Jeg tar meg selv i å gjøre det nesten hver eneste dag,
og hver eneste gang sier jeg at dette må jeg slutte med.
Jeg var i grunnen ikke klar over at det var nettopp dette jeg gjorde, når jeg satt med bekymret mammahjerte og overdrevne krisetanker om barn som aldri kom til å gå, snakke rent, kle på seg selv eller spise normal mat.
Det gjør meg aldri godt,snarer tvert i mot.
Det gjør meg frustrert, demotivert og tankene jeg tenker gir meg ikke akkurat selvtilitt.

Jeg sammenligner.
Jeg sammenligner barna mine med andre barn.
Ikke bare med søsken, men andre mødres barn.
Og ikke bare det, jeg sammenligner sosiale media versjonen av disse barna med mine, sta og tvers igjennom ekte barna.

For det er jo slik, at vi skryter uhemmet og grenseløst av våre barn så raskt vi ser muligheten. Sosiale medier blir som en dagbok for all skryt og god ord. De trasige dagene, seige nettene, utfordringene, raseriutbruddene og diskusjonene ser vi hverken grunn eller lyst til å dokumentere.
Men så står jeg der, som sliten frustrert fem barns mamma som opplever nettopp dette, hver eneste dag og på de værste dagene flere ganger om dagen.

Halvtåringen vil ikke sove, 2 åringen nekter å spise, fem åringen har nærmest trampet hull i gulvet på badet fordi hun måtte ut av dusjen, sju åringen løp rundt i sirkel med krokodilletårer fordi leksene var for lange og 10 åringen… vell.. hun synes igrunnen jeg bare var teit.
Også når jeg da endelig får 10 minutter stillhet, finner et mørkt rom med halvtåringen som må ha puppen i munn for å få sove, og alt jeg kommer over på sosiale medier er vakre, rolige barn som har mestret noe nytt er det vanskelig å ikke se kontrastene fra bråket jeg akkurat har forlatt.
Er det meg det er noe galt med? Gjør jeg noe galt?
Hva med barna?  Er det unormalt for femåringen å bli sint? Burde ikke hun på 6 mnd rulle?
Jeg titter på noen snapper, skrytesnapper av vakre babyer som gurgler, smiler og spreller med hele seg.
Flere på samme alder som Oda, og de fleste ligger langt fremme motorisk i forhold til henne.
Burde vi øvet mer? Ligget mer på gulvet?
Ligget mindre under babygymmen? Mer på magen?
Jeg deler også snapper, hver eneste dag og Oda er ofte en del av de. Og jeg, som alle andre dokumenterer og gleder gladelig milepæler og nye mestringer. Og der nettopp derfor jeg er blitt meg selv bevisst på hvor mange ganger jeg sammenligner når jeg absolutt ikke burde.
For som alltid, så er jeg ikke alene. Hver eneste dag får jeg høre andre mødre som sammenligner. Ser Oda spiser grøt, min nekter, sover Oda tre dupper? Min sover bare 2.
Hver eneste gang forteller jeg at vi alle er forskjellige
og hver eneste gang minner jeg meg selv på akkurat det samme.
Barna er forskjellige, alle er forskjellige
og godt er det.

