For 2,5 uke siden vi satte igang prosjektet og ni dager siden forrige innlegg om prosjekt kjøkken.
I 2,5 uke har vi hatt fremmede menn i huset vårt som har hamret, saget, revet, bygd og montert.
Stua har vært et arbeidsområde og alt bare flyter her.
Utgangspunktet var et litt sliten, alt for lite kjøkken fra 80 tallet som absolutt ikke passet en storfamilie som oss.
Det å pusse opp kjøkkenet får konsekvenser for mye annet, vi er heldige som har hatt tilgang til et kjøkken i underetasjen (har mulighet til å leie ut om vi vil)
Så vi har hatt et provisorisk kjøkken med det vi trenger for å kunne lage enkle middager og smøre matpakker.
Det har hele veien vært fremskritt.
Plutselig ble det lys i taket, taket som er nytt.
På fredag fikk vi levert 2,5 tonn flatpakker fra Ikea og på mandag kom montørene.
Jeg dro ifra kjøkkenet slik:
Så pakket jeg sakene, reiste en tur til Bergen for å treffe de fantastiske folkene i Adlink og kommer hjem et døgn senere til dette.
Kjøkkenet er offisielt ferdig montert. Det er helt rått hva disse to karene har klart å gjøre på 2 dager.
Vi har brukt montert (som booket gjennom ikea) Hadde ikke like god erfaring sist, men valgte å ta sjansen igjen.
Vi hadde brukt minst 3 uker på dette selv.
Kjøkkenet er stort, og bak frontene skjuler det seg intet mer enn 59 skuffer (tuller ikke) Så her snakker vi vesentlig med skrujobb.
Ikke bare har de vært vanvittig effektive men de har også gjort en meget god jobb med tilpasninger og smarte løsninger.
Til og med rørleggeren bemerket seg et par detaljer han ikke hadde forventet at montørene skulle gjøre.
Det mangler, som du sikker ser, litt enda.
Snekkere kommer i morgen for å tatte sprekk i gulv og fikse takvifte, ny vegg kommer også løpet av uka og over øya gjemmer det seg flere spottebokser som elektrikeren skal sette lys i og min mann skal legge nytt gulv.
Men neste uke, tror jeg jammen jeg står her å lager middag.
Jeg kan ikke huske sist….
//sponset opphold
Akkurat sitter jeg å spiser kjeks i senga.
TV står på i bakgrunnen men jeg aner ikke hva som er på.
Er mest for å ha litt lyd. Stillheten kler meg liksom ikke lengre 😉
Blir nesten litt stressa om det blir for stille.
Jeg sitter midt i sengen, i selskap med noen sjarmerende karer i fotenden.
To store puter holder meg oppe, godt er det for denne kroppen er sliten.
I natt skal jeg sove helt alene.
Og jeg kan ikke huske sist det skjedde.
Jeg vet helt ærlig ikke hvordan det føles.
Godt på mange måter samtidig som det hele føles fryktelig tomt.
Å tenke at jeg skal få sove til jeg våkner gjør godt, men at hele resten av flokken min er over 50 mil unna gir meg ikke akkurat en god følelse.
Det er rart å være på tur uten de.
Ekstra rart blir det når man sjekker inn på et hotellrom og det første man tenker er at her hadde de jammen elsket å være med.
Men i natt er det altså bare meg her, Jeg er så heldig å få påspandert en natt på Quality Edvard Grieg rett utenfor Bergen, og skal sove på et familierom på hele 35 kvm.Vell, vi alle hadde nok ikke fått plass her, men 2 voksne og 2 barn rommer det i massevis.
Jeg tror jammen meg vi må ta med noen av barna til Bergen snart.
Jeg har akkurat snakker med de hjemme, og det er godt å høre at pappa i huset har full kontroll.
Det er neimen ikke bare bare å sjonglere fem stk alene.
Bringe og hente i barnehage, gjøre lekser, lage middag og ikke minst pakke de alle i seng.
Iallfall ikke mens huset står opp ned og vi ikke har et ordentlig kjøkken.
Eller rykte sier at monteringen er ferdig. DET er helt vilt.
2 dager og vips er kjøkkenet oppe.
Ikke klar til bruk derimot, så er fortsatt kaos.
Det er nesten så det blir vanskelig å kose seg her i den deilige gode senga…
Nesten… 😉
Jeg fløy til Bergen i dag for første gang i voksen alder. Var en liten periode redd jeg ikke fikk komme på flyet, med kula jeg bærer på var det en del skeptiske blikk.
Men heldigvis hjalp det å vise papirer som bekreftet at jeg har god tid igjen til termin.
Jeg her for å møte folka jeg samarbeider med når det kommer til markedsføring på bloggen.
