Jeg er egentlig ferdig med den,
julen 2019 altså.
Sånn skikkelig FERDIG om du skjønner hva jeg mener.
Juletreet er fjernet, pynten er borte, gardinene er ikke lengre røde men i frisk og vårlig mintfarge.
Klare for å skjerme for vårsola som treffer akkurat midt på tv under barne-TV tid.
Det er godt, såpass ærlig skal jeg være.
Det er noe med hverdagen som er best, det er bare ikke alltid like lett å kjenne på det i kampen mot klokken og hverdagsmaset.
Så man trenger slike avbrekk, slik som julen er, innimellom.
Samtidig kjenner jeg at det blir det både tomt og mørkt når julen plutselig er over, mørketiden er fortsatt her, og julelysene er med på å gjøre den hakke hyggeligere.
Tomt og mørkt ja, en følelse som har fulgt meg tett denne julen. Ikke bare nå, men hele jula.
Et skikkelig tomt rom, som bare ikke ble fylt, ikke i år heller.
Det er jo ikke noe nytt, sånn egentlig. Hverken at det skjer denne jula, eller sånn ellers.
Er bare det at kontrastene og situasjonen blir så mye sterkere under juletiden.
det hele starter noen uker før.
Hvem skal dere feire jul med da?
Det er på mange måter en selvfølge for alle.
Ingen spør om vi skal feire med noen, men med hvem.
Nei det blir bare oss i år og gitt , er svaret, også i år.
åååh….så blir de liksom litt målløse og vi kjenner på en heftig runde med pinlig stillhet.
Så bryter jeg det hele med å si at det er helt greit.
For det er jo egentlig det. For bare oss er jo langt ifra bare.
Vi er jo tross alt 8 snart 9 mennesker i hus. Jeg er heldig også i det hele, jeg er jo ikke alene, omringet av en hel flokk jeg er glad i og som er glad i meg.
Så ler vi litt og snakker om kaoset og ungene og forventningene.
Men likevel, vi er fortsatt bare oss. Og det vet jeg så inderlig godt at er et lite bare.
Det er noe med høytideligheten av å feire dagen med noen andre, som blir borte.
Men så kommer romjuls dagene da, hvor sosiale medier er proppet til randen av idylliske bilder og filmsnutter av familier som er samlet, mennesker som har reist på kryss og tvers av landet, ja til og med over hav for å være sammen.
Lange klemmer på besteforeldrefang blir dokumentert med små sjarmtroll med sjokolademunn og stjerner i øynene og pepperkakepysj på. Familier som har etterlengtet tid sammen, skaper juleminner og fyller på koppen med samvær.
Så er det slik, at jeg er veldig klar over at det hele har et urealistisk idyllisk preg over seg.
At ikke bildene på sosiale medier viser hvor irriterende svigerfars vitser er, eller hvor innpåsliten mamma kan være, eller hvor usannsynlig høylytt tante Olga blir bare etter ett glass rødt.
Men så er liksom det en del av sjarmen og, det jeg vokste opp med.
Romjulen var liksom tiden hvor jeg traff bråkete onkler som ALLTID hadde tid til å leke, besteforeldre, tanter, fettere og kusiner, til og med familie jeg ikke var helt sikker på hvem var. Det er det som var/er julen for meg, da skal man treffe hele familien, ikke bare være sammen med din egen flokk, men oppleve samvær med andre mennesker i familien.
Og i 2019(20) virker det, som hele landet er samlet med sine kjære, fordi man drukner i budskap som forteller nettopp dette.
Vi som feirer alene, drukner i fellesskapet, eller julevakumet om jeg kan kalle det det, og blir bare, om mulig, enda mer ensomme.
Dette innlegget er ikke skrevet for sympati og medfølelse, men mer til ettertanke og som tankevekker.
At vår situasjon er slik, det er det flere årsaker til, og som sagt ikke noe som bare hører julen til.
Det har ikke alltid vært slik, men vært slik en god stund.
Og kanskje, vil jeg en gang bli vant med det.
Det er bare noe med kontrastene i julen som gjør det hele litt ekstra vondt og sårt.
Så kanskje kan jeg oppmuntre til at vi tenker oss litt ekstra om, når førjulstidens travle dager setter inn om en 11 måneders tid, at man kan veie sine ord litt bedre. Spørre “om” og ikke “hvem” man skal feire med.
Og kanskje, kan man også se om man har rom til de som ikke fyller alle rom i huset med familie.
Kanskje man har tid og lyst til å tilbringe en dag med venner også, slik at de får fylt dagene med noen andre.
Nye impulser, nye inntrykk og nye minner.
For det er slik, at vi som er ensomme,
Vi kommer ikke gjennom glansbildene på sosiale medier med vår ensomhet oppi al
vi roper ikke ut om den, ensomheten altså.. vi sier som oftest…
At det går helt greit…
for det gjør jo det.
Oj! Denne va akkurat som om at æ sku ha sagt det sjøl… Me å ha fløtta heim etter 17 år borte, nær familie som e gått bort å me en mainn som e albaner, så har vi ingen igjenne å samles ilage vi… -æ det sku æ så gjerne ha gitt ongan mine! 🙁
Nei, det e vel som du sei, kanskje en dag blir vi vant tell det…
Godt nyttår te dåkker 8(9)! 🙂
Denne julen var det bare meg mannen min og gutten vår, å det er den beste julen jeg noen gang har hatt ❤️😍. Ingen stress, kunne gjøre akkurat det vi ville når vi ville å ingen andre enn oss å ta hensyn til 😉. Vi har og er mye på besøk hos familien ellers så det gjorde ingenting å feire julaften alene. Men fikk litt rare blikk når andre spurte hvor vi skulle feire og hvem vi skulle feire med.
Så sant, så sant… 2.hvert år feirer vi alene, vår familie…oss 5. Du verden så mange spørsmål jeg har fått om ikke det er ensomt, kjedelig, trist osv. Ensomt? Tja, alt blir hva man gjør det til, men joda når man har familie men ikke “er der” så… kjedelig? Nei, langt ifra. Vi kan underholde oss sammen og VÆRE 100% tilstede uten å leverte andre…. trist? Nope, vi lager oss egne tradisjoner og har MYE glede.
Sier mer om de som spør enn den som blir spurt. Samme regla til påske..17 mai osv, alltid VI som må ta initiativ …og noen ganger er jeg SÅ lei… man skal liksom være med såååååå mange for det gir sååååå status og det er såååååå stas…å helledussen dra meg baklengs gjennom fuglekassa sier nå jeg
Dere er ikke de eneste.
Vi har voksne barn som vil være hjemme å treffe venner. Slekta er på vestlandet og i Trøndelag. Så jeg sliter med den samme tomheten. Julaften er grei, men resten av romjula står jeg stort sett på kjøkkenet og disker opp for de andre. Ingen selskap å gå i, bare oss( og barna er jo ute og flyr etter middagen)
Et evig savn, men jeg gjør mitt beste for at de i hvert fall skal oppleve julen som noe hyggelig.
Nyttårsaften «hater» jeg. Det er enda mer tomt.
Men sånn er det.
Vi er nok flere enn det ser ut som.
Men det var jo bare julaften. Noen av oss ser ingen andre enn husets folk i hele jula. 😢
Jeg har kjent på den følelsen 1 jul… Etter det begynte jeg å invitere hjem selv. Mtp den store gode gjengen du har så er det jo greit å ha det hjemme også mtp leggetid for de yngste😊Trenger ikke være familie man inviterer😊
En ting er julaften 🙂 julen er flere dager…
Nei og venner er så absolutt helt topp å være med, men de aller aller fleste venner er opptatt med familie ❤️
En ting er julaften, en annen ting er å være alene hele jula… er litt det jeg prøver å få frem 😉
Jeg skjønner hva du mener , det er som om at det mangler noe 😔
men så tenker jeg litt på hva du er beriket med i framtiden, når barna dine er eldre og begynner å stifte familier selv. Tenk deg den gleden med fult hus hjemme hos dere ! ☺️ For dere er mange, og det blir en styrke! Da vil både du og dine barn være beriket med følelsen om å samles ❤️
Jeg synes det er helt nydelig å bare være oss 9 i jula (2 voksne og 7 barn + et lite frø i magen🙂) Da har vi bare ungene i fokus og ikke noe stress. Her feirte vi julaften i pysjen alle mann og tok alt i eget tempo. De små barna var i seng til vanlig tid og de eldre barna fikk utforske og prøve ut en del av gavene. En helt perfekt jul😄
Hva med deres foreldre og evt søsken? Mulig du har skrevet. Og om det tidligere…
Tenk om noen år til når barna har blitt store og de tar med seg kjærester og egne barn hjem til dere i jula. DA blir det fult hus😊
Kommentaren min kom ikkje frem, så prøver igjen:
Jeg er selv 20 år gammel. Bor med kjæresten og to katter. Vi flytta for ikkje mange mnder tilbake, og vi kjenner nesten ingen her. Folk må nesten sove over skal de være på besøk, og nesten alle var opptatte med familien i hele juletida. Jeg, samboeren og mine to søsken feira hjemme hos oss i år. Første gang alene, og gikk veldig fint. Kjemperart, men gikk også fint. Du skjønner, vi har ikkje en kjempestor familie å reise til, vi har litt familie her og der. En mor her, og en far der. Så har du svigerfamilien. Der var det heller ikkje mange i år. Jeg tenker for meg selv, at jeg er heldig som faktisk har noen å feire med i det hele tatt. Tenk på de som sitter mutters alene, hele juletida. Jeg kunne sagt stakkars meg, jeg har bare min kjære og mine søsken. Jeg fikk se en til to venner og i jula, men det var det. Jo, også spiste vi hos svogers Sent i romjula en gang. Jeg er så heldig! Ja, vi måtte stå for absolutt alt på egenhånd for første gang, men vi kunne ringe hvis det var noe, og vi fikk med oss masse kake fra den ene, og riskrem saus og medisterkaker fra andre parten. Alt var hjemmelaga! Vi hadde mat på bordet, pakker under treet, og dessert så det sang etter. Det er den 2. Idag, og vi propper enda i oss godteri.
Poenget mitt er vel egentlig det at, ikkje sitt å tenk på hvordan ting har vært, eller kunne blitt. Tenk på hva du har rett foran nesa di der og da, og nyt det! Kos deg! Ta vare på de du har rundt deg i nuet, og gi de den beste versjonen av deg selv!
Smil og se bra ut, Take care✨
Tusen takk for at du satte ord på den følelsen jeg har hatt en god mnd nå, uten helt å finne ordene… Hadde jeg bodd nærmere ville jeg mer enn gjerne delt julen med dere ☺️ Det hadde vært kjekt. God varm klem
Akkurat sånn har vi også og det er ganske trist!
For et fint innlegg!🙌 Her beskriver du på en så nær og naturlig måte hvordan ensomhet handler om å føle seg utenfor – helt uavhengig av hvor mange man har rundt seg. Jeg kjenner meg så inderlig igjen i at det å være sammen med andre familiemedlemmer i tillegg til kjernefamilien gir en annen stemning og høytidelighet. Og hvis du selv er oppvokst med å samles på kryss og tvers, har jeg stor forståelse for at det oppstår et tomrom, som det gjør vondt at andre stiller spørsmål ved. Og det skal du få lov til å synes, SELV om du har en stor, flott kjernefamilie! Jeg tenker ofte at jeg gjerne skulle ha ropt ut at det går an å føle flere ting på en gang.😌 At du BÅDE er evig takknemlig for den store, flotte flokken din OG at du kjenner på et savn etter andre familiemedlemmer, som ville ha beriket både julen og andre stunder. Jeg synes det er flott at du erkjenner dette, og at du gjør andre bevisst på hvordan man spør og ordlegger seg! Jeg har nesten nylig begynt å følge deg, og det skal jeg ikke slutte med.😊
Vettu, det er ikke stort annet å si enn tusen tusen takk ❤️❤️ Dette var veldig fine ord ❤️❤️
Så koslig, takk for tilbakemelding. 🥰
OMG….takk. Jeg trenger ikke å skrive selv, du har skrevet det meste som jeg også føler. Det er så forventninger hele veien og når du ikke svarer som forventet så ser folk bare rart på deg. Nå har jeg trent på å la være og legge dette pa meg, men kjenner den følelsen av forventning hver jul – fra andre. Dere med en stor familie har jo laget deres egen jul for både barn og voksne. Har man det bra sammen og ikke har for store forventninger så blir det ganske så hyggelig. Da kommer liksom ting til deg. Tror ikke alle glamour bilder og snakkiser er så glamour bak fasaden heller. Mange sier OMG takk for at jula er over.
Og Nina snakker ikke om bare julaften. D er mange dager i jula som føles tommere enn selve julaften.
Nå satt jeg igjen med bare en ut av lufta og drit sliten opplevelse etter jula.. vi har vært på besøk, alt for mye.. alt for mye for den minste i allefall…
Så jeg sa at om to juler (mye greier) så vil jeg bare være hjemme med bare oss.
For jeg oooorker ikke alt maset.
Men så leser jeg denne mld og forstår deg jo så innmari godt og.
Det er jo noe med det og.