 
//Følg gjerne mine svakheter på snapchat: Idebankmamma

Hun sitter med bena i kors, elegant i sofahjørnet med en pekefinger som lett berører skjermen hun har i fanget.
Lillebror sitter på gulvet å legger togbane, storebror i den andre enden av sofaen dypt oppslukt.
Han også med en skjerm.
Mammmaaaa?
Hun ser ikke på meg, fingeren går med lette touch på skjermen mens den andre hånden  sørger for at skjermen holdes stødig.
jaaaaa ? sier jeg
Mammaaaa…
Jaaaaa??
Ehh, når du var liten mamma..
Hadde dere Ipad da?
Nei det hadde vi ikke.
Begge som sitter i sofan stopper opp.
Titter opp på meg.
Han tannløse rynker panna og gaper.
Hadde dere ikke Ipad?
Begge to ser på hverandre, småkniser litt.
Nei vi hadde ikke det.
Pappa da? Sier broren.
Nei, han hadde heller ikke Ipad.
Begge to ser ned på skjermen før de stopper opp igjen nærmest synkront.
Ser på hverandre.
Hadde dere ikke Ipad?
Minsta gjentar spørsmålet.
Mobiltelefon da, sier han. Det hadde dere.
Tja… ikke når jeg var på samme alder som dere, men når jeg begynte på ungdomsskolen fikk jeg telefon.
Men ikke slik som denne sier jeg og vifter med smarttelefonen min.
Den telefonen jeg hadde hadde ikke farger på skjermen, så på en måte ut som en kalkulator.
De ser på hverandre og ler igjen.
kalkulator.
Jepp sier jeg, og innser at den teknologiske utviklingen har hatt lynfart.
Stillheten kommer en liten tur innom før vesla på nytt vender blikket opp på skjermen.
Hadde dere ikke ipad når dere var liten?
Neii sier jeg og må le.
Ikke telefon heller?
Nei vi hadde ikke det.
men…
 
Hva gjorde dere egentlig da??

Det siste året har jeg sluppet dere mer om mer inn på oss her på bloggen.
Dere har fått blitt bedre kjent med både meg og barna.
Men, godt kjent har vi jo ikke blitt, og om vi blir det og jeg ender opp med å skrive om vår hverdag vet jeg ikke enda, vi får se.
Men, får å bryte isen enda mer, tenkte jeg…at jeg skulle fortelle deg

5 ting du kanskje ikke visste om meg?

1. Jeg HATER å ha på meg strømpebukse. Enten er de for trange, for lange, ruller, sklir eller gnager.
   Alikvell takler jeg ikke å gå i skjørt eller kjoler over knærne uten strømpebukse.. Sukk valgets kvaler altså.
2. Jeg ELSKER å danse. Har aldri vært proff, men danset mye i dansegrupper som ungdom og yngre. Danset til R&B og hiphop. Har veldig lyst til å ta opp dansen igjen nå og kanskje etablere en liten dansegruppe for jenter her i bygda.
3. Jeg liker ikke å leke, det er kanskje ikke så rart, med tanke på at jeg er voksen? Men med fem barn står man rett som det er i situasjoner der leken kommer kastende på. “Også er du Langemann mamma, som plutselig kom inn”. Jeg har ikke sjans, har- ikke- sjans. Det blir påtatt og unaturlig. Det hele gjør rett og slett litt vondt.
4. Cola zero for life, dessverre. Jeg er en SKIKKELIG cola Zero avhengig. Må ha det hver eneste dag og om det går for mange timer fra jeg står opp til første glass er tatt, vell da banker både hodepine og surmulingen på døra.
   
5. Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 17 år. Og det med den fine fine mannen jeg bor med nå.
   Tidlig ja, men fy søren så glad jeg er i dag for at jeg turte å ta det valget, for jammen har det fått gode resultater. Noen ganger må man bare ta sats.
   

Det er lov, å si man er sliten av å være mamma?
Er det ikke?
Samme kan det være, for er det noe jeg er akkurat nå så er det det.
Hun er fem måneder og noen dager. Stor nok til å være med på det meste men liten nok til å være avhengig av meg, veldig avhengig av meg. Jeg har skrevet om det før, at det er det vanskeligste og fineste jeg vet med å være babymamma.
Og akkurat nå, står jeg midt oppi værste grøten.
jeg er trøtt, sliten og lei.
Samtidig som jeg ser den lille frøkna bare bli større og større for hver eneste dag.
Jeg får dårlig samvittighet hver gang jeg ønsker meg frem til når hun er større, for jeg vet jo at denne tiden går så inderlig fort.
Dagene går i ett, alt dreier seg om å lære seg å spise grøt, slenge ut puppen og hver kveld ber jeg en stille bønn om å få i allefall to timer sammenhengende søvn.
Hver eneste dag setter jeg meg foran tastaturet og jeg ønsker så inderlig at ordene skal flomme.
Men hjernen er av bomull.
Jeg klarer ikke konsentrere meg.
Når handler om pupp, bæsj og soving….

De var der aldri før.
Sommerfuglene altså.
I over 8 år var de borte.
Helt borte.
Jeg gledet meg aldri.
Så ikke frem til noe, frydet meg ikke over noe, gledet meg ikke til noe.
Alt føltes flatt, rett, slett og uendelig. Ingen bølger, bare daler.

Jeg kjente aldri på den yrende boblende følelsen av å se frem til noe som snart kunne skje.
Hvordan kropp og vilje utålmodig venter til den store dagen skal komme.
Teller ned og kjenner på at dagene nærmest blir uutholdelig lange.
Kan ikke dagen bare komme nåååå?

I dag, jobber jeg aktivt med å glede meg, og jeg GLEDER meg over alt jeg har å glede meg til og for.
Noen ganger må jeg lete, andre ganger kommer det kastende over meg.
Sommerfugler i magen.

Det er det beste som finnes.
Nå kan de til og med dukke opp uten grunn.
Helt uventet kan de komme som kastet over meg mens jeg skyller oppvasken etter en strevsom middag.
De kan være så intense, så inderlig ekte at jeg må dele de.
Nå er de der igjen, sier jeg og må holde på magen, nesten for å kjenne etter om der ekte.
Han jeg bor med bare smiler. Og 10 åringen prøver ivrig å finne ut hvorfor.
For man må vell ha sommerfugler i magen av en grunn?

Det er så inderlig viktig, å glede seg.
Kjenne det sitre litt i kroppen som en liten forelskelse.
Som et barn som spretter opp av sengen 1. desember, klar for den mest magiske måneden i hele året.
Klar til å telle ned, vente og det viktigste av alt, glede seg til.
Eller glede seg over det som er, kjenne det boble litt over idet du tar en slurk av en helt nytrukket kaffe, tenne litt lys til frokost mens høststormen uler ute, eller får en deilig snørrete nuss fra en liten pode som synes du er den fineste han vet om.
I morgen, er verdensdagen for psykisk helse.
og årets tema er nettopp Noe å glede seg over.
At vi alle må ta godt vare på helsen vår er vi enige om. Vi trener, bøyer og tøyer, men kan fort glemme å trene vår psykiske helse.
Den ser ingen,
ikke før den er så tung at den som bærer knekker fullstendig sammen.
La dagen i dag være dagen hvor du leter over alt du har å glede deg til og over.
Snakk med andre om gleden og del den.
Gled deg over å glede noen du er glad i.

Pssst i morgen titter jeg innom Mammabanden på snap. Hvor tema er nettopp det å glede seg.
det er  mange som stikker innom den dagen, ta en titt du også da vel.

//Annonse

Jeeeej Oktober er godt i gang og det er på tide med en ny rabattkode fra knertenogkaroline.no
OG nå kan det ikke diskuteres lengre, høsten er her, ja faktisk så tydelig for tiden at man nærmest kan lukte vinteren noen dager. og jeg ELSKER den lukten altså. Den gir meg rett og slett energi og en helt egen gnist.
Høsten er godt i gang, det betyr masse deilig høstklær i butikken.
Med rabattkode Ninaokt20 får du altså 20% PÅ ALT hos knertenogkaroline.no
(rabattkoden gjelder til og med onsdag 11.oktober)
Det er jo igrunnen bare å plukke med seg det man vil ha, men om du ønsker tips om noen godbiter kan du bare fortsette å scrolle 😉
 
Jeg får jo ikke skrytt nok av softshelldressene til nameit.

Både jeg og barna elsker de. (her finner du dressen Jonatan har på seg)
De er perfekt nå i overgangen til skikkelig kulde. Med 8000 i vannsøyle tåler de i praksis all slags vær.
Vindtett og med litt tykkelse slik at de varmer litt på de litt kaldere dagene.
Disse to kjolene fra Creamie er veldig fine. Matilde er skikkelig kjolejente og bruker disse hele tiden.

 
Om du er i ferd med å ramle ordentlig inn i vintermodus vil jeg anbefale deg å ta en titt på de todelte settene de har fått inn.
Jeg har ikke testet det enda, men vi har veldig god erfaring med playtech dressene. Nest eldste skal få teste todelt sett i år.

