Noen ganger suger det skikkelig å være mamma.

Åh herregud.
Så deilige å bare si det høyt.

Sier det igjen jeg.
Noen ganger suger det SKIKKELIG å være mamma.

Ah, prøv det selv.

Gjenta etter meg.

Noen ganger suger det skikkelig å være mamma?

Bedre?

Jeg ante meg det 😉

 

Gratulere sier de, når dere annonserer de store nyhetene. Dere venter barn og skal bli en familie. Du skal bli mamma. Du opplever det som så flott kalles livets mirakel skje i magen og et liv vokser frem. Eller kanskje ventetiden snart er over og dere endelig får adoptert et barn.

De har rett, det fortjener så absolutt en gratulasjon. Det ER  jo fantastisk, en ære å få tildelt rollen som mamma eller pappa, MEN… det er noe vi glemmer her.

Lykke til.

For det er ingen rosenrød vals du gir deg utpå.
Mange høydepunkter, for all del, men tro du meg det forventes noen piruetter der fremme også.
Noen så evigvarende og intense at du ikke bare blir svimmel, men også kvalm og ufattelig sliten.

Det er mye med foreldrelivet det er å like, men det finnes også sider som virkelig suger, og la oss en gang for alle bare si de høyt, for det er lov.

Inspirert av et innslag på god morgen Norge i dag, og en Marte Frimand (du vet “grusomt” ærlige mamman i den flotte bloggen casa kaos) som tar saken ved rota, kvinnet seg opp og snakket om det å tillate seg å ikke like alle aspekter med familielivet. Det er ikke ofte jeg blander meg inn og roper min mening, men..

Jeg kjente jeg fikk vondt i magen, er det virkelig noe vi skal kvie oss for å si? Nå snakker jeg ikke om å mislike hele den familiære situasjon, for all del, morsrollen ville jeg aldri vært for uten.

Men, hvem er det som liker å tørke andres snørr og synes det er hyggelig? Eller tørke bæsj av en sprellende rompe, eller ta imot oppkast med bare henda fordi det var det du hadde tilgjengelig.

Hvem synes det er topp stemning med en fireåring som ligger å spreller midt på stuegulvet og skriker av full hals fordi du hadde funnet feil tskjorte, det var jo ikke Anna hun skulle ha nå, det var Elsa, eller år du har delt skiven i to når hun sa hun skulle ha den delt i to men ombestemte seg uten å si det høyt?

 

Jeg mener, hvem synes en natt fylt med oppvåkninger, gråt og byssing til krampen tar deg er tipp topp.

Eller nyter å diskutere hver eneste dag med tenåringen hvorfor det lurt å ha på lue når det er 16 minus ute.
La oss ikke nevne det å rydde andres rot og vaske andres møkk?  Hvem LIKER det?

Nå snakker jeg ikke om belønningen, nå nevner jeg ikke de små barnearmene som griper rundt halsen din og gir det verdens mest ekte (snørr)nuss, barnelatteren som fyller huset og sjarmen av fireåringen som sprader rundt i huset og synger let it go av full hals.

Eller den følelsen av å løfte en engstelig liten kropp opp i nattemørket, holde den nær deg og føle både puls og hjerte møtes og det er bare dere to og stjernene i et barnerom opplyst av måneskinn og alt er bare helt stille.

Eller når du for første gang har en fornuftig samtale med barnet du selv hadde gleden av å bære frem. Og du innser at det lille barnet er i ferd med å vokse opp, bli et fornuftig menneske, og det takket være deg og din innsats.

Nå snakker jeg ikke om det…
Nei, nå snakker jeg om alt det kjipe.

Og det må da være lov, å si at noen ganger, synes man ikke det er så innmarri alrigth.
Det er lov å tenke at litt egentid hadde vært å foretrekke,
at en tur til en øde øy uten lyder og mennesker igrunnen hadde vært topp.

