg 😉
En god babycall.
Mange blir en hønemor, og det skal man være stolt av tenker jeg. Og mange mener at en god babycall kan lette hjerte litt og gi bedre ro. Jeg er helt enig. MEN jeg leter fortsatt etter en skikkelig god en. Ingen mammaer tipser om spesifikk, men her tror jeg man får mye for hva man betaler. Ikke minst må man tenke seg godt om hva slags behov. Trenger man at begge enheter er oppladbare? God rekkevidde? Kamera? Flere babyenheter på en voksenenhet Osv osv osv 🙂 Her finner du et lite utvalg
Hva med mamma?
Siste rådet er ikke spesifikt, men et veldig godt poeng. Ikke glem deg selv oppi alle innkjøp til lille.
Hva trenger du i nybakttiden? Noe lettvindt mat i skapet, en ekstra god joggebukse, ammebh eller topper? Gode truser med høyt liv til etterpå, noen gode kremer og dusjsåper til sliten og trøtt kropp?
Unn deg noe selv, er det MANGE mødre som oppfordrer til. JEEEEJ!
En ekstra oppfordring er at dere som skal kjøpe barselgaver kanskje ikke skal rette fokus mot baby, men mot mor? Bare en tanke der altså 🙂
Snakket vil vi nok aldri bli kvitt, jeg er igrunnen fortrolig med det.
Vi er ikke lenger a4, vi er utenfor boksen, eller bygget den ekstra stor 😉
Vi gjør ikke som “alle” andre, lever et annerledes liv.
Noen er nysgjerrige, andre skeptiske. Begge deler blir det snakk av.
Folk snakker over oss, under oss og ved siden av oss.
Sjelden til oss.
Mange mener mye, de fleste vet lite.
De får snakke, og lure og for all del spørre.
Men kjære voksne, ja for det er dere som spør ikke barna. Ikke glem den forbanna folkeskikken da.
Det er mine nærmeste, min familie, mine mest verdifulle dere snakker om, spør om og undrer rundt.
Det er mine valg, mine prioriteringer og mitt liv.
Mitt mest verdifulle. Alt jeg har.
Det er ikke et sirkus, en vanvittig attraksjon eller en fantasi.
Når gjennomsnittet barn i norske familier er 1,75, forstår jeg at folk lurer og undrer.
Jeg synes det er fantastisk med mennesker som oppriktig ønsker å forstå.
Som spør fordi du undrer og lurer. Som kommer direkte til meg, til oss og spør de vellmenende gode spørsmålene.
De som synes vi er litt småsprø og halvgærne og som beundrer pågangsmotet.
Dessverre er det få av de som tørr å spørre oss, de spør alle andre.
De som derimot kommer, er de som uten å si det direkte føler og mener at dems valg er klokere enn våre.
Som tenker og mener at det vi gjør er galskap, sånn på den ikke riktige måten.
Som mener at valgene vi har tatt er feil, uansvarlige, idiotiske og ikke korrekte.
De som ikke forstår og heller ikke ønsker det.
Vet dere ikke hva prevensjon er? Nå holder det vel?
Jeg har hørt det mange, noen ganger har jeg overskudd til å le av det, andre ganger ikke.
Jeg ler ikke med de, jeg ler av de.
Jeg er så lei, lei av frekkheten, ufordrageligheten og unødvendighetene.
Hvorfor MÅ du dele? Kan du ikke tenke deg litt om før du deler dine “vellmenende”e råd og meninger som jeg ikke har bedt om en gang?
Valgene vi har tatt sammen, har gitt meg og oss et liv vi ikke bare liker, men elsker. Barna har gjort meg til en sterkere, mer kreativ, utholdende, mindre stresset, roligere dame. Ikke bare har jeg det godt, jeg har det veldig veldig fint. Har du? Er det ikke det som er viktig?
Det er ingen religion, sekt, tradisjon eller kultur som har gjort at jeg har tatt mine valg slik jeg har gjort, det er meg. Og det å velge å få ingen barn burde vært like respektert som å få 2, 7 eller 12.