Kanskje kan det endre seg en dag for dere ❤️
Stor juleklem ❤️
Vi ble bare 3 denne julen… Etter plutselige omstendigheter ble det bare oss.. Jeg og mine barn på 5 og 9… Vi fikk være med til familien til venninnen min på julaften, men ellers har vi vært helt alene resten av julen…Det føltes fryktelig ensomt… Men barna har hatt det så godt de kan for det har jeg virkelig sørget for❤️ Så ja… Hverdagen er best! Hvor alt går som normalt… Barna har skole og bhg, venner, fritidsaktiviteter og min tid går fortere fra morgen til kveld.. Så godt nyttår alle sammen, og kos dere med hverdagen og nyt de små og store gledene 2020 bringer! For det kan bare bli bedre 🙌🏻
Hei.
Sånn har jeg og min familie på 5 også hatt det i mange år. Vi bor langt unna familie og er alene alle dagene fra lille julaften til etter nyttår. Julaften har vi alltid syns er deilig å være bare oss, men i romjulen har vi kjent på tomrommet av det både jeg og min mann er vokst opp med, møte storfamilien, tanker og onkler. Mannen har familien sin i et helt annet land så savnet i julen er ekstra stor til familien og deres tradisjoner. Vi har så lyst å gi våre gutter den følelsen av å høre til et større felleskap. Hvert år ble det lettere og vi har sett frem til uker med ordentlig kvalitetstid, pysjamasbruk hele 1.juledag og gjøre akkurat som vi vil. Fra neste år vil det endres etter 9 år da skal vi flytte nærmere mine foreldre. Vi har snakket mye om at vi kommer til å savne den ordentlige gode tiden man får sammen bare oss 5 som egentlig er helt magiske to uker i året❤️. Uansett føler med deg og vet hvordan det er🥰
Akkurat sånn har vi det også . Vi har vært så mange som 22 tilbords noen juler , I år var vi 4 personer . jeg så familier som var stilt opp på FB og insta som strålte og jeg følte at bildene ropte : Se hvor perfekt familie vi er ! Min sønn på nitten var ikke hjemme lillejulaften før jeg hadde lagt meg og var hos kjæresten sin til klokken 1700 juleaften ,så noe lykkelige bilder av vår lille familie ble ikke noe av Iår heller . Men JEG vet at vi har det bra sammen vi tre … juleaften ble hyggelig med farmor på besøk . Men jeg også føler dette presset med denne perfekte lykkelige tiden vi lever i . Mitt nyttårsforsett er å gi blaffen i hvordan andre har det . Ja noen er lykkelige på ski og naturopplevelser og et dusin med venner som selvsagt må offentliggjøres på Sosiale medier , mens for meg er lykken å være hjemme med mine kjære gjerne med et glass hvitvin uten å legge ut på noen bilder på sosiale medier i det hele tatt ,!!.
Et GODT NYTT ÅR til Deg ❤️
Kjære deg!
Jeg tror at deg er mange som har det akkurat sånn. Jeg er selv en mamma i en familie med mange barn. Har fire egne og to bonusbarn. Tror faktisk at det at vi er mange gjør at noe av familien ikke orker å være så mye sammen med oss. Det er ihvertfall sånn jeg tolker det, og vi er alltid alene. Dvs er jo ikke alene for vi er jo mange, men det føles så tomt å ikke ha besøk. Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i det du beskriver, og den ensomheten man kan føle på, selv om man har mange rundt seg. I år har juleferien vært ekstra lang og her vi bor har det vært mye dårlig vær. Sitter å kjenner på en skuffelse over å ikke kunne gi barna mine de gode minnene som jeg selv husker fra jeg var liten med storfamilien rundt meg til jul. Og vokse (de som er på besøk) som har tid til å leke, lese og spille. Men som du også beskriver, så trøster jeg meg med at det går fint, og at vi har det bra uansett. Men å være ensom er ikke lett. Synes du beskriver bra den samme følelsen som jeg føler❤️
Prøv og bare være en eneste en, ikke bare julaften men hele året…
Sikker på at deres jul var minst like bra som alle andres med tanter, onkler, besteforeldre og hele røkla. Juleaften ble spesiell for vår familie i år da vi var en mindre enn vi skulle vært. Og slik vil det være for resten av livet </3 Det viktigste er som du sier å være sammen med de som er glad i deg og som du er glad i<3 det har ikke noe å si hvor mange man er.
Fantastisk bra skrevet kjenner meg godt igjen der gitt