Mange spør meg her, på facebook, instagram og snap hvordan jeg har lykkes med mitt vekttap.

Det er januar og mange er klare for å finne de stramme linjene, de kutter ut sukker, fett, karbohydrater eller kalorier og går på med friskt mot.

Det er en kamp, en kamp de mest sannsynlig har prøvd på før og ikke lykkes.

Man føler seg ensom, igrunnen, når man vet at krigen man skal kjempe må gjøres alene.
Og det er ikke rart de søker inspirasjon og informasjon, jeg gjorde det selv også, for all del.

Vi er mennesker, vi trenger å vite at vi ikke er de eneste som har vært eller skal igjennom en kamp.

Og for all del, jeg blir både beæret og stolt når noen velger å spørre meg.
60 kilo er borte fra kroppen min, sammen med ganske mange liter svette og tårer.
Her er familiebildet fra 2011, lykkelig gift og tobarnsmamma

Og her, et familiebilde fra 2016, nybakt 4 barnsmor

Meg før

 

Meg nå

Men dette skal ikke handle om meg, men la bildene vise…at jeg vet hva det vil si, å prøve, igjen og igjen og igjen.
Jeg vet hvordan det føles når du drister deg til å tråkke på vekten og ikke en gang vet om du skal orke å tenke på de kiloene du skulle ønske ikke hang på din egen kropp.

Jeg deler gjerne min historie til de som spør, mine erfaringer, hva jeg spiste, når jeg spiste det og hvorfor jeg spiste det, jeg svarer på det de lurer på.

Men alle, nesten alle, som søker inspirasjon, informasjon og mot til å selv ta tak, spør de feil spørsmålene. For det spiller ingen rolle, igrunnen, hva jeg spiste, gjorde og når jeg gjorde det.

For kjære du, som skal gjennom denne kampen.
Denne ferden og krigen.

Mitt aller beste råd er som følger:

Du, min kjære venn, uansett hvor mange kilo du skal ha av, får du ikke slanket vekk svigermor.

Hun er der, sitter der, med armet krysset, himlende øyne og ben med åreknuter. Uansett hvor mange kilo du rister av deg med lavkarbo og zumba.

Jeg mener, verden blir ikke et bedre sted selv om du får på deg strl 38.
Lettere å ja, bedre, å nei. Enklere, så absolutt, problemfritt, så langt der ifra.

La meg forklare deg.

Jeg husker selv, hva jeg sa til meg selv, alle de gangene jeg feilet.
Når jeg blir tynnere, DA, da skal ALT bli så mye bedre.

Hver eneste gang feilet jeg. Kiloene raste av, verden ble ikke bedre.
Kroppen ble lettere, ikke verden.

Ingen problemer forsvant med kiloene, og tro du meg, jeg hadde mange.
Ikke svigermor, bedre enn svigermor skal du lete lenge etter, men akk så mye annet.

I mitt hode, skulle alle fordufte, fordampe med kiloene.

*eeeeeeeeeeeh* WRONG!

Så skuffet, så oppgitt og så lei. Det var jo ikke slik det skulle bli.

Alle kan lykkes med å gå ned i vekt, det er i grunnen ikke vanskelig.
Det som er vanskelig, er å legge til rette for at kiloene skal holde seg vekk.

Du må slanke vekk problemene først!
Menneskene som sårer deg, som skader deg og gjør deg mindre enn du er.
Du må trives hjemme, på jobben og med venner.

Du må like deg selv! nå snakker jeg ikke om lårene dine, anklene, armene og magen.
Ikke dobbelthaken eller pølsefingrene, Men DEG. Hvem DU er og hvordan du er.

Lær av dine nærmeste, de som bryr seg om deg og trenger deg. Lær å se hva de ser i deg og lær deg å se det samme.

Psyke og vekt henger tett sammen, det er jeg skrekkelig klar over.
Og vekttap kan gjøre mye med selvtillitten, men selvfølelsen kan du begynne å jobbe med lenge før.

Så kjære du, som står klar foran speilet, med krigsmaske og ny treningsbukse. Med kjøleskapet fult av gulrøtter og spinat.

Begynn med DEN du ser i speilet ikke DET.
Omgi deg med mennesker som gjør deg godt.
Snakk med de som ikke gjør det.

DU er verdt all din vekt i gull (bokstavelig talt)
Ingen vet, hvordan det er å være deg, hvilke kamper du har foran deg. Hvilke du har lagt bak deg.

Dette skal du ikke gjøre alene, ingen lykkes alene.
MEN man er sin egen lykkesmed.

Du kan ikke vente, med å gjøre deg selv godt,
Det er der du skal starte.

La meg si det som er klisje.
Du er unik, ingen er som deg.
På godt og på vondt.

Men det er ingen andre, enn nettopp deg som også kjenner DEG.
Og som vet AKKURAT hva du trenger og hva som irriterer deg, sårer deg og gjør deg mindre.

Du kan klare dette, det vet jeg.
Alle kan, om de vil.

Man må bare begynne på riktig sted.

LYKKE TIL!
Jeg heier på deg.