Jeg har valgt å beholde, valgt å ta mine ofre og valgt mine prioriteringer. Jeg har femte barn i magen.
Lett har det ikke vært, men jeg angrer ingen valg. Jeg er stolt og lykkelig og noen ganger veldig veldig sliten. Aller mest sliten av å gang på gang på gang måtte stå så innmarri tydelig for mine valg.
Kan du ikke bare respektere at vi er forskjellig?
Jeg mener, vi burde alle ha såpass folkeskikk at vi ser når det er på sin plass å holde munn, eller i værste fall late som man er glad og lykkelig på andres vegne?
Spørsmålene kommer nok ikke til å ta slutt, pga mine valg er det nok noe jeg og vi må leve med kommer.
Men et hjertesukk nå og da kan kanskje lette byrden.
Jeg vet hvordan det gjøres, jeg vet at det går ann å knipe, jeg vet at det finnes prevensjon.
Jeg aner ikke hva som har skjedd iløpet av natta, men noe sier meg at babyen i magen har spist murstein.
Svangerskapet har gått temmelig greit frem til nå.
noen knirk og knark har det selvfølgelig vært, skulle bare mangle, jeg bygger jo tross alt et lite menneske inni der. Men sånn med tanke på alt så har det igrunnen gått greit.
Lett har det og gått, ingen slark i bekken og magen har knapt vært merkbar, jeg har til og med sovet på magen. Helt frem til i dag.
Jeg våknet med følelsen av å ha svelget en vannmelon, uten å i det heletatt vurdert å tygge først.
Sprette opp av senga kunne jeg bare glemme, her måtte jeg nærmest dra meg opp med lydeffekter som en nyklekket hvalross… du skjønner hva jeg mener.
Jeg setter det ene benet ned på gulvet slik jeg pleier, vrir meg rundt, og angrer bittert.
Der var jammen slarken i bekkenet tilstedet også, og er det noe slarken ikke liker, så er det et ben på gulvet.
Jeg samler bena kjapt, og som en synkronsvømmer ( I wish) vrir jeg kroppen over og får plassert begge bena på gulvet.
Nå begynner minstemann i naborommet å bli utålmodig, skal jeg vente her i hele evigheten sier ropene hans som slår i veggene. Jeg reiser meg opp, og i det jeg passerer speilet må jeg gløtte to dager.
HVA skjedde her?
Noe som kan minne om jordkloden har plassert seg i navlehøyde, hvor ble det av den snertne lille honningmelonen som var der..ja sånn omtrent i går? Jammen er jeg glad jeg har de snærtne mammatrusene nå…
Jeg føler magen runder hjørnet før jeg gjør.
Og i det jeg skal lene meg over sprinkelsenga for å løfte opp lillemann låser alt seg.
HJEEELP er alt jeg får sagt.
Hjelp sier mannen og titter inn.
Hva driver du med?
Jeg sitter fast.
Sitter fast?
Ja, sitter fast.
Han løfter minstemann over, og støtter meg opp.
Hva skjer?
Ikke vet jeg, men noe skjer ihvertfall, det er sikkert.
Jeg får rettet meg opp.
Oj se her ja sier han og griper tak i kula, nå begynner det å ligne noe.
Han ser det han også,
Popp har det sagt iløpet av natten.
Det er ikke første gang det har skjedd, det har igrunnen skjedd alle svangerskapene.
En liten søt kul har jeg, men så plutselig.
POPP er det blitt en skikkelig mage. Har du opplevd det samme?
Hva som er den perfekte aldersforskjell mellom to søsken?
Kanskje gjorde du det når besteforeldre begynte å mase om en til, eller når du ble babysyk igjen litt tidligere enn du hadde sett for deg at du skulle bli?
Ble du klokere? Når du googlet?
Ekspertene har uttalt seg, ingen er enige.
Alikevell roper de høyt og tydelig om hva akkurat de har forsket seg frem til.
Erfaringene fra mødre er det andre del av googlesøk resultatet. Forumtråder lange som uvær.
Og dette innlegget kan vel føye seg inn der.
Innlegget er inspirert av spørsmål fra dere, mange babysyke, verpeklare spør meg. Hva er den beste aldersforskjellen?
Nå venter jeg mitt 5. barn, jeg har prøvd litt aldersforskjeller.
Om du klarer å henge med, kan jeg ta deg gjennom..
Det er 3,5 år mellom 1. og 2. barn. det er 19 mnd mellom 2 og 3 og 5 år mellom 1. og 3. 3 år og 8 mnd mellom 3. og 4. Dermed 8,5 år mellom 1. og 4. 5 år mellom 2 og 4 og 3,5 år mellom 3 og 4.
Og nå venter vi 5. baby, som vil gi 10 år, 6,5 år, 5 år og 18 mnd i forskjellserfaringer.
PUH!
Hang du med?
Nei for all del, ikke jeg heller.
Konklusjonen her er at vi har prøvd det meste av aldersforskjeller.
Jeg er ingen ekspert, men jeg vet hva jeg snakker om.
Og jeg, jeg kan driste meg til å si at jeg, jeg har fasiten!
No more googlesøking og desperat forumlesing.
Svaret du leter etter finner du her.
Og svaret skal du få NÅ!
Spent?
Svaret er igrunnen ganske kjedelig.
Og kanskje har du kjent på det selv også.
Svaret er,
Fasiten er,
At det finnes ingen fasit.
Det er alt alt ALT for mange variasjoner som spiller inn her.
Jeg mener, det er barn, mammaer, fedre og familier vi snakker om her.
Forskjellige mennesker, interesser, følelser. Forskjellige samspill.
Ingen er lik.
Absolutt ingen.
Din fasit, er ikke min, og den jeg trodde var min, forandret seg samtidig som livet og situasjonen forandret seg hos meg.
Jeg fulgte flertallets råd, de fleste ekspertenes råd både medisinsk og psykologisk mellom barn en og to, jeg gjorde det mange tenkte var galskap mellom 2 og 3.
og jammen, gjentar jeg ikke galskapen nå og har knappe 18 mnd mellom minste og neste.
Pseudotvillinger på fagspråk, på menneskelig språk vil det si at de ikke vil huske et liv uten søskenet som kommer, akkurat slik som tvillinger.
To tette var kaotisk men fantastisk, at eldste var blitt mye eldre når fjerde kom var AMAZING og at Jonatan ikke vil huske livet fra før lille søster kom er og heeelt ok det også.
Vi opplever krangling, hyling, gråt, et snev av sjalusi, søskenkjærlighet, vennskap.
Og det mellom ALLE søsken i alle alderssammensetninger.
De utfyller hverandre, de hjelper, omfavner og utfordrer hverandre.
De ler og gråter, sloss og danser.
Alle er de forskjellige, og det hadde de vært uansett aldersforskjell.
Konklusjonen er, den perfekte aldersforskjell er den du får mellom dine barn.
Den er den du tilpasser deg, gjør deg erfaringer av og lærer deg å leve med.
Man føler seg ensom, igrunnen, når man vet at krigen man skal kjempe må gjøres alene.
Og det er ikke rart de søker inspirasjon og informasjon, jeg gjorde det selv også, for all del.
Vi er mennesker, vi trenger å vite at vi ikke er de eneste som har vært eller skal igjennom en kamp.
Og for all del, jeg blir både beæret og stolt når noen velger å spørre meg.
60 kilo er borte fra kroppen min, sammen med ganske mange liter svette og tårer.
Her er familiebildet fra 2011, lykkelig gift og tobarnsmamma
Og her, et familiebilde fra 2016, nybakt 4 barnsmor
Meg før
Meg nå
Men dette skal ikke handle om meg, men la bildene vise…at jeg vet hva det vil si, å prøve, igjen og igjen og igjen.
Jeg vet hvordan det føles når du drister deg til å tråkke på vekten og ikke en gang vet om du skal orke å tenke på de kiloene du skulle ønske ikke hang på din egen kropp.
Jeg deler gjerne min historie til de som spør, mine erfaringer, hva jeg spiste, når jeg spiste det og hvorfor jeg spiste det, jeg svarer på det de lurer på.
Men alle, nesten alle, som søker inspirasjon, informasjon og mot til å selv ta tak, spør de feil spørsmålene. For det spiller ingen rolle, igrunnen, hva jeg spiste, gjorde og når jeg gjorde det.
For kjære du, som skal gjennom denne kampen.
Denne ferden og krigen.
Mitt aller beste råd er som følger:
Du, min kjære venn, uansett hvor mange kilo du skal ha av, får du ikke slanket vekk svigermor.
Hun er der, sitter der, med armet krysset, himlende øyne og ben med åreknuter. Uansett hvor mange kilo du rister av deg med lavkarbo og zumba.
Jeg mener, verden blir ikke et bedre sted selv om du får på deg strl 38.
Lettere å ja, bedre, å nei. Enklere, så absolutt, problemfritt, så langt der ifra.
La meg forklare deg.
Jeg husker selv, hva jeg sa til meg selv, alle de gangene jeg feilet.
Når jeg blir tynnere, DA, da skal ALT bli så mye bedre.
Hver eneste gang feilet jeg. Kiloene raste av, verden ble ikke bedre.
Kroppen ble lettere, ikke verden.
Ingen problemer forsvant med kiloene, og tro du meg, jeg hadde mange.
Ikke svigermor, bedre enn svigermor skal du lete lenge etter, men akk så mye annet.
I mitt hode, skulle alle fordufte, fordampe med kiloene.
*eeeeeeeeeeeh* WRONG!
Så skuffet, så oppgitt og så lei. Det var jo ikke slik det skulle bli.
Alle kan lykkes med å gå ned i vekt, det er i grunnen ikke vanskelig.
Det som er vanskelig, er å legge til rette for at kiloene skal holde seg vekk.
Du må slanke vekk problemene først!
Menneskene som sårer deg, som skader deg og gjør deg mindre enn du er.
Du må trives hjemme, på jobben og med venner.
Du må like deg selv! nå snakker jeg ikke om lårene dine, anklene, armene og magen.
Ikke dobbelthaken eller pølsefingrene, Men DEG. Hvem DU er og hvordan du er.
Lær av dine nærmeste, de som bryr seg om deg og trenger deg. Lær å se hva de ser i deg og lær deg å se det samme.
Psyke og vekt henger tett sammen, det er jeg skrekkelig klar over.
Og vekttap kan gjøre mye med selvtillitten, men selvfølelsen kan du begynne å jobbe med lenge før.
Så kjære du, som står klar foran speilet, med krigsmaske og ny treningsbukse. Med kjøleskapet fult av gulrøtter og spinat.
Begynn med DEN du ser i speilet ikke DET.
Omgi deg med mennesker som gjør deg godt.
Snakk med de som ikke gjør det.
DU er verdt all din vekt i gull (bokstavelig talt)
Ingen vet, hvordan det er å være deg, hvilke kamper du har foran deg. Hvilke du har lagt bak deg.
Dette skal du ikke gjøre alene, ingen lykkes alene.
MEN man er sin egen lykkesmed.
Du kan ikke vente, med å gjøre deg selv godt,
Det er der du skal starte.
La meg si det som er klisje.
Du er unik, ingen er som deg.
På godt og på vondt.
Men det er ingen andre, enn nettopp deg som også kjenner DEG.
Og som vet AKKURAT hva du trenger og hva som irriterer deg, sårer deg og gjør deg mindre.
Du kan klare dette, det vet jeg.
Alle kan, om de vil.
Kjøkkenet vårt kan ikke være med i kampen om Norges styggeste kjøkken.
Det er igrunnen helt ordinært og enkelt, fornyet med nye fronter i de seinere år 🙂
Her har dere den upyntede sannhet… en ettermiddag etter middagskaos og kveldsmatlaging:
MEN kjøkkenet er slitent (skrogene) upraktisk og med løsninger som ikke passer oss som en storfamilie.
Ikke bare er vi en stor familie, vi er en voksende, både i antall og at barna blir større.