Det er takket være de at jeg kan jobbe akkurat blogg og markedsføring.
Jammen har de gitt meg litt av et eventyr.
Temaet for dagen var fokus videre, hvor går veien i 2019.
Jeg begynner jo året med fødsel så det sier seg selv at det vet vi ikke.
Det blir permisjon for meg, men ikke fra bloggen.
Aldri i verden om jeg klarer å legge fra skrivingen et år.
Den gir meg for mye. Veldig mye.
Så mye at det er vanskelig å sette ord på det.
Kort oppsummert er bloggen en del av det som har gjort meg frisk og ikke minst noe av det som bidrar til å holde meg frisk i dag.
Muligheten til å dele, inspirere og informere og ikke minst den konstante bekreftelsen dere gir på at jeg aldri er alene er blitt usedvanlig viktig for meg.
Og i dag har vi snakket om hvordan vi kan fortsette å gjøre dette godt nok for dere og ikke minst fortsatt ha det gøy.
Hva blir neste steg? Podcast?
Vi får se 🙂
Nå er hode fult, hjerte varmt og bekkenet slitent.
Jeg skal straks legge meg, klokka er tross alt 21 og planen er en lang frokost og en sen utsjekk før jeg tar flyet hjem til resten av flokken og føler meg hel igjen.
Hva våre barn får til jul og noen meget gode julegavetips.
//annonse
Da skriver vi jammen meg november alt.
Og fra nå av FLYR tiden.
Med termin rett over jul er jeg klokelig klar over at formen ikke akkurat vil være superwoman i det julerushet setter i gang, så min plan er å gjøre ting så enkelt som mulig og ikke minst, IKKE drøye.
Jeg mener… med under 50 dager igjen til Julaften og alt som skjer før tatt med i betraktning, hva er det vi egentlig venter på?
Ønskelistene hos ungene våre er lange, og det ER så moro.
Et bevisst valg fra vår side, er at de ikke får leker og annet smått utenom bursdag og jul.
Så ønskesekken fylles godt opp mellom hver feiring.
Jeg husker det så inderlig godt selv, hvordan det var å virkelig ønske seg noe.
Kjenne sommerfuglene i magen når jeg så besteforeldre snike rundt med pakker uten at jeg skulle få se på de.
At soverommet til mamma støtt og stadig fikk en spennende pose på rommet.
Kanskje, men bare kaaanskjje var det akkurat det jeg ønsket meg i en av de pakkene.
Jeg skal være helt ærlig, vi legger ikke mye fornuft i julepakkene til ungene.
Vi setter svært stor pris på om besteforeldre eller andre nære gjør det, men for vår del er en del av julemagien å oppfylle ønsker.
Vi fyller med andre ord ikke opp med praktiske ting under treet dersom ungene ikke ønsker seg det.
Jeg synes derimot det er viktig å kjøpe kvalitet, og ofte er det nye leker som står på listen og da tar jeg meg frihet til å sile ut det jeg tenker bare er..
tja hva skal vi kalle det? Ræl?
Med fem små i flokken er det klart det er noen gaver som skal handles inn, og jeg må innrømme at jeg synes det er gull verdt å kunne handle alt på et sted.
Og med fem ønsker som skal fylles opp, er jeg selvsagt også opptatt av pris.
Lekekassen.no er vår faste lekebutikk på nett av flere årsaker.
Men godt utvalg, rask service og VELDIG gode priser oppsummerer det godt.
Og i år, som i fjor er det nettopp her vi velger å handle julegaver til barna.
Jeg VET det er mange som er sugne på tips og inspirasjon til julegaver til de små.
Det er jo ikke alle som har hodet fult av ønsker, men som likevel fortjener noe fint og flott under treet.
Så her kommer altså avsløringen:
Hva våre barn får til jul og noen gode stalltips til andre leker vi ELSKER.
Oda (1,5 år til jul)
Veslemor er som de andre ikke verdens raskeste rent motorisk.
Dette bordet fra Fischer Price trigger henne til å stå å leke og har masse spennende aktiviteter og minimalt med løse deler. Perfekt.
Jonatan (3 år til jul)
Han elsker å leke, og kan leke i timesvis bare han får holde på fred.
Han er en smule hardhendt så han trenger leker som tåler litt.
Trelekene fra Hape er fargerike og fine og tåler å bli lekt med. Og denne brannstasjonen har 13 deler. Masse moro.
Matilde (6,5 år til jul)
Matilde er vår superrolleleker.
Hun har alltid med seg en dukke under armen, og jeg forventer egentlig at dukkefeberen skal vokse når lillebror melder sin ankomst i januar.
