Hvor ofte har dere fri fra barna? Spørsmålet kommer ofte. Gjerne fra en liten sliten mamma…
Og svaret er enkelt men lite konkret, det er svært sjeldent vi har barnevakt for alle barna. Det er litt merkelig, men behovet for barnefri har krympet ettersom ungeflokken har vokst. En er som ingen og to er som ti heter det… da kan jeg legge til at fire er som en flokk og det er helt supert. Men om jeg skal prøve å annslå, har vi kanskj 100% barnefri 1-2 ganger i halvåret.
Men jeg som alle andre blir sliten, mange prosjekter, baby innabords og småpjusk form.
Kjente på at det kokte litt i kålen. Vi hadde en kjøkkenvegg som måtte ned og det matcher dårlig med en liten en krabbende på gulvet.
Besta og Besten stod berett med åpne armer (som alltid… hva skulle man gjort uten) så de to minste ble levert der i går og ble hentet av oss igjen i dag.
Behovet og ønsket om litt avlastning var der, men akk så rart det er når man “endelig” får litt avlasnting og fri.
To små mennesker tar større plass enn man er klar over, og et stort hus blir vanvittig tomt uten de.
Det er ikke huset som blir tomt, men hele meg.
Rutinene jeg gjør hver kveld med legging, nattanussen, sangene, morgenstell og for ikke snakke om liv og røre rundt frokostbordet. Jeg skal være ærlig, jeg nøøøt det å drikke en hel varm kaffekopp. Men fy søren så godt det var å kaste seg i bilen, kjøre den nydelige strekningen over og langs med fjorden (måtte stoppe for å ta bildet)
Rive opp døren til Besta og Besten i dag, kjenne lukten av ferdig middag og møte to smørblide småttiser i gangen.
Vi kan nok bli flinkere, jeg og mannen, til å unne oss litt “fri”, men som sagt ser vi sjeldnere behov og i og med at de er så mange kjenner vi nok veldig på at de eventuelt er til belastning for de som er så elskverdig å vil passe på de.
Ikke bare er det godt å kjenne litt på å ha all tid i verden, slik vi hadde i går kveld (selv med to barn hjemme) men også for å kjenne litt på hvor vanvittig godt det er å samle flokken igjen.
Vi ramlet inn døren rett før barnetv tid, pappan og de to eldste dro rett ut for å bli med på ukas all idrett.
En rolig stund for meg og de to (tre) minste ventet og det var akkurat det jeg trengte.
Minstemann er tydelig hjemmekjær og viste med hele seg at det var godt å komme hjem.
At veggen var borte oppdagen han også, fasinere å se en ettåring gruble slik.
Minstemann i seng og jeg og vesla kokkelerte grove pannekaker til kvelds.
En felles kveldsmat, litt krangling, latter og oppsummering av treningen hørte med også var det klart for å finne sengen.
I skrivende stund putter pappan i huset de to mellomste i seng, mens jeg har bena høyt hevet i sofaen.
En hektisk torsdag venter, en tidlig kveld er nok fornuftig…vi får se om den seirer 😉
Og du…
Hvor ofte har dere barnefri?
Aldri. Eller, pappaen har ganske ofte vil jeg si. Fordi jeg tar med meg begge barna ut av huset ofte, på ferie til oldemor 1-2 uker noen ganger i året osv. Men jeg har ikke hatt barnefri siden eldste blei født for snart 4år siden, for han sov ikke borte før etter lillesøster var født, og hun er jeg ikke klar til å være borte fra ennå (10mnd). Ikke har vi noen som vil passe begge samtidig heller
Her har vi barnefri ganske ofte i forhold til andre. Har en gutt på 4 år som trenger litt mer oppfølgning i hverdagen enn andre barn og vi har kanskje derfor litt større behov for litt avlastning. Vi er så heldige at vi har 2 par friske besteforeldre som gjerne er barnevakt mange ganger i året. Vi velger å benytte oss av den muligheten når vi kan slik at vi får hentet oss inn igjen i en hverdag som ofte er travel.
Jeg har en mann som jobber mye når han er på jobb, det vil si at jeg har aleneansvaret for alt i huset en uke om gangen i tillegg til egen jobb og da er det godt med litt barnefri innimellom.
Det har vel faktisk aldri skjedd at vi har hatt barnevakt siden vi fikk barn. barna er 7, 5 , 1 1/2 og 5 mnd
Vi har ca 1 gang i året. Har to jenter på 2,5 år og 16 mnd, venter nr 3 i april så blir vel ikke barnefri d her året tenker jeg???enig med deg da, behovet for fri minsker i takt med antall barn, savner de med en gang de er borte og huset blir nesten altfor stille??
Vi har bare 1 jente og vi har sjelden barnevakt. Ho e med oss overralt hvis mulig. Har fantastiske foreldre å de stiller opp hvis vi spør-selv om det er sjelden. Vil liksom ikke bruke de til det. Vil ikke slite de ut?Men 1-2 kinokvelder har vi nok fått på ett år og må ikke glemme den ene uka i sommer som vi var på jobb og hun må ha 3 uker sammenhengende ferie og vi hadde bare 2 uker? så besteforeldre e gull verdt?
Vi har ei jente på 3,5 år, og vi har hatt barnevakt til henne 3-4 ganger i måneden helt fra hun kunne være borte fra oss. Barnevakten har med unntak av 1 gang bestandig vært mormor, og ofte er det mormor som ønsker besøk slik at vi slipper å be om barnevakt. 🙂
Å kalle det “å ha fri” blir feil for meg. For det er ikke derfor hun er borte fra meg, for at jeg skal “slippe” å ha henne her. Hun er borte fra meg for å slippe å føle at jeg ikke har tid til henne, for å slippe å se på og føle at hun bare går og maser på meg og slippe å føle at hun ikke blir sett av meg. Når jeg er nødt til å konsentrere meg om andre ting, da er vi heldige nok tilå være omgitt av flotte mennesker (besteforeldre, tanter og onkler Ol) som kan hjelpe oss når vi selv ikke strekker til.
Jeg er usikker på hvor ofte behovet for hjelp er der. Den er nok mest prekær i eksamensperioder, og ellers i mindre grad, men Jeg tenker det er viktig for henne uansett å ha alenetid med sine nærmeste jevnlig, fordi det er med På å skaper gode, tette bånd dem i mellom. Selvfølgelig kan det være godt å drikke kaffekoppen i fred og gjøre det JEG vil hele dagen, men det er ikke derfor vi har barnevakt.
Men så har jeg bare ett barn jeg da.. det kan hende jeg hadde stilt
Meg noe annerledes til saken hvis jeg hadde hatt 3..
Vi har vel hatt barnevakt tre ganger siden eldstemann på 4 1/2 kom til verdenen. Nå har vi to barn og ingen som stiller opp. Besteforeldrene er typiske “ego-besteforeldregenerasjonen”. Tid til reising, venner og vin, men ikke barnebarna. Selv om jeg av rent egoistiske grunner kunne tenke meg barnevakt, sånn at mannen og jeg kunne hatt litt avslappet voksentid og faktisk vært kjærester for en gangs skyld, savner jeg barnevakt mest for barnas skyld. Jeg elsket å bo hos besteforeldrene mine som barn, og søsteren min og jeg var ofte på ferier med dem om sommeren. Det er blant mine beste minner fra barndommen og har vært utrolig viktig for meg i oppveksten. Det er veldig trist at barna mine ikke får oppleve det… Jeg har tenkt på betalbarnevakt, men det sitter laaaangt inne?