Behovet og fokuset som er nå vil raskt endre seg ettersom barna vokser.
Vi har bodd i huset i ett år nå, og har sett, følt og lært hvordan vi bruker kjøkkenet og ikke minst hva vi bruker det til. Et kjøkken er jo ikke bare et kjøkken… for vår del, hjerte i huset.
Barna leker på gulvet her, jeg skravler med nabovenninna over en kaffekopp, barna gjør lekser, vi er kreative, vi lager mat, vi er sosiale.
Kjøkkenet er et sted hvor vi er mye, bruker mye, til alt.
Det er gjerne der alt vi kommer inn med etter en tur ut havner.
Av en eller annen grunn er det også der alle våre tekniske duppedingser blir lagret og ladet (nettbrett, telefoner osv)
Så, bruken er kartlagt, da er det “bare” å bestemme seg hvordan det skal se ut. (inspirasjon hentet fra google med søkeord kjøkken)
Og hvilke løsninger? Hva passer oss?
Vi må helt klart tenke litt “annerledes” i og med at vi blir såpass mange, vår ønske/behovsliste for nytt kjøkken ser slik ut:
-Mye oppbevaringsplass med smarte løsninger til store aparater vi bruker ofte
– Flest skuffer
– God benkeplass
– Ladestasjon til våre tekniske duppedingser (kanskje noe sånt?)
– god og lett tilgjengelig kjøleplass (kjøleskuff?)
– mye gulvplass
-Komfyr rettet ut mot resten av kjøkken
-Komfyr i arbeidshøyde
-2 oppvaskmaskiner
-Øy med plass til mange rundt og gode oppbevaringsløsninger
Noen tanker jeg har gjort meg som vi IKKE skal ha.
-Sort kjøkkenbenk (har det i dag og ALT synes)
-Flere skap enn skuffer
– Høyglans
– Fronter med utskjæringer
– Sprosser på glassdører
– Komfyr på gulvet
– Ikke spare på belysningen…den er viktig.
-Egen spisebord på kjøkken, men heller noen spiseplasser på øyen.
Denne listen ser jeg for meg vil vokse, både i den ene og andre enden.
Vi er begge enige i at vi ønsker å gjøre minst mulig med kjøkkenet selv, vi kan godt rive det eksisterende.
Men pga arbeidsmengden vi har og ungeflokken vi sjonglerer blir nok prossessen med nytt kjøkken en smule mer hyggelig dersom vi betaler de ekstra tusenlappene det koster for å få montert det.
Vi har bestemt oss for å oppsøke to aktører først.
Og håper en av de kan tilby oss akkurat det vi trenger.
Epoq har vi valgt (skal dit i dag) pga en real kampanje de har nå, god tilgjengelighet i hvitevarer på samme plass(praktisk) og god personlig assistanse (iallefall sier rykte det) Dette kjøkkenet er å finne hos Elkjøp og Lefdal
Også skal vi en tur til Strai, en familiebedrift med fokus på GENIALE løsninger spør du meg.
Vi er spente på prisforskjellene 😉
Har du pusset opp kjøkken? Noen gode tips på lur?
Gode løsninger, et tips om leverandør? SPYTT ut 🙂 Vi trenger all den inspo og hjelp vi kan få.
Psst vil du være med oss i prossessen?
Vi deler vår kjøkkenreise på snapchat, du finner meg ved å søke på Idebankmamma 😉
Iløpet av en uke er det mye som skal gjøres i huset.
Jeg er igrunnen ingen støv på hjernen person, litt hybelkaniner gir bare huset litt hjemmehygge.
MEN rot, og opphopninger som vi rett som det er har, gjør meg derimot sprø… det er som om begeret renner over og plutselig får jeg nok.
Resultat? Skippertak hvor jeg gjør det meste og bruker tiden til å irritere meg over at INGEN tar tak, og at det kun er jeg som ser behovet.
MEN 2017 skal bli året hvor dette skjer mindre enn noen gang har jeg bestemt meg for.
