Kommer dere snart?

Jeg våkner av en alt for våken ni (snart ti åring) over meg.
Hun har kledd seg, gredd seg og jeg synes jeg eimer en merksnodig duft av…

Appelsin?

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Hmmm sier jeg og prøver å tumle på meg et klart blikk.

Kommer dere snart?

Mannen grynter ved siden av meg, ser på klokka og bryter ut.
Snart? Klokka er jo rett over seks jo Amalie!

Jah? Hun ser ikke poenget.

Ja da vi kommer snart sier jeg og dulter borti mannen.
Når han er trøtt er vi begge klar over at han kan si det utroligste.

Hun tusler ut og jeg hører hun går inn på rommet til minstemann.
Plukker han opp og god snakker med han gjennom gangen til stua.

Har du sovet godt? Haar du sovet godt?

Hun gjør det alle gjør, har du tenkt over det kanskje. At vi helt automatisk gjentar spørsmål og enkelt setninger to ganger til disse små. Ikke ? Tenk over det neste gang 😉

Jeg mottar noen snaps fra henne, fire på få minutter.
Alle er av minstebror.

Også kommer en tekst.

“tror det er best dere kommer sammen”

Hva er det som foregår nå?

Duften av appelsin sitter fortsatt i nesen.
Denne gravidkroppen altså tenker jeg i det jeg setter meg opp og prøver å venne kroppen til en oppreist stilling.

Jeg dulter på ny borti mannen som sover.
Vi må gå opp sammen, sier jeg når jeg merker han er på vei ut av drømmeland.

Hæh? Du klarer vell å gå opp trappen selv?

Duh, ikke sånn da vettu, det er hun oppe som ønsker det. Forklarer jeg mens jeg kler på meg.

Han får somlet seg han også, og sammen går vi opp trappen.

Hei! Klar som bare en spent ni åring kan være står hun i kjøkkenåpningen, lillebroren sitter på gulvet nedenfor.

Duften av appelsin slår igjennom igjen, men denne gangen skarpere.

Hva er det du driver med?

Humm? Hun har pokerfjeset til pappan, tvers igjennom gjennomskuelig.

Hun skjuler noe bak seg, det er lett å se da øynene triller bak dit hele tiden.
Jeg kan skimte et dekket bord. Klar til alle sammen.

Hun stiller seg til siden så vi får kommet inn og jeg får med ett forklaringen på appelsinduften.

Jenta hørte mamman sukke høylytt dagen før. En akkutt lyst etter fruktsalat slo inn, men lysten til å lagen den var ikke tilstede.

Ååååå som jeg fikk lyst på fruktsalat nå, sa jeg..

Hun hørte visst det.

Og jammen har hun ikke tuslet opp, tidligere enn jeg tørr tenke meg, kuttet frukt hun knapt kan ta i selv.. (måtte le da jeg så engangshansker i søpla) Dekket bord og gjort alt klart.
(bildet fra snapchat, følg meg gjerne Idebankmamma)

Mamman og lillesøster i magen fikk fruktsalaten sin.

Og det av en meget god, snill og omtenksom snart 10 åring.

Er lov å være litt stolt da vel?

Når hadde du sist ditt PROUD mom øyeblikk?