//sponset opphold
Akkurat sitter jeg å spiser kjeks i senga.
TV står på i bakgrunnen men jeg aner ikke hva som er på.
Er mest for å ha litt lyd. Stillheten kler meg liksom ikke lengre 😉
Blir nesten litt stressa om det blir for stille.
Jeg sitter midt i sengen, i selskap med noen sjarmerende karer i fotenden.
To store puter holder meg oppe, godt er det for denne kroppen er sliten.
I natt skal jeg sove helt alene.
Og jeg kan ikke huske sist det skjedde.
Jeg vet helt ærlig ikke hvordan det føles.
Godt på mange måter samtidig som det hele føles fryktelig tomt.
Å tenke at jeg skal få sove til jeg våkner gjør godt, men at hele resten av flokken min er over 50 mil unna gir meg ikke akkurat en god følelse.
Det er rart å være på tur uten de.
Ekstra rart blir det når man sjekker inn på et hotellrom og det første man tenker er at her hadde de jammen elsket å være med.
Men i natt er det altså bare meg her, Jeg er så heldig å få påspandert en natt på Quality Edvard Grieg rett utenfor Bergen, og skal sove på et familierom på hele 35 kvm.Vell, vi alle hadde nok ikke fått plass her, men 2 voksne og 2 barn rommer det i massevis.
Jeg tror jammen meg vi må ta med noen av barna til Bergen snart.
Jeg har akkurat snakker med de hjemme, og det er godt å høre at pappa i huset har full kontroll.
Det er neimen ikke bare bare å sjonglere fem stk alene.
Bringe og hente i barnehage, gjøre lekser, lage middag og ikke minst pakke de alle i seng.
Iallfall ikke mens huset står opp ned og vi ikke har et ordentlig kjøkken.
Eller rykte sier at monteringen er ferdig. DET er helt vilt.
2 dager og vips er kjøkkenet oppe.
Ikke klar til bruk derimot, så er fortsatt kaos.
Det er nesten så det blir vanskelig å kose seg her i den deilige gode senga…
Nesten… 😉
Jeg fløy til Bergen i dag for første gang i voksen alder. Var en liten periode redd jeg ikke fikk komme på flyet, med kula jeg bærer på var det en del skeptiske blikk.
Men heldigvis hjalp det å vise papirer som bekreftet at jeg har god tid igjen til termin.
Jeg her for å møte folka jeg samarbeider med når det kommer til markedsføring på bloggen.
Det er takket være de at jeg kan jobbe akkurat blogg og markedsføring.
Jammen har de gitt meg litt av et eventyr.
Temaet for dagen var fokus videre, hvor går veien i 2019.
Jeg begynner jo året med fødsel så det sier seg selv at det vet vi ikke.
Det blir permisjon for meg, men ikke fra bloggen.
Aldri i verden om jeg klarer å legge fra skrivingen et år.
Den gir meg for mye. Veldig mye.
Så mye at det er vanskelig å sette ord på det.
Kort oppsummert er bloggen en del av det som har gjort meg frisk og ikke minst noe av det som bidrar til å holde meg frisk i dag.
Muligheten til å dele, inspirere og informere og ikke minst den konstante bekreftelsen dere gir på at jeg aldri er alene er blitt usedvanlig viktig for meg.
Og i dag har vi snakket om hvordan vi kan fortsette å gjøre dette godt nok for dere og ikke minst fortsatt ha det gøy.
Hva blir neste steg? Podcast?
Vi får se 🙂
Nå er hode fult, hjerte varmt og bekkenet slitent.
Jeg skal straks legge meg, klokka er tross alt 21 og planen er en lang frokost og en sen utsjekk før jeg tar flyet hjem til resten av flokken og føler meg hel igjen.
Så kjekt å høre! Heier på deg og bloggen! Du har gitt meg så mye inspirasjon og glede i hverdagen! Hadde garantert blitt fast lytter av podcast😉
Så fantastisk hyggelig å høre Solvor. Er skummelt men vanvittig spennende å skulle begi seg ut å noe nytt.
Blir spennende å se om vi lander på podcast 🙂