Hun har slitt ut sin tidligere dukkevogn og mangler dukkeseng, så da får hun nettopp det 🙂
En morsom dukkeseng med litt ekstra. Et skap til plass til dukkestæsj og en uro som spiller musikk.
Dukkevogn fra Brio (selvsagt)
Markus (8 år til jul)
Her må jeg glatt innrømme at det står mye på ønskelisten jeg ikke synes så mye om.
Han er svært glad i tv spill og mye av ønskene bærer preg av det.. og ting som NERF osv (skyteleker) som jeg heller ikke er spes begeistret for)
ikke helt anti, men ikke noe jeg kjøper. Får han det av noen andre er det helt greit.
Derimot, inni blant alt mulig annet dukket plutselig radiostyrtbil opp på lista.
Også fant jeg denne bilen, som går på ALLE overflater.
Sand, gress, grus, snø OG VANN!
Det er jo dødskult!
Også har vi tatt oss frihet til å kjøpe noe han ikke vet finnes.
Han har flere ganger sagt han ønsker seg ymse utstyr til snø og vinter men det blir sjeldent brukt.
Snowboard er en av de tingene, fult utstyr er for dyrt, men dette fra STIGA vil raskt gi han en pekepinn om han synes dette er gøy eller ei.
Amalie ( 11 år til jul)
Her kjøper vi noe som ikke står på ønskelisten.
Dette er rett og slett en gave jeg håper også kan gi oss litt tid sammen.
Det merkes så godt at hun begynner å bli stor. Trekker seg mer og mer på rommet og tilbringer mindre og mindre tid med oss.
Jeg håper og tror at hun vil like dette spillet. Jeg ser det har en aldersgrense på 16 år, har prøvd å lete etter årsak men finner det ikke. Uansett er det et spill hun skal spille sammen med oss så antar det går helt fint.
felles:
Siden vi har barn i samme alder opplever vi ofte at de ønsker seg det samme.
Og felles gaver er veldig typisk hos oss, ofte er dette noe som de får fra Nissen på morgenen og som gir de noe annet å tenke på gjennom dagen.
Ofte er det en leke som vi håper de kan holde på med en stund.
I år, ønsker jentene seg det sammen, og guttene er også ganske samstemte.
Og kjenner jeg de rett er dette to leker som de vil leke med på kryss og tvers alle sammen.
Lekekjøkken er den ene fellesgaven.
Her VET vi at det vil bli tilbrakt mange timer foran, og siden det er flere som kommer til å leke samtidig med den er det greit at det er litt størrelse på det.
At det er i tre og at det følger med litt ekstra er også supert. Også har det en veldig god pris.
Som annonsert på tv kunne jeg skrevet her, denne bilbanen har vi sett utallige reklamer på tv for og alle barna har blitt sittende pal med kopende munn og store øyne. Jeg krysser fingrene for at den kan kobles på guttas allerede eksisterende flexitrax.
Så lovet jeg dere noen stalltips, og med det tenker jeg leker som vil falle i smak hos de fleste.
og jeg kan jo ikke komme utenom Lego,
LEGO LEGO LEGO
Lego har en uendelig variasjon, så man finner garantert noe som passer både alder og interesse.
Og beste av alt, også prisklasse.
Lekekassen.no er så og si alltid best i pris når det kommer til lego (har kjøpt en del større pakker og endt opp med å spare masse)
SÅ skal du ha lego, lønner det seg å ta en titt her.
SÅ har du Brio,
Klassikeren som ALDRI går av moten. Alle våre barn har i en eller annen grad hatt et snev av togbane dilla og vi har brukt timesvis på gulvet med å bygge disse togbanene som tåler ALT. Nå får man MASSE spennende til brio togbanen og lekekassen har et meget godt utvalg.
Lundby dukkehus flyttet inn hos oss i fjor.
Og her ser jeg også tendens til at dette blir en leke vi kommer til å se mye i bruk.
Jeg må innrømme at jeg er ekstra fan av leker som kan samles på og bygges ut. Som også lego og brio er eksempler på.
Mindre “rot” i lekene på et vis. Lekekassen har et MEGET godt utvalg i Lundby også.
Også er det noen enkelt leker som virkelig har fått kjørt seg hos oss.
Den sorte dame har seilt mang en sjø hos oss.
Enten de har vært Sabeltann fans eller ei.
Laugh and learn hundevalp fra Fischer price har alle våre små lekt med, kan sangene utenat for å si det slik.
Og nå er det slik at jeg ikke har sett denne til bedre pris noe annet sted.
Og sist men ikke minst denne.
Jeg ELSKER denne og det gjør også barna.
