Men når du sover…

Kjære lille venn, du som hver morgen våkner før fuglene fiser og solen i det heletatt har tenkt på å strekke stråler utover jordet her vi bordmed et smil om munnen.

Du som elsker brødskive med leverpostei, aller mest fordi da kan du klemme de siste bitene så hardt som bare du kan, så det tyter leverpostei ut av alle kriker og kroker og du kan bruke håret som serviett.
Selv om både kropp og hår er nybadet.

 

Kjære du som tømmer skuffer og skap med iver og lyst, som river ut tøyet mamma har brettet og roter på storesøsters rom.

Kjære du som oppsøker verden med liv og lyst, som ser hver eneste åpne dør som en mulighet, bokstavelig talt.

Kjære lille venn, du som kaster deg i gulvet og spruter krokodilletårer når ting ikke går din vei, du som kaster drikkekoppen i gulvet så det smeller fordi den er tom og du som hyler av full hals fordi fantorangen er ferdig og du ville se mer.

Du som elsker å pirke borti kattematen og plaske ut vannskålen hennes, du som bæsjer når det passer minst, og har minst tid til dagdupp når mamma mener du trenger det som mest.

15 minutter er alt som skal til…

Du som klapper ivrig med hendene når musikken skrues på, du som lytter nøysommelig til hvert et ord dine søsken sier og hermer med iver og glede.

Du som aldri går tom for energi og knapt klarer å sitte stille.
Du som har vilje sterkere enn stål og en unik inspirasjon og iver etter å lære.
Du som avslutter hvert eneste måltid med å glede deg til neste og annser hver en ny smak som en liten opptur i livet.

Kjære lille venn, du som har mer kraft, futt og pågangsmot enn de fleste kan måle seg opp til.
Du som hele tiden ønsker det skal skje noe. Som synes en tur på butikken er dagens høydepunkt og lyser opp til hvert et nytt ansikt du ser med forventing og glede og utforsker hver en hylle og et gulv med nysgjerrighet.

Som ønsker selskap og oppmerksomhet og bekreftelse så ofte som mulig..helst hele tiden.
Som vil bli sett, hørt og underholdt når du føler for det, til en hver tid av døgnet.

Du som krever alt, av alle, bare fordi du kan og har lov.

Kjære du…
Av og til, blir jeg sliten, veldig sliten.
Din utømmelig energi er ikke smittsom.

Din entusiasme over boken om Gogo og vennene hans gir meg ikke samme begeistring.
Din superpowernapper gir meg magesår, jeg føler meg langtifra så ladet som deg etter 15 minutter.

Dine krokodilletårer gir meg dilla, og dine ramaskrik og demonstrantrop treffer noen gang min innerste nerve i korsryggen og verker i hode som en betent tann.

Gjensynsgleden og dine store smil er hyggelig, men jeg må ærlig innrømme at den ikke alltid er like stor, selv ikke etter en hel (ja for noen ganger blir det halve) turer på toalettet.

Jeg er glad i deg, det vet du lille venn, men det betyr ikke at det å stable tårn for at du så river, og river og river er det jeg setter mest pris på å gjøre, en hel tirsdags…onsdag og torsdag…oooog fredag..

Jeg blir lei, sliten og temmelig oppgitt.
Av og til føles mitt liv ensformig og kanskje, oppi alt, glemmer jeg hvorfor jeg i det heletatt ønsket meg dette. Var ikke alt mere gøy før?

Det er ingen, som kan få meg så sliten som du.

Men så skjer det, kjære du.
I det kvelden kommer, nattemørket senker seg, dine øyne lukkes og hvilepulsen endelig får rom.

Det er da det skjer, som ren magi og tryllestøv.

Det er igrunnen ikke mange minuttene som skal til. (ok noen ganger snakker vi kanskje timer.. men uansett)

Det er når du sover det skjer, at dagen som har vært viskes forsiktig ut, alt det leie, tunge og uendelige kjedsommelig forsvinner.

På få minutter blir du verdens vakreste, godeste og det fineste lille menneske jeg vet om.
Uansett hvor lei deg jeg var ved kveldsmaten, får jeg lyst til å plukke opp din varme kropp, kosemose deg fra topp til tå mens jeg forteller deg at du hos meg både er trygg og elsket.

Jeg eier viljestyrke, slik som deg. Og lar deg ligge i fred.
Men en ekstra titt før jeg selv finner puten må jeg ha.

Det er min lille stund med energipåfyll, som en liten hurtiglader ligger du der og fyller meg med litt ekstra boost, pågangsmot og kraft.

For i morgen, kjære du…
Er en ny dag, med flere skiver med leverpostei og mange åpne dører…

Og krokodilletårer…

11 kommentarer

    1. Takk ?? Akkurat sånn føler jeg det med 1åringen her også! Du er så god til å formulere det! Godt å vite man ikke er alene om å bli litt småsprø til tider ?

    2. Åh denne var nydelig! Ettåring her også og 20 uker på vei med neste. Slitsomt men fantastisk! Dine innlegg gir energi ?

    3. Kjenner meg så igjen ?? Har ei på 13 mnd og er 25 uker på vei med nr 3 (pluss storebror på 4,5 år ?) Er så magisk den tiden på kvelden når de er lagt og roen har senket seg, er inne hos de ett par ganger før jeg legger meg og bare nyter det å få være mamma til disse små ?? tusen takk for gode innlegg ?

    4. Åh, akkurat det jeg trengte å lese etter å ha brølt til ettåringen igår, etter å ha hørt på konstant sytelyd i flere timer 🙁

    5. Utrolig fint sagt ? Føler med deg, på både godt og vondt? hilsen en annen mamma,til en annen 1 åring, som opplever det nokså likt som deg?

    6. Åh! Trengte akkurat denne akkurat nå etter å ha lagt 1 og 2,5 åringen, mens jeg satt å kjente på kynnere fra lille i magen som ventes om 3 uker??dette innlegget gav meg den boosten jeg nå trengte?takk!

    7. Halleluja! Jeg sitter til tider og angrer på at guttungen ikke starta i barnehagen i høst.. enkelte dager vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg.. men å se at det er helt normalt ga meg mot frem til barnehagestart til høsten igjen! ?

    8. Det er jo sååå sant. Kjenner meg igjen. Så utrolig fin tekst. Når den nydelige skapningen ligger og sover… finnes ikke noe vakrere eller mer uskyldig ?.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg