Jeg har hele veien fått heiarop og støtte for å vise det som er ekte.
For å tørre snakke om det man ikke snakker om.
I tillegg får jeg stadig snapper fra andre mødre som lurer på hvordan jeg kan ha så kontroll.
Være så tilstede og rolig. Ha det så ryddig, lage så mye mat fra bunnen av osv osv.
Sannheten er jo en helt annen, jeg er jo en rotekopp, jeg blir rett som det er sinna og stresser for den minste ting.  Vi har ukentlig ferdigmiddager i en eller annen variant og av og til sitter jeg med en følelse av å knapt kjenne mine egne barn.
Jeg rekker jo ikke over alt.
Sannheten er,
jeg er ikke superwoman..

Men alle disse snappene har fått meg til å tenke.
De er jo temmelig motstridene. Slitne mødre som lurer på hvordan jeg har stell på alt og heiarop for å være ekte.
For… jeg må nok innrømme at selv om jeg kanskje er mer på jorda enn gjennomsnittet på sosiale medier, rydder jeg alltid litt før snappes slåes på.
Det er alltid noe dere ikke får se.
Og det finnes alltid stunder jeg unngår å snappe.
Bortsett fra i dag.
I dag ryddet jeg ikke, i dag snudde jeg ikke ryggen til, i dag snappet jeg da jeg ikke pleier å snappe, i dag viste jeg øyeblikk, rom og jah, rot som ellers ikke får plass på min igrunnen ganske så uperfekte snap.
 
Og vet dere hva som skjedde?
Jo dette:



 
Tenk det da, ikke bare får jeg heiarop for å vise hvem jeg egentlig er, jeg får også bekreftet, nok en gang at jeg så langt ifra er alene.  Det er flere enn meg som ikke har det ryddig bak hver en krok, alltid tomme skittentøyskurver og mat laget fra bunnen av. Det er flere som ikke styrer og ordner for enhver merkedag, som ikke liker å leke og som synes det å ikke kunne gå på do i fred er temmelig kjipt.
Det er altså bare slik at ingen av oss tørr å si det, vise det, slik det EGENTLIG er.
Så, min oppfordring i dag er enkel, ta en ekstra titt på bildene.
Og nyt de. Vit at ingen av oss er perfekte, og alle gjør vi så godt vi kan.
Vil du se min uperfekte dag? Da legger du meg til på snapchat: Idebankmamma