Denne kan justeres mellom å være et høyt tårn hvor bilene raser nedover i superfart eller mer liggende så flere kan leke på og ikke minst tilpasses barnet dersom det ikke reiser seg enda. Denne leken har kanskje vært en av våre mest populære.
Og til slutt så må jeg nevne lekekassen sin outlet. Her er det masse spennende, også kjente leker.
Her finner jeg alltid mange gode julegaver til barna i vår nærmeste omgangskrets.
Her kan man VIRKELIG gjøre noen kupp.
Ja, der har du altså litt inspo fra oss, vi har den store esken fra lekekassen stående nede i boden og jeg kan nesten ikke vente til vi skal pakke de inn og snike de inn på soverommet en etter en mens de nysgjerrig følger med 🙂
Masse lykke til med julegaveshoppingen du også..
Det er bare å begynne 😉
Hvorfor sa jeg ingenting?
Jeg synes hun er modig, må jeg innrømme i det hun kommer tuslende inn i butikken med to små jenter.
Helt alene. Kun hun som voksen.
Jeg hilser på henne som jeg gjør med alle andre og hun går rett på sak.
Jeg skulle gjerne sett på litt bilstoler jeg, sier hun.
Jeg merker jeg blir enda mer imponert.
Ta med seg to små og i tillegg gjøre innkjøp som krever både fokus og konsentrasjon.
DET tror jeg jammen ikke jeg hadde begitt meg ut på.
Kjørt langt hadde hun også og jentene hadde lopper i blodet.
Jeg tipser om lekekroken vi strategisk har plassert midt i butikken,
de finner seg godt tilrette, de to fine jentene mens jeg og den nydelige mamman får snakket litt sammen.
Hun har et varmt hjerte og er opptatt av at jentene skal sitte trygt og godt i bilen.
Hun følger nøye med på hva jeg sier, i mellom brannslokking i lekekroken.
Blikket hennes flakker mellom to søte små og meg som ivrig informerer.Jeg er imponert over at hun i det heletatt får med seg noe.
Eldste kommer bort, med krokodilletårer søker hun trøst for å ha dunket hodet.
Mamman setter seg rolig ned, blåser magisk mammapust og vips så er det over.
Sånn sier hun og rusker jenta i håret og gir henne en klaps i ryggen i det hun snur seg og løper tilbake.
Jeg skjønner ikke hvordan du klarer fem jeg sier hun og ler smånervøst, jeg klarer ikke to en gang fortsetter hun.
Vi blir stående å se på de to som leker litt før hun snur seg mot meg igjen.
Jeg tar dette sier hun, og peker på sete jeg akkurat har demonstrert.
Hun velger farge og mens jeg skal hente på lager spør hun om det er ok om de setter seg ned for en matbit før de tar fatt på den lange veien hjem.
Det er klart dere kan sier jeg. Det er derfor bordet står der.
De rigger seg til, men det tar ikke lange stunden før eldste kjenner loppene i blodet igjen og hører lekekroken rope.
Jeg jobber litt bak disken mens hun iherdig løper mellom lekende frøken som roper og sulten liten som vil ha mere mat. I mellom slagene ser jeg hun kaster i seg noen biter selv. Puh, jeg takler ikke dette jeg altså, de er jo overalt.
Fy søren så tålmodig hun er tenker jeg mens jeg må småle litt av hun lille som både lager suppe og kake i lekekroken og vil helst ha alle til å smake.
Hun dukker opp bak hos meg plutselig, med en dyp skål av tre.
Væææsjegooo sier hun stolt.
Jeg takker oppriktig og tar imot fantasisuppen og smaker litt.
Da kommer mamman brått og tar med veslefrøken ut, du skal da ikke være her!
Uff innimellom føler jeg at det bare er meg som har slike unger sier hun.
Jeg bare smiler tilbake.
Etter litt får hun samlet flokken igjen.
En i hvert sete på vognen, den ene mer motvillig enn den andre. Hun derimot er tålmodig som få.
Rolig og behersket putter hun den ene sinte frøkna oppi etter den andre.
Men etter noen få sekunder er det stille. Og med noen smarte mammatriks har hun to temmelig fornøyde frøkner i vogna i det hun skal trille ut.
Hun takker for hjelp og jeg takker for besøket.
Hun triller tålmodig ut mens jeg hører de prater om turen hjem.
Jeg blir sittende å se etter de.
Det blir stille for en liten stund.
Da slår det meg,
Hvorfor i alle dager sa jeg ingenting?
Jeg angrer noe innmari.
Der var hun,rett foran meg og gjorde en helt fantastisk jobb, og alt hun gjorde var å snakke ned seg selv og alt hun var, var en supermom.
Hun hadde stålkontroll, en uendelig ro og en vanvittig tålmodighet.
Klart hun ble stressa og svett.
