Å være mamma, er det mest uforutsigbare jeg noen sinne har vært med på.
Alt jeg etterstreber er å ha kontroll på hverdagen og det siste jeg kan ha er styringen på hva som skjer.
Jeg kan organisere og planlegge så mye jeg vil, men sannheten er at man vet aldri når det kommer en bæsjebleier.
Uansett hvor god tid man har, risikerer man å komme for sent.
Planene for morgendagen kan gå i vasken før du la deg dagen før og uka som på søndag så rolig og behagelig ut, kan ta en sving på mandag.
Dagene som mamma kan være alt mellom himmel og jord, som livet ellers er det fylt med hverdager, bare at de har blitt noe annet.
Hverdagen tilpasser seg, akkurat slik du gjør.
Å være mamma er ikke bare uforutsigbart, det er også ganske tøft.
Mye ansvar, mange arbeidsoppgaver og ekstremt lite egentid.
Man må ofre mye, noe man gjør både frivillig og med glede, men det betyr da virkelig ikke at det ikke koster noe.
Jeg deler mye fra mamma hverdagen, brenner for å speile den slik den virkelig er.
Som en sinnssyk berg og dalbane  hvor man ikke aner hvor loppen sitter.
Nedturer og oppturer, kliss og klass og katastrofer.
Og ofte føler jeg nok at mammarollen bærer mest preg av arbeid, bekymringer og slit.
Til tross for at den fremstilles som noe helt annet på sosiale medier.
Men så kommer det dager som dette.
Selveste loopen.

Hvor man føler seg vektløs og svevende.
Hvor alt bare glir og flyter akkurat den veien det skal.
Og alt føles greit, selv om man er på hodet.
Hvor man ser tydelig å klart hvorfor man har valgt å ta på seg den strevsomme rollen som mor og forelder.
Hvorfor hver eneste bekymring er så innmari verdt det.

Unger som lekte sammen bak lukket dør i flere timer alene.
Hvor alt jeg hørte var latter og fantasi.
En smørblid frøken på 18 mnd uten et eneste raseriutbrudd.
En blivende 12 åring som gledelig brukte tid sammen med sine mindre søsken.
En 8 åring som tømte oppvaskmaskin på eget initiativ og hele tre felles måltider matro og hygge.
Dagen i dag var såkalt instagramperfekt.
Dagen i dag var proppfull av øyeblikk jeg kunne delt med dere.
Idylliske, magiske og klissete.
Men valgte å ikke gjøre det.
For slike dager, putter jeg i lommen og drar opp igjen når jeg trenger det.
For hvem vet, kanskje den dagen allerede kommer i morgen?
Innerst inne, tror jeg det er flere dager som denne, som jeg ikke ser.
Med hodet fult av andre tanker, jobb, gjøremål og “viktige” saker er det vanskelig å se alt det fine som skjer akkurat nå.
Ofte er jeg redd jeg ikke har tid til å se alt det gode som skjer.
Noen ganger ser jeg kanskje heller alt annet.
I dag var hodet klart, søvnboksen fylt opp og humøret på plass.
Jeg var klar for en god dag og laget meg en sammen med familien.
En dag verdt å putte i lomma.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne