Hun sitter med bena i kors, elegant i sofahjørnet med en pekefinger som lett berører skjermen hun har i fanget.
Lillebror sitter på gulvet å legger togbane, storebror i den andre enden av sofaen dypt oppslukt.
Han også med en skjerm.
Mammmaaaa?
Hun ser ikke på meg, fingeren går med lette touch på skjermen mens den andre hånden  sørger for at skjermen holdes stødig.
jaaaaa ? sier jeg
Mammaaaa…
Jaaaaa??
Ehh, når du var liten mamma..
Hadde dere Ipad da?
Nei det hadde vi ikke.
Begge som sitter i sofan stopper opp.
Titter opp på meg.
Han tannløse rynker panna og gaper.
Hadde dere ikke Ipad?
Begge to ser på hverandre, småkniser litt.
Nei vi hadde ikke det.
Pappa da? Sier broren.
Nei, han hadde heller ikke Ipad.
Begge to ser ned på skjermen før de stopper opp igjen nærmest synkront.
Ser på hverandre.
Hadde dere ikke Ipad?
Minsta gjentar spørsmålet.
Mobiltelefon da, sier han. Det hadde dere.
Tja… ikke når jeg var på samme alder som dere, men når jeg begynte på ungdomsskolen fikk jeg telefon.
Men ikke slik som denne sier jeg og vifter med smarttelefonen min.
Den telefonen jeg hadde hadde ikke farger på skjermen, så på en måte ut som en kalkulator.
De ser på hverandre og ler igjen.
kalkulator.
Jepp sier jeg, og innser at den teknologiske utviklingen har hatt lynfart.
Stillheten kommer en liten tur innom før vesla på nytt vender blikket opp på skjermen.
Hadde dere ikke ipad når dere var liten?
Neii sier jeg og må le.
Ikke telefon heller?
Nei vi hadde ikke det.
men…
 
Hva gjorde dere egentlig da??