Jeg lever i den troa at det blir vesentlig hyggeligere både for meg og de rundt meg om vi alle bidrar litt.
Med så mange mennesker i samme hus, har jeg jo enormt med ressurser.
Det skal sies, at jeg så langt ifra gjør alt alene, mannen er så ABSOLUTT en bidragsyter på alle områder, men vi mangler system.
Og ikke minst har vi MYE å gå på når det gjelder å sysselsette våre små soldater.
Belønningen? Ingen fem kroning her og femkroning her hos oss, belønningen er rett og slett tid.
Ved at de hjelper oss har vi mer tid til de.
Også må vi lage oss en gulrot, noe som dingler foran oss som motiverer alle til å bidra, en tur til tusenfryd, bjørneparken eller lilleputthammer feks.
Det skulle jo bare mangle, om alle er flinke nok da 😉
Barna som kan bidra fyller 10, 7 og 5 iløpet av dette året.
Og det er ingen hemmelighet at ikke alle kan bidra med alt.
Det hjelper jo ikke stort å få oppgaver gjort når man må gå over de etterpå.
Men følgende oppgaver tenker jeg de kan bidra med:
(støvsuging og vasking av gulv i oppholdsrom er utelatt da vi har robostøvsuger som tar hovedansvar og bruker en dampmaskin til å vaske gulv, denne slipper løs glovarm damp og er enn så lenge best i hendene på en voksen)
Tømme oppvaskmaskin
Bære ut søppel
Putte klærne i klesskapet sitt (jeg bretter ikke barneklærne men det kan vi snakke mer om senere)
Sette på klesvask
Lage middag (eller bidra med middagslaging) (dette også for å få litt enkelttid med barna)
Dekke på matbordet.
Rydde egne rom.(inkludert støvsuging til de eldste)
Vaske og støvsuge kjellerstue
Passe på at egne ting ligger på bestemt sted i fellesrom. (her skal mor gjøre en jobb i forkant med tydelige plasser for hver enkelt.)
panteansvar (her vanker det belønning i kroner og øre)
Mate katten
Tømme Kattedo
Ingen av oppgavene er noe barna vil rope hurra meg rundt for.
Men vi håper og tror at erfaringene vil gi de mye godt senere i livet, jeg vet godt at ingen tar skade av å bidra.
Og det å se og føle at man bidrar og at det man gjør er til hjelp og nytte er en temmelig god følelse det også.
Det blir familieråd denne uken.
Og oppdragene blir avslørt.
Vi har fordelt oppgavene, noen oppgaver vil være vanskelig å fastsette når skal skje.
Man oppgaver som må gjøres hele uken og flere ganger som ikke kun angår barna (som oppvaskmaskin og søppel) Vil de ha faste ansvarsdager og fri de andre.
Amalie (10 år februar) Dekke frokostbord når hun står opp i ukedagene
Tømme oppvaskmaskin 2 ganger i uka
Bære ut søppel 1 dag i uka
Bidra på middag en dag i uken.
Rydde eget rom ( fast ryddedag for alle barna fredag, fysisk belønning med lørdagsgodt dagen etterpå)
Holde orden på egne ting i fellesområder
Få klærne i klesskapet og smått begynne å vaske eget tøy.
Mate katt ved behov.
Tømme Kattekasse ved behov.
Markus (7 år september)
Bære ut søppel 2 dager i uka.
Bidra på middag en dag i uka
Dekke middagsbord 2 dager i uka
Rydde eget rom hver fredag
Legge rent tøy i skapet.
Mate katten ved behov.
Holde orden på egne ting i fellesområdet
Matilde (5 år mars i år)
Bidra på en middag i uka
Dekke middagsbord en dag i uka
Rydde klærne i skapet (med assistanse)
Mate katten ved behov
Holde orden på fellesområdet.
Felles:
Panting (fredagshandling)
Ryddedag i kjellerstuen
Så får vi se om mengden passer, eller om det kan fylles på enda litt til.
Bidrar barna i deres hus? Har dere et fast opplegg? Får de belønning? Del gjerne deres erfaringer med oss.