Da er det lov å bestemme seg for, at man overhode ikke skal ha flere barn, og man kan unders seg litt over hvorfor man i det heletatt ønsket seg dette.

Det er lov, å synes at foreldrerollen er no dritt innimellom.

For saken er, at den ER det.

Men heldigvis, blir de øyeblikkene som suger, overøst med de øyeblikk jeg ikke snakker om nå.

De øyeblikkene hvor du innser
meningen med livet,
hvor rik du er,
At ingenting betyr mer,
at ingenting er mer viktig,

For noen ganger suger det skikkelig å være mamma,
men fy søren, så fint det er ellers.

En meget nybakt mamma som både trengte en gratulere og et lykke til.
10 kommentarer

    1. Her jeg nok en gang sitter i mørket ved siden av sprinkelsengen, nynnende om og om igjen på den samme natta sangen, med hånden varsomt plassert på den lille magen… i et forsøk på å nattavvenne noen av måltidene som kommer i 1 til 2 times intervaller gjennom de siste 8 månedene… så kjenner jeg meg igjen. Og jeg sa det til og med høyt før jeg gikk inn i rommet for tredje gang på 2 1/2 time der kun 1/2 av de timene er brukt utenfor rommet. Når skal jeg få en kveld og en natts søvn igjen? MEN… nå når pusten til den lille går jevnt og rolig… hun sover… nynningen kan avta… hånden lirkes bort… så kjenner jeg savnet av å ikke skulle ta den varme bylten inntil kroppen 5-7 ganger om natten for litt mat, eller bare litt smatting og kos. Jeg sitter til og med å lurer på om jeg bare skal la være hele avvenningen…men så tar fornuften tak i meg… kroppen trenger søvn…selv mammakroppen trenger søvn… så får jeg heller glede meg til 1 – 2 kosestunder om natten, og etterhvert ingen… mammakroppen sier til og med stopp den og… og om ikke mange timene våkner vi til en ny dag, til det største smilet, den beste kosen, de våteste kyssene og de mest smilende øynene verden har sett. Og bylten kan tas opp og inntil for både mat, smatting og kos. Og nattens strabaser er straks glemt…

    2. Ja en god (alt er relativt) natts søvn kan gjøre underverker. Nyt natten i egen seng i noen timer alene og nyt kosen.. for vips så er den over… jeg lover.. dessverre…

    3. Gratulerer med nytt vidunder og takkfor god tekst.
      Det et leit at vi ikke har ivaretatt storfamilien i Vesten.

    4. Det var vel akkurat dette jeg trengte å lese nå.. Folk skal rosemale hele livet sitt for tiden, det er blitt en trend. Faktum er som du sier, at det er mye drittjobb i å være mamma. Men i hvilken jobb vil det ikke være en del av arbeidet man faktisk ikke liker, uansett hvor fantastisk jobb man har..? Dette er også en jobb man har livet ut, man kan ikke bare bytte jobb. Så ja, det er klart det er enkelte ting som suger ved å være mamma, men det betyr ikke at det generelt suger å være mamma ? mammaer er heldige som har barn, men fy faen for en jobb det er!!

    5. Må bare kommentere det du skrev nå! Skal straks forsøke det samme med min på straks 9 mnd og beskrivelsen din er så riktig og akkurat sånn jeg føler det! Godt det finnes flere med samme tanker gjennom hodet 😀 🙂

    6. Denne kommentaren kommer aldri på trykk. Men FYSJ altså. Vi sitter et knippe foreldre rundt om som har mistet det kjæreste vi hadde. Jeg er så jævlig glad for de ungene jeg fikk beholde, at om jeg tørker spy nattestid så har jeg vett til å prise meg lykkelig over at jeg får lov til å vasse i sengetøy med oppkast. Jeg ELSKER det. Så nei, jeg er helt uenig der altså

    7. All ære til deg om klarer å holde mote opp selv etter å ha vasset i spy.
      Jeg tenker at det er lov å være sliten, uansett drømmesituasjon eller stilling.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg