Jeg aner ikke hva som har skjedd iløpet av natta, men noe sier meg at babyen i magen har spist murstein.

Svangerskapet har gått temmelig greit frem til nå.
noen knirk og knark har det selvfølgelig vært, skulle bare mangle, jeg bygger jo tross alt et lite menneske inni der. Men sånn med tanke på alt så har det igrunnen gått greit.

Lett har det og gått, ingen slark i bekken og magen har knapt vært merkbar, jeg har til og med sovet på magen. Helt frem til i dag.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Jeg våknet med følelsen av å ha svelget en vannmelon, uten å i det heletatt vurdert å tygge først.
Sprette opp av senga kunne jeg bare glemme, her måtte jeg nærmest dra meg opp med lydeffekter som en nyklekket hvalross… du skjønner hva jeg mener.

Jeg setter det ene benet ned på gulvet slik jeg pleier, vrir meg rundt, og angrer bittert.

Der var jammen slarken i bekkenet tilstedet også, og er det noe slarken ikke liker, så er det et ben på gulvet.

Jeg samler bena kjapt, og som en synkronsvømmer ( I wish) vrir jeg kroppen over og får plassert begge bena på gulvet.

Nå begynner minstemann i naborommet å bli utålmodig, skal jeg vente her i hele evigheten sier ropene hans som slår i veggene. Jeg reiser meg opp, og i det jeg passerer speilet må jeg gløtte to dager.

HVA skjedde her?

Noe som kan minne om jordkloden har plassert seg i navlehøyde, hvor ble det av den snertne lille honningmelonen som var der..ja sånn omtrent i går? Jammen er jeg glad jeg har de snærtne mammatrusene nå…

Jeg føler magen runder hjørnet før jeg gjør.
Og i det jeg skal lene meg over sprinkelsenga for å løfte opp lillemann låser alt seg.

HJEEELP er alt jeg får sagt.

Hjelp sier mannen og titter inn.
Hva driver du med?

Jeg sitter fast.
Sitter fast?

Ja, sitter fast.

Han løfter minstemann over, og støtter meg opp.

Hva skjer?

Ikke vet jeg, men noe skjer ihvertfall, det er sikkert.

Jeg får rettet meg opp.

Oj se her ja sier han og griper tak i kula, nå begynner det å ligne noe.
Han ser det han også,

Popp har det sagt iløpet av natten.

Det er ikke første gang det har skjedd, det har igrunnen skjedd alle svangerskapene.
En liten søt kul har jeg, men så plutselig.

POPP er det blitt en skikkelig mage.

Har du opplevd det samme?