Å kjære vene, hva er det vi har gjort.
Jeg vet godt at vi “måtte” ta kjøkkenet.
Det var for trangt og for lite oppbevaring, men akkurat nå.. må jeg innrømme at det føles ut som har begitt ut på ren og skjer galskap.
Det som føltes så inderlig riktig den dagen de begynte.
Det trange kjøkkenet, merkelige taket og for ikke snakke om takviften…

 
Og ikke snakke om denne veggen som som skilte meg vekk ifra resten når jeg laget mat.
Men så forsvinner man på jobb.. også kommer man spent og fornøyd hjem til dette.

Da er det kanskje ikke så rart at man kjenner en ørliten klump i magen.
Og akkurat nå i skrivende stund er rommet helt tømt gulvet borte og nytt tak oppe.
Jeg er imponert over håndtverkerkerene vi har hos oss, det er ikke bare bare å være mellom-mann. Da hjelper det godt at disse karene er rolige og avbalansert og støtt og stadig bekrefter at det hele vil ordne seg.
Vi måtte gjøre minimalt med vannet, men måtte ordne litt siden vi skulle nedre fra en til to oppvaskmaskiner.
En hyggelig kar fra Jensen rørservice dukket opp på meget kort varsel og ordnet det hele.
Selvsagt skulle det vise seg å være en litt mer omfattende jobb enn man først trodde, men han tok utfordringen på strak arm.
Elektrikeren er en vanvittig hyggelig mann med gode råd og snekkeren utfører det vi avtaler hver eneste gang.
Men uff og uff som det ser ut er nå.
Nå er det jo slik at når kjøkkenet pusses opp går det utover alt annet.
Akkurat nå føles det ut som om hele huset flyter.
At det er møkkete over alt og rot i hver eneste krok.
Vi har heldigvis et hybelkjøkken nede i underetasjen som gir oss et sted å smøre matpakker, lage enkle middager og annen mat.
Men det er jo ikke godt nok.
Iløpet av denne uken blir kjøkkenet levert, 2,5 tonn med Ikea kjøkken kommer på døren og løpet neste uke skal det monteres.
Og etter tre dager med montering av proffe folk skal det bli noe ala dette:

Og innen tre uker får jeg denne veggen opp også.