De var to, hun var en.
Det sier seg selv det er mer enn nok.
Jeg ble imponert, vanvittig imponert, men ikke en eneste gang sa jeg det.
Fy søren som jeg angrer.
Jeg håper hun leser, og hun skal vite at jeg lærte noe i dag.
Jeg skal rose, klappe på skuldra og heie frem.
Neste gang.
Skal jeg si noe.
Hei 3. trimester – er du her allerede.
Så skriver jeg altså tredje trimester for sjette og siste gang.
Det er helt usannsynlig å tenke på at jeg i morgen tar fatt på uke 31 og har fullført 30 uker i dette svangerskapet.
Det er uten tvil på tide med en ny gravid-oppdatering.
Hvor langt er jeg på vei?
Jeg måtte sjekke appen, for å være helt sikker.
Men jammen er jeg ikke 29+6 skrivende stund.
74 dager igjen til termin.
Babyen er så stor som:
En stor salat.
I magen føles det ut som om jeg bærer minst 50 salater skal jeg være ærlig, jeg har rett og slett ikke peiling på hvordan jeg skal klare å romme noen kilo til der inne. Det er foretatt en liten beregning av han størrelse og han ligger 15% over snitt. Så ca 2 kilo nå.
Inni magehulen.
Det er enn så lenge en ganske så stille kar som har plassert seg i hodeleie som ligger der inne.
Han gir heldigvis ifra seg noen trøkk men her om dagen måtte jeg be om en liten sjekk på føden pga lite liv.
Heldigvis var alt fint der inne. Årsaken til lite liv fant vi ikke men flere teorier ble lagt på bordet. Det begynner å bli trangt, han har funnet hodeleie og har en særdeles aktiv mamma som sjeldent sitter stille. Kanskje jeg rett og slett ikke har så mye tid til å kjenne etter.
Søvn og humør.
Bah, jeg kjenner at jeg har ekstremt lyst til å bare ikke nevne dette i det hele tatt. For hele svangerskapet har jeg følt meg så fin.. men de siste dagene har styggen på ryggen krøpet frem og jeg har kjempet i mot med nebb og klør.
Det er faktisk helt merkelig å beskrive, fordi når jeg har fått depresjon på avstand klarer jeg å tenke at det umulig kunne være så ille.
Det er nesten litt som med fødsel, man klarer ikke heeeelt å huske på hvor vondt det egentlig var.
Men nå de siste dagene (uken tenker jeg) har jeg merket et tankesett og en følelse snike seg på som jeg absolutt ikke vil omfavne.
En merkelig følelse av å ha mest lyst til å gå i hi kryper over meg. Jeg blir nærmest folkesky på et vis, jeg som elsker folk.
Synes til og med min egen familie i eget hus kan bli i overkant mye.
Jeg utsetter avtaler, legger meg grusomt tidlig og bare trekker meg unna.
Jeg kjemper hver eneste dag mot meg selv med å ikke krype inn i hula. For jeg vet at så fort jeg er inni der.. ja da er det vanskelig å komme ut igjen.
Jeg skal på en samtale med jordmor til uka og har planer om å få snakket litt med jordmor om dette da.
Cravings?
Jeg har klart meg uten, til nå.
På benken står det plassert en aldeles nydelig isbitmaskin nå og jeg KNASER isbiter til den store gullmedaljen hele dagen.
Spiser nok minst 2 kilo hver dag. Her om dagen fikk jeg også akutt på wienerpølse og jeg liker det ikke engang 😉
Men ellers så er mat generelt en utfordring om dagen, dårlig matlyst rett og slett. Kanskje ikke så rart når dette er kjøkkenet jeg har som inspirasjonskilde:
Nevnte jeg at jeg gleder meg til å få kjøkken igjen?
Fødselsforventninger:
Hva? Skal jeg føde igjen? Oh shit!
Tanken har kommet snikende på innimellom de siste dagene da kynnerne begynner å komme regelmessig på kvelden og ikke minst jeg merker nedpress innimellom. Jeg husker fødselen med Oda alt for godt til å kjenne at jeg gleder meg.
Jeg fikk en relativ god erfaring med å forberede meg psykisk så spørs om jeg ikke må investere i en ny lydfil fra en god fødsel igjen.
Shopping?
Her begynner det å gå opp for meg at vi må få ut fingeren. Heldigvis har vi en relativt ok butikk i temmelig nærhet 😉 Med mye av det jeg trenger.
Men bag til vogna, bilstol, seng og klær er noe av det som står på lista 🙂
Kroppen.
Jeg merker det begynner å bli tungt. Har ikke lagt på meg så alt for mye men merker kroppen er i ferd med å bli en vannballong, spesielt på kvelden.
Magen er også mye i veien nå så mye må gjøres annerledes.
Bekkene er småslarkete men heldigvis ikke så ille som tidligere svangerskap.
Barnet ditt lærer ingenting av glasset du velger å ta.
Desember nærmer seg, og nok en gang begynner diskusjonen som vi burde tatt mye oftere.
Alkohol og barn.
At det diskuteres før julen er kanskje ikke rart da det er en høytid med mange tradisjoner nært knyttet til alkohol.
For mange er det nærmest et must eller iallfall en naturlig del av julens tradisjoner.
Juleøl, aquavit, vin, kaffe og konjakk til dessert osv osv.
Til enhver sosial setting er det som regel noe godt i glasset.
Jeg ble forespurt å signere for en hvitjul.no og i år er vel kanskje det enkleste året for meg å signere.
Selvsagt blir julen min hvit i år, jeg bærer barn og noe annet er utenkelig.
Men hva om mini hadde vært på utsiden?
Hva hadde jeg valgt da?
Som med mye annet, er det mange meninger rundt tema. Finnes det egentlig noe riktig og galt?
Rett som det er diskuteres tema og her om dagen kom det opp i foreldre for foreldre gruppen som vi har opprettet på facebook.
Et flott fellesskap med foreldre som deler erfaringer, gode råd og tips med hverandre.
Det er mulig å spørre om alt, og her om dagen kom temaet alkohol opp.
Det er nesten skummelt å bare si ordet høyt.
alkohol.
Det var delte meninger, heldigvis.
Men en gjentagende unnskydning ble brukt av flere.
“Det er viktig å gi barna et naturlig forhold til alkohol, derfor drikker jeg med god samvittighet”
“Jeg ønsker å vise barna normal drikkekultur”
Jeg velger å kalle det unnskyldning.
La meg legge det frem hardt å brutalt.
Alkohol er et rusmiddel, enten om det er ett glass eller to.
Uansett om det er vin, øl eller konjakk.
Alkohol er et middel med berusende effekt.
Å drikke alkohol er et valg man tar som er 100% egoistisk.
Det finnes ikke en eneste situasjon hvor det å drikke alkohol er noe man må gjøre.
Hver eneste gang man tar et glass, er det et valg man selv har tatt.
Jeg sier på ingen måte at det å ta det glasset er feil, at valget ikke er riktig.
Det kan jeg ikke utale meg om av flere årsaker.
Ikke vet jeg hvordan du reagerer på den ene glasset og ikke vet jeg hvor sensitivt barnet ditt er.
Men la oss ikke skylde på at vi bedriver bevisstgjøring og opplæring i alkoholkultur ovenfor barna.
La oss heller være ærlige å si at vi velger å ta et glass eller flere fordi dette føles naturlig for oss og ok for barna.
Det finnes ingen forskning som forteller at barna lærer av det ene glasset med rødvin du drikker til juleribben.
Eller konjakken til kaffen, likevel har dette vært en gjentagende og typisk unskyldning vi foreldre bruker for å rettferdiggjøre alkoholsalgene våre.
Det finnes dessverre ingen sosial utdanning i det glasset, kun ren egoisme.
Ekkelt ja mulig, men slik er det altså.
Å snakke om barn og alkohol er et sårbart og vanskelig tema med usedvanlig mange hensyn å ta.
Hva som er riktig eller galt er vanskelig å si.
Jeg håper og tror at flertallet er enige i at det å oppleve en forelder eller annen nær familie i beruset tilstand sjeldent oppleves ok for et barn.
At vi i en eller annen grad må gi oss restriksjoner i strømmen av alkohol når det er barn tilstede håper jeg de fleste er enige med meg i.
Å gi barna et bevist og normalt forhold til alkohol gjøres ikke ved å vise i praksis men å tørre å snakke om det.
Forklare barna hva man har i glasset og ikke minst hvorfor man velger å drikke eller ikke drikke det.
Ta hensyn til barna dersom de utrykker et ubehag ved å være i nærheten av de som velger å drikke alkohol og ikke minst vise respekt.
Dersom noen i ditt selskap ikke synes det er greit med alkohol burde valget om å avstå fra glasset være temmelig enkelt.
Det finnes da andre alternativer å fylle glasset med?
Jeg har med oppriktighet trua på at vi som foreldre kan lære våre barn å ha et fornuftig forhold til alkohol.
Men at dette ikke kan gjøres ved handling men ord.
I år blir en hvit jul for meg, Hva min mann velger er enda uvisst.
Om han kommer til å nyte et glass med juleøl til maten vil barna rundt samme bord vite hva som er i det og ikke
minst hvorfor han bare velger å drikke ett glass.