 
Også er det jo ull da, i lange baner.
Den nye kolleksjonen til Nameit er KJEMPE fin, med duse fine farger og motiver.
De har også deilig bambus ull fra Hust&Claire og noen plagg fra salto


Og bruker du rabattkode Ninaokt20 får du altså 20% rabatt på hele handlekurven.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

//annonse

Det er et diskusjonstema hvert eneste år, ved disse tider.
Når man begynner å innse at det ikke er nok med joggesko og allværsjakke lengre.
Hvilke vintersko skal barna ha i år?
Det er kanskje den aller aller viktigste investeringen jeg gjør hvert eneste år, både til meg selv og barna.
For en ting er sikkert, vinteren er IKKE gøy om du fryser på bena eller føler deg konstant som bambi på isen.
Å finne de riktige vinterskoene til barna er viktig for en vellykket vinter, iallefall her i huset.
Men, hvordan finner man de riktige skoene?

Her i huset har vi testet mange ulike sko og merker,og det er tydelig at noen sko og modeller passer bedre på den ene eller den andre, vi er jo alle forskjellige. Men i år, ender vi opp med akkurat samme merke som ifjor, nemlig ECCO og det av flere årsaker.
Mange av dere spør oss om nettopp vintersko og som erfarne vinterskojegere tenkte jeg at jeg skulle dele noen gode råd til deg som er på jakt etter nye vintersko til poden.
 

1. Store nok.
   Vinterskoene bør ha utagbar såle slik at du kan se foten på sålen. Få barnet til å tråkke godt ned, Det skal være ca 1-1,5 cm å gå på, dette både for at skoene skal holde (forhåpentligvis) ut sesongen og foten skal ha bevegelsesfrihet.
   Ved å ta ut sålen og la barnet stå på ser man også godt om skoen er bred nok til foten til barnet. Man må ikke glemme bredden også.
2. Unngå knyting.
   Det finnes mange gode alternativer nå som barna selv også kan lære seg å justere.
   På skoene vi har valgt fra ECCO er det borrelås på skoene til minstemann, enkel stropp på matilde sine og en veldig populær snurrestrammer på Amalie og Markus sine sko. Med slik justering får vi tilpasset skoene godt til bena og de sitter godt på.
   
3. Godt grep.
   Det er så viktig, spesielt for de minste som kanskje turner rundt i snøen for første gang på to ben, slik som Jonatan.
   Et godt grep gir mestringsfølelse rett og slett. For de eldre blir det lettere å bevege seg ute. ECCO har utviklet sålene slik at skoene både til de minste og de største barna er sklisikre og har et godt grep. En god helkappe er også viktig for å stødighet når de skal bekjempe et snøberg eller to.
   
4. Vanntett.
   Vi VET  jo godt at denne snøen smelter MINST en gang iløpet av vinteren. Og det er perioder hvor det er temmelig vått ute iløpet av kong vinters karriere. At skoene er helt vanntette er et must for oss. Skoene til alle fire er vanntette. Pustende vanntett goretex slik at de i praksis skal kunne bruke kun disse hele vinteren.
5. Lekende lett.
   Det er jo å leke og base i snøen som er gøy for barna. Men samtidig blir jo alt mye tyngre med dresser, votter og luer.
   De små kroppene bærer mye ekstravekt om vinteren, derfor velger vi bevist lette klær og ikke minst sko. Snøen kan være tung og vanskelig å manøvrere seg rundt i, gode sko kan hjelpe de litt på veien.
   

Skoene til barna er, i likhet med i fjor, ifra ECCO.
Vår erfaring er at dette er sko som holder hele sesongen uten problem. De tåler bruk og lek.
Et godt bevis er skoene fra i fjor til nest eldste som nærmest bor ute.

Så om barna ikke har spist voksefrø iløpet av sommeren passer kanskje fjorårets vintersko i starten av neste også?
Barna er også veldig fornøyde med de, ikke en eneste klage på kalde bein.
Her finner dere modellene ECCO har å tilby, De elste barna har modellen ECCO Snow Mountain, Jonatan har ECCO Biom Hike Infant. De finnes også i flere skobutikker rundt om i landet, oversikt over de finner du HER

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

En snartur innom elkjøp i dag, bare for å raske med litt småting vi trengte.
Litt rens til kaffemaskinen, et kontatkort og litt ymse, men så…
Dukker det opp, det er nesten så hele butikken går i slowmotion og jeg hører filmmusikk i bakgrunnen.
Tenk at vi er der, at ting fungerer slik vi fantaserte om på barneskolen.
For der stod det, min våte drøm som husmor på desperat jakt etter struktur og orden.
Dette kjøleskapet altså, FY SØREN.

Samsung family hub heter det.
Finnes i to varianter, et “vanlig” og et dobbelt.

Men dette er SÅ mye mer enn et kjøleskap. Den har en skjerm og en datamaskin med alle tenkelige funksjoner en mamma (eller pappa) drømmer om for å gjøre hverdagen enklere.

Hca er så spesielt med dette kjøleskapet?
Jo det har som du ser en skjerm med vanvittige muligheter.
Synker kalendere til alle slik at man har full oversikt,.

Man kan notere ned beskjeder eller la barna tegne.
Legge igjen talebeskjeder til feks barn som kommer hjem fra skole.
Man kan speile tv om man ønsker underholdning
Man kan spille av musikk
Søke etter oppskrifter på nett
Skrive handleliste som kommer direkte på telefonen og oppdateres underveis.
Og den aller aller beste effekten, inne i kjøleskapet er det strategisk plasserte kamera som tar bilde av kjøleskapet hver eneste gang du lukker det, dette bilde har du tilgang til på din telefon slik at du kan sjekke om dere har igjen melk til kveldsvaflene eller om mannen har spist opp de deilige middagsrestene før deg.

I tillegg kan du merke varene i kjøleskapet på skjermen med feks holdbarhetsdato, på feks middagsrestene slik at dere spiser de opp før datoen går ut.

Det doble kjøleskapet er i tillegg fleksibelt, det ene siden av fryseren kan også brukes som kjøleskap ved hjelp av noen enkle trykk.

At dette er fremtiden er det ingen tvil om, og nye funksjoner kommer nok ramlende inn.
I usa er den feks direkte koblet med en butikk på nett slik at man kan bestille handlelisten sin ved hjelp av to klikk.
Jeg falt pladask for dette kjøleskapet så spørs om jeg ikke må begynne å spare 😉

Hva synes du?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er jo en stund siden.
15 år på dagen.
Jeg var ung, nervøs, spent med en yrende sommerfuglaktig følelse i magen.
Vi satt sammen for første gang, ute i høstmørket og pratet.
Jeg kjente deg ikke, men magefølelsen min fortalte meg en ting.
At du var snill og til å stole på.
Den hadde rett, magefølelsen
Du var ung, jeg var yngre.

Ingen av oss ante hva det var begynnelsen av.
Vi ventet ikke.du og jeg. Følelsen var bare riktig, om man kan si det så klisje.
Etter tre måneder bodde vi sammen.
Lite ante vi hva som ventet.
Slag i slag gikk det og vips..

Er det femten år siden, og nå sitter ved ved siden av hverandre inne høstmørket, du og jeg.
Og fem andre. Fem små, våre små. Vår familie.
Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, uten at dette skal bli ord som følger standaren,
for er det noe du er så er det langt ifra standar.
Hva og hvor mye du betyr for meg er ubeskrivelig, hva du har gjort med meg som menneske er enda større.
Jeg møtte deg full av skrubbsår, arr og blåmerker.
Nå føler jeg meg hel, og viktigst av alt, verdsatt

Du har vist meg at verden kan være god, uendelig god.
Selv når stormen herjer som værst og verden til stadig viser deg ryggen.
Det er femten år, jeg har snart delt halve livet mitt med deg.
17 år ung var jeg.
Hva du har lært meg, kunne jeg skrevet bok om.
TAKK
Et mektig ord som nærmest kommer til kort når jeg skal prøve å sette ord på hva de femten årene har betydd for den jeg er i dag. Buketten vi akkurat har puttet i seng er igrunnen et symbol på hva vår kjærlighet er.
RIK.