Jeg ønsker ikke å fortelle det at du skal velge en hvit jul i år, men oppfordrer deg til å tørre å ta praten.
Snakk med barna, og dersom de ønsker seg hvit jul, synes jeg jammen du skal gi de den julegaven i år 😉
Prosjekt kjøkken – Det må da være verdt det?
Å kjære vene, hva er det vi har gjort.
Jeg vet godt at vi “måtte” ta kjøkkenet.
Det var for trangt og for lite oppbevaring, men akkurat nå.. må jeg innrømme at det føles ut som har begitt ut på ren og skjer galskap.
Det som føltes så inderlig riktig den dagen de begynte.
Det trange kjøkkenet, merkelige taket og for ikke snakke om takviften…
Og ikke snakke om denne veggen som som skilte meg vekk ifra resten når jeg laget mat.
Men så forsvinner man på jobb.. også kommer man spent og fornøyd hjem til dette.
Da er det kanskje ikke så rart at man kjenner en ørliten klump i magen.
Og akkurat nå i skrivende stund er rommet helt tømt gulvet borte og nytt tak oppe.
Jeg er imponert over håndtverkerkerene vi har hos oss, det er ikke bare bare å være mellom-mann. Da hjelper det godt at disse karene er rolige og avbalansert og støtt og stadig bekrefter at det hele vil ordne seg.
Vi måtte gjøre minimalt med vannet, men måtte ordne litt siden vi skulle nedre fra en til to oppvaskmaskiner.
En hyggelig kar fra Jensen rørservice dukket opp på meget kort varsel og ordnet det hele.
Selvsagt skulle det vise seg å være en litt mer omfattende jobb enn man først trodde, men han tok utfordringen på strak arm.
Elektrikeren er en vanvittig hyggelig mann med gode råd og snekkeren utfører det vi avtaler hver eneste gang.
Men uff og uff som det ser ut er nå.
Nå er det jo slik at når kjøkkenet pusses opp går det utover alt annet.
Akkurat nå føles det ut som om hele huset flyter.
At det er møkkete over alt og rot i hver eneste krok.
Vi har heldigvis et hybelkjøkken nede i underetasjen som gir oss et sted å smøre matpakker, lage enkle middager og annen mat.
Men det er jo ikke godt nok.
Iløpet av denne uken blir kjøkkenet levert, 2,5 tonn med Ikea kjøkken kommer på døren og løpet neste uke skal det monteres.
Og etter tre dager med montering av proffe folk skal det bli noe ala dette:
Og innen tre uker får jeg denne veggen opp også.
Det må da være verdt det… til slutt.
Slike dager putter jeg i lomma.
Å være mamma, er det mest uforutsigbare jeg noen sinne har vært med på.
Alt jeg etterstreber er å ha kontroll på hverdagen og det siste jeg kan ha er styringen på hva som skjer.
Jeg kan organisere og planlegge så mye jeg vil, men sannheten er at man vet aldri når det kommer en bæsjebleier.
Uansett hvor god tid man har, risikerer man å komme for sent.
Planene for morgendagen kan gå i vasken før du la deg dagen før og uka som på søndag så rolig og behagelig ut, kan ta en sving på mandag.
Dagene som mamma kan være alt mellom himmel og jord, som livet ellers er det fylt med hverdager, bare at de har blitt noe annet.
Hverdagen tilpasser seg, akkurat slik du gjør.
Å være mamma er ikke bare uforutsigbart, det er også ganske tøft.
Mye ansvar, mange arbeidsoppgaver og ekstremt lite egentid.
Man må ofre mye, noe man gjør både frivillig og med glede, men det betyr da virkelig ikke at det ikke koster noe.
Jeg deler mye fra mamma hverdagen, brenner for å speile den slik den virkelig er.
Som en sinnssyk berg og dalbane hvor man ikke aner hvor loppen sitter.
Nedturer og oppturer, kliss og klass og katastrofer.
Og ofte føler jeg nok at mammarollen bærer mest preg av arbeid, bekymringer og slit.
Til tross for at den fremstilles som noe helt annet på sosiale medier.
Men så kommer det dager som dette.
Selveste loopen.
Hvor man føler seg vektløs og svevende.
Hvor alt bare glir og flyter akkurat den veien det skal.
Og alt føles greit, selv om man er på hodet.
Hvor man ser tydelig å klart hvorfor man har valgt å ta på seg den strevsomme rollen som mor og forelder.
Hvorfor hver eneste bekymring er så innmari verdt det.
Unger som lekte sammen bak lukket dør i flere timer alene.
Hvor alt jeg hørte var latter og fantasi.
En smørblid frøken på 18 mnd uten et eneste raseriutbrudd.
En blivende 12 åring som gledelig brukte tid sammen med sine mindre søsken.
En 8 åring som tømte oppvaskmaskin på eget initiativ og hele tre felles måltider matro og hygge.
Dagen i dag var såkalt instagramperfekt.
Dagen i dag var proppfull av øyeblikk jeg kunne delt med dere.
Idylliske, magiske og klissete.
Men valgte å ikke gjøre det.
For slike dager, putter jeg i lommen og drar opp igjen når jeg trenger det.
For hvem vet, kanskje den dagen allerede kommer i morgen?
Innerst inne, tror jeg det er flere dager som denne, som jeg ikke ser.
Med hodet fult av andre tanker, jobb, gjøremål og “viktige” saker er det vanskelig å se alt det fine som skjer akkurat nå.
Ofte er jeg redd jeg ikke har tid til å se alt det gode som skjer.
Noen ganger ser jeg kanskje heller alt annet.
I dag var hodet klart, søvnboksen fylt opp og humøret på plass.
Jeg var klar for en god dag og laget meg en sammen med familien.
En dag verdt å putte i lomma.
Byttehelgen – Helgen du ikke bør gå glipp av.
//annonse
At det både er fornuftig og miljøvennlig å handle brukt tenkter jeg vi begge er enige i.
Likevel må jeg innrømme at jeg ofte synes det er vanskelig å finne utstyret vi trenger da jeg liker å ta og føle på ting før jeg kjøper det.
At barna våre ønsker å være på aktiviteter er noe vi støtter så godt vi kan, det er klart vi ønsker aktive barn, men ofte føles investeringene rundt idretten uoverkommelig og nesten litt bortkastet. I tempoet barna vokser blir jo utstyret nesten oftere byttet ut enn det blir brukt.
Sannheten er jo at det meste av utstyret man har stående i boden sjeldent blir utslitt. Noe av det ser nesten helt nytt ut.
Mye kan gå i arv hos oss, men mye blir også stående da barna er født på forskjellige tider på året og vokser ulikt.
En god miks av vår, sommer, høst og vinterbarn. Ingen født i samme måned, slå den du 😉
Boden er full av utstyr som gjerne skulle vært brukt mer. Som knapt har slitasje og mange mange timer igjen i brukstid.
Men jeg synes det er tiltak helt ærlig å ta bilder, legge ut til salgs og avtale møter osv.
Det er mye jobb i å bli kvitt det rett og slett. Så da hoper det seg opp da.
Slik hos deg også?
Da bør du sette av byttehelgen i november.
Ikke hørt om den sier du?
Vel da kan du bare glede deg.
DET gjør vi 🙂
En gang i året arrangerer lokale klubber i samarbeid med SpareBank1 Byttehelgen.
Motivasjonen bak den er mange. Vi har utstyr stående i boder og garasjer for flere millioner og disse kan hjelpe barna inn i idretten til tross for tynnere lommebok for familien er nok den viktigste. Samtidig støtter vi lokale klubber som gjør denne jobben. Det er faktisk slik at for mange familier velger å la være å melde på barna på en idrett fordi det er for dyrt, eller tar barna ut av idretten, og når vi da sitter på utstyr til millioner er dette en fantastisk mulighet til å gjøre noe med det.
Byttehelgen er et arrangement som er smart for både de som ønsker å kvitte seg med utstyr eller finne rimeligere utstyr til skisesongen som venter.
Og det beste av alt er at du samtidig støtter lokale klubber i sitt arbeid.
Dette gjør du:
1. Finn ut om det er en byttehelg nær deg.
Og sjekk når det er mulighet for å levere inn utstyr, ofte er dette på fredag og tidlig lørdag.
2. Gå gjennom boden din og finn utstyr du ønsker å selge.
Gjør deg gjerne opp en formening om en pris for utstyret du har.
For alt du vet sitter du på en liten gullgruve i kjelleren?
3. Ta med familie og venner til nærmeste byttehelg, gjør noen gode kupp og gjør dere klare for vinteren på null komma niks.
Sosialt gøy og ikke minst noe veldig fint å ta med barna på. Kanskje ser de også verdien i å ta over utstyr etter andre?
Når byttehelgen er over kan du velge å donere eventuelt gjenværende utstyr til klubben eller andre formål. Eventuelt ta det med deg hjem.
Dersom noe av ditt utstyr er solgt får du overført beløpet på konto.
Smart ikke sant 🙂
Byttehelgen er offisielt 10-11 november, men varierer litt fra sted til sted.
Så ta deg en tur innom boden og sjekk om det står noe der som kan finne seg et annet hjem.
og sett av helgen til å gjøre noen kupp.
Nærmeste byttehelg finner du HER