Du er irriterende snill og omtenksom, det har du alltid vært.
Der har jeg lært mye av deg.
Det er viktig å bidra, dele og bry seg.
Selv den minste innsats kan være viktigere enn man tror.
Noen ganger er et ekstra klapp på skulderen, en kaffekopp ved siden av papirarbeidet eller noen ferske rundstykker fra Jokern til frokost alt som skal til for å gjøre dagen for den andre. Der er du en reser.
Sammen er vi sterke er vårt motto, det gjelder ikke bare oss men barna også.
Sammen er vi harde som fjell føler jeg, for fy søren så mange orkaner vi har overlevd.

Jeg har aldri følt meg så sterk som jeg gjør nå, så rik som jeg er nå og så høyt elsket som jeg gjør nå.
Jeg hadde ingen anelse, hva livet hadde å tilby og hvilke dører vi to skulle åpne sammen.
Hva du har gitt livet mitt fortjener så inderlig mer enn takk, jeg bare finner ikke ordet.
Vi har knekt en gode, du og jeg føler jeg.
Vi har det godt, selv om vi går motstrøms.

Vi bor sammen, jobber sammen, ler sammen, gråter sammen.
Vi samarbeider, mot samme mål og mening.
Vi respekterer hverandre og i en travel hverdag gjør vi så godt vi kan, for å gi hverandre rom.
Det er ikke enkelt i dag.
Mye forstyrrer, skurrer og verden snurrer rundt i hurtig tempo.
Det krever mye, og det er jeg villig til å gi.
Vær du sikker.
Den som gir seg er en dritt.
Alt mitt er ditt, og jeg er uendelig takknemlig for at ditt også er mitt.
Takk kjære du.
Tusen takk.
 
Jeg
elsker
deg.
 
Over alt!
 

1. Åååååh herremin jeg kan faktisk ikke beskrive hvor fantastisk deilig det er å endelig være ferdig med å ha håndverkere i hus.

Kjøkken, bad og uteområdet har vi tatt i 2017.
Det må vi si oss fornøyd med.
Jeg skrev innlegg tidligere til dere om at Norges styggeste bad skulle bli nytt.
Husker du ikke? Vel la meg gi deg en reminder 😉

 
 
 
 
Uff, det er ikke så vanskelig å forstå at jeg ønsket meg nytt er det vel?
Og når sparepengene ble brukt til nytt kjøkken, gav ny takst oss rom for å refinansiere et nytt bad.
Badet var et helt rom, med tilhørende do, det var den du snublet inn i først.

Nå er det blitt to separate rom.
Alt er renovert av Ringeriket bad og bygg og prossesen har vært veldig behagelig, selv om jeg er uendelig glad for å ha de ut av hus. Man skal lete lenge etter så hyggelige håndtverkere som rydder så mye opp etter seg.
En egen do, lett tilgjengelig for alle. (vi har ett toalett til i underetg)
Badet har en inngang og det er ifra soverommet vårt.

Et bad som i utgangspunktet er oss voksne sitt, men selvfølgelig er det mulig å låne det litt..sånn av og til 😉
Vinduet som var her ble fjernet og vi valgte mørke fliser. Gres Porcellanato fliser fra flisekompaniet (fant de ikke på nett)
75×75 med mørke fuger.

I dusjen er mosaikk flis i samme fargetone og med glittereffekt i dusjen.Og sjekk sluket.Ser det jo nesten ikke. Herlig.
I LOVE IT.
En mørk grotte, med dimbare lys og og behagelig temperatur.
Akkurat hva jeg trenger i en travel, bråkete hverdag.

Vi har valgt en ekstra stor dusjsone med to dusjer.
Det gir oss muligheten til å dusje sammen, både voksne og barn.
Romantisk tenker du kanskje? Tja mulig det, men vi tenker mest på effektivitet.
Det tar TID å gjøre istand sju mennesker til feks en bursdag.
Kan vi kjøre to og to i dusjen går det dobbelt så fort 😉
 
Jeg elsker at det kun er armatur og dusjen som synes, ingen stang opp til takdusjen feks.

 
Innredningen er fra Ikea, vaskene og speilene med lys også.